Valentin Sibbern

Perioder som justisminister

• 01.08.1832 - 31.07.1833

• 01.06.1836 - 30.06.1837

• 01.07.1838 - 31.07.1839

• 01.09.1842 - 31.08.1843

• 01.01.1846 - 31.03.1846

---

Valentin Christian Wilhelm Sibbern ble født 9. september 1779 på Værne kloster i Rygge ved Moss. Dette var opprinnelig et Johannitterkloster fra 1100-tallet, men etter reformasjonen tilhørte det slekten Sibbern. Valentin overtok eiendommen i 1800 etter farens død. Faren var godseier og major, og Valentin startet også på en militær karriere. Han gikk på Landkadetakademiet i København, og ble utnevnt til sekondløytnant i 1796. Han må ha lest litt jus på fritiden, for under et besøk i København 1801-1802 tok han juridisk embetseksamen. Selv ikke den gang var det vel mulig å gjøre det på så kort tid uten å ha lest litt på forhånd.

Han fortsatte imidlertid sin militære karriere, og ble i 1812 utnevnt til major ved det Aggershuske Ridende Jæger Corps. Denne avdelingen valgte en egen representant til riksforsamlingen på Eidsvoll, og Valentin Sibbern ble valgt som representant så vel for korpset som for Smaalenenes Amt, og ble ved fullmaktsprøvelsen antatt for det første. Hans yngre bror Henrik Fredrik Arild Sibbern møtte også på Eidsvoll, også han som militær representant, for ingeniørbrigaden.

På Eidsvoll fikk Valentin Sibbern sine første erfaringer med politikk og statsstyre, og dette skulle prege hele hans videre karriere. Han var en av de som stemte mot å erklære Norge som et selvstendig rike, ifølge historikere fordi han hadde realistiske forestillinger om hva som var mulig. Han deltok aktivt i debattene på Eidsvoll, og var blant annet tilhenger av at valgrett og valgbarhet skulle forbeholdes «opplyste menn», og han gikk imot at alle bønder skulle få stemmerett. Han skrev dagbok fra Riksforsamlingen, denne ble trykt i Norsk Historisk Tidsskrift i 1871 og har senere vært benyttet av historikere som et verdifullt kildeskrift.

Sibbern møtte på det overordentlige Storting i 1814, nå som representant for den del av Smaalenenes Amt som ikke var besatt av svenske styrker. I november 1814 ble han utnevnt til amtmann (fylkesmann) i Smaalenene. I 1824 ble han i tillegg stiftsamtmann for Akershus stift og amtmann i Akershus amt, og skulle bestyre alle disse embetene. Han var således amtmann og medvirkende for benyttelse av militære styrker under torgslaget 17. mai 1829.

I tillegg til amtmannsoppgavene var han stortingsrepresentant for Smaalenene 1815-1822, og for Christiania i 1824. I perioden 1818-1824 var han president både i Stortinget og Lagtinget, og dessuten president i riksretten i 1821. På Stortinget var han særlig opptatt av å forsvare ytringsfriheten. Han tok også initiativ til å opprette et sinnssykehus i Akershus.

Sibbern fikk to ganger tilbud om posten som norsk statsminister i Stockholm, i 1828 og 1841, men takket nei begge ganger. I 1841 var det for øvrig hans svigersønn, Frederik Due, som fikk stillingen. Due var før det i mange år statssekretær, og en av Karl Johans nærmeste norske rådgivere. Due snakket utmerket fransk, og det ble også påstått at han vasket seg oftere enn nordmenn flest på den tiden, og derfor luktet bedre enn de fleste nordmenn. Det har vært antydet at dette var grunnen for Karl Johans sympati for ham. Valentins sønn, Georg Sibbern ble for øvrig senere statsminister i Stockholm, da han etterfulgte sin svoger. De mange familieforbindelser fikk enkelte til å advare mot dynastitendenser i den norske statsledelsen.

I 1830 sa Valentin Sibbern ja til å bli statsråd, først i Stockholm og deretter i Kristiania. Han var statsråd i flere forskjellige departementer inntil han søkte avskjed i 1850.

Det har ikke vært mulig å finne nærmere opplysninger om Valentin Sibberns virke som justisminister. På mange måter står han i skyggen av sin mer profilerte svigersønn og sønn. Valentin Sibbern beskrives som konservativ, men med praktisk innsikt og stor arbeidsevne, rettsindig og vennlig.

I 1850 flyttet han tilbake til Rygge, og ble der inntil sin død 1. januar 1853.