Ekspertgruppe for pasientskadeordningen

Bakgrunn

Hovedregelen er at pasienter og andre som har lidd økonomisk tap på grunn av pasientskade, har krav på erstatning dersom skaden skyldes svikt ved ytelse av helsehjelp, jf. lov om erstatning ved pasientskader mv. (pasientskadeloven) (Lovdata.no). Erstatningen skal dekke tap eller utgifter man har fått som følge av skaden og/eller kompensere for varig og betydelig skade (menerstatning).

De som mener de har fått en skade som følge av svikt i helsetjenesten, kan søke om erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Får de ikke medhold, kan de klage til Pasientskadenemnda. Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage) er sekretariat for nemnda og utreder klagesakene for nemnda eller fatter vedtak etter delegert myndighet. Dersom pasientene heller ikke får medhold i nemnda, kan de bringe saken inn for domstolen.

Det kan være avgjørende for søkeren å få avgjørelsen raskt, og utfallet kan ha stor betydning for den enkeltes livskvalitet.

Det er stor oppmerksomhet rettet mot ordningen, og det er viktig at avgjørelser både i NPE og i Helseklage har god kvalitet og avgjøres uten unødvendig tidsspille.

Stortinget har gitt uttrykk for at saksbehandlingen for pasientskadesaker skal være rask og god, og at pasienter som mener å ha blitt utsatt for svikt ved ytelsen av helsehjelp, ikke skal oppleve en ny belastning ved at saksbehandlingen tar unødvendig lang tid. Riksrevisjonen undersøkte årsaker til lang saksbehandlingstid på pasientskadeområdet i 2019, jf. Dokument 1 (2020-2021), offentliggjort 03.11.2020 (Riksrevisjonen.no).  

Riksrevisjonen anbefalte at Helse- og omsorgsdepartementet

• påser at virksomhetene fortsetter arbeidet med å redusere saksbehandlingstiden
• påser at virksomhetene fortsetter arbeidet med å identifisere og fjerne unødvendige og tidkrevende prosesser
• påser at virksomhetene tilpasser saksbehandlingen slik at saker som er ukompliserte eller har lave forventede utbetalinger, ikke opptar for mye av saksbehandlerkapasiteten
• påser at Helseklage gjennomfører endringer og tiltak som er nødvendige for å øke effektiviteten i saksbehandlingen, og derigjennom øke gjennomstrømming av saker og redusere det store antallet gamle og ubehandlede saker

Riksrevisjonen uttalte at kvaliteten i saksbehandlingen var god og understreket at deres undersøkelse viste «at virksomhetene gjennom mange år har jobbet aktivt med kvalitet i vedtakene og at saksbehandlingen gjennomgående er av god juridisk kvalitet».

Rapporten fra Riksrevisjonen (PDF) ble gjennomgått i etatsstyringsmøtene med NPE og Helseklage høsten 2020. I tildelingsbrevene for 2021 (PDF) fikk etatene i oppdrag å følge opp anbefalingene i undersøkelsen. NPE og Helseklage har orientert om status for arbeidet i etatsstyringsmøtene.

I januar 2022 publiserte TV 2 en undersøkelse der de hadde stilt spørsmål om NPE til 18 advokater, som uttrykte kritikk. Kritikken gjaldt særlig at NPE ikke møter søker, men baserer seg på skriftlig materiale som journaler og epikriser, og at det er lang saksbehandlingstid. Kritikken førte til at det ble holdt et møte mellom helse- og omsorgsministeren og Advokatforeningen, der også NPE og Helseklage deltok. I møtet ble det bl.a. trukket frem at samlet saksbehandlingstid var for lang og at NPE burde møte erstatningssøkerne, særlig reise på hjemmebesøk til søkerne, oftere. Møtet resulterte i en avtale om å holde årlige kontaktmøter mellom Advokatforeningen og NPE. Det første møtet ble holdt høsten 2022.

Stortinget vedtok 20. april 2023 følgende anmodning:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en evaluering av Norsk Pasientskadeerstatning hvor rutiner for saksbehandling og saksbehandlingstid står sentralt. Stortinget ber også om at evalueringen inneholder anbefalinger. Stortinget ber regjeringen komme tilbake med saken på egnet måte.»

For den enkelte erstatningssøker er det saksbehandling og saksbehandlingstid fra søknad kommer til NPE til saken avsluttes i pasientskadeordningen, som er viktig. Departementet finner det derfor mest hensiktsmessig at både saksbehandlingen i NPE og klagebehandlingen i Helseklage/Pasientskadenemnda evalueres.

Mandat

Departementet ba ekspertgruppen om å:

• beskrive gjeldende rutiner for saksbehandling, inkludert bruk og utvelgelse av sakkyndige, hvordan rutinene praktiseres og følges opp, og hvordan erstatningssøkerne ivaretas,
• vurdere hva som ev. er utfordringene med dagens rutiner, herunder vurdere om og i hvilken grad rutinene er effektive og sørger for at saksbehandlingstiden kortes ned samlet i hele kjeden,
• komme med anbefalinger om hvordan saksbehandlingen, herunder rutinene, kan forbedres,
• utrede de økonomiske og administrative konsekvensene av sine forslag, inkludert hvordan de foreslåtte tiltakene ev. vil påvirke saksbehandlingstid mv.

Det ble bedt om at gjennomgangen tok utgangspunkt i situasjon på tidspunktet oppdraget ble gitt, som bl.a. viste stor økning i antall erstatningssøknader, samtidig som saksbehandlingstiden hadde gått ned. Det ble bedt om at berørte skulle involveres/høres på egnet måte underveis i arbeidet. Med berørte ble det ment pasienter, pårørende og advokater, men det ble også pekt på at interesseorganisasjoner m.m. kunne være aktuelle aktører.

Departementet forutsatte at gruppen hadde dialog med NPE og Helseklage/Pasientskadenemnda underveis i arbeidet.

Medlemmer av ekspertgruppen

• Bjørn Henning Østenstad, professor ved UiB (leder), Bergen
• Camilla Dalland, avdelingsdirektør i Helfo, Nøtterøy
• Janne Larsen, advokat i Roander & co, Oslo
• Per Oretorp, assisterende generalsekretær/seniorrådgiver i Personskadeforbundet, Oslo
• Ståle Onsgård Sagabråten, spesialist i allmennmedisin, Nesbyen