FNs havkonferanse: Norske satellitter kan hjelpe utviklingsland i kampen mot ulovlig fiske
Pressemelding | Dato: 01.07.2022 | Nærings- og fiskeridepartementet, Utenriksdepartementet
En fersk FN-rapport viser at over 1/3 av verdens fiskebestander blir overfisket og at trenden går feil vei. Norge vil nå gjøre mer for å hjelpe utviklingsland å få bukt med fiskerikriminalitet.
– Fiskerikriminalitet bidrar til overfiske og har store konsekvenser, både for sårbare kystsamfunn som er avhengig av fiskeriene for å ha mat og for verdenshavene som helhet. Vi har verktøyene som kan bidra til ei løsning på et stort problem vi alle er tjent med å ta et oppgjør med, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran. Denne uken var han i Lisboa på FNs havkonferanse, hvor Norge sto for et arrangement om Blue Justice-initiativet.
Utviklingsland og særlig små øystater mangler imidlertid ofte verktøy som lar dem overvåke fiskeriaktivitetene i egne farvann. Norge har utviklet et unikt verktøy for satellittsporing og tverretatlig samhandling for å avdekke ulovlig fiske. Gjennom fem statseide norske mikrosatellitter blir det hver dag samlet inn 5,7 millioner og hvert år 2,1 milliarder sporingssignaler (AIS-data) fra hele verden.
Ta vare på egne farvann
– Norsk teknologi kan utgjøre en stor forskjell for land som ikke har råd til å skaffe slike data på egen hånd. Med bedre informasjon vil utviklingslandene være bedre rustet til å ta vare på egne farvann og sårbare marine områder, sier Skjæran.
Kystverket bistår
Norge bistår allerede i dag andre kyststater med å avdekke ulovlig fiske gjennom det norsketablerte Blue Justice-initiativet. Nå har Kystverket fått i oppdrag å vurdere om og eventuelt hvordan skipstrafikkdata kan deles direkte med enkelte av medlemslandene, slik at landene selv kan gjennomføre analyser og avdekke fiskerikriminalitet.
Fiskerikriminalitet er en milliardindustri som ikke bare dreier seg om ulovlig fiske, men grensekryssende organisert kriminalitet, handel med utrydningstruede fiskearter og menneskehandel.
Alvorlig for framtidige generasjoner
– Det er helt avgjørende alle land kan gjøre nytte av ressursene som finnes i havet på en bærekraftig måte. Uten en god forvaltning av havets ressurser risikerer vi å frata fremtidige generasjoner avgjørende næringsgrunnlag, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim.
– Mat fra havet er en viktig bestanddel i kampen mot sult i verden. En miks av konflikter, klimasjokk, Covid 19 og rekordhøye matpriser fører til at antall personer som sulter har mer enn doblet seg på to år. Hvis vi deler vår teknologi og lange erfaring med å forvalte havressursene våre på en måte som også er god for fremtiden, så vil det kunne tjene mange utviklingsland, sier hun.
48 medlemsland
Norge har jobbet mot fiskerikriminalitet i en årrekke og i 2018 vedtok Norge og åtte andre land en politisk erklæring omgrensekryssende organisert kriminalitet i den globale fiskeindustrien. I dag har erklæringen støtte fra 48 kystnasjoner og fiskeri- og havministeren og utviklingsministere har som mål at enda flere utviklingsland skal støtte erklæringen..
Kompetansemiljøet hos Kystverket og Fiskeridirektoratet i Vardø er spydspissen i arbeidet med fartøyssporing mot fiskerikriminalitet.
Fakta om Blue Justice-initiativet
Norge startet opp «Blue Justice initiativet» i 2019. Satsingen skal bistå land med å arbeide mot fiskerikriminalitet internasjonalt. De mest sentrale er Sri Lanka, Maldivene, Brasil, Colombia, Jamaica og hele den karibiske regionen.
Initiativet følges opp av FNs utviklingsprogram (UNDP) og inngår i et samarbeid med FNs kontor mot narkotika og kriminalitet (UNODC).
Samarbeidet skal gjøres gjennom et internasjonalt fartøyssporingssenter etablert i Vardø i 2021 og gjennom en digital plattform for sikker stat-til-stat samarbeid mot fiskerikriminalitet som er norskutviklet og administrert av FN gjennom UNDP. Blue Justice-initiativets sporingssenter er samlokalisert med den felles analyseenheten mellom Fiskeridirektoratet og Kystverket ved Vardø trafikksentral.
AIS står for automatisk identifikasjonssystem. Det ble først etablert som et antikollisjonsverktøy for skipsfarten. Fartøy med AIS-transponder om bord sender ut dynamisk informasjon om egen identitet, fart og kurs til nærgående skip via VHF-båndet, og tar imot tilsvarende informasjon fra skip i nærheten. For skip er AIS-informasjon et supplement til radarbasert informasjon.