Sametinget
Ekstern virksomhet | tilknyttet virksomhet | Kommunal- og distriktsdepartementet
Sametinget er et selvstendig folkevalgt organ og er det representative talerøret for samene. Arbeidsområdet for Sametinget er alle saker som særlig angår den samiske folkegruppen. Sametinget er i kraft av status og rolle den fremste premissgiveren i utforming av statens samepolitikk og et rådgivende organ i samepolitiske spørsmål.
Sametinget består av 39 representanter, valgt av og blant samer, på basis av et samemanntall. Landet er inndelt i 7 valgkretser. Valg til Sametinget holdes hvert fjerde år på samme dagen som stortingsvalget.
Sametinget er samlet fire ganger i året. Mellom samlingene har Sametingsrådet ansvaret for Sametingets virksomhet. Rådet har fem medlemmer som er valgt av og blant representantene i Sametinget. Virksomheten til Sametinget er tosidig: å fremme politiske initiativ og foreslå forvaltningsoppgaver.
Som politisk organ har Sametinget rett til selv å avgjøre hvilke saker det mener er av særlig interesse for det samiske folket. Dette innebærer også at ingen andre organ kan instruere Sametinget, verken om sak, innhold eller for hvem sakene skal framlegges. Sametinget er som politisk organ ikke et underordnet organ i forhold til regjeringen, og er derfor ikke underlagt instruksjons- eller kontrollmyndighet fra regjeringen.
Sametinget som forvaltningsorgan har ansvaret for flere tilskuddordninger som er rettet mot den samiske befolkningen, blant annet til språk, kultur og næringsformål. Sametinget har et eget tilskuddsstyre som fordeler tilskudd fra Sametingets tilskuddsordninger, og et språkstyre som behandler språksaker.
Hovedadministrasjonen for Sametinget ligger i Karasjok. Sametinget har også kontor i Kautokeino, Varangerbotn, Kåfjord, Tysfjord, Evenes og Snåsa.
Tildelingsbrev, instrukser og årsrapporter
Nettside: http://www.samediggi.no/