Ekspertutvalg om tvang

Samtykkeutvalget leverte sin rapport 15. juni 2022. 

• Samtykkeutvalgets rapport: Bedre beslutninger, bedre behandling

Utvalgets mandat

Hurdalsplattformen slår fast at regjeringen skal «evaluere endringen i psykisk helsevernloven om innføring av krav til samtykke ved innleggelse i tvungent psykisk helsevern».

Manglende samtykkekompetanse som vilkår for vedtak om tvungen observasjon, tvungent psykisk helsevern og tvangsbehandling ble innført i psykisk helsevernloven i 2017. Vilkåret innebærer at pasienter som vurderes å ha samtykkekompetanse, kan nekte å ta imot tilbud om innleggelse og behandling eller selv avslutte opphold og behandling i psykisk helsevern. Vilkåret gjelder ikke ved nærliggende og alvorlig fare for eget liv eller andres liv eller helse.

Formålet med lovendringen var å bidra til økt selvbestemmelse og styrke rettssikkerheten for pasienter i psykisk helsevern, herunder bidra til riktigere bruk av tvang.

Samtykkekompetanse

Etter at loven trådte i kraft, har det kommet tilbakemeldinger om at vilkåret om manglende samtykkekompetanse kan ha hatt negative konsekvenser for pasientene det gjelder, men også for pårørende og samfunnet for øvrig.

Bekymringene handler blant annet om at lovendringen kan ha ført til økt tvangsbruk totalt sett, at de aktuelle pasientene blir sykere før de kommer til behandling, og at politiet i økende grad må bistå helsevesenet med å håndtere personer med alvorlig psykisk sykdom.

I lovforslaget fra Tvangslovutvalget (NOU 2019: 14) er manglende samtykkekompetanse (beslutningskompetanse) foreslått som gjennomgående vilkår for bruk av tvang og inngrep uten samtykke i helse- og omsorgstjenesten. Samtidig viser høringen til NOUen at det er faglig uenighet om forslaget.

Evalueringer fra 2019

Funnene fra to gjennomførte evalueringer fra 2019 har gitt nyttig innsikt i utviklingen i tjenestene i den første tiden etter at vilkåret trådte i kraft. Det ble registrert en nedgang for flere tvangsformer den første perioden etter at lovendringen trådte i kraft.

I påfølgende rapporter vises det til en økning for tvangsinnleggelser, tvangsbehandling, tvangsmidler og skjerming. Nå har det gått to nye år, og det har ved ulike anledninger kommet tilbakemeldinger fra både tjenesten, brukere og pårørende om at vilkåret om manglende samtykkekompetanse skaper utfordringer. Blant annet meldes det om ulikheter i praksis mellom institusjoner.

Formålet med evalueringen er å bidra til et lovverk og en praksis som sikrer pasientens rett til nødvendige og forsvarlige helsetjenester og som kan forhindre feil bruk av tvang. Arbeidet må også vektlegge pårørendes behov og ivaretakelsen av samfunnets sikkerhet. Evalueringen skal bygge videre på funnene i de to første evalueringene.

Utvalget skal gjennomgå relevante høringsinnspill til oppfølgingen av Tvangslovutvalget og komme med innspill til det videre arbeidet med lovforslaget når det gjelder vilkåret om samtykkekompetanse.

Evalueringen skal:

• gjennomgå endringen i psykisk helsevernloven om krav om manglende samtykkekompetanse, med særlig vekt på hvilke utfordringer lovendringen har gitt for helsetjenestene, brukerne og pårørende
• vurdere praktiseringen av samtykkevilkåret ved å fremskaffe kunnskap om forståelse og praksis i tjenesten, herunder undersøke evt. forskjeller mellom tjenestestedene og årsakene til dette
• undersøke eventuelle endringer i pasientforløp på gruppenivå etter lovendringen, herunder hvorvidt pasientene får nødvendig og forsvarlig psykisk helsehjelp og behandling til rett tid
• vurdere om vilkåret om manglende samtykkekompetanse har ført til større involvering av politiet enn tidligere og om hevingen av terskelen for tvangsbruk har ført til mer vold eller andre samfunnsmessige konsekvenser, herunder for samfunnsvernet
• vurdere hvorvidt vilkåret om manglende samtykkekompetanse kan komme i konflikt med ansattes rett til forsvarlig arbeidsmiljø etter arbeidsmiljøloven
• undersøke praksis knyttet til de ulike vedtakstypene (tvungen observasjon, tvunget psykisk helsevern og tvungen behandling uten samtykke) etter lovendringen
• undersøke hvordan praktiseringen av farevilkåret har utviklet seg etter lovendringen, herunder hva vurderingen baserer seg på av opplysninger og hvordan ulike hensyn vektes
• undersøke om samtykkevilkåret påvirker tidspunktet for opphør av dom til psykisk helsevern
• undersøke hvilke utfordringer tjenesten, brukerne og pårørende opplever, og skissere aktuelle tiltak for å møte utfordringene
• undersøke hvorvidt rapporterte utfordringer med samtykkevilkåret er særlig knyttet til pasientgrupper med visse diagnostiske kjennetegn
• vurdere årsaker til at handlingsrom innenfor bestemmelsen eventuelt ikke benyttes
• ut fra egne funn og eksisterende kunnskap vurdere og foreslå lovendringer og  tiltak for videre utvikling av regelverk og praksis som ivaretar målet om å forhindre feil bruk av tvang og balanserer pasientenes rett til selvbestemmelse og rett til den høyest oppnåelige helsestandard på en god måte innenfor rammen av Norges menneskerettslige forpliktelser, inkludert CRPD
• vurdere og foreslå tiltak til hvordan pårørendestøtte kan videreutvikles
• involvere representanter fra politiet og påtalemyndigheten, KS og andre aktører i de deler av arbeidet dette er relevant
• vurdere økonomiske og administrative konsekvenser av forslag til endringer

Utvalgets medlemmer:

• Øystein Mæland, administrerende direktør ved Akershus universitetssykehus, Oslo (leder)
• Randi Rosenqvist, pensjonert psykiater, Oslo
• Bjørn Kristian Soknes, pensjonert statsadvokat, Trondheim
• Eli Karin Fosse, direktør for helse og velferd i Stavanger kommune, Stavanger
• Rune Andreas Kroken, psykiater ved Helse Bergen og førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, Bergen,
• Guri Sæther Pedersen, psykologspesialist, Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø
• Joachim Kjennerud, seniorrådgiver i Mental Helse Norge, Oslo
• Anne Grethe Terjesen, fagsjef i pårørendealliansen, Oslo