8 Toveiskommunikasjon

Energi- og miljøkomiteen ba i Budsjett-innst. S. nr. 9 (1999-2000) departementet utrede kostnadene ved og mulighetene for innsparing av effekt ved installasjon av toveiskommunikasjon.

Toveiskommunikasjon er en betegnelse på teknologi som i kraftmarkedet gir muligheter for direkte kommunikasjon mellom nettselskap/kraftleverandør og sluttbrukere av kraft. Denne typen teknologi benyttes i dag i første rekke til elektronisk innhenting av målerstand, spesielt fra større forbrukere som har timesoppløsning på måleren. Toveiskommunikasjon åpner imidlertid for mer utstrakt kommunikasjon. Eksempler på dette kan være:

• styring av forbruk hos sluttbruker
• løpende informasjon til sluttbruker om priser i spotmarkedet
• informasjon til sluttbruker om forbruk av energi og effekt
• informasjon om avregning og faktura
• dynamiske døgnvariable overføringstariffer

Innstallering av toveiskommunikasjon er i seg selv ikke et tiltak som gir effektbesparende virkninger, men bruk av slik teknologi kan legge til rette for endret forbruk hos sluttbruker.

Det er en rekke leverandører som tilbyr systemer for toveiskommunikasjon mellom aktører i kraftmarkedet. Kostnadene både ved installasjon og kommunikasjon varierer til dels betraktelig mellom de ulike systemene. Etter det departementet er kjent med tilbys det i dag systemer for toveiskommunikasjon til kr 1 50022 500 pr. målepunkt. Kostnadene avhenger blant annet av valg av teknologisk løsning. Signaler fra leverandørene tyder imidlertid på at kostnadene vil bli betydelig redusert de nærmeste årene. I tillegg kommer eventuelle kostnader for installasjon og bruk.

Kraftmarkedet er kjennetegnet av at det til en hver tid må være balanse mellom produksjon og forbruk. Virkemidlene som benyttes for å oppnå en slik balanse skal i størst mulig grad være basert på markedsmessige prinsipper, og kraftprisen har en avgjørende funksjon. I situasjoner med knapphet på effekt eller energi øker prisen på kraft. Med fleksible tariffer, som gjenspeiler systembelastningen i nettet i større grad enn i dag, kan også effektknapphet synliggjøres med økte tariffer. Ved toveiskommunikasjon blir effektknapphet formidlet sluttbrukerne, og vil på denne måten stimulere til redusert forbruk. Toveiskommunikasjon er således ett av flere virkemidler som kan bidra til å avhjelpe effektproblemer.

Bruk av toveiskommunikasjon medfører at sluttbruker får bedre muligheter til å holde seg orientert om eget forbruk av kraft, løpende markedspriser og tariffer. Dette vil kunne øke den enkeltes bevissthet omkring eget kraftforbruk. Empiriske studier viser imidlertid at husholdninger er relativt lite følsomme overfor prisendringer på elektrisk kraft. I forhold til håndtering av effektknapphet antas derfor toveiskommunikasjon å kunne ha størst betydning ved installasjon hos noe større forbrukere. Det antas imidlertid at de største forbrukerne, som normalt handler aktivt i kraftmarkedet, får formidlet prissignaler gjennom andre kommunikasjonssystemer, for eksempel fra kraftbørsen. For sluttbrukere med årlig forbruk over 400 000 kWh er det i dag krav om timesmåling. Sammen med aktiv deltagelse i kraftmarkedet har således disse forbrukerne allerede i dag incentiver til å redusere forbruket i perioder med høye løpende priser.

Enklere teknologi kan også benyttes til å redusere effektforbruket ved at netteier får mulighet til å koble ut last hos sluttbruker, og på den måten bidra til å redusere effekttoppene i nettet ved knapphet på overføringskapasitet. For å få til en slik ordning må sluttbruker tilbys kompensasjon for ulempen ved å risikere å få koblet ut hele eller deler av sitt forbruk.

Det er i all hovedsak nettselskaper som har installert og benyttet seg av toveiskommunikasjon mellom seg og sine nettkunder. Det er imidlertid grunn til å tro at slik teknologi i fremtiden også vil bli installert i regi av kraftleverandører. Dette forutsetter imidlertid et tilfredsstillende samarbeid med nettselskapene. Toveiskommunikasjon, sammen med spotmarkedskontrakter for kraft, vil kunne synliggjøre prisøkningen ved knapphet på effekt, og på den måten motivere sluttbrukere til redusert forbruk under høylast. Videre vil kraftleverandører kunne benytte seg av muligheten for delvis utkobling basert på frivillige avtaler med kompensasjon.

Den teknologiske utviklingen fører til at toveiskommunikasjon stadig blir rimeligere, og at den kan anvendes på andre områder enn til styring av effekt. Sluttbrukere kan for eksempel følge det samlede kraftforbruket mer bevisst. På denne måten kan teknologien bidra til et lavere samlet kraftforbruk. Teknologien kan også legge til rette for bruk av mer fleksible og prisavhengige kontrakter mellom sluttbruker og kraftleverandør. Toveiskommunikasjon legger videre til rette for besparelser hos nettselskaper og kraftleverandører knyttet til måling og avregning. I en vurdering av toveiskommunikasjon må en således ta hensyn til at teknologien har flere anvendelsesområder enn å styre uttak av effekt.

Toveiskommunikasjon bør også sees i sammenheng med at den infrastruktur nettselskapene allerede besitter kan benyttes til utbygging av blant annet bredbåndnett. Etablering av bredbånd legger til rette for tilbud av en rekke tjenester, deriblant toveiskommunikasjon.

Erfaringene med bruk av toveiskommunikasjon er pr. i dag begrensede. Enkelte nettselskaper har imidlertid installert slik teknologi. Departementet vil vurdere erfaringene hos de selskapene som har installert toveiskommunikasjon, samt følge den videre teknologiske utviklingen på området.

Inntektsreguleringen av nettselskaper motiverer til kostnadseffektiv drift. Etter departementets mening er det grunn til å tro at dagens reguleringsregime legger til rette for at toveiskommunikasjon blir vurdert som et alternativ til utbygging av eget nett, eventuelt bidrar til at slike investeringer blir utsatt. Departementet vil sørge for at disse incentivene opprettholdes ved overgangen til nytt reguleringsregime fra 2002.

Departementet understreker betydningen av å få formidlet markedspriser og tariffer til sluttbrukere for å oppnå en mer effektiv bruk og utnyttelse av de norske kraftressursene, samt for å håndtere effektbalansen. For å redusere effekttoppene i nettet kan toveiskommunikasjon i enkelte tilfeller være et effektivt virkemiddel gjennom den muligheten teknologien gir til utkobling og styring av last hos sluttbrukere. Etter departementets vurdering er det imidlertid ikke hensiktsmessig med pålegg eller andre myndighetsbestemte tiltak for å fremskynde installasjon av toveiskommunikasjon hos aktørene i kraftmarkedet. Implementering av slik teknologi er i dag forbundet med til dels betydelige kostnader. Det antas imidlertid at kostnadene vil reduseres over tid. Departementet legger derfor til grunn at aktørene i kraftmarkedet selv investerer i toveiskommunikasjon når dette er lønnsomt for den enkelte, og at bruken av slik teknologi vil øke etter hvert som løsningene bedres og kostnadene reduseres.