Mer om nordisk samarbeid
Viser 221-225 av 351 treff.
-
Oversikt over sentrale EU-saker i forvaltningen
04.02.2016 -
NOU 2015: 17 - Først og fremst
Et helhetlig system for håndtering av akutte sykdommer og skader utenfor sykehus
04.12.2015Utvalget presenterer sine vurderinger av hvordan den akuttmedisinske kjeden utenfor sykehus kan forbedres og hva som kan gjøres for å sette befolkningen i stand til å hjelpe seg selv og andre ved akutt sykdom og skade. I utredningen blir det foreslått en rekke tiltak for å forbedre de prehospitale tjenestene (fastleger, legevakt, hjemmebaserte tjenester, kommunale øyeblikkelig hjelp døgntilbud, medisinsk nødmeldetjeneste og ambulansetjenesten), herunder nasjonale krav til legevakt. Utvalget tar også for seg skoler, idrettslag, arbeidsplasser, de frivillige og andre etaters rolle og foreslår blant annet en nasjonal førstehjelpsstrategi.
-
NOU 2015: 13 - Digital sårbarhet – sikkert samfunn
Beskytte enkeltmennesker og samfunn i en digitalisert verden
30.11.2015Utvalget har kartlagt samfunnets digitale sårbarhet og foreslått tiltak for å styrke beredskapen og redusere den digitale sårbarheten i samfunnet. Utredningen gjennomgår digitale sårbarheter innenfor samfunnsfunksjonene elektronisk kommunikasjon, satellittbaserte tjenester, energiforsyning, olje og gass, vannforsyning, finansielle tjenester, helse og omsorg, transport, kompetanse, fellesfunksjoner, styring og kriseledelse og avdekke og håndtere digitale angrep.
-
Status for oppfølging av Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme
22.09.2015Status for tiltakene per september 2015.
-
NOU 2015: 10 - Lov om regnskapsplikt
26.06.2015Utredningen inneholder forslag om ny regnskapslovgivning fra et utvalg (Regnskapslovutvalget) oppnevnt ved kongelig resolusjon 19. september 2014. Kjernen i det som fremlegges, er hvordan regnskapslovgivningen kan tilpasses EUs nye regnskapsdirektiv som også gjelder innen EØS. Utvalgets forslag er utviklet i tråd med noen hovedprioriteringer som bl.a. innebærer at lovteksten skal gi en tydelig og lojal direktivimplementering, og at regnskapskrav utover direktivet i hovedsak skal gis i regnskapsstandard, ikke i lov. Utvalget foreslår at utviklingen av norske regnskapsstandarder ikke lenger skal forankres i god regnskapsskikk, men at det gis en eksplisitt hjemmel for et standardsettende organ til å gi bindende regnskapsstandarder. Utredningen er den første av to delutredninger om norsk regnskapslovgivning som utvalget er bedt om i sitt mandat.