Erik Røring Møinichen

Perioder som justisminister

• 01.08.1857 - 10.09.1857
• 31.10.1857 - 31.08.1858
• 01.10.1866 - 30.09.1867

---

Erik Røring Møinichen ble født i Trondheim 15. desember 1797. Hans far var byfogd og senere sorenskriver i Trondheim.

Han tok examen artium ved katedralskolen i Trondhjem i 1816 og ble cand.jur i 1824. Han arbeidet først i departementene, i Justisdepartementet som kopist fra 1827.

I 1831 ble han her utnevnt til byråsjef «i sekretariatet», så det er altså en enhetsbeskrivelse som også ble benyttet i gamle dager. Sekretariatet var den gang en enhet som var inndelt i hele seks avdelinger, ledet av hver sin «fullmektige». 

Ved opprettelsen av to nye byråsjefstillinger i 1831 kunne disse «avdelingene» inndeles i to hovedkontorer, et kriminalkontor og et sivilkontor. Ut fra at han ble meget opptatt av reform av fengselsvesenet, må det antas at det var kriminalkontoret Møinichen ble satt til å lede.

Møinichen ble ekspedisjonssekretær (ekspedisjonssjef) i Revisjonsdepartementet  i 1837. I 1842 ble han utnevnt til amtmann i Akershus. I årene 1842-1843 var han også ordfører i Kristiania, og ble i 1852 medlem av en kongelig kommisjon om utvidelse av hovedstaden.

Han ble innvalgt på Stortinget i 1851. Her var han formann i Justiskomiteen, men også medlem av Lovkomiteen og Jernbanekomiteen.
Han ble første gang statsråd i 1855, i Revisjonsdepartementet. Deretter bestyrte han flere departementer inntil 1870.

I Justisdepartementet var han en kort periode fra august til september 1857, og så igjen fra oktober samme år til september 1858. Etter å ha vært innom Finansdepartementet, Postdepartementet, Marinedepartementet og de sedvanlige opphold ved statsrådsavdelingen i Stockholm, kom han tilbake til Justisdepartementet i ett år fra oktober 1866 til oktober 1867.

Møinichen var opptatt av reform av fengselsvesenet. Han deltok på en fengselskongress i Frankfurt am Main i 1846. Allerede før han ble stortingsrepresentant og statsråd var han en av pådriverne for loven om Botsfengselet i 1848 og byggingen av det første botsfengselet i Kristiania i 1851.

Han var også en av pådriverne for jernbaneutbyggingen, og reiste til England i 1850 for å forhandle med jernbanebyggere om anlegg av banen mellom Kristiania og Eidsvoll. Han var medlem av direksjonen for Norsk Hoved-Jernbane fram til åpningen av banen i 1854.

Etter at han gikk av som statsråd flyttet Møinichen til Dresden i Tyskland. Han døde der 7. februar 1875.