1940: Norges første nei

Midtkvartalet på Victoria Terrasse en sommerdag i 1934. Det er i hovedporten midt i 1. etasje, med adresse Victoria Terrasse 7, den tyske sendemannen Curt Bräuer og hans sekretær blir møtt av utenriksministerens sekretær Christian Mohr noe før 04.30 om morgenen 9. april 1940. Bak de fem vinduene midt i 3. etasje, med markiser, ligger utenriksministerens kontor, forværelset og utenriksrådens kontor. Biblioteket ligger på innsiden, mot bakgården.
(Foto: Anders B. Wilse/Oslo Museum).

Mohr fører Bräuer og sekretæren opp trappene, i lyset fra en lommelykt.

75 år etter, i april 2015, ser hovedtrappen slik ut mellom 2. og 3. etasje i midtkvartalet. Her blir sendemann Curt Bräuer og hans sekretær ført opp i 04.30-tiden 9. april 1940, i lyset av Christian Mohrs lommelykt. Bak den nå uanseelige døren rett fram sitter regjeringen i møte. På toppen av trappen venter byråsjef Christian P. Reusch. Han fører Bräuer til venstre inn i biblioteket. (Foto: Christian F. Birkely/Utenriksdepartementet).

Johan Nygaardsvolds regjering har da sittet i møte på Kohts kontor siden 01.30, etter Nygaardsvolds beslutning, for å håndtere situasjonen mens meldingene kommer inn om at det som viser seg å være tyske marinefartøy er på vei inn mot Oslo, Kristiansand, Egersund, Stavanger, Bergen, Trondheim og Narvik. Forsyningsminister Trygve Lie skriver:

"Selv om stemningen var trykket, tror jeg alle regjeringsmedlemmer den natten følte det som en lettelse at det var full enighet mellom oss. Vi så alle at vi ikke hadde noe valg.

Regjeringsmøtet foregikk ikke i vanlige former - dessverre, kan vi si nå etterpå. Noen protokoll ble ikke ført. Den eneste utenfor regjeringen som var til stede, var utenriksråd Jens Bull (andre kilder sier Bull ikke var til stede, forf. anm.). For øvrig gjorde de av Utenriksdepartementets embetsmenn og funksjonærer som oppholdt seg i departementets andre kontorer, en god innsats denne natten. Statsrådene løp til og fra telefonen, satt rundt bordet eller i stolene langs veggene".

I 3. etasje overlater Mohr Bräuer og sekretæren til Christian P. Reusch, byråsjef i departementets politiske avdeling, mens han selv trolig går inn for å varsle Koht om at Bräuer er kommet. Reusch skriver:

"I samme øyeblikk jeg førte ham (Bräuer, forf. anm.) inn på Utenriksrådens værelse, hvor Utenriksministeren ville motta ham, gikk luftalarm nr. 2, og denne gang også det elektriske lys. Jeg førte ham og den ledsagende sekretær inn i departementets bibliotekværelse hvor vi hadde stearinlys og hvor Utenriksministeren straks innfant seg".

Dette bildet fra Akershus festning ca 1940 viser at de fleste etasjene på Victoria Terrasse (i bakgrunnen) da hadde utsikt over havnen. Etter planen skulle den tyske sendemannen Curt Bräuer vise utenriksminister Halvdan Koht den tyske invasjonsflåten, på havnen med hevede kanoner, da han tidlig om morgenen 9. april 1940 fikk foretrede i UDs lokaler i 3. etasje i midtkvartalet. Men krysseren Blücher ble skutt i brann i Drøbaksundet omtrent da Bräuer kom til Victoria Terrasse. (Foto: Oslo Museum).

Koht får presentert det tyske kravet om at Norge må akseptere den militære innmarsjen, og sier han ikke kan svare uten å ha snakket med regjeringen. Bräuer krever svar med en gang, men gir seg da han får høre at regjeringen er samlet like ved. Denne samtalen mellom Koht og Bräuer foregår sittende,  med Reusch og Bräuers sekretær til stede. Mohr er på forværelset, og er jevnlig inne på Kohts kontor med nye meldinger til regjeringen.

