1970: Glemt utvidelse av statsministerkontoret

Ved skiftet Einar Gerhardsen/Per Borten 13. oktober 1965 (til venstre), er sørveggen bak  Gerhardsen uten dører, og kanten på bildenisjen (mellom de to) er smal.

Ved skiftet Per Borten/Trygve Bratteli 17. mars 1971 (til høyre), har sørveggen en dobbelt skapdør (bak Borten) og en dør til (skimtes helt til venstre). (Foto: NTBScanpix).

Ved skiftet Odvar Nordli/Gro Harlem Brundtland 4. februar 1981, sees de samme dørene på sørveggen (bak Nordli). Bildet viser også at kanten på bildenisjen (bak Brundtland) er betydelig bredere enn på bildet fra 1965 - og også her er det kommet  dører. (Foto: NTBScanpix).

1958/1959
Går vi tilbake til starten, viser bildet nedenfor statsminister Einar Gerhardsen på  statsministerkontoret 11. februar 1959, drøyt to måneder etter han hadde tatt det i bruk 26. november 1958:

11. februar 1959: Sørveggen bak  statsministeren er uten dører, kanten på
bildenisjen til venstre er smal. (Foto: Leif Ørnelund/Oslo Bymuseum).

Den opprinnelige planløsningen fra 1958 viser at statsministerkontoret i 15. etasje dekket fem vinduer (akser) mellom to av byggets bæresøyler (5 og 6). Tegningen viser også hvordan etasjen var delt mellom Statsministerens kontor til venstre og Statsrådsekretariatet (som ble innlemmet i SMK i 1969) til høyre. (Foto: SMK).

Hva skjedde?
Tegninger fra Statens bygge- og eiendomsdirektorat (SBED) viser at man  allerede vinteren 1961, drøyt to år etter innflyttingen, begynte å vurdere en mindre  utvidelse av selve statsministerkontoret i 15. etasje, og planløsningen for det.

Årsaken ser ut til å ha vært både et ønske om et noe større statsministerkontor, og muligheten for å flytte forværelset fra nordsiden til sørsiden - ved resepsjonen.

1967
13. februar 1967, et drøyt år inn i Per Bortens statsministertid (1965-1971), forelå det to alternative tegninger, begge med  statsministerkontoret utvidet to vinduer nordover til totalt syv vinduer. Alternativ I hadde forværelset på sørsiden, alternativ II på nordsiden av statsministerkontoret - omtrent der forværelset lå.

Senere samme år, 6. mai 1967, forelå det en detaljtegning for i stedet å utvide statsministerkontoret ett vindu sørover - med skap og gjennomgangsdør til et nytt forværelse på sørsiden:

Detaljtegning 6. mai 1967. Tegningen viser at bæresøylen ved flytting av veggen vil havne inne på statsministerkontoret, med plass til en safe mellom søylen og den nye sørveggen. (Foto: SMK).

På en av tegningene fra februar 1967 er det påført "Må ha låsbare skap" på statsministerkontoret areale. Det er sannsynlig at det var Per Borten selv som ville ha safe inne på statsministerkontoret. Den ville neppe ha blitt tegnet inn ellers.

Forøvrig var det Borten som tidlig i januar 1969 opplevde at amerikanske agenter uanmeldt braste inn på kontoret hans for å sjekke sikkerheten før avtroppende visepresident Humbert Humphrey skulle komme på besøk. Da de ba Borten forlate kontoret, fikk de i klarspråk høre at de ikke hadde noe der å gjøre.

Et notat fra SBEDs distriktskontor i Oslo til SBEDs administrative avdeling 23. juni 1967, omtaler at SMK i brev 22. juni har godkjent ominnredning av statsministerkontoret og forværelset, og at arbeidet er ønsket utført mellom 10. og 31. juli 1967.

1969
Om arbeidene faktisk ble utført sommeren 1967, er uklart. En tegning datert 28. oktober 1969 viser statsministerkontoret med sørveggen flyttet ett vindu sørover, med forværelse på sørsiden og med tre dører i sørveggen: en til forværelset og to til nytt skap:

(Foto: SMK).

Et element som forøvrig spilte inn når man nærmet seg 1969, var at Statsrådsekretariatet ble nedlagt fra 1. juli det året, og oppgavene lagt til Statsministerens kontor. Konkret førte det til ett ledig kontor, siden den ledende ekspedisjonssjefen ved kontoret nå også ble statsrådsekretær.

1971
En gang før Borten overlot kontoret til Bratteli 17. mars 1971 - ti år etter at man hadde begynt å tenke på ominnredning - ble utvidelsen av statsministerkontoret gjennomført, men uten at forværelset ble flyttet.

