Yrkesfagelever får tidligere spesialisering

En ny struktur for yrkesfag i videregående skole vil bli innført høsten 2020. Det blir den største endringen i yrkesfagutdanningen siden Kunnskapsløftet i 2006. Regjeringen tar tre hovedgrep.

Spesialisering fra start

Med dagens utdanningstilbud kommer yrkesfagelever ikke i gang med spesialiseringen før andre året. Næringslivets tilbakemelding er at elever ikke får nok kunnskap i faget før de blir lærlinger. Det første året bruker elever for mye tid på fag de ikke trenger, fordi elever med svært ulike yrkesfag tar de samme fagene. For eksempel må elever som skal bli frisører ha samme opplæring etter de samme læreplanene som de som skal bli båtbyggere.

Fra 2020 vil den nye yrkesfagutdanningen samle yrkesfagelever som har mer faglig til felles. Utdanningen vil bli mer tilpasset arbeidslivets behov. Flere elever skal få spesialisering helt fra start, og det skal bli enda mer spesialisering i andreåret.

 – Elevene skal lære mer om faget de skal jobbe med tidligere i utdanningsløpet. En som skal jobbe med IKT skal få mer av IKT-faget, og mindre av andre ting. Det vil motivere elever og redusere frafall og omvalg, sier Sanner.

 Nye utdanningsprogram: Løfter IKT, salg, frisør og tradisjonshåndverk

Regjeringen vil utvide antall utdanningsprogrammer fra åtte til ti, for å samle elever som har mer faglig innhold til felles. Utdanningsprogrammene Design og håndverk og Service og samferdsel vil bli erstattet av fire nye utdanningsprogram, og det faglige innholdet vil bli videreført i disse programmene. Nå skal IKT, tradisjonshåndverk, frisør og salg løftes frem i hver sine utdanningsprogrammer for å tilpasse disse bedre til arbeidslivets kompetansebehov.

 – Den nye yrkesfagutdanningen vil gi elevene den kompetansen bedriftene og arbeidslivet trenger. Det vil styrke elevenes muligheter til å få læreplasser, og de med fagbrev vil få lettere jobb enn ufaglærte, sier Sanner.

 Slik blir utdanningsprogrammene fra 2020 - de nye i kursiv:

• Bygg- og anleggsteknikk
• Elektro
• Helse- og oppvekstfag
• Naturbruk
• Restaurant og matfag
• Teknikk og industriell produksjon
• Design og tradisjonshåndverk
• IKT og medieproduksjon
• Salg, service og reiseliv
• Frisør, blomster- og interiørdesign

Faser ut lærefag
Den nye strukturen bygger på et omfattende utredningsarbeid. Partene i arbeidslivet har gitt innspill gjennom ni faglige råd og fem ekspertutvalg. I tillegg har Utdanningsdirektoratet gitt sin vurdering, og saken har vært på høring og fått mange innspill.

 Regjeringen følger anbefalingene fra partene i arbeidslivet og Utdanningsdirektoratet om å fase ut en rekke lærefag som elever kan søke å bli lærling i etter to år på skolen. Lærefagene som fases ut er blant andre pianostemmerfaget, storurmakerfaget og industrisømfaget. Disse fagene har i flere år nesten ikke hatt lærlinger, og er ikke lenger etterspurt i arbeidslivet.

 Etter høringen har regjeringen besluttet at kontor- og administrasjonsfaget og sikkerhetsfaget opprettholdes. IKT blir heller ikke slått sammen med elektro, men styrket i eget utdanningsprogram.

 Nå får Utdanningsdirektoratet i oppdrag å gjennomføre endringene, oppdatere innholdet i læreplanene og vurdere navnene på de nye utdanningsprogrammene. 

Fra 2020 blir det gjort tre hovedgrep for å endre yrkesfagutdanningen:

• Antall utdanningsprogrammer utvides fra åtte til ti for å samle elever med likere faglig innhold. Målet er å gi økt faglig spesialisering og tidligere spesialisering.
• Regjeringen vil fase ut lærefag som nesten ikke har hatt lærlinger de senere årene: storurmakerfaget, industrisømfaget, idrettsanleggsfaget, støperifaget, garverifaget, industriell skotøyproduksjon og pianostemmerfaget.
• Flere elever skal få spesialisering fra første året. Flere programområder vil bli delt i andreåret for å gi økt spesialisering. For eksempel vil Vg2 Byggteknikk bli delt i Vg2 Tømrer og Vg2 Betong og mur. Vg2 Klima, energi og miljø blir delt i Vg2 Rør og Vg2 Tak, membran og blikkenslager. Vg2 Matfag blir delt i Vg2 Baker og konditor og Vg2 Industriell matproduksjon.

Fakta

• Annenhver elev som begynner på videregående skole tar yrkesfag. Det utgjør ca 30 000 elever hver høst. Elever som fullfører får et fag- eller svennebrev.
• Yrkesfag er fireårige utdanningsløp på videregående. De to første årene er elevene på skolen, de to siste årene er elevene lærlinger i lærebedrift.
• Forslaget gjelder kun strukturen for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, ikke det konkrete innholdet i opplæringen. Et eget utvalg jobber med å vurdere innholdet i hele videregående skole.

Regjeringens yrkesfagsatsinger i perioden 2013 – 2018:

• økt lærlingtilskuddet med 21 000 kroner per kontrakt. Gjør det lettere for bedrifter å ta inn lærlinger.
• skjerpet kravet om bruk av lærlinger overfor bedrifter som vil vinne offentlige anbud.
• laget en egen strategi for å øke antall lærlinger i statlige virksomheter.  
• gitt yrkesfagelever rett til påbygg etter ferdig fagbrev. Gjør veien fra yrkesfag inn til høyere utdanning enklere.
• innført praksisbrevet som et praktisk toårig løp. Er et supplement til ordinære opplæringsløp.
• satt ned et utvalg som skal se på om opplæringstilbudet i videregående gir elever kompetansen de og arbeidslivet trenger fremover
• regjeringen styrker yrkesfag og fagskolene med over 70 millioner kroner i 2018. Det kommer på toppen av om lag 600 millioner i yrkesfagløft mellom 2013-2017.

Utviklingen går rett vei:

• I 2017 ble det satt ny rekord i antall læreplasser, 20 800, en økning på 15 % siden 2013.
• Det er også ny rekord i andelen elever på yrkesfag som får læreplass. Det er ny rekord siden målingene startet i 2011.
• Flere fullfører læretiden og tar fagbrev enn tidligere. I perioden 2011 – 2016 var det en økning på 21 prosent.
• De siste fem årene har antall lærlinger i offentlig sektor økt kraftig. Kommunal sektor har fått 32 prosent flere lærlinger, statlig sektor har en økning på 25 prosent.