Koht går inn til regjeringen med det tyske kravet. Reusch skriver at  Bräuer begynner "å gå nervøst opp og ned på gulvet" mens han blant annet sier:

"Denne krig, ja, jeg mener krigen mellom Tyskland og England, er den mest vanvittige krig som noensinde er kommet i gang, den kan kun gi et resultat, nemlig at begge land ødelegger hinannen".

Inne på Kohts kontor blir det tyske kravet raskt og enstemmig avslått av regjeringen. Koht går tilbake til Bräuer. Koht skriver:

"Så gikk eg ut att til Bräuer. Det tok nå til å gråne av dag, så eg kunne møte han utan eldslys. Denne siste samtalen vår gikk for seg i romet til utanriksråden, på den andre sida av venteromet for folk som søkte meg. I biblioteksromet der vi før hadde seti, var det ikkje noko vindauga, så der var det framleis mørkt. Denne gongen sette vi oss ikkje ned".

Halvdan Koht. (Foto 1935: Oslo Museum).

De var med da Koht ga Bräuer Norges første nei: til venstre byråsjef Christian P. Reusch (foto 1935: Oslo Museum), til høyre sekretær Christian Mohr, fotografert på Frøya av UD-kollega Thore Boye noen uker senere (foto, utsnitt: NTB/Scanpix).

Når Koht melder Norges første 1940-nei til Bräuer, svarer denne at da blir det kamp og at ingen nå kan "redde dere". Koht svarer at kampen allerede er i gang. Bräuer rekker ikke hånden fram til farvel, bukker bare og går kl. 05.00 eller noe senere. Det er trolig Mohr som følger ham ned trappene til hovedporten. Koht skriver:

"Då eg kom inn att til regjeringa etter avskilet med Bräuer, var ho samla i det store venteromet, og Stortingspresident Hambro var med. Han hadde komi og sagt at både Stortinget og Kongen og Regjeringa måtte sjå til å kome seg bort frå Oslo så fort som råd var, og den beste staden dei kunne samlast på ville vera Hamar".

Det er Nygaardsvold som har bedt Hambro komme til den nattlige regjeringskonferansen, etter å ha vært i telefonkontakt med ham gjennom natten. Nygaardsvold har også tidlig på natten orientert kong Haakon om situasjonen på telefon. Nå ringer han kongen og beretter om Bräuers besøk og regjeringens avslag. Norges utenriksstasjoner varsles om det samme av departementet.

Ennå vet hverken regjering eller sendemann at den tyske invasjonsflåten i Oslofjorden er forsinket, fordi den tyske krysseren Blücher ble tatt under ild av Oscarsborg festning omtrent da Bräuer kom til Victoria Terrasse.

Med sjefen for UDs administrrative og juridiske avdeling, ekspedisjonssjef William Malthe Johannessen, drøfter nå Koht hvilke embets- og tjenestemenn som skal følge med ham til Hamar. Det blir besluttet at arbeidet med å sende arkivsaker ut av byen nå skal starte. Etter en rask tur hjemom Lysaker for å pakke kofferten, er Koht en siste gang innom kontoret sitt i 3. etasje i midtkvartalet ca. kl. 07.00.

Omtrent kl. 07.30 går ekstratoget som stortingspresident Carl J. Hambro har rekvirert fra Oslo Ø. Norges hovedstad flytter midlertidig til Hamar.

Sendemann Curt Bräuer på trappen til Elverum folkehøyskole om ettermiddagen 10. april 1940, etter å ha fått Norges andre nei - av kong Haakon VII og Koht. Samme kveld, etter at dette er bekreftet i statsrådsmøte på Nybergsund hotell, får Bräuer - som ringer Koht fra Eidsvoll stasjon - vite at dette er Norges endelige nei til de tyske kravene.

Bak Bräuer står trolig utenriksråd Jens Bull. Nedenfor trappen står major Lauritz Bryhn, som skal føre Bräuer tilbake til veisperringen på Midtskogen.
(Foto: Forsvarets museer).

Etter at det tyske sikkerhetspolitiet Gestapo hadde brukt midtkvartalet 1940-1945, fortsatte norsk politi å bruke det i mer enn 25 år etter krigen. I 1958 flyttet Sosialdepartementet og Landbruksdepartementet fra henholdsvis syd- og nordkvartalet, til den nye høyblokken i Regjeringskvartalet.

