Bortfallet av den tidligere blokkdelingen har eliminert faren for et omfattende koordinert angrep mot Vest-Europa i overskuelig framtid, men har også svekket sperrene mot mindre væpnede konflikter. Samtidig har utviklingen åpnet helt nye muligheter for kontakt og samarbeid på tvers av tidligere skillelinjer. Usikkerhet er likevel et dominerende og trolig vedvarende trekk ved den sikkerhetspolitiske situasjon.

Selv om det i dag ikke foreligger noen konkret militær trussel mot Norge, er vi fortsatt avhengige av å opprettholde et effektivt og troverdig forsvar og delta i et bredt internasjonalt samarbeid for å opprettholde stabilitet og en fredelig utvikling i Nord-Europa, og for å løse internasjonale konflikter samt bidra til å hindre at nye oppstår.

Samarbeidet i NATO utgjør fortsatt den langt viktigste dimensjonen av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. I 1999 vil samarbeidet i alliansen i betydelig grad bli preget av toppmøtet i Washington i april. Under dette toppmøtet vil NATOs stats- og regjeringssjefer formelt godkjenne et revidert strategisk konsept, nye medlemsland vil ha tiltrådt alliansesamarbeidet og alliansens 50-års jubileum vil bli behørig markert. I tillegg vil det i NATO i løpet av neste år blant annet treffes avgjørelser om å iverksette den nye kommandostrukturen. Forholdet til Russland og håndtering av internasjonale kriser og konflikter vil også stå høyt på alliansens dagsorden. Parallelt med den sikkerhetspolitiske omveltningen i Europa i løpet av det siste ti-år, har NATO-samarbeidets orientering endret seg radikalt. Tilpasningene i og av NATO vil trolig fortsette. Fra norsk side hilser en dette velkommen, samtidig som vi legger stor vekt på at kjernen i det tradisjonelle alliansesamarbeidet bibeholdes som en nødvendig forutsetning for opprettholdelsen av et effektivt og troverdig militærpolitisk samarbeid over Atlanterhavet.

Den sikkerhetspolitiske utvikling er positiv og stabil i våre nærområder, men den svært alvorlige økonomiske og sosiale utviklingen i Russland kan få sikkerhetspolitiske følger. Utviklingen i Russland preges av manglende politisk kontinuitet og skiftende allianser mellom enkeltaktører i presidentapparatet og i det øvrige politiske og økonomiske toppsjiktet. President Jeltsins plutselige avsettelse av landets regjering både i mars og i august 1998 forsterket dette inntrykket. Denne situasjonen reduserer mulighetene for at sentrale myndigheter kan føre en langsiktig, konsekvent og forutsigbar politikk. Ulike militære sektorinteresser, tradisjonell tenkning fra sovjetperioden, og i særdeleshet av manglende økonomiske ressurser hemmer fortsatt gjennomføringen av reformer i Russlands forsvar. Likevel har det russiske forsvaret i 1998 gjennomført meget omfattende endringer.

Situasjonen i Sørøst-Europa er ustabil og til dels eksplosiv på Balkan. Ingenting tyder på at behovet for internasjonale fredsoperasjoner og internasjonal krisehåndtering vil bli mindre i overskuelig framtid. Tvert imot kan en eventuell ny konflikt på Balkan øke behovet, ikke minst for NATO-ledede operasjoner.

Endringene i vår strategiske situasjon vil, sammen med betydelig usikkerhet om den videre sikkerhetspolitiske utviklingen, kreve et forsvar med en bredere innretning enn tidligere. Forsvaret er fortsatt grunnpilaren i regjeringens sikkerhetspolitikk og skal ha tilstrekkelig evne til å kunne møte et meget bredt spekter av utfordringer i fred, krise og krig, så vel nasjonalt som internasjonalt.

Over Forsvarsdepartementets budsjett foreslås bevilget 23,9 mrd kroner. Dette er en nominell økning på 0,3 prosent.

Retningslinjene og hovedmålene i St meld 22 (1997-98), Innst S nr 245 (1997-98) om Forsvarets fremtidige utvikling og omstilling for perioden 1999 - 2002 er styrende for hovedprioriteringene i 1999-budsjettet. Ressursforutsetningen i meldingen la til grunn en videreføring av nivået i 1998-budsjettet eksklusiv utgifter til internasjonale operasjoner, som var forutsatt tilleggsbevilget. Den økonomiske situasjonen Norge befinner seg i, har imidlertid framtvunget behov for innstramming i offentlig virksomhet. Korrigert for lønns- og priskompensasjon og inntektsendringer betyr dette for forsvarsbudsjettet en reell reduksjon på 595,3 mill kroner (ca 2,5 pst), sett i forhold til ressursforutsetningen i St meld nr 22 (1997-98). Reduksjonen skyldes et generelt rammenedtrekk og at utgifter til deltakelse i pågående internasjonale fredsoperasjoner første halvår foreslås dekket innenfor rammene for forsvarsbudsjett. Eventuelle utgifter for annet halvår vil bli foreslått bevilget som tillegg til forsvarsrammen. Regjeringens intensjon er fra og med budsjettåret 2000 å legge Langtidsmeldingens ressursforutsetninger og retningslinjer til grunn.

