Johan Collett Falsen
Dato: 13.03.2019 | Justis- og beredskapsdepartementet
Arvelig belastet justisminister.
Perioder som justisminister
- 01.02.1870 – 29.06.1870
- 01.10.1871 – 30.08.1872
- 01.10.1874 – 31.07.1877
- 01.08.1878 – 01.09.1879
Johan Collett Falsen (noen ganger omtalt som John), var født i Grimstad 9. september 1817. Hans far var stiftsamtskriver Hagbarth Falsen, som igjen var bror av Grunnlovens «far», sorenskriver Christian Magnus Falsen. Navnet Johan Collett må han ha fått etter Christians Magnus Falsens nære kollega under eidsvollsforhandlingene i 1814; Johan Collett.
Johan Collett Falsen ble innskrevet som elev ved Bergens katedralskole i 1828, men flyttet til Christiania i 1833 for å fortsette sin skolegang der.
Det var neppe noen overraskelse at unge Johan begynte å studere jus, og han tok embetseksamen i 1841, og senere også en juridisk doktorgrad.
Han virket som prokurator (advokat) i Nedenes amt fra 1846. Nedenes amt var omtrent det som fram til nå har vært Aust-Agder fylke. Han giftet seg i 1848 med Henriette Falk, som var datter av sorenskriveren i Vang.
Falsen ble overrettssakfører både i Trondheim og Drammen i 1849. Han bodde åpenbart i Drammen på denne tiden, for der ble han ordfører i 1853, og et verv han hadde til 1859. Etter å ha sittet på Stortinget fra 1859 til 1861 som representant for Drammen, der nan var en av pådriverne for byggingen av Randsfjordbanen, kom han tilbake som ordfører en kort periode i 1861.
Den andre ordførerperioden ble imidlertid kort, for samme år ble han utnevnt til amtmann i det som den gang het Nordre Bergenhus amt, og som nå heter Sogn og Fjordane. I 1865 vendte han tilbake til Stortinget, nå som representant for Nordre Bergenhus, og satt der inntil han ble utnevnt til justisminister i 1870.
Falsen hadde ikke justisministerposten lenge første gang, for allerede etter fem måneder ble han sendt til statsrådsavdelingen i Stockholm. Han kom imidlertid tilbake og satt tre perioder som justisminister, var dessuten innom både Marine- og postdepartementet og Indredepartementet, og hadde ytterligere to perioder i statsrådsavdelingen i Stockholm.
Han ble utnevnt til æresdoktor ved Uppsala universitet i 1877. Han satt til slutt som justisminister til 1. september 1879, og døde dagen etter.
På Stortinget satt Falsen i justiskomiteen, hvor han særlig var sentral i arbeidet med den første ekspropriasjonsloven.
Som amtmann ser han først og fremst ut til å være husket for å ha flyttet embetssetet fra Lærdal til Leikanger i 1862. Og der holder fylkesmannen til fortsatt. Bakgrunnen var at Falsen hadde kjøpt gården Nybø i Leikanger fra sorenskriveren på stedet. Han solgte den umiddelbart videre til Opplysningsvesenets fond, og tok den altså i bruk som amtmannssete. Bygningen er bevart, men er nå barnehage.
Falsens gate i Drammen er oppkalt etter ham. Opprinnelig en lang gate, som ble sterkt forkortet i forbindelse med ny veibygging, og nå er en gatestump med bare fire hus.