Helseberedskapsrådet
Styre/råd/utvalg | Helse- og omsorgsdepartementet
Helseberedskapsrådet er et beredskaps- og krisehåndteringsverktøy for Helse- og omsorgsdepartementet og ledes av departementet. Rådet skal legge til rette for bedre ivaretagelse av tverrsektoriell og tverrfaglig tenkning i helseberedskapsarbeidet.
Helse- og omsorgsdepartementet vil bruke Helseberedskapsrådet i den strategiske ledelsen av sikkerhets- og beredskapsarbeid i helsesektoren i det daglige og i kriser.
Helseberedskapsrådets faste medlemmer er:
- Departementsråd i Helse- og omsorgsdepartementet, leder
- Ledergruppen i Helse- og omsorgsdepartementet
- Lederne for de underliggende etatene Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Direktoratet for medisinske produkter, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet og Mattilsynet
- De administrerende direktørene i de regionale helseforetakene og Norsk helsenett SF.
- Statsforvalter
Både i det daglige og i krise er det behov for samarbeid og samordning på etats- og foretaksnivå. De ulike risikoområdene som helse- og omsorgssektoren står overfor, berører ulike deler av helseforvaltningen og helse- og omsorgstjenestene og i ulik utstrekning etater i andre sektorer.
Helse- og omsorgsdepartementet har bedt underliggende etater etablere utvalg for seks særskilte risikoområder, som vil ledes av ansvarlig etat. Den enkelte etat er igjen ansvarlig for tverrsektoriell forankring.
De seks utvalgene er:
- Utvalg for sivilt-militært helseberedskapssamarbeid. Utvalget erstatter dagens formaliserte sivil-militære samarbeidsarena, og ledes av Helsedirektoratet, med Forsvaret som fast nestleder.
- Utvalg for digital sikkerhet og beredskap. Utvalget ledes av Helsedirektoratet.
- Utvalg for forsyningssikkerhet og beredskap for medisinske produkter. Utvalget er en videreutvikling av nasjonalt legemiddelberedskapsråd, hvor også medisinsk utstyr skal ivaretas. Utvalget ledes av Direktoratet for medisinske produkter.
- Utvalg for smittevernberedskap. Utvalget bygger på og vil være en videreutvikling av dagens beredskapsutvalg for biologiske hendelser. Utvalget ledes av Helsedirektoratet.
- Utvalg for vannforsyningsberedskap. Utvalget ledes av Mattilsynet.
- Kriseutvalget for atomberedskap. Utvalget er en videreføring av dagens Kriseutvalg for atomberedskap, og ledes av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.
Generelt om utvalg i helseberedskapsmodellen
For å sikre bedre strategisk styring og samordning i helsesektorens arbeid med sikkerhet, beredskap og krisehåndtering, har Helse- og omsorgsdepartementet etablert en modell for helseberedskapsarbeid i det daglige og i kriser med et helseberedskapsråd og utvalg for prioriterte risikoområder. I tillegg er det etablert et helseberedskapssekretariat i departementet og lagt til rette for at det ved behov i en beredskapssituasjon, kan etableres rådgivende ekspertutvalg.
Hensikten med utvalg for prioriterte risikoområder er å legge til rette for samvirke og koordinering i det forebyggende og operative beredskapsarbeidet innenfor helse- og omsorgssektoren og inn i det tverrsektorielle beredskapsarbeidet. Gjennom systematisk og koordinert arbeid med overvåkning, analyser, risiko- og trusselvurderinger, scenarioer, planforutsetninger, planverk og øvelser skal det legges til rette for bedre kunnskapsgrunnlag, felles risikoforståelse og samordnete sektorplaner slik at aktørene kan opptre forberedt og koordinert i en beredskapssituasjon.