I 1981 ble midtkvartalet igjen tatt i bruk av Utenriksdepartementet. Men da var departementets mest sentrale kontorer godt etablert i nordkvartalet med nytt tilbygg. Der hadde UD flyttet inn senhøstes 1963, etter å ha holdt til i Kronprinsesse Märthas plass 1 siden 1945.

75 år etter, i april 2015, ser det slik ut i området i 3. etasje midt i midtkvartalet på Victoria Terrasse. I 1940 lå biblioteket i det åpne området foran de to nærmeste dørene, bort til veggen som sto der det nå er en nedsenket takbjelke. Inngangsdøren til biblioteket var der teppet går under bjelken. Det var ikke korridor mellom biblioteket og de to nærmeste dørene. Bak den venstre døren lå utenriksråd Jens Bulls kontor, bak den neste  forværelset.  Forværelset hadde også dør inn fra trappereposet, omtrent der det nå henger en plakett på veggen. Utenriksminister Halvdan Kohts kontor lå i 1940 bak den nå mindre døren lenger bort på samme vegg. Trappen fra hovedporten kommer opp fra høyre bak det grønne nødutgangsskiltet i bakgrunnen.

Ca 1925, og trolig siden Utenriksdepartementet flyttet inn i Victoria Terrasse 7 i oktober 1905, lå utenriksministerens kontor bak den midterste døren på bildet. Et mindre forværelse og utenriksrådens kontor lå i 1925 bak den nå mindre døren lenger bort på veggen. Bak den nærmeste døren lå i 1925 kontoret til ekspedisjonssjef William Malthe Johannessen i UDs administrative og juridiske avdeling. Også i 1925 lå biblioteket i området foran de to nærmeste dørene. (Foto: Marta B. Haga/Utenriksdepartementet).

Når Curt Bräuer føres ut igjen i 05.00-tiden 9. april 1940, etter å ha hørt regjeringens nei av utenriksminister Koht på utenriksrådens kontor, kommer han ut gjennom biblioteksdøren, som sto under takbjelken til venstre i bakgrunnen, og passerer døren til forværelset (bak søylen) og døren til utenriksministerens kontor, før han følges ned trappen til hovedporten. (Foto april 2015: Christian F. Birkely/Utenriksdepartementet).

Tre av Anders B. Wilses fotografier av Victoria Terrasse - øverst 1934, i midten 1937 og nederst 1939. Når bildene tas holder Sosialdepartementet til i sydkvartalet (til venstre) siden 1913, Utenriksdepartementet og Kirke- og undervisningsdepartementet i midtkvartalet siden 1905/1914 og Landbruksdepartementet i nordkvartalet siden 1915. I 3. etasje i nordkvartalet har landbruksministeren leilighet, i 2. etasje er det statsrådsal.

Bygningen i høyre bildekant øverst og nederst er Drammensveien 2, som ikke hadde statlige kontorer og som ble ødelagt i det allierte flyangrepet mot Gestapo-hovedkvarteret i midtkvartalet nyttårsaften 1944. (Foto: Anders B. Wilse/Oslo Museum). 

Kilder:
Bomann-Larsen, Tor: Æresordet. Haakon og Maud V, Oslo 2011.
Bomann-Larsen, Tor: opplysninger 15. april 2015 om byråsjef Christian Reusch og om Curt Bräuers sekretær, 30. november 2015 om sekretær Christian Mohr.
Heiberg, Bernt: "Petersborg" Victoria Terrasse før og etter rehabilitering, Oslo 1982.
Koht, Halvdan: Frå skanse til skanse: minne frå krigsmånadane i Noreg 1940, Oslo 1947.
Koht, Halvdan: For fred og fridom i krigstid: 1939-1940, Oslo 1957.
Lie, Trygve: Leve eller dø: Norge i krig, Oslo 1955.
Neumann, Iver B. og Leira, Halvard: Aktiv og avventende. Utenrikstjenestens liv 1905-2005, Oslo 2005.
Nygaardsvold, Johan: Norge i krig: 9. april - 7. juni 1940, Oslo 1982.
Riksarkivet: Utenriksdepartementets arkiv: etasjeplan ca 1925 og ca 1930.