Saksbehandlingen

Kompetanse til å treffe midlertidige og foreløpige vedtak

Stedlig kompetanse - hvilken kommune skal treffe vedtak?

I henhold til barnevernloven § 8-1 er det den kommune barnet oppholder seg i som skal treffe midlertidige vedtak etter barnevernloven §§ 4-6 og 4-25 annet ledd annet punktum og foreløpige vedtak etter § 4-9. Dette gjelder selv om barnet har opphold i kommunen rent midlertidig og selv om barnet og/eller barnets foreldre har bosted i en annen kommune.

Når barnet har en sterkere tilknytning til en annen kommune enn oppholdskommunen, f.eks. fordi barnet selv eller barnets foreldre har bosted i en annen kommune, kan de to berørte kommunene avtale at vedtaket skal treffes av den kommunen barnet har den sterkere tilknytning til. Uten avtale kan en annen kommune enn oppholdskommunen ikke fatte slike vedtak.

Personlig kompetanse - hvem i kommunen har kompetanse til å treffe akuttvedtak?

Det er bare barnevernadministrasjonens leder og påtalemyndigheten som har kompetanse til å treffe midlertidig vedtak etter § 4-6 annet ledd.

Når loven legger vedtakskompetansen direkte til barnevernadministrasjonens leder og ikke til barneverntjenesten innebærer dette at lederens kompetanse til å treffe denne type vedtak ikke kan delegeres. Betegnelsen barnevernadministrasjonens leder omfatter den som til enhver tid har det formelle ansvar som leder for barneverntjenesten i kommunen/bydelen. I lederens fravær vil den som eventuelt er utpekt til å fungere i dennes sted ha den nødvendige kompetanse.

Flere kommuner har etablert barnevernvaktordninger. Barnevernvaktene har akuttberedskap utenfor arbeidstid og i helger og høytider når den ordinære kommunale barneverntjenesten ikke er tilgjengelig. Forutsetningen for at barnevernvaktene skal ha kompetanse etter barnevernloven, er at barnevernvaktene er organisert som en del av den kommunale barneverntjenesten og er underlagt barnevernlederens instruksjonsmyndighet. Der hvor barnevernloven har lagt vedtakskompetansen direkte til barnevernadministrasjonens leder, slik som i §§ 4-6 annet ledd, § 4-9 første ledd og 4-25 annet ledd, kan vedtakskompetansen ikke delegeres til barnevernvakten. Disse vedtakene kan bare treffes av barnevernlederen selv, eller den som fungerer i dennes sted. Dersom barnevernvakten skal ha kompetanse til å treffe denne type vedtak er det derfor en forutsetning at barnevernleder har utpekt leder for barnevernvakten til å fungere som barnevernleder under dennes fravær. I de tilfeller det er behov for å treffe akuttvedtak mot foreldrenes vilje på tidspunkter der barneverntjenestens (evt. fungerende) leder ikke er tilgjengelig, har påtalemyndigheten den nødvendige kompetanse.

Generelle saksbehandlingsregler

De saksbehandlingsregler som her kort omtales gjelder både ved midlertidige vedtak etter § 4-6 annet ledd og § 4-25 annet ledd annet punktum og når det treffes foreløpig vedtak etter § 4-9 første ledd. For en nærmere redegjørelse for saksbehandlingsreglene vises til Barne- og familiedepartementets retningslinjer av 1. november 1995 om Saksbehandlingen i barneverntjenesten (Q-0900 TRE). I retningslinjene gis en oversikt over de viktigste saksbehandlingsreglene. I tillegg er det viktig at alle saksbehandlere i barneverntjenesten gjør seg kjent med forvaltningslovens regler.

I utgangspunktet vil den utredningsplikt som beskrevet i barnevernloven § 4-3 og forvaltningsloven § 17 også gjelde når det skal treffes midlertidige og foreløpige vedtak. Selv om det ikke kan stilles de samme krav til grundighet her som ellers, ligger det i kravet til forsvarlig saksbehandling ihvertfall en plikt til å foreta et minimum av undersøkelser for å unngå en feilaktig bruk av bestemmelsen, som kan oppleves som et alvorlig tilfelle av myndighetsmisbruk for dem det angår.

I utgangspunktet vil også forvaltningslovens regler om forhåndsvarsel komme til anvendelse. I forvaltningsloven § 16 heter det bl.a. at en part som ikke allerede ved søknad eller på annen måte har uttalt seg i saken, skal varsles før vedtak treffes og gis anledning til å uttale seg innen en nærmere angitt frist.