Utvalgene har en rådgivende funksjon både i det daglige og i kriser. I det daglige skal utvalgene innenfor sitt risikoområde bidra til blant annet risiko- og sårbarhetsanalyser, utarbeidelse av scenarioer, gjennomføre øvelser og redegjøre for planforutsetninger. Videre skal utvalgene fremme tverrsektorielle hensyn i beredskapsarbeidet. I kriser vil utvalgene kunne fungere som koordineringsorgan mellom etatene for å bidra til samordning av risikovurderinger, konsekvensanalyser og legge grunnlag for råd om tiltak til Helse- og omsorgsdepartementet og eventuelt regjeringen. Ved sektorovergripende kriser etableres tverrsektorielle samordningsarenaer som utvalgene må ha kontakt med slik at det er en omforent forståelse av arbeidsdeling. Utvalgene skal også kunne støtte opp under den enkelte virksomhets ansvar for å vurdere effekter av tiltak utover egen virksomhet.
Utvalgene skal være fleksible og gjenspeile det gjeldende trussel- og risikobildet. Utvalgene skal også følge med på den internasjonale utviklingen innenfor sitt risikoområde.
Modellen med utvalg endrer ikke ansvarsforhold som de berørte aktørene har i henhold til ordinære styringslinjer og annet regelverk mv, herunder samordningsmandatene til Justis- og beredskapsdepartementet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, det som følger av instruks for statsforvalterne og Sysselmesteren på Svalbard sitt arbeid med samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering, samt forskrift om kommunal beredskapsplikt.
Ledelse, deltakere og sekretariat
Utvalget for vannforsyningsberedskap ledes av Mattilsynet, som også utpeker en fast nestleder for utvalget.
I tillegg skal følgende virksomheter oppnevne en representant og vararepresentant til utvalget:
- Helsedirektoratet
- Folkehelseinstituttet
- Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
- Miljødirektoratet
- Norges vassdrags- og energidirektorat
- Helse Sør-Øst RHF
- 2 statsforvalterembeter
- 2 kommuner
- Norsk Vann
Mattilsynet er ansvarlig for at det etableres et sekretariat for utvalget. Sekretariatet skal blant annet forberede utvalgsmøter, gi faglige innspill til utvalget og forberede øvelser. Sekretariatet skal også ha faglig relevante deltakere fra andre virksomheter som er representert i utvalget, som gir en balansert representasjon.
Utvalget kan rådføre seg med og invitere ekspertise og relevante miljøer til å delta i møter mv. når utvalget finner det hensiktsmessig. Det skal legges særlig vekt på at næringsinteresser og frivillig sektor involveres i arbeidet, samt at interessene til sårbare grupper ivaretas i utvalgets vurderinger.
Helse- og omsorgsdepartementet kan delta som observatør i utvalgets møter.
Møtehyppighet
Utvalget skal ha jevnlige møter, tilpasset trussel- og risikobildet og behovet for å etablere og justere rammer for beredskapsarbeidet (scenarioer og planforutsetninger mv). Utvalget skal ha minst en årlig øvelse.
Øvelsen kan gjennomføres som en selvstendig øvelse, eller inngå som en del av en større øvelse med relevante aktører. Videre skal utvalget se hen til aktiviteten i Helseberedskapsrådet. Utover disse rammene, bestemmer utvalget selv møtehyppighet og møteform.
Nærmere om utvalget for vannforsyningsberedskap sine aktiviteter
I tillegg til oppgavene til utvalg i helseberedskapsmodellen som beskrevet over, skal utvalg for vannsforsyningsberedskap:
- Gjennomgå risiko-, sårbarhets- og beredskapsanalyser av drikkevannsforsyningen i Norge.
- Sørge for at det blir utarbeidet relevante scenarier og planforutsetninger som grunnlag for etaters og virksomheters beredskapsplanverk, øvelser og håndtering av hendelser.
- Ha særlig oppmerksomhet på sikkerhetskultur, personellsikkerhet, informasjons- og cybersikkerhet, fysisk sikkerhet og avhengigheter (strøm, IKT og vannbehandlingskjemikalier/vannbehandlingsteknologi).
