2014: Riksseglpressene som ble glemt

Riksseglpresse 1

Den første norske riksseglpressen etter oppløsningen av det dansk-norske rike 14. januar 1814, ble tatt i bruk en gang etter 2. mars 1814. Det ser ikke ut til å finnes noen avbildning av den, men 12. desember 1815 beskriver klokkestøper og kleinsmed E. Schmidt i Christiania (Oslo) den slik, etter å ha gjort forandringer på den i Statsekretariatets lokaler på Akershus festning:

"Til Stats Secretariatet forfærdiget følgende:
Adskilt en Stempel-Presse, og samme forandret:
Dertil en nye Bengel eller Svingel med svævende Haandgreb, samt en nye svær tverskjene med Behør, og 4 Hjørnejern paa Fødderne af Stolen med 4 svære Skruer og en Nøgel.
Det Hele tilsammensat og Stolen fastskruet til Gulvet,
derfor i alt 150 Rbdr."

1814-pressen kan ha vært i bruk allerede i Stattholderskapets kanselli i kommandantgården på Akershus festning i årene før 1814. Det er ikke kjent hvor det ble av den da ny presse ble anskaffet i 1840, men den skal ha vært helt utslitt.

Statssekretariatet holdt 1814-ca 1840 til  kommandantgården på Akershus festning, ca 1840-1896 i Tollbodgaten 13, Prinsens gate 11 og Arbins gate 1,1896-1906 i Huitfeldts gate 11, 1906-1945 i Regjeringsbygningen (G-blokken), 1945-1958 i Victoria terrase 1, og fra 1958 sammen med Statsministerens kontor i 15. etasje i Høyblokken i Regjeringskvartalet. I 1969 ble Statsekretariatet del av Statsministerens kontor, som siden sensommeren 2011 midlertidig holder til i Forsvarets ledelsesbygg på Akershus festning.

Riksseglpresse 2

Det var kommandørkaptein Ole W. Erichsen som fikk i oppdrag å kjøpe riksseglpresse 2, siden han sommeren 1840 var i England for å få installert dampmaskin i marinens nye skip Nordcap. Før hjemreisen fikk Erichsen ordre om å gå til Rotterdam for å hente hjem stattholder Herman Wedel Jarlsbergs båre. Wedel døde 27. august 1840, under et kuropphold i Wiesbaden i Nassau (Tyskland). Den døde stattholderen og den nye riksseglpressen kom derfor til Christiania på samme skip.

Ole W. Erichsen ble senere statsråd. Han var sjef for Marinedepartementet i Christiania 1848-1851 og 1852-1856, avbrudt av en periode ved den norske statsrådsavdelingen i Stockholm fra september 1851 til juli 1852.

1840-pressen kan ha blitt lagret i kjelleren i Regjeringsbygningen etter at den ble erstattet trolig sent i 1939, etter nær 100 års bruk. Det er i dag ikke kjent hvor det ble av den.

Riksseglpresse 3

Riksseglpresse 3 ble bestilt i Berlin av gravør- og medaljørfirmaet H. Rui i Underhaugsveien 9 sent i februar 1939, og ble tatt i bruk trolig sent samme år. 

Grunnen var at selve riksvåpenet i 1937 var blitt nytegnet av Riksarkivets heraldiker Hallvard Trætteberg, slik at det nå var behov for ny versjon av kong Haakon VIIs rikssegl. Den samme Trætteberg hadde sent i 1937 levert utkast til nytt rikssegl med diameter på 70 cm, noe riksseglpresse 2 ikke kunne håndtere.

Etter at kong Haakon og Utenriksdepartementet sent i 1938 hadde godkjent Trættebergs utkast til nytt rikssegl, bestilte Statsekretariatet tidlig i januar 1939 nytt riksseglstempel og ny riksseglpresse fra gravør og medaljør H. Rui.

I sitt tilbud 19. januar 1939 skriver H. Rui jr. at prisen på selve stempelet «i hård bronse med kobbergalvano som patrice» vil være kr. 350 «fullt montert». Prisen for pressen vil være 352 riksmark minus 12,5 prosent avslag slik at nettoprisen blir 308 riksmark. I tillegg kommer «toll, fragt og emballage + kr 25,- for mit arbeide», skriver Rui jr. Han opplyser at høyden på pressen vil være 50 cm, svingarmens lengde 75 cm og vekten ca. 135 kg.

«Jeg vil gjerne gjøre oppmerksom på at den gamle pressen er alt for liten og dårlig til et så stort stempel. Jeg gjorde oppmerksom på dette forrige gang i 1906 og nu blir seglet ennu større», legger Rui jr. til.

Først 26. februar 1940 sender firma H. Rui faktura for arbeidet med riksseglstempel og -presse til Statsekretariatet. 19. mars 1940 ber statsrådsekretær Bredo Rolsted firmaet om å spesifisere regningen på flere punkter. Det gjelder blant annet «’låsemekanisme og oppsetning på stedet’, kr. 23,00».

«En skal be om svar så snart som det er råd da en gjerne nå ville ha denne affæren endelig avviklet», skriver Rolsted tre uker før nazi-Tysklands soldater tramper inn i kontoret hans i andre etasje mot Akersgaten i Regjeringsbygningen. Kanskje rakk firma H. Rui å svare og staten å betale før det var for sent.

Riksseglpresse 3 ble brukt av det lovlige Statsekretariatet fram til 9. april 1940, av det nazistyrte Statsrådsekretariatet – etterhvert kalt Regjeringssekretariatet - i Oslo 1940-1945, og igjen av det lovlige Statsrådsekretariatet fra juni 1945.

Presse 3 fulgte med da Statsrådsekretariatet høsten 1945 flyttet fra Regjeringsbygningen i Akersgaten 42 til Victoria Terrasse 1, og da sekretariatet i november 1958 flyttet fra Victoria Terrasse 1 til 15. etasje i den nye Høyblokken i Regjeringskvartalet.

Da riksseglpresse 4 ble anskaffet av Statsministerens kontor, trolig en gang på 1960-tallet, ble presse 3 satt på lager i kjelleren i Y-blokken. Det er ikke kjent hvor denne pressen nå befinner seg.

Riksseglpresse 4

Riksseglpresse 4 var betydelig enklere enn presse 3, med vektarm og ikke skrue. Den ble ikke avbildet før den ble tatt ut av bruk tidlig i 1990-årene, til fordel for den elektriske pressen – riksseglpresse 5 – som fortsatt er i bruk.

Også riksseglpresse 4 ble plassert på lager i kjelleren i Y-blokken. Det er ikke kjent hvor den nå befinner seg.

Riksseglpresse 5

Kilder

Johannessen, Knut, tidligere avdelingsdirektør i Riksarkivet: brev til Statsministerens kontor 24. februar 2017
Rolsted. Bredo: Rikets segl, Aftenposten Aften 9. november 1938
Statsekretariatets arkiv/Statsministerens kontor
Norsk biografisk leksikon