Peder Carl Lasson

Perioder som justisminister

• 10.07.1852 - 19.09.1852
• 20.10.1852 - 11.04.1853

---

Peder Carl Lasson ble født i Bærum 14. november 1798, som fjerde barn i en søskenflokk på åtte. Faren var bestyrer av Nordmarksgodset, og disponerte Grini går, hvor Peder vokste opp. Familien hadde også mye omgang med godseierne Peder Anker og Herman Wedel Jarlsberg, så det må forutsettes at Peder – eller Per, som han gjerne ble kalt – allerede i sin tidlige ungdom var i kontakt med et aktivt politisk miljø. Han gikk på Katedralskolen i Kristiania hvor han tok examen artium i 1818. Han studerte deretter jus i Kristiania og ble cand. jur i 1822.

Sin yrkeskarriere startet han i Justisdepartementet, som volontør, men ble etter et år ansatt som protokollsekretær i Høyesterett. I 1825 ble han beskikket som overrettsprokurator i Akershus, og han fikk bevilling som høyesterettsadvokat i 1828. Han drev advokatpraksis til 1837, da han ble utnevnt til assessor (dommer) i Høyesterett. I 1848 ble han sorenskriver i Aker. I 1855 vendte han tilbake til Høyesterett, nå som justitiarius, og i dette embetet ble han sittende i over 18 år.

I Norsk biografisk leksikon står det at Lasson i 1853 fikk tilbud om å bli justisminister, men avslo. Han var imidlertid midlertidig statsråd under Oscar Is sykdom i 1852-1853, men avslo ganske riktig tilbudet om å bli fast tilsatt statsråd.

Hans periode som justisminister ble derfor av kort varighet, og han har utvilsomt satt større spor etter seg i andre sammenhenger.

Som høyesterettsjustitiarius er han særlig kjent for å ha lagt grunnlaget for domstolens prøvingsrett av lovers grunnlovmessighet. Inspirasjonen kom fra USA, hvor Høyesterett tidlig hadde tiltatt seg denne rett, men det var omstridt hvorvidt dette gjaldt i Norge. Lassons votum i en sak mellom Wedel Jarlsberg og Marinedepartementet i 1866 beskriver problemet, og løsningen, på en forbløffende enkel måte:

«Hvad har Høiesteret at afgjøre, naar der forelægges paa een Gang Grundlov og Privat Lov? Da har det, saavidt jeg kjender Statsretslæren, almindelig været vedtaget, at forsaavidt man ikke kan paalægge Domstolene at dømme efter begge Love paa engang, saa maa de nødvendigvis foretrække Grunloven.»

Lasson ble også hyppig benyttet til lovutredningsarbeid. Han var formann for en kommisjon som fremla forslag til ny arvelov i 1847 og til skiftelov i 1855. Han ledet også prosesslovkommisjonen av 1853 og avga senere en betenkning med forslag til en ny straffeprosesslov, med juryordning. Det siste forslaget møtte imidlertid motstand i Stortinget, og juryordningen ble først innført med straffeprosessloven av 1887.

Han utga også en rekke juridiske fagartikler og skrifter, først i tidsskriftet «Juridiske samlinger». Han var en av grunnleggerne av Norsk Retstidende, hvor han var redaktør i årene 1837-1848, og senere skrev artikler for fram til 1871. Han utga dessuten to «håndbøker», Haandbog i den norske Proces og Haandbog i Criminalretten, som vel var datidens lærebøker i disse to sentrale fagene.

Lasson kom fra en familie med mye sang og musikk, han var blant annet onkel til komponisten Halfdan Kierulf. Selv var han medlem av musikkforeningen Det musikalske Lyceum, hvor han opptrådte både som sanger og skuespiller. Han komponerte også selv, blant annet melodier til diktene i Tegners Fritiofs Saga. Han var også blant stifteren av Musikforeningen i Kristiania og medlem av direksjonen for Kristiania Teater. De kunstneriske genene ble også brakt videre, han var farfar til Oda Krohg og Bokken Lasson.

Peder Carl Lasson døde i Kristiania 5. juni 1873 og er gravlagt på Vår Frelsers gravlund.