9 Regulering av kraftmarkedet

Departementet er opptatt av å legge til rette for en smidig og hensiktsmessig regulering av det norske, og dermed også det nordiske kraftmarkedet. Som ledd i dette vil departementet om kort tid legge frem forslag til ny organisering av kraftutvekslingen mellom Norge og Danmark. Videre ønsker departementet å åpne opp for et utvidet eierskap i den nordiske elbørsen, og fjerne prioritetsavgiften ved import av kraft fra Russland. Nedenfor gis det en omtale av de to sistnevnte tiltakene.

Utvidet eierskap i den nordiske elbørsen Nord Pool ASA

Olje- og energidepartementet ønsker å legge til rette for utvidet eierskap i den nordiske elbørsen Nord Pool ASA med virkning fra 1. januar 2001. Nord Pool ASA er i dag eid med like andeler av de systemansvarlige selskapene Statnett SF og Svenska Kraftnät, jf. St.meld. nr. 11 og Innst. S. nr. 97 (1995-96). Elbørsen har hovedkontor i Norge.

Nord Pool organiserer to typer markeder; et fysisk marked (elspot) og finansielle markeder. Omsetningen har økt betraktelig de siste årene, og aktører fra en rekke land, spesielt de nordiske, handler på markedene. Alle aktører handler på kraftbørsen på like vilkår. Finland, Norge og Sverige inngår i børsområdet. Nord Pool etablerte et eget prisområde for Jylland og Fyn i 1999, og har tilsvarende planer for Sjælland høsten 2000. Nord Pool inngår som en viktig del av infrastrukturen i det fysiske kraftmarkedet i Norden, og har således en viktig funksjon i forhold til utøvelsen av systemansvaret for de nordiske systemansvarlige selskapene. De finansielle markedene har i seg selv ingen betydning for utøvelsen av systemansvaret.

Departementet mener at det finske systemansvarlige selskapet Fingrid nå bør inn på eiersiden i Nord Pools elspotvirksomhet. På sikt kan det også bli aktuelt å åpne for at de to danske systemansvarlige selskapene kan få mindre eierandeler i elspotvirksomheten. Spørsmålet om utvidet eierskap må ses i lys av innføring av kraftmarkedsreformer i Norden, og Europa for øvrig. De systemansvarlige i Norden har et nært samarbeide, blant annet er det inngått en felles systemdriftsavtale. Et utvidet nordisk eierskap i Nord Pools elspotvirksomhet må videre ses i lys av den effekten dette kan ha for elbørsens konkurranseposisjon i fremtiden.

Olje- og energidepartementet har i sin vurdering av saken lagt til grunn de anbefalinger Statnett SF som systemansvarlig for det norske kraftsystemet har presentert. Foretakets anbefalinger er oppsummert i en intensjonsavtale inngått mellom Statnett SF, Svenska Kraftnät og Fingrid i april 2000. Intensjonsavtalen er inngått under forutsetning om godkjennelse fra norske myndigheter. Avtalen er ikke rettslig bindende for Statnett SF.

Av intensjonsavtalen går det frem at det på det nåværende tidspunkt er aktuelt med finsk eierskap i Nord Pools elspotvirksomhet. For å legge til rette for utvidet eierskap i elspotvirksomheten, skal denne virksomheten skilles ut i et eget selskap. De tre systemansvarlige selskapene og Nord Pool ASA skal ha en eierandel på 25 pst. hver i det nye selskapet Nord Pool Nordisk Elspot. Dersom partene på sikt åpner opp for dansk eierskap i elspotvirksomheten, vil de to danske systemansvarlige selskapene kunne få en mindre eierandel. Ifølge intensjonsavtalen vil da Statnett SF ha en direkte eierandel i Nord Pool Nordisk Elspot på 20 pst. og 50 pst. eierskap i Nord Pool. Eierskapet i Nord Pool gir Statnett SF videre 10 pst. indirekte eierskap i elspotvirksomheten.