- Gjennomgå status for oppfyllelse av kravene til leveringssikkerhet i forhold til nivå, omfang og varighet av hendelser i fredstid og i kriser, samt i totalforsvarssammenheng.
- Tilrettelegge for deling av informasjon, analyser, situasjonsbeskrivelser, planer og beredskapstiltak. Dette skal bidra til at myndigheter og andre etater kan ivareta sitt samvirkeansvar i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering knyttet til naturlige, utilsiktede og tilsiktede hendelser. Utvalget kan be om og innhente den informasjon som utvalget ser behov for i sitt arbeid.
Utvalget kan ved behov etablere arbeidsgrupper med representanter fra virksomhetene for å arbeide med konkrete oppgaver/områder i tråd med utvalgets oppgaver.
Utvalget skal, når det er relevant, sørge for samordning og koordinering med øvrige utvalg for prioriterte risikoområder i helseberedskapsmodellen. Videre skal utvalget bidra til felles situasjonsforståelse knyttet til trussel- og risikobildet internt i utvalget og med øvrige utvalg.
Det er en forutsetning at representantene i utvalget og sekretariatet kan sikkerhetsklareres og autoriseres til nivå HEMMELIG.
Utvalget skal ha 4-6 årlige møter, inkludert en øvelse, og kan ha ekstra møter etter behov.
Rapportering og ansvar
Utvalget er en del av helseberedskapsmodellen til Helse- og omsorgsdepartementet. Utvalget er rådgivende og skal støtte opp under beredskapsarbeidet som utføres i departementet, i virksomheten som leder utvalget og hos andre relevante aktører. Utvalget har ingen egne rapporteringslinjer, det ligger til den virksomheten som leder utvalget.
Deltakere i utvalget representerer sine virksomheter. Deltakelse i utvalget innebærer ikke nye ansvarsposisjoner, hverken for den virksomheten deltakerne representerer eller for deltakerne selv.
Økonomiske og administrative forhold
Utvalget er adminstrativt underlagt Mattilsynet og tar opp spørsmål av administrativ, organisatorisk og økonomisk karakter med denne virksomheten. Utvalgets arbeid skjer innenfor virksomhetens gjeldende budsjettrammer.
I tråd med ansvar og sektorprinsippet, skal alle involverte aktører dekke egne kostnader.
Fastsettelse og endringer av mandatet
Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter mandatet for utvalget. Eventuelle forslag til endringer i mandatet skal behandles i utvalget før det oversendes departementet med tilråding fra Mattilsynet.
Utvalget er ikke en permanent struktur, og beslutning om nedleggelse fattes av Helse- og omsorgsdepartementet.
Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 27. september 2024
Ledelse, deltakere og sekretariat
Utvalget for digital sikkerhet og beredskap ledes av Helsedirektoratet.
I tillegg skal følgende virksomheter oppnevne en representant og vararepresentant til utvalget.
- Folkehelseinstituttet
- Norsk helsenett SF
- Helse Sør-Øst RHF
- Helse Vest RHF
- Helse Midt-Norge RHF
- Helse Nord RHF
- Direktoratet for medisinske produkter
- 2 statsforvalterembeter
- KS
- 2 kommuner
Helsedirektoratet er ansvarlig for at det etableres et sekretariat for utvalget. Sekretariatet skal blant annet forberede utvalgsmøter, gi faglige innspill til utvalget og forberede øvelser. Sekretariatet kan også ha faglig relevante deltakere fra virksomheter som er representert i utvalget, som gir en balansert representasjon.
Utvalget kan rådføre seg med og invitere ekspertise og relevante miljøer til å delta i møter mv. når utvalget finner det hensiktsmessig. Det skal legges særlig vekt på at næringsinteresser og frivillig sektor involveres i arbeidet, samt at interessene til sårbare grupper ivaretas i utvalgets vurderinger.
