Foran WTOs ministerkonferanse i Nairobi

• Formålet med dette møtet er en oppdatering av forhandlingssituasjonen nå to uker før ministerkonferansen i Nairobi 15. – 18. desember.
• Ministerkonferansen er WTOs høyeste besluttende organ og finner sted hvert annet år. Dette er første gang ministerkonferansen finner sted i Afrika.
• Etter ministerkonferansen på Bali i 2013 arbeidet medlemmene lenge med den hensikt å avslutte Doha-runden i Nairobi. Etter at det tidlig i høst ble klart at en formell avslutning ikke lenger er realistisk, ei heller med et svært lavt ambisjonsnivå, arbeides det nå for en pakke med beslutninger fra Nairobi og en ministererklæring som gir retningslinjer for det videre arbeidet.
• Fra norsk side legges det vekt på at konferansen bør styrke WTO som organisasjon og ivareta WTOs rolle som handelspolitisk forhandlingsforum.
• Selv om resultatet i seg selv vil være begrenset sammenlignet med hva Norge og andre medlemmer har arbeidet for i en årrekke, er det avgjørende at Norge bidrar til at ministerkonferansen blir vellykket.
• Utenriksministeren vil lede den norske delegasjonen til Nairobi. Delegasjonen består for øvrig – som vanlig - av stortingsrepresentanter, representanter fra sivilt samfunn og interesseorganisasjoner i tillegg til representanter fra Utenriksdepartementet og andre berørte departement.
• Å avslutte Doha-runden i Nairobi er som nevnt ikke realistisk. Dette på grunn av prinsipiell uenighet mellom de store (spesielt USA og Kina) om kjernetemaer - i stor grad knyttet til uenigheten omkring de fremvoksende økonomiers forpliktelser i et forhandlingsresultat.
• Det kan derimot fortsatt være mulig med en mindre pakke i Nairobi bestående av:

• Elementer fra eksportpilaren i landbruksforhandlingene,
• Tiltak rettet mot de minst utviklede land (MUL), og
• «Transparency» (åpenhet) i innenlandske reguleringer av tjenestehandelen og innen regelverket (anti-dumping og fiskerisubsidier).

• Forhandlingene om denne minipakken pågår i Genève. Det er krevende forhandlinger og ikke åpenbart at man vil lykkes med å bli enige.
• I tillegg pågår forhandlinger om en ministererklæring. Forhandlingene på både elementene i pakken og ministerklæringen vil trolig fortsette helt fram til og sannsynligvis også på selve ministerkonferansen.
• Litt om «Nairobi-pakken»:
• Landbruk: Det ligger på bordet forslag som inkluderer ulike elementer i innenfor eksportpilaren. Fra norsk side har vi, naturlig nok, det sterkeste fokuset på eksportsubsidiene, siden dette er noe som berører Norge direkte. Det ventes en beslutning om utfasing av eksportsubsidiene og det drøftes nå detaljer rundt utfasingstid. Vi jobber også for en balansert løsning der også andre (inkludert USA) vil måtte bidra så mye som mulig også når det gjelder handelsvridende bruk av eksportkreditter.
• Som dere vet, ligger utfasing av eksportsubsidene i Norge innen 2019 inne i Stortingsmelding 29. I Nairobi kan slik utfasing bli en del av en multilateral avtale. Det kan være detaljer i utfasing vi i så fall må tilpasse.
• Det arbeides også intenst med en såkalt MUL-pakke. Det er lagt frem en rekke forslag bl.a. fra G90-gruppen. Det er imidlertid en utfordring at disse forslagene er svært omfattende og til dels lite realistiske. Fra norsk side strekker vi oss langt for å bidra til å finne løsninger og er opptatt av å finne løsninger, særlig for MUL.
• Når det gjelder åpenhetsbestemmelser for regelverk og tjenester; selv på et så begrenset område er forslagene blitt redusert til et minimum -samtidig som vi ikke vet om det blir noe vedtak. Enighet om åpenhet om fiskerisubsidier og muligheten for forbud mot subsidier til IUU-fiske («Ulovlig»: Illegal, Unreported, Unregulated) har syntes å være innenfor rekkevidde grunnet betydning for utvikling og miljø. Den store utviklingslandsgruppen ACP har vært særlig aktiv. Men også har butter det.
• Pakken vil dessverre ikke inneholde markedsadgang hverken for landbruk, industrivarer (inklusive sjømat) eller tjenester, endringer i regelverket eller reduksjon av innenlandske subsidier for landbruk.
• Selv en så begrenset pakke som den jeg nettopp har skissert, viser seg imidlertid svært krevende å fremforhandle og det er langt fra sikkert at man kommer i mål.
• Arbeidet med ministererklæringen foregår i en separat prosess. Ambassadør Harald Neple skulle egentlig vært her sammen med meg på dette møtet. Han leder imidlertid prosessen med å forhandle frem en ministererklæring, sammen med sin colombianske og kenyanske kollega og var dermed nødt til bli i Genève.
• Det arbeides med en ministererklæring i tre deler;

• 1) En del som markerer WTO 20 år og stadfester betydningen av WTO som den sentrale globale handelsorganisasjon;
• 2) En del som lister beslutningene i Nairobi (en eventuell pakke, Liberia og Afghanistan som nye medlemmer, regulære beslutninger, vedtak av ITA2, enighet om en miljøvareliste i EGA osv) og ikke minst:
• 3) En del som skal omhandle WTO etter Nairobi.