På bakgrunn av ovennevnte reduksjon har det vært nødvendig med betydlige innstramminger på øvrige deler av driftsbudsjettet, bl a som følge av at det i tråd med St meld nr 22 legges stor vekt på å gjennomføre NATO øvelsen Battle Griffin. Det er derfor nødvendig med en reduksjon av gjennomføring av førstegangstjenesten, ved en kombinasjon av kortsiktige tiltak som forskyvning av hovedtyngden av innkallingen fra juli til oktober 1999, førtidsdimitering og evt reduksjon av antall innkalte.

Det er nødvendig å tilpasse balansen mellom drift og investering. Driftssituasjonen framtvinger prioriteringer innen drift og vedlikehold som blant annet har konsekvenser for tilgjengeligheten av materiell og valg av virkemidler for å løse enkelte oppgaver. Forsvaret må konsolidere dagens driftsnivå for å kunne gjennomføre planlagte store investeringer som bl a nye fregatter og jagerfly.

Regjeringen tar i hovedtrekk sikte på å videreføre engasjementet i Bosnia (SFOR), innenfor rammen av en nordisk-polsk brigade i det amerikanske divisjonsområde i nord-øst Bosnia. Det er avsatt midler fram til første utskifting av styrkene. På bakgrunn problemer med rekruttering vil den norske deltakelsen i FN styrkene i Libanon (UNIFIL) bli avviklet innen utgangen av 1998. FNs sikkerhetsråd har besluttet å forlenge og utvide mandatet til UNPREDEP på bakgrunn av utviklingen i Kosovo. Norge er forespurt om å delta og Regjeringen vil komme tilbake til rammene for et eventuelt norsk bidrag.

I 1999 vil NATO øvelsen Battle Griffin 99, som omfatter øving av amerikansk marineinfanteri med forhåndslagret materiell i Trøndelag, være den viktigste øvelsen for Forsvaret. Øvelse Barents Peace vil være den høyest prioriterte aktiviteten med partnerlandene (PfP). Hæren og til dels Heimevernet vil øke aktivitetsnivået med hensyn til repetisjonstjeneste, mens Sjøforsvaret og Luftforsvaret reduserer aktiviteten på dette området.

Etter en helhetlig evaluering av detasjementet på Vigra anses de redningsoppdrag som utføres derfra, å kunne ivaretas minst like godt fra Ørland. Videreføring av detasjementet framstår av den grunn som lite kostnadseffektiv ressursbruk. Regjeringen foreslår derfor å avvikle detasjementet med virkning fra 1. januar 1999. For å styrke redningsberedskapen i Oslofjord-regionen foreslås det å utplassere et Sea King redningshelikopter på Rygge hovedflystasjon så tidlig som mulig i 1999.

Innenfor Kystvaktens driftsbudsjett vil oppgavene til havs bli prioritert. Indre kystvakt vil få et aktivitetsnivå tilsvarende den kostnadsramme Stortinget sluttet seg til for budsjettåret 1996, hvilket innebærer bl a at fire av dagens syv fartøyer tas ut av tjeneste. Antallet bruksvaktfartøyer reduseres fra syv til fem, hvorav ett overføres indre kystvakt. Anskaffelse av KV-Svalbard skyves ut i tid.

Som ledd i oppfølgingen av Stortingets behandling av St meld 22 (1997-98) vil arbeidet med videreutvikling av Forsvarets styrkestruktur bli prioritert. Evnen til å løse hele spekteret av Forsvarets oppgaver er basert på kvalitet og kvantitet i styrkestrukturen, styrkenes reaksjonsevne og deres utholdenhet.Dette innebærer å videreføre og anskaffe nye elementer i krigsstrukturen, å fase ut eldre og uhensiktsmessig materiell, og etablere vedtatt krigsstruktur for Hæren og Luftforsvaret. Sjøforsvarets regionale organisasjon og styrkeproduksjon er under vurdering, og utviklingen av Heimevernets rolle fortsetter. Planlegging og anskaffelse av nye elementer i krigsstrukturen fortsetter. I etableringen av krigsstrukturen i Hæren blir omorganiseringen av 6 Divisjon prioritert. Det legges vekt på mobilitet og fleksibilitet. I Sjøforsvaret er en rekke materiellprosjekter vesentlige, samtidig som eldre og uhensiktsmessig materiell fases ut. Vedtatt krigsstruktur i Luftforsvaret innføres. Utviklingen av Heimevernets rolle fortsetter. Arbeidet med ko-lokalisering av deler av Hæren og Heimevernet fortsetter. Flere aspekter ved Sjøforsvarets virksomhet på land er under vurdering. Videreutviklingen av Luftforsvarets krigsstruktur innebærer at fredsorganisasjonen endres.