Av intensjonsavtalen fremgår det videre at partene ved avgjørelse av viktige saker i elspotvirksomheten vil tilstrebe enstemmighet ved beslutninger. Dersom enighet ikke oppnås etter først å ha konsultert de respektive eierselskaper, kan den part som er uenig kreve sin eierandel innløst av de øvrige eierne av elspotvirksomheten. Departementet legger til grunn at dersom utviklingen på el-området i de nordiske landene skulle vise seg å bli svært forskjellig, må dette få konsekvenser for organiseringen av elbørsen.

Det norske kraftmarkedet er en integrert del av det øvrige nordiske kraftmarkedet, og kraftmarkedene i Norden er gjensidig avhengig av hverandre. Et bredere nordisk eierskap av elspotvirksomheten legger etter departementets oppfatning derfor til rette for et økt samarbeide mellom de systemansvarlige i Norden, og mer like handelsregler for aktørene. Dette vil bidra til en sikrere kraftforsyning og en mer effektiv utnyttelse av kraftressursene i Norden. Myndighetenes kontroll med elbørsens virksomhet i Norge skjer gjennom konsesjoner gitt med hjemmel i energiloven.

Departementet er opptatt av å legge forholdene til rette for at Nord Pool også i fremtiden skal kunne spille en aktiv rolle i tilretteleggingen for den fysiske og finansielle kraftomsetningen, og sikre norske og nordiske interesser i den videre utviklingen av kraftmarkedet. Departementet vil i fremtiden behandle saker som berører den nordiske elbørsen uten at disse forelegges Stortinget. Rammene for den videre utviklingen av elspotvirksomheten skal være hensynet til utøvelsen av systemansvaret og målet om et effektivt kraftmarked.

Fjerning av prioritetsavgift ved import av kraft fra Russland

Olje- og energidepartementet legger opp til å fjerne prioritetsavgiften ved import av kraft fra Russland fra og med 1. januar 2001.

Ved import av kraft fra Russland betales det i dag, i tillegg til prioritetsavgiften, ordinære innmatingstariffer i sentralnettet.

Prioritetsavgift ble opprinnelig ilagt alle avtaler med prioritet på vekselstrømsforbindeler til Sverige, Finland og Russland. Som følge av endret organisering av krafthandelen, blant annet mot Sverige og Finland, anvendes avgiften i dag kun ved import av kraft fra Russland, jf. St.meld. nr. 11 (1995-96) og St.prp. nr. 1 (1999-2000).

Den importerte kraften fra Russland er produsert ved vannkraftverket Boris Gleb. Kraftverket er ikke koplet opp mot det øvrige nettet i Russland. Pr. i dag er det kun én aktør (Troms Kraft Marked AS) som har konsesjon for import av kraft fra Russland. Overføringsforbindelsen mellom Norge og Russland har en kapasitet på 56 MW. Siden 1995 har det i gjennomsnitt vært en import til Norge på ca. 169 GWh/år på denne overføringsforbindelsen.

I vurderingen av saken har departementet lagt vekt på å legge til rette for en mest mulig effektiv kraftutveksling mellom Norge og våre naboland, herunder å fjerne handelshindringer på overføringsforbindelser som ikke har noen reell begrunnelse i eksempelvis markedsforhold. Departementet har også vurdert saken opp mot oppgjørsordningen for utenlandshandelen med kraft, hvor prioritetsavgiften inngår som en marginal del av inntektsgrunnlaget (i størrelsesorden kr 110 000 pr. måned i første kvartal 2000), jf. kap. 4860, post 80.

Fjerning av prioritetsavgiften fra og med 1. januar 2001 vil først få budsjettmessige konsekvenser i budsjettet for 2002, da inntektene fra ordningen inntektsføres på statsbudsjettet året etter at de har påløpt.

Olje- og energidepartementet legger opp til å videreføre øvrig tariffering ved import av kraft fra Russland.