Helse- og omsorgsdepartementet kan delta som observatør i utvalgets møter.
Møtehyppighet
Utvalget skal ha jevnlige møter, tilpasset trussel- og risikobildet og behovet for å etablere og justere rammer for beredskapsarbeidet (scenarioer og planforutsetninger mv). Utvalget skal ha minst en årlig øvelse.
Øvelsen kan gjennomføres som en selvstendig øvelse, eller inngå som en del av en større øvelse med relevante aktører. Videre skal utvalget se hen til aktiviteten i Helseberedskapsrådet. Utover disse rammene, bestemmer utvalget selv møtehyppighet og møteform.
Nærmere om utvalget for digital sikkerhet og beredskap sine aktiviteter
Utvalget skal bygge felles situasjonsforståelse omkring digitale trusler og krisescenarier, samt sikre et helhetlig perspektiv på hvordan digitale hendelser kan ramme helse- og omsorgssektoren, hvordan helsetjenesten kan opprettholdes og hvordan helsedata kan beskyttes og være tilgjengelig i en slik situasjon.
Utvalgets arbeid tar utgangspunkt i hendelser i øvre del av krisespennet, som:
- Kriser, situasjoner og hendelser i og utenfor sektoren som alvorlig kan påvirke leveranse og bruk av digitale tjenester i sektoren
- Digitale angrep og svikt i IKT som kan lede til kriser i helse- og omsorgssektoren
- Digitale hendelser som på annet vis påvirker evnen til å yte helsetjenester som en samfunnsviktig tjeneste (favnes av digitalsikkerhetsloven)
- Digitale hendelser som påvirker helsetjenestens grunnleggende nasjonale funksjoner (favnes
av sikkerhetsloven).
Utvalget skal løfte felles utfordringer og bidra til gode rammebetingelser for arbeid med digital sikkerhet og beredskap i helse- og omsorgssektoren.
Gjennom blant annet samarbeid og felles tilnærming til ROS-analyser, scenarier, planforutsetninger og planverk, samt erfaringsutveksling og gjennomgang av hendelser, vil utvalget bidra til at:
- Digital infrastruktur og tjenester i sammenhengende verdikjeder bygges motstandsdyktige og robuste
- Håndtering av digitale hendelser på nasjonalt nivå skjer effektivt
- Roller og ansvar er godt avklart.
Rapportering og ansvar
Utvalget er en del av helseberedskapsmodellen til Helse- og omsorgsdepartementet. Utvalget er rådgivende og skal støtte opp under beredskapsarbeidet som utføres i departementet, i virksomheten som leder utvalget og hos andre relevante aktører. Utvalget har ingen egne rapporteringslinjer, det ligger til den virksomheten som leder utvalget.
Deltakere i utvalget representerer sine virksomheter. Deltakelse i utvalget innebærer ikke nye ansvarsposisjoner, hverken for den virksomheten deltakerne representerer eller for deltakerne selv.
Økonomiske og administrative forhold
Utvalget er adminstrativt underlagt Helsedirektoratet og tar opp spørsmål av administrativ, organisatorisk og økonomisk karakter med denne virksomheten.
Utvalgets arbeid skjer innenfor virksomhetens gjeldende budsjettrammer. I tråd med ansvar og sektorprinsippet, skal alle involverte aktører dekke egne kostnader.
Fastsettelse og endringer av mandatet
Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter mandatet for utvalget. Eventuelle forslag til endringer i mandatet skal behandles i utvalget før det oversendes departementet med tilråding fra den virksomheten som leder utvalget. Utvalget er ikke en permanent struktur, og beslutning om nedleggelse fattes av Helse- og omsorgsdepartementet.
Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 27. september 2024
Ledelse, deltakere og sekretariat
Utvalget for smittevernberedskap ledes av Helsedirektoratet og har nestleder fra Folkehelseinstituttet.
