1. Bakgrunn for nedsetting av arbeidsgruppen
Det er en utfordring ved dagens rettshjelpordning at mange som trenger hjelp i juridiske spørsmål, ikke får behovet dekket. En førstelinjetjeneste for rettshjelp vil kunne bidra til å møte denne utfordringen. Grunntanken med en førstelinjetjeneste er at lett tilgjengelig rettshjelp av begrenset omfang vil kunne løse mange saker som ellers ikke ville blitt løst. Saker som inneholder mer komplekse problemstillinger vil effektivt kunne veiledes inn i et riktig spor.
En førstelinjetjeneste har vært foreslått opprettet i flere sammenhenger, blant annet i forbindelse med St.meld. nr. 26 (2005-2009) om fri rettshjelp. En ordning med førstelinjerettshjelp ble prøvd ut i førti kommuner i 2011-2012, som en del av oppfølgingen av denne stortingsmeldingen.
Regjeringen oppnevnte 12. oktober 2018 et offentlig utvalg som fikk i oppdrag å gjennomgå ordningen for fri rettshjelp. Rettshjelputvalgets utredning, NOU 2020: 5 Likhet for loven – lov om støtte til rettshjelp (rettshjelpsloven), ble overlevert til Justis- og beredskapsdepartementet 30. april 2020. Det fremgår av mandatet til rettshjelputvalget at utvalget skulle vurdere alternative måter å organisere rettshjelpordningen på. Herunder skulle utvalget vurdere om det bør etableres nye offentlige rettshjelpkontorer for å overta hele eller deler av den rettshjelpvirksomheten som i dag utøves av private advokater og rettshjelpere, og hvem som skulle gi rettshjelp etter loven.
Rettshjelputvalget uttaler i utredningen kapittel 14 om førstelinjetjeneste at:
«Opprettelse av en førstelinjetjeneste vil ha mange fordeler. En førstelinjetjeneste vil kunne sikre at mange enkle juridiske problemer blir løst, og dermed dekke udekkede rettshjelpsbehov i befolkningen. I evalueringen av pilotprosjektet oppga mange av brukerne og advokatene at tjenesten løste saker som ellers ville ha medført en stor belastning for både den enkelte og samfunnet som helhet. Dersom førstelinjerettshjelpen gjøres obligatorisk for videre rettshjelp, kan det også spare noe utgifter til rettshjelp etter loven.»
Rettshjelputvalget foreslo imidlertid ikke at det opprettes en førstelinjetjeneste. Utvalget begrunnet dette med at det er svært store svakheter ved dagens rettshjelpordning, at utvalgets forslag til reform bør gjennomføres raskt, og at de begrensede rettshjelpmidlene derfor burde prioriteres til dette. Utvalgsmedlem Cathrine Moksness tok dissens på utredningen da hun ønsker en annen innretning på rettshjelpordningen med et mer variert og effektivt leveringsapparat enn det flertallet foreslår, blant annet etablering av en førstelinjetjeneste, jf. utredningen kapittel 18. Moksness har avgitt en egen særuttalelse til utredningen.
Rettshjelputvalgets utredning har vært på høring. Av høringsinnspillene fremgår det at mange av høringsinstansene mener det bør etableres en førstelinjetjeneste for rettshjelp.
Rettshjelputvalgets utredning er nå til oppfølging i Justis- og beredskapsdepartementet. Det er departementets vurdering at det er behov for å utrede en førstelinjetjeneste for rettshjelp parallelt med at departementet arbeider med oppfølgingen av NOU 2020: 5.
I Hurdalsplattformen fremgår det at regjeringen vil igangsette et pilotarbeid i form av nærtjenestesenter for økt tilgang til statlige tjenester og kort vei til tjenester som juridisk rådgivning gjennom etablering av lokale servicetorg. En utredning av hvordan en førstelinjetjeneste for rettshjelp kan organiseres er i tråd med dette.