Fredsorganisasjonen vil vurderes med henblikk på å realisere krigsstrukturen og styrke prioriterte driftsområder. Det utarbeides forslag til endringer i Sjøforsvarets organisasjon, i tillegg til forslag til framtidig virksomhet og styrings- og organisasjonsformer for forsyningsvirksomhetene. Departementet tar sikte på å legge fram disse for Stortinget på et tidligst mulig tidspunkt.

Forsvaret skal ha en reaksjonsevne og utholdenhet som gjør det istand til å reagere fleksibelt og effektivt på en avpasset måte i forhold til en oppstått situasjon. Operativ evne vil være avhengig av flere faktorer, som øvings- og treningsnivået, materiellkvalitet, logistikkstøtte og ledelse.

Virksomheten i Forsvaret styres etter prinsippene for mål- og resultatstyring. Etatstyringen videreutvikles, og nye elementer føyes til i styringsdialogen mellom etatene og departementet. Det gis høy prioritet til utviklingen av nytt felles økonomisystem. Økonomiprosjektet i Forsvarets overkommando omtales som egen informasjonssak.

Forsvarets tilpasning og løsning av år 2000-problemet er en viktig IT-sak i 1999. Denne er omtalt som egen informasjonssak.

Innen utdanningsvirksomheten prioriteres krigsorganisasjonens kompetansebehov, selv om også fredsoppgavene krever økt vektlegging.

St meld nr 22 (1997-98) er retningsgivende for investeringsprosjektenes framdrift i budsjettåret 1999. Departementet har derfor vært spesielt oppmerksom på å unngå forbruk av midler på og unødige bindinger i virksomhet som ikke skal videreføres. Det er ingen nye prioriterte materiellprosjekter, kategori 1- prosjekter, i 1999.

Forslagene til bygg- og anleggsinvesteringer reflekterer investeringsstrategien og hovedprioriteringer knyttet til omstillingen. De nasjonale investeringsmidlene vil i 1999 videreføre eller avslutte tidligere igangsatte prosjekter. NATO-finansiert bygge- og anleggsvirksomhet vil i 1999 i vesentlig grad videreføre påbegynte prosjekter.

Forsvarets oppgaver stiller høye krav til personellets spisskompetanse, kontinuitet og erfaring. Situasjonen på arbeidsmarkedet gir økt tilfeldig avgang fra organisasjonen, og personellmangelen på enkelte kompetanseområder er merkbar i hele organisasjonen. Kvalifisert arbeidskraft er avgjørende for kvalitet og resultater. Grunnelementer i personellpolitikken er tiltak som har betydning for kompetanse, karriere og likestilling, familie, organisasjonsutvikling og lederutvikling.

Budsjettets struktur følger i hovedtrekk den samme oppbygging som tidligere. For delene I og II, henholdsvis sammendraget og de sikkerhetspolitiske rammebetingelser, er det ingen endringer i oppbygning. Inndelingen av Del III om hovedmål for budsjettåret er lik den som ble lagt til grunn for St meld 22 nr (1997-98). Hensikten er å få en bedre presentasjon av sammenhengen mellom Forsvarets oppgaver, styrkestruktur, virksomhet og bevilgningene. Det er ingen vesentlige endringer for delene IV-V, etatenes sentrale virksomhetsdata og rapportdelen, mens det er en del endringer i del VI som omhandler kapitlene. På bakgrunn av oppfølgingen av Stortingets budsjettreform er budsjettet utarbeidet med fem færre kapitler enn i 1998. Endringene i kapittelstrukturen framgår av en egen oversikt i del VI.

Som varslet i St prp nr 1 (1997-98) er presentasjonsformen for investeringene endret. Dette har betydning for utformingen av kap 1760, investeringskapitlet, og det tidligere investeringsvedlegget. Denne budsjettproposisjonens presentasjonsform tar utgangspunkt i at den informasjonen som legges til grunn for bevilgningsvedtak skal være en del av selve proposisjonen. Det vil si at tidligere praksis med et utrykt vedlegg til proposisjonen om investeringsprosjektene avvikles. De største og viktigste prosjektene vil fortsatt presenteres for vedtak og følges opp enkeltvis, og oversikter i kapitlet omfatter alle disse prosjektene. Det legges vekt på å systematisere prosjektene på en slik måte at sammenstillingen gir vesentlig merinformasjon, mens det ikke vil legges vekt på å presentere enkeltdata om lavere prioriterte prosjekter.

Kapitel 1792 omfatter merutgifter ved bruk av militære styrker i utlandet.

Del VII samler saker av ulik karakter som Forsvarsdepartementet ønsker å informere Stortinget om.

Som følge av Stortingets behandling av budsjettreformutvalgets innstilling ble det også iverksatt et nytt opplegg for budsjettbehandlingen i Stortinget. Det blir nå gjort endelig konstitusjonelt bindende budsjettvedtak allerede ved behandlingen av finansinnstillingen, og salderingen (Budsj-innst S III) bortfaller. Benevnelsen “S III” som tidligere har vært brukt i budsjettproposisjonen er derfor ikke lenger dekkende. Benevnelsen “Blå bok” vil heretter bli brukt om Stortingets endelige budsjettvedtak.