1910: Da Gunnar Knudsen søkte avskjed første gang

Utsnitt av Aftenpostens førsteside  27. januar 1910, spalte 6-8 oppe til høyre. Øverst ved bordet overrekker en stående statsminister Gunnar Knudsen avskjedssøknaden til kong Haakon VII "i daglig Admiraldragt". Nedover til venstre fra Knudsen sitter statsrådene Lars Kristian Abrahamsen, Knut Johannes Hougen og Hans Konrad Foosnæs. Nederst ved bordet sitter  statssekretær (statsrådsekretær) Nils Otto Hesselberg. Oppover på høyre side sitter statsrådene August Geelmuyden Spørck, Nils Claus Ihlen og utenriksminister Wilhelm Christopher Christophersen. Mellom Christophersen og Ihlen står statsråd Johan Castberg stol tom, fordi han er reist til England.
(Foto: Statsministerens kontor). 

Samme ettermiddag hadde Aftenpostens førsteside både tegningen og et utførlig referat fra statsrådsmøtet kl. 12.00 denne vinterdagen. "Bladets Tegner" har derfor trolig hatt mulighet til å oppholde seg i Statsrådsalen under møtet, mens reporteren nok har ventet nede ved kjøreporten mot Slottsplassen.

Avisen kan fortelle at "Statsministeren er angrebet af et Ildebefindende, der truede med at hindre ham i at møte. Imidlertid saa han sig idag istand til at kjøre op til Slottet". Knudsen bodde rett bak Slottet, i Marmorgården i Riddervolds gate 3. Statsministerboligen i Parkveien 45 hadde han to år før overlatt til utenriksminister Christophersen.

Aftenposten skriver:
"I Statsraadet behandledes først en Sag angaaende Konkurrence mellem de 3 Ansøgere til Professoratet i Statsøkonomi. Det afgjordes at der skal være offentlig Konkurrence.
          Derefter kom det mest høitidelige Øieblik, da Statsminister Knudsen reiste sig og fremlagde sin og sine Kollegers Ansøgning om Afskjed fra Statsraadsstillingerne".

Grunnen til avskjedssøknaden var at valget 2. oktober-20. november 1909 ikke hadde gitt regjeringen tilstrekkelig støtte i Stortinget.

Statsministeren og arbeidsminister Ihlen "træder" i følge Aftenposten "tilbage til Privatlivet". I søknaden står det derfor ingenting om at de ønsker "Wartpenge" (etterlønn) eller å gå tilbake til et statlig embete. Knudsen var skipsreder og Ihlen fabrikkeier på Strømmen. Men utenriksminister Christophersen søker etterlønn; han nærmet seg pensjonalder i utenrikstjenesten. Landbruksminister og gårdbruker Foosnæs søker også etterlønn.

Handelsminister Abrahamsen søker om igjen å bli sorenskriver i Hardanger og Voss, justisminister Castberg om igjen å bli sorenskriver i Toten, Vardal og Biri, forsvarsminister og oberst Spørck om igjen å bli sjef for Første Korps og Kristiania Linjebattaljon, og kirke- og undervisningsminister Hougen om igjen å bli ekspedisjonssjef i skoleavdelingen i Kirke- og undervisningsdepartementet.

Aftenposten fortsetter:
"Kongen svarede at Afskjedsansøgningerne skulde blive behandlet paa grundlovsmæssig Maade. Samtidig anmodede Kongen Statsraadet om at fungere videre, indtil ny Regjering kunde dannes.
          Dermed var det egentlige Statsraadsmøde forbi, - saadan som Situationen foreligger, var det hele jo en kurant Sag, til hvilken kun liden Tid behøvdes.
          Paa Kongens Forespørgsel henviste derpaa Statsministeren Hs. Majestæt til Storthingets fungerende Præsident, Hr. Bratlie, som den, hvem der først maatte konfereres med angaaende Dannelsen af ny Regjering".

Så minner avisen om at dette ikke var Knudsen-regjeringens  avskjed:
"Nogen Afskjedshøitidelighed mellem Kongen og hans Raader fandt selvfølgelig idag ikke Sted. - Som Kongen bemerkede: 'Vi kommer jo sammen i Statsraad siden'.
          Som bekjendt maa Udnævnelsen af nyt Ministerium foregaa i Statsraad af de nu siddende Regjeringsmedlemmer". 

Aftenposten avslutter:
"Statsministeren blev oppe hos Kongen en Stund.
          De øvrige Statsraader kom ved 1/2 1-Tiden i Flok og Følge i det solblanke, friske Vinterveir nedover Slotsplassen, - Sandheden byder os at sige, at de saa ganske vel fornøiede ud. Vi vegslede Ord med nogle af dem. Og de bekræftede, at de igrunden, trods alt, var ved godt Humør".

Fem dager senere, 1. februar 1910, kom Knudsen og hans første regjering tilbake for sitt siste statsrådsmøte på Slottet. Der ble Wollert Konows regjering utnevnt før Knudsens regjering fikk avskjed, alt med virkning fra 2. februar 1910 midt på dagen.

Statsrådsmøtet 27. januar 1910 ble holdt i det som Aftenposten omtaler som "Det nye Statsraadsværelse", "i Slottets første Etage til venstre for Hovedopgangen og vendende ud mod Slotsgaarden. Raadsleiligheden har to Værelser, og ligger der hvor i gamle Dage Overhofmesterinden boede". Veksten i antall regjeringsmedlemmer gjorde sent på 1990-tallet at de to værelsene ble slått sammen til én større statsrådsal.

Aftenposten skriver at "Statsraadsværelset var i kong Oscars Tid i 2den Etage ved siden af Kongens Leilighed og vendende ud mot Slotspladsen", og at det nye Statsrådsværelset "er ganske enkelt monteret":

" Dets materielle Pryd er den store Jernkrone under Taget. Mod en af Væggerne staar som man ser et Boglad med en Del nødvendige Haandbøger. Det store Bibliothek i Raadsværelset i 2den Etage er delt mellem Slottet og Universitetsbibliotheket.         
          I det nuværende Statsraadsværelse hænger den danske Maler Fischers bekjendte Billede af den norske Storthingsdeputations Audiens i Riddersalen paa Amalienborg hos Kong Christian IX, da den begjærede at faa Prins Carl til Norges Konge. ... dette Billede ... hænger modsat Kongens Plads".

16 år etter at Gunnar Knudsen søkte avskjed, var Statsrådsværelset på Slottet nokså uforandret, bortsett fra at det var kommet en stol til på hver langside av bordet. Aftenpostens tegner sto i 1910 trolig i døråpningen i bakgrunnen, som gikk inn til forværelset på nordsiden. Poul Fischers maleri av stortingsdeputasjonen på Amalienborg i 1905, hang  fortsatt på veggen slik at kongen kunne se det.
(Foto 1926: Anders B. Wilse/Oslo Museum).

 

Kilde:
Aftenposten 27. januar 1910, side 1.