Når det gjelder midlertidige og foreløpige vedtak vil imidlertid forhåndsvarsel i de fleste tilfeller være upraktisk og uheldig. I disse tilfellene vil forvaltningsloven § 16 tredje ledd kunne komme til anvendelse. Det fremgår her at forhåndsvarsel kan unnlates enten - dersom slik varsling ikke er praktisk mulig eller vil medføre fare for at vedtaket ikke kan gjennomføres eller - dersom parten ikke har kjent adresse og ettersporing av vedkommende vil kreve mer tid eller arbeid enn rimelig i forhold til partens interesser og til betydningen av varslet.

Også forvaltningsloven § 12 første ledd om rett til å la seg bistå av advokat eller annen fullmektig på alle trinn av saksbehandlingen gjelder i forhold til midlertidige og foreløpige vedtak. Denne retten gir imidlertid ikke grunnlag for å kreve vedtaket utsatt inntil en fullmektig er skaffet.

Det fremgår av forvaltningsloven § 23 at vedtaket skal være skriftlig med mindre dette av praktiske grunner vil være særlig byrdefullt for forvaltningsorganet.

Vedtaket skal begrunnes samtidig med at vedtaket treffes, jf. forvaltningsloven § 24 første ledd. Begrunnelse kan bare unnlates dersom denne ikke kan gis uten å røpe opplysninger som parten ikke har krav på å bli kjent med etter forvaltningsloven § 19. Vilkåret for å unnlate å gi begrunnelse for et midlertidig vedtak etter barnevernloven vil bare helt unntaksvis kunne være til stede.

Forvaltningsloven § 25 har regler om begrunnelsens innhold. Begrunnelsen skal inneholde:

henvisning til de regler vedtaket bygger på

innholdet av reglene eller den problemstilling vedtaket bygger på i den utstrekning det er nødvendig for å sette parten i stand til å forstå vedtaket

de faktiske forhold vedtaket bygger på

de hovedhensyn som har vært avgjørende for det forvaltningsmessige skjønn.

I henhold til forvaltningsloven § 27 skal partene gis underretning om vedtaket så snart som mulig . Hovedregelen er at parten skal ha skriftlig underretning. Hvis det er særlig byrdefullt for forvaltningsorganet, eller hvis saken haster, kan underretningen gis muntlig eller på annen måte. I såfall kan parten kreve å få vedtaket skriftlig bekreftet.

Underretningen skal inneholde følgende:

• begrunnelsen for vedtaket
• opplysninger om klageadgang og klagefrist
• opplysninger om retten til å se sakens dokumenter
• opplysninger om adgangen til å be om utsatt iverksettelse av vedtaket, jf. fvl. § 42 første ledd
• opplysninger om adgangen til å søke fri rettshjelp
• opplysninger om barneverntjenestens veiledningsplikt.

Bistand av politiet, jf. barnevernloven § 6-8

Etter barnevernloven § 6-8 kan det kreves bistand av politiet til fullbyrdelse av vedtak etter § 4-6 annet ledd, § 4-9 første ledd og § 4-25 annet ledd annet punktum. Det må treffes et selvstendig vedtak om å benytte politiet. Et midlertidig eller foreløpig akuttvedtak er ikke i seg selv tilstrekkelig. Det er bare barnevernadministrasjonens leder som kan treffe vedtak om politibistand.

Oppfølging av vedtaket

Midlertidige vedtak etter § 4-6 annet ledd og § 4-25 annet ledd annet punktum skal snarest, og om mulig innen 48 timer, foreløpig godkjennes av fylkesnemndas leder, jf. § 4-6 annet ledd annet punktum. Det samme gjelder foreløpige vedtak om forbud mot flytting og foreløpige vedtak om omsorgsovertakelse for nyfødt barn, jf. § 4-9 første ledd annet punktum. Midlertidig vedtak etter § 4-6 første ledd er imidlertid ikke gjenstand for godkjenning.

Umiddelbart etter at det er truffet vedtak som er omfattet av godkjenningsordningen (jf. ovenfor), må barneverntjenesten sende kopi av vedtaket til fylkesnemnda. Fylkesnemndas leder skal vurdere om vedtaket oppfyller de formelle kravene til gyldighet, herunder hvorvidt vedtaket er truffet av den kommune som etter barnevernlovens § 8-1 har slik kompetanse og om vedtaket er truffet av en person i kommunen/evt påtalemyndigheten som har den nødvendige kompetanse. Det må derfor fremgå av vedtaket hvilken tilknytning de private parter har til kommunen. Det må også fremgå av vedtaket at den som har undertegnet vedtaket har den nødvendige kompetanse, dvs. at vedkommende er administrativ leder av barneverntjenesten evt. hvilken stilling vedkommende har i påtalemyndigheten.

