Niels Petersen Vogt

Periode som justisminister:

• 2. september – 12. oktober 1879

Niels Vogt ble født i Kristiania 15. april 1817. Han var nevø av tidligere justisminister Jørgen Herman Vogt. Faren var ekspedisjonssjef i Kirkedepartementet. Slektsnavnet kommer av den tyske yrkesbetegnelsen vogt, som betyr fogd, og slike ble det etter hvert mange av i familien.

Vogt tok juridisk embetseksamen i 1839, og ble straks ansatt i Justisdepartementet, hvor han ble byråsjef i 1843 og ekspedisjonssekretær (ekspedisjonssjef) i 1847. Mulighetene for rask karriere i departementet var åpenbart bedre før. Fra 1841 til 1842 var han dessuten konstituert som byfogd i Stavanger. Han sluttet i departementet i 1850, da han ble utnevnt til amtmann i Søndre Bergenhus amt. Etter 10 år i Bergen søkte han seg over til tørrere og mildere klima, og ble stiftsamtmann i Kristiansand og amtmann i Lister og Mandals amt.

Han kombinerte amtmannsjobbene med verv som stortingsrepresentant. Han møtte som representant fra Bergen i 1857, og etter flyttingen til Kristiansand ble han valgt derfra i 1862, og gjenvalgt i 1865, 1868 og 1871. I årene 1865 og 1866 var han president i Stortinget, han var dessuten i en lengre periode president i Lagtinget.

I 1871 ble han utnevnt til statsråd, og sjef for Indredepartementet. Han kom til å bli sittende som statsråd helt fram til han ble fradømt embetet ved riksrettssaken i 1884. For det meste styrte han Indredepartementet, med de sedvanlige oppholdene ved statsrådsseksjonen i Stockholm. I 1879 hadde han imidlertid en kort gjesteopptreden i sitt gamle departement, Justisdepartementet, men denne varte bare i seks uker, fra 2. september til 12. oktober.

Etter avgangen fra regjeringen gjenopptok han amtmannskarrieren, men nå i Buskerud amt. Her satt han inntil han fikk avskjed i nåde i 1890, det vil si 73 år gammel. Han døde 8. november 1894. Blant hans barn kan nevnes at sønnen Nils ble redaktør av Morgenbladet, mens en annen sønn, Paul Benjamin ble diplomat og i en kort periode statsråd i 1903.

Niels Vogt er beskrevet som arbeidsnarkoman. Han tok seg fri bare en sjelden søndag, og juleferie, det var for andre.

Av juridiske arbeider kan nevnes at han utarbeidet forslaget til jordskifteloven av 1857. Han var også medutgiver av noe som kaltes den Vogt-Arntzenske lovsamling. Dette kan ha vært et familiefortakende, han var nemlig gift med Karen Magdalena Arntzen. Ut fra hva vi ved om kvinners studiemuligheter den gang var det neppe Karen Magdalena som var medutgiver, men kanskje en av hennes brødre eller nære slektninger?