I tillegg skal følgende virksomheter oppnevne en representant og vararepresentant til utvalget:
- Direktoratet for medisinske produkter
- 2 regionale helseforetak (Helse Sør-Øst RHF, Helse Midt-Norge RHF)
- Oslo universitetssykehus HF ved CBRNE-senteret
- Mattilsynet
- Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
- Politidirektoratet
- Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
- Utdanningsdirektoratet
- Veterinærinstituttet
- 2 statsforvalterembeter
- 2 kommuner
- Forsvarsstaben
Helsedirektoratet er ansvarlig for at det etableres et sekretariat for utvalget. Sekretariatet skal blant annet forberede utvalgsmøter, gi faglige innspill til utvalget og forberede øvelser. Sekretariatet kan også ha faglig relevante deltakere fra virksomheter som er representert i utvalget, som gir en balansert representasjon.
Utvalget kan rådføre seg med og invitere ekspertise og relevante miljøer til å delta i møter mv. når utvalget finner det hensiktsmessig. Det skal legges særlig vekt på at næringsinteresser og frivillig sektor involveres i arbeidet, samt at interessene til sårbare grupper ivaretas i utvalgets vurderinger.
Helse- og omsorgsdepartementet og Utenriksdepartementet kan delta som observatører i utvalgets møter.
Møtehyppighet
Utvalget skal ha jevnlige møter, tilpasset trussel- og risikobildet og behovet for å etablere og justere rammer for beredskapsarbeidet (scenarioer og planforutsetninger mv). Utvalget skal ha minst en årlig øvelse.
Øvelsen kan gjennomføres som en selvstendig øvelse, eller inngå som en del av en større øvelse med relevante aktører. Videre skal utvalget se hen til aktiviteten i Helseberedskapsrådet. Utover disse rammene, bestemmer utvalget selv møtehyppighet og møteform.
Nærmere om utvalget for smittevernberedskap sine aktiviteter
Utvalg for smittevernberedskap skal bidra til at den nasjonale smittevernberedskapen er motstandsdyktig, samordnet og effektiv.
Utvalget skal blant annet tilrettelegge for deling av informasjon, analyser, situasjonsbeskrivelser, planer og beredskapstiltak. Dette skal bidra til at myndigheter og andre etater kan ivareta sitt samvirkeansvar i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering.
Utvalgets virkeområde er beredskap mot naturlige, utilsiktede og tilsiktede hendelser der smittestoffer eller biotoksiner kan forårsake betydelig skade på menneskers helse, og utfordre helsetjenesten eller påføre samfunnet belastning i betydelig grad. Relevante hendelser kan være forårsaket av ulike smittestoffer og biologiske agens med ulike smitteveier, som for eksempel utbrudd knyttet til pandemiske agens, høyrisikosmitte som ebola, resistente mikrober, zoonotiske
agens eller helsetjenesteassosierte infeksjoner.
Utvalget skal tilrettelegge for at myndigheter og andre etater kan ivareta sitt samvirkeansvar i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering knyttet til biologiske trusler og hendelser.
Utvalget skal understøtte den nasjonale helseberedskapen, både i fredstid og ved sikkerhetspolitiske kriser og krig. Utvalgets mandat omfatter både beredskapsarbeidet og arbeid i kriser.
Utvalget skal ha fire årlige møter, inkludert en øvelse og et innsiktsseminar, og kan ha ekstra møter etter behov eller etter ønske fra utvalgsmedlemmene. Utvalgsmedlemmene kan stille med en eller flere representanter hver i sekretariatet.
Det er et mål for utvalget å bidra til godt samvirke og at roller og ansvar avklares der de er uklare.
Rapportering og ansvar
Utvalget er en del av helseberedskapsmodellen til Helse- og omsorgsdepartementet. Utvalget er rådgivende og skal støtte opp under beredskapsarbeidet som utføres i departementet, i virksomheten som leder utvalget og hos andre relevante aktører. Utvalget har ingen egne rapporteringslinjer, det ligger til den virksomheten som leder utvalget.
