1924: Bør Bergens Tidende få Offisielt?
Artikkel | Sist oppdatert: 05.03.2015 | Statsministerens kontor
I april-mai 1924 måtte bergenser og statsminister Johan L. Mowinckel ta stilling til om Bergens Tidendes Kristiania-kontor skulle få motta publikasjonen Offisielle meddelelser fra Statsrådet. Det var uenighet om saken i Statssekretariatet.
Regjeringsbygningen i Akersgaten 42 i 1932. Statssekretariatet, som i 1926 har skiftet betegnelse til Statsrådsekretariatet, holder fortsatt til i andre etasje - på kortenden og innover langs Apotekergaten (senere Høyesteretts plass). (Foto: anders B. Wilse/Oslo Museum).
I et brev adressert til "Hr. Statsministeren. Ad: Offisielle meddelelser fra Statsrådet", foreslo statssekretær (statsrådsekretær) siden 1920, Hans Fürst, at det skulle gis avslag på BTs anmodning om at avisens hovedstadskontor kunne begynne å motta det som senere får betegnelsen Offisielt fra statsråd. Fürst begrunnet avslaget med at de 10 eksemplarene som for tiden ble utlevert etter statsrådsmøtet hver uke, var maksimum av hva nåværende "system for mangfoldiggjørelse" tillot.
Skal antallet Offisielt-eksemplarer økes, "må man gå over til en kostbarere ordning som derhos vil komme til å sinke ekspedisjonen", skrev Fürst.
Imidlertid lot Fürst sin medarbeider Nicolai Leganger, som året etter skulle overta som statssekretær, lage en påtegning på brevet til statsministeren. Der skrev Leganger at BT er "et stort og viktigt Foretagende" som det er vanskelig "at gi Afslag".
Med tanke på statsminister Mowinckels solide røtter i Norges gamle hovedstad vestpå, skal det vel godt gjøres at ikke BT-kontoret nå begynte å få sitt eksemplar av Offisielle meddelelser fra Statsrådet.
To statsrådsekretærer og en statsminister som vurderte om Bergens Tidende bør få Offisielle meddelelser fra Statsrådet, fra venstre Hans S. Fürst, Johan L. Mowinckel og Nicolai Leganger. (Foto: Statsministerens kontor og Oslobilder).
Kilde:
Riksarkivet/Statsministeren 1921-1924 (journalsaker).