• Det er ikke uventet del 3 som er den mest krevende delen å få på plass. Ingen er uenig i at det er fortsatt behov for å drøfte de sentrale temaer (markedsadgang, subsidier, utvikling osv) videre, men det viktige stridsspørsmål er om man skal legge Doha-mandatet bak seg eller ikke.
• Tekstforslaget fra de tre fasilitatorene som er basert på innspillene som er kommet fra alle medlemslandene ble presentert på fredag og er lagt ut på WTOs nettsider. Forhandlingene fortsetter - neste møte finner sted i morgen ettermiddag (onsdag 2.desember).
• Gjennomgangene som har vært til nå av fremlagte tekstforslag viser at det er liten tiltro mellom medlemmene og diametralt forskjellig syn på hva som skal være grunnlaget for fortsatte forhandlinger etter Nairobi.
• Et stort flertall av utviklingslandene, inkludert Afrikagruppen, de minst utviklede land (MUL), ACP, India og Kina, legger stor vekt på at ministerkonferansen må bekrefte at forhandlingene videreføres på basis av Doha-mandatet samt påfølgende ministerbeslutninger og –erklæringer fra Hong Kong og Bali.
• USA, EU og Japan har sagt klart at de ikke vil videreføre forhandlingene på dette grunnlaget.
• En ikke ubetydelig mellom-gruppe (Australia, Canada, Chile, Colombia, Costa Rica, Hong Kong, Kina, Sør-Korea, Malaysia, Mexico, New Zealand, Norge, Singapore og Sveits) prioriterer en løsning som:

• sikrer at WTO forblir det sentrale multilaterale forhandlingsforum etter Nairobi
• og som erkjenner at man ikke kan fortsette som før uten å ta høyde for endringen i global økonomi og fremveksten av nye maktsentra.

• Det sannsynlige resultater er at det verken slås fast at Doha-runden avsluttes eller videreføres i ministerklæringen.
• Ut fra den manglende fremgang og mistro medlemmene imellom, er det dessverre vanskelig å være optimistisk.
• Men, et vellykket ministermøte i Nairobi er viktig, selv med et magert resultat. Et møte uten resultat er en reell risiko, og kan kaste organisasjonen ut i en større krise.
• Vårt hovedmål i Nairobi er å bidra til at WTO videreføres som forum for handelsforhandlinger om kjernetemaene (markedsadgang, landbruksstøtte, regelverket) som ikke har latt seg løse på 14 år, samtidig som utviklingsdimensjonen, med spesiell fokus på MUL, ivaretas.
• Bevaring og styrking av det multilaterale handelssystem forblir Norges primære handelspolitiske interesse. Da vil Norge fortsatt ha mulighet til å forfølge våre handelspolitiske interesser i det forum hvor kombinasjonen av norsk innflytelse og potensielle gevinster er absolutt størst.
• Vi stiller oss samtidig åpen for å inkludere nye temaer på WTOs dagsorden.
• I tillegg til forhandlingene om Nairobi-pakken og ministerklæringen er det flere andre ting som skal skje på ministermøtet.
• Liberia og Afghanistan skal tas opp som nye medlemmer i WTO. Dette er  positivt. U-landenes integrering i det multilaterale handelssystemet er viktig.
• Miljøvareforhandlingene (EGA): Den siste forhandlingsrunden i EGA-forhandlingene pågår denne uka. Planen er å enes om en endelig vareliste som kan presenteres på ministerkonferansen. Det er pr. i dag vanskelig å si noe om sannsynligheten for at det lykkes.
• Mange av varene på EGA-listen er relevante for arbeidet med reduserte klimautslipp. Norge er, i likhet med mange andre EGA-deltagere, opptatt av den relevansen EGA har for klimaforhandlingene. Det var en opprinnelig ambisjon om å kunne presentere et resultat fra EGA i forbindelse med COP 21, men dette er nå ikke praktisk mulig.
• Fra norsk side har vi identifisert de varene av særlig relevans for klima på EGA-listen, gitt det store fokus på klimautfordringen. Dette arbeidet viser viktig kobling mellom handelsforhandlinger og miljø/klima, der tilrettelegging for handel med miljøvarer- og teknologier kan bidra til større utbredelse av disse og dermed en forbedret miljøsituasjon.
• Informasjonsteknologiavtalen (ITA). I disse dager foregår det intense forhandlinger om å ferdigstille de siste elementene i den utvidede ITA-avtalen. Meningen er at forhandlingene skal ferdigstilles denne uken og at resultatet skal feires i Nairobi, om det går eller om noe må ferdigstilles i Nairobi gjenstår å se.
• Dette er en viktig avtale – den dekker handel med over 1300 milliarder USD og vil – når den blir iverksatt fra 1. juli 2017 (om alt går etter planen) gi et viktig bidrag til å stimulere verdensøkonomien ved å kutte kostnader på ferdige IT-produkter og innsatsvarer. For Norge omfatter ITA2 eksport for i størrelsesorden 20 milliarder.
• Avtalen er også av symbolsk betydning da det er den første avtalen som kutter tollsatser på 18 år.
• Til slutt vil jeg nevne at kvelden før ministerkonferansen starter, skal jeg sammen med Azevedo og den australske handelsministeren lede en «pledging conference» for EIF (Det styrkede integrerte rammeverket for handelsbistand til de minst utviklede landene). EIFs spede begynnelse kom etter ministerkonferansen i 1996, og programmet er politisk knyttet til WTO. En vellykket konferanse med tilstrekkelig tilsagn fra givere vil kunne selges som det første positive resultat fra Nairobi. (Norge ga allerede i juli tilsagn om NOK 150 millioner de neste fem år).