Deltakere i utvalget representerer sine virksomheter. Deltakelse i utvalget innebærer ikke nye ansvarsposisjoner, hverken for den virksomheten deltakerne representerer eller for deltakerne selv.
Økonomiske og administrative forhold
Utvalget er administrativt underlagt Helsedirektortatet og tar opp spørsmål av administrativ, organisatorisk og økonomisk karakter med denne virksomheten. Utvalgets arbeid skjer innenfor virksomhetens gjeldende budsjettrammer. I tråd med ansvar og sektorprinsippet, skal alle involverte aktører dekke egne kostnader.
Fastsettelse og endringer av mandatet
Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter mandatet for utvalget. Eventuelle forslag til endringer i mandatet skal behandles i utvalget før det oversendes departementet med tilråding fra den virksomheten som leder utvalget. Utvalget er ikke en permanent struktur, og beslutning om nedleggelse fattes av Helse- og omsorgsdepartementet.
Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 27. september 2024
Ledelse, deltakere og sekretariat
Utvalget for forsyningssikkerhet og beredskap for medisinske produkter ledes av Direktoratet for medisinske produkter.
I tillegg skal følgende virksomheter oppnevne en representant og vararepresentant til utvalget:
- Helsedirektoratet
- Folkehelseinsitituttet
- 3 regionale helseforetak (Helse Sør-Øst RHF, Helse Vest RHF, Helse Nord RHF)
- Sykehusinnkjøp HF
- 2 statsforvalterembeter
- 2 kommuner
- Oslo universitetssykehus HF ved Mangelsenteret
- Forsvarets logistikkorganisasjon
Direktoratet for medisinske produkter er ansvarlig for at det etableres et sekretariat for utvalget. Sekretariatet skal blant annet forberede utvalgsmøter, gi faglige innspill til utvalget og forberede øvelser. Sekretariatet kan også ha faglig relevante deltakere fra andre virksomheter som er representert i utvalget, som gir en balansert representasjon.
Utvalget kan rådføre seg med og invitere ekspertise og relevante miljøer til å delta i møter mv. når utvalget finner det hensiktsmessig. Det skal legges særlig vekt på at næringsinteresser og frivillig sektor involveres i arbeidet, samt at interessene til sårbare grupper ivaretas i utvalgets vurderinger.
Helse- og omsorgsdepartementet kan delta som observatør i utvalgets møter.
Møtehyppighet
Utvalget skal ha jevnlige møter, tilpasset trussel- og risikobildet og behovet for å etablere og justere rammer for beredskapsarbeidet (scenarioer og planforutsetninger mv). Utvalget skal ha minst en årlig øvelse. Øvelsen kan gjennomføres som en selvstendig øvelse, eller inngå som en del av en større øvelse med relevante aktører.
Videre skal utvalget se hen til aktiviteten i Helseberedskapsrådet. Utover disse rammene, bestemmer utvalget selv møtehyppighet og møteform.
Nærmere om utvalget for forsyningssikkerhet og beredskap for medisinske produkter sine aktiviteter
Tematisk fokus
Utvalg for forsyningssikkerhet og beredskap for medisinske produkter vil rette sitt arbeid mot risikoområdet forsyningssikkerhet for medisinske produkter i en beredskapssammenheng. Alle deler av forsyningskjeden og alle medisinske produkter kan være relevante, inkludert legemidler, herunder vaksiner, og medisinsk utstyr samt ulike typer smittevernutstyr. Når det gjelder beredskap, vil utvalget fokusere på forebygging og forberedelser til håndtering av moderate til store hendelser med økt etterspørsel og/eller svekket forsyning, inkludert alvorlige mangelsituasjoner.
