1939: Statsministerens kontor blir til

I Stockholm 1814-1873 hadde statsministeren slik sekretærbistand fra Statssekretariatets kanselli der, i Kristiania 1873-1906 hadde han det fra stillingen som sekretær for regjeringens formann og 1906-1939 fra det departementet han ledet. Starten på Statsministerens kontor i oktober 1939 var statsministeren pluss én saksbehandler, samt felles forværelse med Statsrådsekretariatet.

Bakgrunnen for nyordningen var krigsutbruddet mellom England og Tyskland 1. september 1939. Nå var det viktig at statsministeren kunne være regjeringssjef på heltid, mente man. Siden rollen som Norges statsminister i 1873 var blitt overført fra statsministerembetet i Stockholm til et nytt statsministerembete i Kristiania, var det til nå bare Frederik Stang (1873-1880) og Christian Michelsen (juni-oktober 1905) som ikke samtidig hadde ledet et departement.

Statsminister Johan Nygaardsvold på kontoret Regjeringsbygningen i 1939. Bildet er trolig tatt på statsrådskontoret i Arbeidsdepartementet, noe før han flyttet til sitt nye statsministerkontor i 2. etasje. (Foto: Arbark).

I ekstraordinær sesjon 14. september 1939 bevilget Stortinget raskt nødvendige midler til et nytt statsrådsembete som sjef for et "Krisedepartement", som det het i proposisjonen. Allerede i regjeringens budsjettdokumenter for 1940 ble Nygaardsvolds nye sekretariat imidlertid omtalt som Statsministerens kontor.

LOs forretningsfører Olav Hindahl kom 2. oktober inn i regjeringen som ny sjef for Arbeidsdepartementet.

To værelser i Regjeringsbygningen
Stedet for Statsministerens kontors fødsel var to kontorer nord for Statsrådsekretariatets forværelse i 2. etasje på Regjeringsbygningens kortende mot Akersgaten. Nygaardsvold kom flyttende fra Arbeidsdepartementets statsrådskontor et annet sted i bygningen, og inntok det kontoret som i dag er delt i Finansdepartementets kontor 252 og 253.

Statsrådsekretariatets forværelse var i 1939 kontoret med balkong over hovedinngangen til Regjeringsbygningen fra Akersgaten. Statsministeren flyttet nå inn på kontorene til venstre for balkongen, mens statsrådsekretæren og hans folk satt på kontorene til høyre. (Foto øverst: Finansdepartementet 2012, foto nederst: Anders B. Wilse/Oslo Museum 1932).

20. oktober inntok den unge juristen Finn Solberg Larsen (senere Finn Lønnå) værelse 251 som statsministerens sekretær, en gjenoppretting av sekretærstillingen i årene 1829-1906.

Nygaardsvold, Solberg Larsen og Statsrådsekretariatet under Bredo Rolsteds ledelse, rakk knapt å venne seg til sitt nye kontorfellesskap det snaue halvåret de satt sammen i Regjeringsbygningen, før de måtte legge på flukt på grunn av det tyske angrepet på Norge 9. april 1940.

Det som var Statsrådsekretariatets forværelse 1906-1940 og 1945, og statsministerens forværelse 1939-1940 og 1945-1958, er i 2014 kontor 201 i Finansdepartementet. På øverste bilde sees til venstre døren til balkongen mot Akersgaten. På  nederste bilde sees til høyre den fortsatt polstrede døren inn til kontor 253 - søndre del av det gamle statsministerkontoret.
(Foto 2012: Finansdepartementet)

I nisjen bak plassen der Johan Nygaardsvold, Einar Gerhardsen, Oscar Torp og Gerhardsen igjen hadde sin kontorstol i Regjeringsbygningen fram til 26. november 1958 (øverste bilde), står nå møtebordet på Finansdepartementets kontor 252 - nordre halvdel av det gamle statsministerkontoret (nederste bilde).
(Foto 1957: NTBScanpix, foto 2012: Finansdepartementet).

1940-1945
Kort etter 9. april 1940 flyttet først Administrasjonsrådet og senere NS-fører Vidkun Quisling og hans folk inn i Statsministerens kontors og Statsrådsekretariatets lokaler i Regjeringsbygningen, før Quisling i februar 1942 flyttet til Slottet.

Fordi Nygaardsvold ikke tok med seg sin statsministersekretær til London i juni 1940, måtte hans behov for administrativt sekretariat i eksilårene 1940-1945 løses på annen måte. En av journalistene som hadde fulgt regjeringen under flukten nordover til Tromsø, Ragna Hagen ved Arbeidernes Pressekontor, ble hans personlige sekretær gjennom hele krigen og i ukene i Oslo fram til regjeringsskiftet 25. juni 1945. Administrative sekretæroppgaver for statsministeren ble i London også ivaretatt av personer i Utenriksdepartementet og ved den norske ambassaden, og av presseråd Tor Gjesdal og hans folk ved Regjeringens informasjonskontor.

Regjeringskollegiets konstitusjonelle saker lå også i London under Statsrådsekretariatet, som nå ble ledet av ekspedisjonssjef Olaf Tostrup i Utenriksdepartementet.

Fra sommeren 1945 skulle Statsministerens kontor utvikle seg til det ledende regjeringskontoret - først i lokalene fra 1939, med faste stillinger fra 1956 og fra 1958 i 15. etasje i den nye Høyblokken i Empirekvartalet.

Statsministerens kontor
At begrepet Statsministerens kontor kom i bruk raskt etter nyordningen 2. oktober 1939, viser dette brevet fra rådmannen i Halden 9. desember 1939:

(Arbark, foto: Statsministerens kontor).

I 2009 takket Finansdepartementet ja til å markere Statsministerens kontors historie i Den gamle regjeringsbygningen med et skilt på veggen utenfor de første lokalene kontoret inntok i oktober 1939.

Skilt på veggen utenfor det som en gang var Statsministerens kontor.
(Foto: Finansdepartementet)