2. Spørsmål som arbeidsgruppen skal utrede og fremme forslag om
Arbeidsgruppen skal gi en oversikt over hvilke rettshjelptilbud som finnes i Norge i dag og se det samlede tilbudet i sammenheng med behovet for en førstelinjetjeneste.
Arbeidsgruppen skal også gi en oversikt over relevante utredninger som allerede er laget om førstelinjetjeneste og oppsummere hvilke ordninger med førstelinjetjeneste som er prøvd og hva evalueringene av disse ordningene viser.
På bakgrunn av de erfaringene som innhentes og med kjennskap til dagens utfordringer knyttet til behovet for rettshjelp, skal arbeidsgruppen utrede og fremme forslag om hvordan en førstelinjetjeneste kan organiseres. Arbeidsgruppen forutsettes å se hen til tilbud som finnes i andre land som har førstelinjetjeneste, herunder særlig Finland. Arbeidsgruppen skal blant annet vurdere følgende spørsmål:
- Bør førstelinjetjenesten være en offentlig oppgave? I denne sammenhengen skal fordeler og ulemper ved statlig og/eller kommunal organisering vurderes. I lys av Hurdalplattformens punkt om etablering av nærtjenestesentre skal det også vurderes om kommunene kan ha en deloppgave knyttet til førstelinje.
- Hvem bør yte rettshjelpen? Advokater, jurister, frivillige, andre?
- Hvem bør være målgruppen? Spørsmålet bør blant annet synliggjøre om tilgang på rettshjelp først og fremst er et spørsmål om privatøkonomi, eller om også andre faktorer påvirker den enkelte borgers tilgang, for eksempel alder, utdanning og geografisk avstand til tilsvarende tilbud.
- Bør tilbudet være gratis eller gis mot en lav pris?
- Bør førstelinjetjenesten være et fysisk rettshjelptilbud i nærheten av der folk bor eller ytes som en digital tjeneste, over telefon, eventuelt en kombinasjon av ulike former for tilbud?
- Hvilke typer saker bør omfattes av førstelinjetjenesten? Hvor omfattende hjelp bør førstelinjetjenesten kunne gi? Hvordan blir forholdet til andrelinjetjenesten?
- Bør det stilles krav om bruk av førstelinjetjenesten før man kan få rettshjelp etter loven?
- I hvilken grad kan det bygges videre på eksisterende tiltak som gir førstelinjerettshjelp i dag?
- Hvordan kan en førstelinjetjeneste piloteres?
Arbeidsgruppen skal primært vurdere og foreslå en førstelinjetjeneste på rådgivningsstadiet. Arbeidsgruppen kan imidlertid også gjerne skissere muligheter for fri sakførsel.
Arbeidet skal ses i sammenheng med Kommunal- og distriktsdepartementets arbeid med utprøving av nærtjenestesenter, jf. Hurdalsplattformen. Arbeidsgruppens mandat er imidlertid begrenset til å utrede en førstelinjetjeneste for rettshjelp.
Arbeidsgruppen forutsettes å legge til rette for at Justis- og beredskapsdepartementet og Kommunal-og distriktsdepartementet kan gi innspill underveis i arbeidet med sikte på å finne praktisk gjennomførbare løsninger.
Arbeidsgruppens forslag skal utredes i samsvar med utredningsinstruksen kapittel 2. Det skal fremmes forslag til nødvendig lov- og forskriftsregulering i tråd med Justisdepartementets veiledning Lovteknikk og lovforberedelse (2000), jf. utredningsinstruksen punkt 4-1. Videre skal det gis en vurdering av økonomiske og administrative konsekvenser av de forslagene som fremsettes.
3. Avslutning
Arbeidsgruppens vurderinger og konklusjoner skal presenteres i en skriftlig rapport. Rapporten skal leveres til Justis- og beredskapsdepartementet innen seks måneder etter oppstart.