1906-1945 Fra union til krig

Statsministerens kontor og forløperne

Fra unionsoppløsning til tysk okkupasjon og ny start etter andre verdenskrig. (Bilde: Nygaardsvolds regjering 1945).

  • 1906: Regjeringsbygningen som ble bananmodneri

    Kristianias sentrale regjeringsbygning det meste av 1800-tallet var Stiftsgården i Rådhusgaten 13, der Sjøfartsbygningen ble reist i 1915. Stiftsgården endte sitt liv som bananmodneri 1906-1913.

  • 1908: Statsministerboliger

    Etter Ministerhotellet i Stockholm (1814-1873) og Stiftsgården i Kristiania (1873-1896), hadde Parkveien 45 vært Norges statsministerbolig i tolv år da Gunnar Knudsen i 1908 lot sin utenriksminister, Wilhelm Christophersen, overta gården. Hvor havnet statsministeren da? Skrått over gaten.

  • 1910: Da Gunnar Knudsen søkte avskjed første gang

    Da statsminister Gunnar Knudsen søkte avskjed for sin første regjering, i statsråd hos kong Haakon VII på Slottet torsdag 27. januar 1910, ser det ut til at Aftenposten var på plass i den nye Statsrådsalen med blokk og blyant.

  • 1921: "Neppe Skipsleilighet foer august"

    30. juni 1921 telegraferte nytiltrådt statsminister Otto Blehr til Haakon Martin Five for å få ham med som ny landbruksminister i sin andre regjering. Men Five var i USA ... .

  • 1924: Bør Bergens Tidende få Offisielt?

    I april-mai 1924 måtte bergenser og statsminister Johan L. Mowinckel ta stilling til om Bergens Tidendes Kristiania-kontor skulle få motta publikasjonen Offisielle meddelelser fra Statsrådet. Det var uenighet om saken i Statssekretariatet.

  • 1930: Statsråd i Nidaros

    Onsdag 30. juli 1930 kl. 09.30 ledet kong Haakon VII det trolig første og til nå siste statsrådsmøtet i Nidaros siden middelalderen. Møtet ble holdt i Stiftsgården i Munkegaten. Årsaken var at konge, kronprins og flertallet i Johan L. Mowinckels andre regjering var i byen i flere dager på grunn av 900-årsminnet for Olav II Haraldssons død i slaget på Stiklestad.

  • 1932: Instruks om pressemeldinger

    8. september 1932 mottok departementene et rundskriv fra statsminister Jens Hundseid - om pressemeldinger. Det var underforstått at det var statsrådsaker det handlet om.

  • 1935: Røde faner på Festningsplassen

    Selvom det er Youngstorget som lenge har vært hovedarena for Arbeiderparti-statsministres taler på 1. mai, skjedde det i alle fall én gang i 1930-årene at de røde fanene rykket inn på ærverdige Akershus festning.

  • 1935: Fast lunsj med statsministeren

    Sommeren 1935, noen måneder etter at Johan Nygaardsvolds regjering hadde overtatt, startet det som snart ble en fast lunsjavtale mellom Nygaardsvold og hans justisminister Trygve Lie. Menyen var pils, kaffe og smørbrød i Tostrupkjelleren.

  • 1939: Bursdagskort til statsministeren

    6. september 1939, seks dager inn i det som skulle bli andre verdenskrig, skrev Bjørn Strand i Hurum et fredelig bursdagskort til 60-åringen statsminister Johan Nygaardsvold. Selv var Bjørn bare 11.

  • 1939: Statsministerens kontor blir til

    Norges statsminister har hele tiden siden 1814 hatt sekretærbistand også i andre gjøremål enn de rent konstitusjonelle, som til 1969 var Statssekretariatets/ Statsrådsekretariatets ansvar. Først 2. oktober 1939 begynte begrepet Statsministerens kontor å komme i bruk om dem som bisto statsministeren i administrative gjøremål.

  • 1940: Nyttårshilsen fra biskopen

    Om ettermiddagen nyttårsdag 1940 sendte biskopen i Hamar, Henrik Greve Hille, telegram til statsminister Johan Nygaardsvold. Han ønsket "Guds velsignelse i denne skjebnetunge tid".

  • 1940: Konkurranse om statsrådstoffet

    Et brev til statsminister Johan Nygaardsvold fra Arbeidernes Pressekontor 24. januar 1940, omtaler en glipp i en ordning som ble avskaffet sent på 1990-tallet. Ordningen innebar at redaksjoner fikk tilsendt statsrådsvedtak dagen før - med sperrefrist.

  • 1940: Norges første nei

    Det var i 3. etasje i midtkvartalet på Victoria Terrasse, på utenriksminister Halvdan Kohts kontor, at Johan Nygaardsvolds regjering tidlig om morgenen  tirsdag 9. april 1940 besluttet å svare nei til Nazi-Tysklands ultimatum. I biblioteket utenfor ventet den tyske sendemannen, svaret fikk han på utenriksrådens kontor like ved.