Dette vil kunne være hendelser som isolert påvirker forsyningen av medisinske produkter eller hendelser som påvirker store deler av samfunnet, som i tilfellet med covid-19-pandemien. Siden mangelsituasjoner forekommer hyppig, vil utvalget bruke disse til læring og tilstrebe at forberedelsene til ekstraordinære hendelser henger godt sammen med systemene for løpende håndtering av mangelsituasjoner.
Type saker
Utvalget vil fokusere på saker på systemnivå. Utvalget vil også kunne diskutere konkrete saker for å belyse disse.
Rolle i og utenfor kriser
Utvalget vil fokusere på beredskap i forståelsen av å gjøre norske aktører best mulig forberedt på å håndtere større hendelser og kriser. Utvalget vil også selv kunne ha en rolle under krise, men denne forventes å avhenge av krisens natur og departementenes øvrige organisering av håndteringen.
Samarbeid
Bedre samvirke og koordinering vil både være et mål for utvalgsmøtene som møteplass og et gjennomgående tema i utvalgets saker. Mange aktører er viktige i arbeidet med forsyningssikkerhet. Utvalget vil ha særskilt oppmerksomhet på samspillet mellom nivåer og mellom sektorer. Dette inkluderer samspill mellom europeisk, nasjonalt, regionalt og lokalt nivå og mellom spesialist- og primærhelsetjenesten. Utvalget vil også ha nødvendig dialog med private markedsaktører siden disse ikke er representert i utvalget.
Direktoratet for medisinske produkter vil tilstrebe at utvalgets arbeid henger godt sammen med arbeidet i andre utvalg. Medisinske produkter er en innsatsfaktor som helseberedskapen er avhengig av. Tilgangen til legemidler og medisinsk utstyr er avgjørende for å kunne yte helse- og omsorgstjenester og for at samfunnet skal kunne håndtere kriser, slik som smittevernhendelser, atomhendelser og konflikt. Samtidig vil forsyningen også kunne trues av kriser og krig, samt svikt i
digital infrastruktur.
Internasjonale forhold
Utvalget vil vurdere internasjonale forhold der det er hensiktsmessig. Det gjelder særlig Norges samarbeid med andre nordiske land og med EU.
Kommunikasjon
Utvalget vil tilstrebe åpenhet om sine aktiviteter og vil søke å bidra til økt forståelse blant aktørene og befolkningen om avhengigheter og kompleksitet innenfor området, samt viktigheten av god forsyningssikkerhet og beredskap.
Rapportering og ansvar
Utvalget er en del av helseberedskapsmodellen til Helse- og omsorgsdepartementet. Utvalget er rådgivende og skal støtte opp under beredskapsarbeidet som utføres i departementet, i virksomheten som leder utvalget og hos andre relevante aktører. Utvalget har ingen egne rapporteringslinjer, det ligger til den virksomheten som leder utvalget.
Deltakere i utvalget representerer sine virksomheter. Deltakelse i utvalget innebærer ikke nye ansvarsposisjoner, hverken for den virksomheten deltakerne representerer eller for deltakerne selv.
Økonomiske og administrative forhold
Utvalget er administrativt underlagt Direktoratet for medisinske produkter og tar opp spørsmål av administrativ, organisatorisk og økonomisk karakter med denne virksomheten.
Utvalgets arbeid skjer innenfor virksomhetens gjeldende budsjettrammer. I tråd med ansvar og sektorprinsippet, skal alle involverte aktører dekke egne kostnader.
Fastsettelse og endringer av mandatet
Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter mandatet for utvalget. Eventuelle forslag til endringer i mandatet skal behandles i utvalget før det oversendes departementet med tilråding fra den virksomheten som leder utvalget. Utvalget er ikke en permanent struktur, og beslutning om nedleggelse fattes av Helse- og omsorgsdepartementet.
Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 27. september 2024
Vedtatt ved kongelig resolusjon 01.11.2024
Rolle og oppgaver
Det er behov for:
- å styrke totalforsvaret
- å gjøre helse- og omsorgstjenesten bedre rustet til å møte kriser og krig
- effektiv utnyttelse av de samlede ressursene innen helseberedskapen
- nært samarbeid mellom Forsvaret og helsetjenesten, helseforvaltningen og andre deler av totalforsvaret
- å styrke internasjonalt helseberedskapssamarbeid
- å legge til grunn et langsiktig planleggingsperspektiv.
Utvalg for sivilt-militært helseberedskapssamarbeid etableres som en arena for kontakt, samordning og samarbeid om helseberedskap. Deltakende virksomheter forventes å koordinere egne beredskapsforberedelser for hele krisespekteret og sørge for at kommuneperspektivet ivaretas.
Utvalget er rådgivende og er ikke tillagt operative funksjoner.
Utvalgets mandat endrer ikke ansvarsforhold som de berørte aktørene har i henhold til ordinære styringslinjer og annet regelverk mv., for eksempel Justis- og beredskapsdepartementet, Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap, statsforvalterne og Sysselmesteren på Svalbards ansvar innenfor samfunnssikkerhet og beredskap.
Utvalget skal være en arena for kontakt og samarbeid om:
- å utarbeide risiko- og sårbarhetsanalyser, bidrag til utarbeidelse av scenarioer, beredskapsanalyser, og planlegging og gjennomføring av øvelser
- å oppdatere og samordne helseberedskapsplanverk og bidra til oversikt over og felles planforutsetninger
- å tydeliggjøre og avstemme gjensidige forventninger og identifisere forbedringspunkter og tiltak som kan legges til grunn i de respektive virksomhetenes arbeid for å styrke beredskapen
- å gjennomføre utredning og analyse av bestemte saker mht. helseberedskap for fred og krig, etter anmodning fra Helse- og omsorgsdepartementet, Forsvarsdepartementet eller Justis og beredskapsdepartementet. Utredningene og analysene må inkludere vurderinger av kostnader og nytte i tråd med utredningsinstruksen
- å løfte saker som krever politisk avklaring til de respektive departementene
- å avgi overordnet statusrapport til Helse- og omsorgsdepartementet, Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet innen utgangen av oktober hvert år. Rapporten fremmes av Helsedirektoratet, med kopi til deltakerne og skal redegjøre for arbeidet og identifisere viktige utfordringer i det sivil-militære helseberedskapssamarbeidet. Tilrådinger som må følges opp på sentralt nivå, herunder økonomiske og administrative konsekvenser av tilrådningene, må spilles inn på ordinær måte i de respektive virksomhetenes budsjettprosesser
I krise og krig kan de ansvarlige aktørene, på eget initiativ eller etter ønske fra departementene nevnt over, bruke nettverket og arenaen utvalget gir til å understøtte den enkelte virksomhets ansvar for å vurdere effekter av tiltak utover egen virksomhet, bidra til god ressursutnyttelse på tvers av sektorer, bidra til gode beslutninger på riktig nivå i ansvarlig sektor og til å koordinere videre planlegging mv. så langt det er hensiktsmessig eller mulig.
Samarbeidet skal bygge på og hensynta de etablerte, tverrsektorielle samordningsmekanismene, med mindre Helse- og omsorgsdepartementet og lederdepartementet blir enige om noe annet.
Sammensetning
Utvalget består av øverste leder eller dens stedfortreder fra:
- Helsedirektoratet (leder)
- Forsvarets sanitet (FSAN) (nestleder)
- Direktoratet for medisinske produkter
- Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
- Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet
- Folkehelseinstituttet
- Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO)
- Forsvarets operative hovedkvarter (FOH)
- De regionale helseforetakene
- Mattilsynet
- Politidirektoratet
- To statsforvaltere
Ved behov kan kommuner, andre myndigheter, tjenester, næringsliv og frivillige organisasjoner inviteres.
Helsedirektoratet ivaretar sekretariatsoppgavene for utvalget. Utvalgets arbeid skal skje innenfor de deltakende virksomheters ordinære budsjettrammer.