8 Øremerkede midler til avlastningstiltak

Oversikten gjelder kommuner som har sendt inn rapporter over antall som har fått tildelt avlastning, aldersfordelingen på brukerne og regnskapstall for tjenesten. Hvert år var det ca. 30 kommuner/bydeler som ikke rapporterte helt eller delvis. Litt under halvparten av disse kommunene var gjengangere hvert år. Rapporteringen fikk konsekvenser for påfølgende års utbetaling.

Figur 8.1 Øremerket statlig tilskudd og kommunenes regnskap for samlede utgifter til avlastningstiltak.

Det øremerkede statlige tilskuddet til avlastningstiltak økte langt mindre i løpet av fire års perioden enn økningen i kommunenes regnskapsførte utgifter til tjenesten. Rapporteringen viste at det var tildels store variasjoner mellom fylkene og mellom kommuner innen samme fylke.

Antall mottakere (under 67 år) av avlastning økte med rundt 35% fra 1989 til 1990. Se fig. 8.2. Tilsvarende økning ble ikke rapportert de påfølgende årene. Dette kan skyldes at den største økningen i etableringen av avlastningstjenesten kom det første året med både økt oppmerksomhet rundt avlastningstiltak og øremerket tilskudd. Senere var økte utgifter forårsaket av at tjenesten ble bedre i forhold til det enkelte individ. En spørreundersøkelse til omsorgsgivere til mottakere av hjelpestønad til tilsyn og pleie i 1993 [Lars Grue: Avlastning - bruk og behov. INAS-notat 1994:10.] støtter dette. Over halvparten var mer fornøyd med avlastningsordningen i 1993 enn den de hadde hatt tidligere. Det var også en gruppe blant hjelpestønadsmottakerne som hadde avlastning i 1993, men som ikke hadde hatt det tidligere.

Figur 8.2 Antall mottakere (brukere) under 67 år av avlastningstiltak

Det er altså holdepunkter for at øremerkede midler har ført til bedre avlastningstilbud og at det er flere som har fått tjenesten enn i 1989. Ca. halvparten av brukerne var under 20 år. Flere undersøkelser viser likevel at det er er store udekkede behov for avlastning, også for funksjonshemmede under 20 år som bor sammen med pårørende. Dette er nærmere omtalt i kap. 12.

8.3 Informasjonstiltak

Parallelt med tildelingen av de øremerkede tilskuddene startet Sosialdepartementet sammen med Norsk Fjernundervisning en kampanje om støttekontaktordningen og avlastningstiltak. Det ble utarbeidet veiledningsmateriell og holdt regionvise konferanser for kommunalt ansatte. Dette var ytterligere med på å sette søkelyset på tjenestenes betydning og ulike måter å organisere tjenestene på.

8.4 Avlastningstiltak etter 1993

I Lov om sosiale tjenester som trådde i kraft 1.1.93 heter det at de sosiale tjenester skal omfatte "avlastningstiltak for personer og familier med et særlig tyngende omsorgsarbeid". I merknadene til loven (Rundskriv I-1/93) fremholdes det at avlastning skal gjøre det mulig å opprettholde gode familierelasjoner og sosialt nettverk for omsorgsgiverne. Det blir vektlagt at det bør finnes ulike og fleksible ordninger. Også den nye loven med merknader var med på å øke bevisstheten omkring avlastningstiltak.

Fra og med 1994 ble 50 mill. kr.overført til rammetilskuddet til kommunene istedenfor å opprettholde det øremerkede tilskuddet.

Informasjonsvirksomhet i forhold til avlastningstiltak ble videreført i planperioden 1994 - 1997. Departementet har ikke kartlagt utviklingen de senere år, med unntak av tilbudet til personer med psykisk utviklingshemning. I 1993 var det vel 4 400 familier med psykisk utviklingshemmede medlemmer som mottok avlastning. I 1994 var det vel 5000 psykisk utviklingshemmede som fikk avlastningstiltak og i 1995 var det 5 100. Dekningsgraden i forhold til hvor mange som er hjemmeboende var 63 % i 1995 og ut fra kommunenes rapporterte planer vil den ligge på samme nivå i 1996.

Det vil være interessant å gjøre en ny kartlegging av antall mottakere av avlastningstiltak det nå er. Departementet vil følge dette opp.