Lederen skal videre ta stilling til godkjenningsspørsmålet ut fra kommunens begrunnelse for vedtaket sett i forhold til lovens inngrepskriterier. Det er ikke forutsatt at det skal være noen kontradiktorisk behandling av saken på dette stadiet. Dersom den private part ønsker en reell overprøving av vedtaket, kan vedtaket påklages til fylkesnemnda, jf. nærmere om dette under pkt. 5.5.

Dersom fylkesnemnda ikke godkjenner det midlertidige eller foreløpige vedtaket, faller det bort og barnet må umiddelbart tilbakeføres til hjemmet.

Vedtaket kan bare opprettholdes så lenge den akuttsituasjon som nødvendiggjorde tiltaket er til stede. Det vil ofte være slik at situasjonen i hjemmet endrer seg etter at akuttvedtaket er truffet slik at barnet raskt kan flyttes hjem igjen. At det kan være behov for øyeblikkelig plassering av et barn i en krisesituasjon, er ikke det samme som at vilkårene for omsorgsovertakelse er til stede.

Dersom barneverntjenesten mener at det er behov for tiltak utover akuttsituasjonen, må barneverntjenesten snarest og senest innen seks uker sende forslag til tiltak som nevnt i § 7-3 til fylkesnemnda. Fristen er to uker dersom det er truffet vedtak etter § 4-25 jf. § 4-24. Dersom forslag som nevnt ikke er sendt fylkesnemnda innen fristen faller vedtaket bort, og barnet må umiddelbart tilbakeføres til foreldrene.

Dersom forslag til tiltak er sendt fylkesnemnda innen lovens frister, kan akuttvedtaket opprettholdes inntil fylkesnemnda har behandlet saken. Dette gjelder imidlertid ikke når loven selv fastsetter en frist for varigheten av det aktuelle tiltaket. Dersom det er truffet et midlertidig vedtak med hjemmel i § 4-24 første ledd jf. § 4-25 annet ledd annet punktum, bortfaller vedtaket fire uker etter at akuttvedtaket er truffet. På samme måte bortfaller et foreløpig vedtak om flytteforbud etter § 4-8 første ledd jf. § 4-9 første ledd tre måneder etter at akuttvedtaket er truffet dersom fylkesnemnda ikke har rukket å behandle saken i løpet av de tre månedene.

Klage

Barneverntjenestens midlertidige vedtak etter § 4-6 annet ledd og § 4-25 annet ledd annet punktum og foreløpige vedtak etter § 4-9 første ledd kan påklages til fylkesnemnda, jf. § 7-2 g.

Klagefristen er tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til parten, jf. barnevernloven § 6-1 første ledd jf. fvl. § 29.

Klagen skal settes frem for det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket. En klage over barneverntjenestens midlertidige eller foreløpige vedtak skal derfor fremsettes overfor barneverntjenesten. Barneverntjenesten må om nødvendig yte klageren bistand med å sette opp klagen skriftlig. Klageren har krav på veiledning om hva klagen skal inneholde i henhold til fvl. § 32, og vedkommende må eventuelt få hjelp til å rette opp feil og mangler.

Klagen skal være undertegnet av klageren eller hans fullmektig og nevne hvilket vedtak det klages over. Klagen skal opplyse om hvilke endringer som ønskes i vedtaket og bør også nevne de grunner klagen støtter seg til.

Ved forberedelse av klagesaken gjelder i flg. fvl. § 33 første ledd reglene i fvl. kap. IV om forberedelse av enkeltvedtak og kap. V om vedtaket, så sant det ikke er gitt avvikende regler i § 33.

Barneverntjenesten skal gjøre de undersøkelser som klagen gir grunn til. Barneverntjenesten kan oppheve eller endre vedtaket dersom den finner klagen begrunnet. Barneverntjenesten kan også avvise klagen når vilkårene for å behandle den ikke foreligger, som f.eks. dersom vedtaket blir påklaget av en person som ikke har klagerett.

Dersom barneverntjenesten ikke finner grunnlag for å omgjøre vedtaket, skal klagen med sakens dokumenter sendes til fylkesnemnda snarest mulig.

Når fylkesnemnda treffer vedtak i klagesak, gjelder saksbehandlingsreglene i kap. 7 på samme måte som når kommunen fremmer forslag til tiltak etter § 7-3. Fylkesnemnda skal derfor avholde forhandlingsmøte med partene snarest, og senest innen fire uker etter at de mottok klagen, jf. barnevernloven § 7-1 g jf. sosialtjenesteloven § 9-8.

For en nærmere redegjørelse for barneverntjenestens forberedelse av klagesak, samt saksbehandlingen i fylkesnemnda, vises til Barne- og familiedepartementets retningslinjer om Saksbehandlingen i barneverntjenesten, datert 1. november 1995, (Q-0900 TRE).