Økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene

Forskriftsendringene tar sikte på å redusere risikoen for en underdekning i fondet og dermed sikre forbrukerne bedre enn i dag.

For næringsdrivende vil forslaget om innskjerping av beregningen av individuell garanti isolert sett bety økte utgifter, avhengig av omsetningen av pakkereiser. De store arrangørene betaler forholdsvis mindre for bankgarantier enn de små arrangørene. Etter det departementet kjenner til må de store betale i størrelsesorden ^1 - ^2 % av garantibeløpet, de mindre noe mer.

Økte utgifter til individuell garanti må sees i sammenheng med forslaget om at alle arrangører inntil videre slipper å betale mer inn til fondet. Alt i alt vil noen arrangører tjene på forskriftsendringen, mens andre vil komme dårligere ut enn i dag, noe som vil avhenge av omsetningen av pakkereiser.

For Reisegarantifondet vil omlegging til nye rutiner for å beregne og kontrollere individuell garanti isolert sett innebære en større arbeidsbelastning, avhengig av hvor mange som vil omfattes av den nye ordningen. Dersom garantipliktig omsetning knyttes til høysesongemåneden, og ikke som i dag et aritmetisk snitt av 3 høysesongmåneder, vil styret antagelig få flere søknader om redusert garanti. På den annen side vil Reisegarantifondet, dersom forslaget om å ikke kreve inn ytterligere kollektiv garanti gjennomføres, oppnå en regnskapsmessig besparelse ved ikke å måtte registrere, kontrollere og følge opp slike innbetalinger. Reisegarantifondet vil likevel trolig få større administrasjonskostnader det første året pga. det nye regelverket.

Reisegarantifondet er en privat stiftelse som er selvfinansiert. Forskriftsendringen antas ikke å få økonomiske eller administrative konsekvenser for det offentlige.