Voksne nordmenn i toppsjiktet i lese- og tallforståelse
Pressemelding | Dato: 10.12.2024 | Kunnskapsdepartementet
Norge er blant de fem beste av 31 land i lesing, tallforståelse og problemløsning. Det viser den internasjonale undersøkelsen PIAAC, som er den største undersøkelsen om voksnes ferdigheter noensinne.
Rundt 4000 nordmenn i alderen 16 til 65 år har deltatt i undersøkelsen Programme for the International Assessment of Adult Competencies (PIAAC), som gjennomføres i regi av OECD. Det er 11 år siden forrige PIAAC, og også da gjorde Norge det bra.
– Dette er veldig gode resultater for Norge. Undersøkelsen viser at det norske utdanningssystemet holder høy kvalitet. Vi gir folk muligheten til å lære og kvalifisere seg også i voksen alder, og vi har et lærende arbeidsliv der man kan videreutvikle kompetansen sin gjennom livet, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp).
De unge gjør det bedre enn sist
Norge har stabilt gode leseferdigheter, og har sammen med åtte andre land hatt framgang i tallforståelse. Men i PIAAC1 var det gjennomsnittlige ferdighetsnivået blant de yngste i Norge (16-24 år) under gjennomsnittet i OECD. I PIAAC2 gjør de norske 16-24-åringene det betydelig bedre, og er nå henholdsvis fjerde og sjuende best i OECD i leseforståelse og tallforståelse.
Når vi følger 16-24-åringene som hadde svake ferdigheter i PIAAC 1 i 2012, og ser hvordan det gikk med den samme gruppen i PIAAC2 elleve år senere, ser vi at denne gruppen har forbedret sine ferdigheter betydelig i både lese- og tallforståelse.
Norskfødte med innvandrerforeldre har hatt stor framgang i tallforståelse, og gjør det bra i både leseforståelse og tallforståelse sammenlignet med samme gruppe i andre land. De skårer likevel vesentlig lavere enn majoritetsbefolkningen i Norge.
Færre som skårer lavt enn i mange andre land
Selv om den voksne befolkningen i Norge i gjennomsnitt har gode ferdigheter, er det fremdeles en gruppe med resultater på laveste nivå. Rundt 10 prosent har svake ferdigheter på alle de tre områdene, som er lavere enn snittet i OECD på 18 prosent. Dette er en sårbar gruppe som kan ha utfordringer med varig tilknytning til arbeidslivet.
– Å være i arbeid er en viktig faktor for å klare seg i samfunnet. Vi vet at mange av dem som står utenfor arbeidslivet har svake norskkunnskaper, og mange har ikke fullført videregående opplæring. Derfor har regjeringen økt satsingen på å kvalifisere flere og få flere i jobb, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap).
Regjeringen har tatt flere grep
Med fullføringsreformen og ny opplæringslov er rettigheten til videregående opplæring blitt utvidet for både ungdommer og voksne. I tillegg har opplæringstilbudet blitt bedre tilpasset voksnes livssituasjon. I den nye stortingsmeldingen om arbeidsmarkedspolitikken satser regjeringen på et helt nytt arbeidsrettet ungdomsprogram, mer og bedre bruk av opplæring og lønnstilskudd, og flere og bedre lavterskeltilbud for unge.
– Vi må løfte den delen av befolkningen som ligger på det laveste nivået. Det er viktig både for den enkelte og for samfunnet. Derfor har regjeringen lagt til rette for at flere skal fullføre videregående opplæring, og satset på ordninger som er tilpasset voksnes behov for kompetanseutvikling, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp).
Regjeringen har også satt ned et partssammensatt utvalg som skal utrede hvordan Norge skal lykkes enda bedre med livslang læring i arbeidslivet. Utvalget legger frem sin NOU i begynnelsen av 2025.
- Norge er blant de fem landene som skårer høyest på alle de tre ferdighetsområdene som måles i PIAAC (leseforståelse, tallforståelse og problemforståelse). De andre landene blant topp fem er Finland, Japan, Sverige og Nederland.
- Den norske voksenbefolkningen har stabilt høy leseforståelse og bedre tallforståelse enn i den forrige PIAAC-undersøkelsen i 2012.
- 15 prosent av voksne i Norge har svake leseferdigheter (nivå 0 og 1). Snittet for OECD er 26 prosent. 20 prosent har svært gode leseferdigheter i Norge (nivå 4 og 5). Snittet for OECD er på 12 prosent.
- 13 prosent av voksne i Norge har svake ferdigheter i tallforståelse. Snittet for OECD er 25 prosent. 22 prosent i Norge har svært god tallforståelse, mot 14 prosent i OECD.
- OECD påpeker at sammenliknet med de andre deltakerlandene har Norge og (Sverige) hatt høy innvandring siden forrige undersøkelse. Høy innvandring har påvirket både Sveriges og Norges gjennomsnittskår i lesing og tallforståelse negativt, men effektene er moderate.
- I PIAAC1 skåret de yngste i Norge (16-24 år) relativt sett dårlig i lesing sammenlignet med tilsvarende aldersgrupper i andre land (18.plass). I PIAAC2 skårer de yngste fra Norge fjerde best sin aldersgruppe. Det er framgang både for 16-19-åringene og 20-24-åringene.
- Kvinner har nå bedre leseferdigheter enn menn, slik det er i de fleste land som deltok. I PIAAC 1 hadde menn bedre leseferdigheter enn kvinner. Norske kvinner har forbedret sin leseforståelse siden PIAAC1, mens norske menn har like god leseforståelse som sist.
- Menn har vesentlig bedre tallforståelse enn kvinner. Det viste også PIAAC1, og slik er det også i andre deltakerland. I de yngste aldersgruppene i Norge er det, i motsetning til for gjennomsnittet av OECD-land, ingen forskjell på kvinner og menns tallforståelse.
- Innvandrere skårer vesentlig dårligere enn majoritetsbefolkningen. I lesing har forskjellene blitt større siden PIAAC1, mens forskjellene har blitt mindre i tallforståelse.
Programme for the International Assessment of Adult Competencies (PIAAC) er en omfattende internasjonal undersøkelse av voksnes ferdigheter. Den ble gjennomført i 31 land fra høsten 2022 til våren 2023. PIAAC omtales ofte som «PISA for voksne», og måler voksenbefolkningens (16-65 år) ferdigheter i lesing, tallforståelse og problemløsning. PIAAC er den viktigste kilden til kunnskap om voksenbefolkningens ferdigheter, og er et viktig grunnlag for videreutvikling av kompetansepolitikken. Norge har deltatt i begge runder av PIAAC, i 2012 (PIAAC1) og i 2023 (PIAAC2).