I stedet ble det tidligere statssekretærkontoret på sørsiden tatt i bruk av SMKs ledende ekspedisjonssjef og statsrådsekretær, Finn Nidarø Midtskaug.

En tegning datert 27. mai 1971, over to måneder etter skiftet Borten/Bratteli, kan tyde på at arbeidene med ekspedisjonssjefskontoret tok litt tid. Tegningen viser omtrent det som ble status: at bæresøylen og en safe er bygget inn, og at skapet i sørveggen er på plass med  dobbelt dør. Tegningen viser imidlertid ikke den tredje døren, som faktisk ble montert på statsministerens side av veggen, til tross for at forværelset ikke ble flyttet:

(Foto: SMK).

Blinddør
Tidligere statsministre og ansatte som var på SMK før ombyggingen 1988-1990 førte til at dørene på sørveggen ble borte, husker lite av hva den ene døren bak statsministeren førte til. Noen antyder at den kan ha ført til en liten  garderobe. Men tidligere rådgiver Aage Monsen er klar: døren var en blinddør. Åpnet man den, så man rett i reisverket. 

Det som er klart, er at SMKs ekspedisjonssjef Finn N. Midtskaug og hans etterfølger fra 1974 Dag Berggrav (departementsråd fra 1987), ikke akkurat kunne skilte med noe stort kontor bak ryggen på statsministeren.

Men i mars 1990 ble det annerledes. Da tok statsministeren i bruk nytt kontor i 16. etasje, mens Berggrav overtok det gamle statsministerkontoret.

Det gamle statsministerkontoret i 15. etasje slik det så ut sommeren 1996. Da hadde det siden 1990 vært i bruk av departementsråd Dag Berggrav og hans etterfølger Bjørn T. Grydeland. Dørene på sørveggen var blitt fjernet i forbindelse med om- og påbyggingen 1988-1990, da kontorets hovedgarderobe kom rett bak denne veggen.

Før kontoret i 1997 måtte vike for nytt pressekonferanserom, huset det i noen måneder 1996-1997 ekspedisjonssjef Arne Spildo og i noen uker i 1997 statsminister Thorbjørn Jagland. (Foto: Toril F. Borthen/SMK)

Gåtefull dør
Det er også en annen dør på det gamle statsministerkontoret i 15. etasje som fortjener omtale. Tidligere pressekonsulent, personlig rådgiver og statssekretær Wiktor Martinsen skriver dette i sin bok Javel, statsministre ...  (Oslo, 1998):

"Under et møte med Odvar ... skvetter vi alle (statsminister Nordli, statssekretær Kjell Kristensen og Martinsen, red. anm.) til av en plutselig bevegelse bak statsministerens rygg. Gjennom noe som ser ut som et hull i bokhylla, skritter det plutselig inn et kvinnemenneske vi aldri før hadde sett på kontoret. Hun sto noen sekunder ganske urørlig foran oss med et stort nøkkelknippe i hånden, og så kom det: 'Nei, nå må dere nok komme dere ut, for her skal det vaskes!'".

Ettersom døren på veggen bak statsministerens skrivepult ikke førte noen vei, må de tre som opplevde dette, ha sittet ved salongbordet i den andre enden av statsministerkontoret. Døren Martinsen mente var "i bokhylla" var dermed  den som førte direkte inn fra korridoren via statsministerens garderobe. 

Arealet for statsministerkontoret 1958-1988 (presserommet 1997-2011) i 15. etasje, sett fra nord etter saneringen etter  bombeeksplosjonen 22. juli 2011. Kontoret dekket opprinnelig arealet mellom de to nærmeste søylene, med inngang via forværelset gjennom døren hitenfor nærmeste søyle, fra 1997 sideinngang til presserommet. Statsministerens garderobeinngang 1958-1988 er skjult bak denne søylen. Arealet ble bare i noen grad skadet i eksplosjonen i 2011, men saneringen ble utført på grunn av usikkerhet om bygningens fremtid. (Foto 2013: Øivind Østang/SMK).

Sett fra sør viser det lysere feltet i gulvet hitenfor nærmeste søyle, det arealet statsministerkontoret ble utvidet med i 1970 - ett
vindusfelt. Statsministerens dokumentskap gikk trolig like langt inn i ekspedisjonssjefskontoret som sporet i det senere hellegulvet nærmest
viser. (Foto 2013: Øivind Østang/SMK).

Kilder:
Riksarkivet-ASTA/Statsministerens kontors arkiv Riksarkivet/Statens bygge- og eiendomsdirektorats arkiv
Tidligere rådgiver Aage Monsen