  • 1940: Maskingeværild over Akersgaten

    "Da Ljungberg og jeg kom ut fra Regjeringsbygningen, sto det en masse mennesker klemt opp til husveggen i Akersgaten. Tyske fly var over hodene på oss, og maskingeværene knitret alt i ett".

  • 1940: Statsministeren og sekretæren

    Våren 1940 kom det tyske angrepet på Norge til å avslutte det korte samarbeidet mellom statsminister Johan Nygaardsvold og hans sekretær siden oktober 1939, Finn Solberg Larsen. Nygaardsvold mente sekretæren forlot ham. Solberg Larsen, som i 1946 skiftet navn til Lønnå, hevder at han ikke gjorde det.

  • 1940: Krigshverdag i rest-UD i Oslo

    8. mai 1945 var det fire igjen av den delen av UDs stab som var blitt tilbake i Oslo i april 1940. De og kolleger som var blitt overført til andre nazistisk ledede departementer, hadde ikke hatt det enkelt.

  • 1940: En splintret stat

    I krigsårene 1940-1945 var styringen av Norge splintret: regjeringen Nygaardsvolds eksildepartementer i London med kontorer også i Stockholm, departementene under nazistisk styre i Oslo, den tyske sentralforvaltningen i Oslo.

  • 1941: Da en bekymret konge kom til Nygaardsvold i Kingston House

    Kong Haakon VII var bekymret da han torsdag 27. februar 1941 kom for å se Norges nye regjeringslokaler i Kingston House i London. Han hadde også bedt om et møte med statsminister, utenriksminister og finansminister.

  • 1943: Norsk-britisk propagandakrig over Danmark

    Natt til tirsdag 5. april 1943 slapp fly fra det britiske Royal Air Force 250.000 flyveblad over Jylland og deler av Fyn i Danmark. Det var statsminister Johan Nygaardsvold som drev propagandakrig.

  • 1945: Statsrådsalen tas tilbake

    14. mai 1945 tok kongehus og regjering tilbake Statsrådsalen på Slottet. Regjeringsdelegasjonen, under kronprins Olavs og fungerende statsminister Oscar Torps ledelse, hadde kommet til Oslo 12. og 13. mai, og overtok nå den sivile regjeringsmakten fra Hjemmefrontens ledelse.

  • 1945: St. Hansaften - snart fri etter ti år

    St. Hansaften 1945, lørdag 23. juni, ruslet Johan Nygaardsvold nedover Slottsbakken for siste gang med sin regjering. Mer enn ti år var gått siden den marsdagen i 1935 da han hadde overtatt etter Johan L. Mowinckel - fem år i fred, fem år i krig og eksil.

  • 1945: Statsministerens kontor vokser fram

    Sommeren og høsten 1945 vokste nykommeren Statsministerens kontor fram til det som kunne se ut som regjeringens felleskontor. De konstitusjonelle oppgavene for regjeringskollegiet fortsatte imidlertid å ligge til Statsrådsekretariatet, slik de hadde gjort i de 130 årene siden 1814.

  • 1945: " ...dengang jeg lærte Dem å kjende"

    26. juni 1945, dagen etter statsminister Johan Nygaardsvolds avskjed, satte general Otto Ruge seg ned og skrev et takkebrev til sin gamle sjef. Fem år var gått siden de to sto midt oppe i Norges kamp mot okkupasjon - som regjeringssjef og forsvarssjef.

  • 1945: Departementsrådene som kom og gikk

    I brev fra Statsministerens kontor 18. juli 1945 fikk de åtte midlertidige rådmennene i departementene beskjed om at regjeringen hadde opphevet stillingene deres fra 1. august. Det skulle gå et tiår før regjeringen kom til at departementsråder kan være greit å ha.

  • 1945: På det gamle statsministerkontoret

    Fra 2. oktober 1939 til 9. april 1940 og fra 8. mai 1945 til 26. november 1958 lå Statsministerens kontor i 2. etasje i Regjeringsbygningen, på kortenden mot Akersgaten. Her er noen bilder.

  • 1945: "Pressemeldingen bes sendt ... NRK"

    "Pressemeldingen bes sendt avisene og sendt Norsk Rikskringkasting slik at den kan komme med i nyhetene i ettermiddag", skrev Statsministerens kontor til Norsk Telegrambyrå (NTB) 26. november 1945.

  • 1945: Juleforberedelser hos statsministeren

    Julen 1945 var den andre i Oslo i Statsministerens kontors historie siden den spede starten i oktober 1939. Einar Gerhardsens andre regjering hadde overtatt etter hans samlingsregjering. Det var tid for juleforberedelser.