St meld nr 22 (1997-98) beskriver regjeringens hovedretningslinjer for Forsvarets virksomhet og utvikling i tiden 1999-2002. Dens hovedbudskap er at regjeringen vil videreføre et nasjonalt balansert forsvar som bygger på alliert samarbeid og samvirke, totalforsvar og verneplikt. Regjeringen er klar over at det knytter seg store forventninger til framleggelsen av det første budsjettet i en ny langtidsplanperiode, spesielt med tanke på realisering av hovedmål og ressursforutsetninger som meldingen har skissert.

En negativ utvikling i internasjonal økonomi har store konsekvenser også for norsk økonomi. I den vanskelige situasjonen som har oppstått som følge av fallende oljepris, vanskelighetene i asiatisk og russisk økonomi og presset mot den norske krone, er det viktig for regjeringen å bidra til å gjenopprette tilliten til norsk økonomi. Som et ledd i dette har Regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 1999 valgt en betydelig økonomisk innstram-ming, som innebærer at ulike samfunnssektorer må bidra sitt til at statens samlede utgifter neste år holdes innenfor en akseptabel totalramme.

Dette innebærer at også forsvarssektoren må tilpasse sin virksomhet i 1999 til justerte rammebetingelser, og det blir nødvendig med en rekke tiltak av mer kortsiktig karakter for å minimalisere konsekvensene. 1999 blir således et unntaksår. Hovedretningslinjene i langtidsmeldingen har imidlertid vært styrende for utformingen og innretningen av budsjettforslaget selv om aktivitetsnivået og ressurstilgangen i 1999 på grunn av den økonomiske situasjonen ikke fullt ut blir som forventet. Langtidsmeldingen slår fast at hovedlinjene i forsvarspolitikken må trekkes opp ut i fra en stram økonomisk politikk på grunn av nødvendigheten av en finanspolitikk som bidrar til demping av etterspørselen.

Regjeringens budsjettforslag innebærer en samlet utgiftsramme for Forsvarsdepartementet på 23 937,2 millioner kroner. Utgiftene til norsk deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner første halvår foreslås dekket innenfor denne rammen. Utgiftene til eventuell norsk deltakelse i slike operasjonene annet halvår vil bli foreslått bevilget som tillegg til forsvarsrammen. Regjeringen legger til grunn at prinsippet om full tilleggsfinansiering av norsk deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner således gjennomføres fra annet halvår 1999.

De betydelige innstramminger på statsbudsjettet som er lagt til grunn innebærer at Forsvarsdepartementet får en reell reduksjon på ca 595 mill kroner (korrigert for inntekts-endringer). Reduksjonen skyldes et generelt rammenedtrekk og at utgifter til deltakelse i pågående internasjonale fredsoperasjoner første halvår foreslås dekket innenfor rammene for forsvarsbudsjett.

Til internasjonale fredsoperasjoner er det avsatt midler fram til første utskifting av styrkene. Regjeringen vil tidlig på nyåret fremme en proposisjon vedrørende omdisponering av midler innen rammen for inndekning av utgifter i størrelsesorden 220 mill kroner for annet kvartal.

Regjeringens intensjon er fra og med budsjettåret 2000 å legge Langtidsmeldingens ressursforutsetninger og retningslinjer til grunn.

Regjeringen legger i sine hovedretningslinjer stor vekt på at den sikkerhetspolitiske situasjon gir handlefrihet til å foreta nødvendige endringer i Forsvarets struktur og planer de nærmeste årene. Forsvaret skal både løse fredstidsoppgaver som suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse, internasjonale fredsoperasjoner mm og vedlikeholde og utvikle en styrkestruktur som gir nødvendig evne til å løse oppgaver i krise og krig.

Forsvaret løser sine oppgaver med den styrkestruktur som til enhver tid er tilgjengelig og dens operative evne og utholdenhet er avgjørende for hvilke ambisjoner som kan oppnås innen de ulike oppgaver. Kravet til balansert og målrettet utvikling av styrkestrukturen er således styrende for investeringsvirksomheten og utdanning/trening.

Budsjettets totalramme er èn viktig faktor som påvirker mulighetene for å realisere langtidsmeldingens mål. Utviklingen av og størrelsen på driftsutgiftene er en annen meget viktig faktor. Regjeringen legger derfor opp til å konsolidere dagens driftsnivå gjennom de neste fire årene. Det er av avgjørende betydning at virksomheten neste år tilpasses de tilgjengelige midler. Presset på driftssiden i forrige langtidsmeldingsperiode skapte visse svakheter med hensyn til blant annet personellsituasjonen, materiellinvesteringene og trenings-/øvingsvirksomheten. Dette har gjort det nødvendig å tilpasse balansen mellom drift og investering. Driftsbudsjettet er på samlet 16 473 mill kroner når vi holder internasjonale fredoperasjoner utenfor, og til investeringer er det satt av samlet 7 235 mill kroner.

Norge tar i hovedtrekk sikte på å videreføre engasjementet i Bosnia innenfor rammen av en nordisk-polsk brigade i det amerikanske divisjonsområdet i nord-øst Bosnia. Det er avsatt midler fram til første utskifting av styrkene.

FNs sikkerhetsråd har besluttet å forlenge UNPREDEP med et nytt og utvidet mandat på bakgrunn av utviklingen i Kosovo. Norge er blitt forespurt om å delta og regjeringen vil komme tilbake til rammene for et eventuelt norsk bidrag.

På bakgrunn av problemer med rekruttering vil den norske deltakelsen i FN styrkene i Libanon (UNIFIL) bli avviklet innen utgangen av 1998.

Det er ikke planlagt store endringer i det norske bidraget med militære observatører til ulike FN-operasjoner.

Det er gjennomført dyptgripende endringer i Forsvarets styrkestruktur og fredsorganisasjon, mye er oppnådd, men store og kompliserte omstillingsprosesser må føres videre. Omstilling er fortsatt et viktig virkemiddel for å gjennomføre hovedprioriteringene i St meld nr 22 (1997-98) og omfatter både endringer i styrings- og organisasjonsformer så vel som endringer i krigsstrukturen og fredsorganisasjonen.

Driftssituasjonen er likevel stram og framtvinger prioriteringer innen drift og vedlikehold som blant annet har konsekvenser for tilgjengeligheten av materiell og valg av virkemidler for å løse enkelte oppgaver. Forsvaret må søke å stabilisere driftskostnadene for å kunne gjennomføre kommende store investeringer som blant annet nye fregatter og jagerfly.

Inndekning av Forsvaret utgifter ved internasjonale fredoperasjoner første halvår innenfor den ordinære forsvarsramme, gjør det nødvendig med innstramminger på et allerede stramt driftsbudsjett. En midlertidig reduksjon av gjennomføring av førstegangstjenesten blir nødvendig, og en kombinasjon av kortsiktig tiltak som forskyvning av hovedtyngden av innkallingen fra juli til oktober, førtidsdimmitering og evt reduksjon av antall innkalte vil ha de minst negative konsekvenser for Forsvaret.

Forsvarets styrkestruktur vil bli utviklet i samsvar med de retningslinjene Stortinget sluttet seg til ved behandlingen av Langtidsmeldingen for 1999-2002. Det er avgjørende at styrkestrukturen såvel i 1999 som i de resterende år i perioden innrettes mot 1) et helhetlig forsvar der de ulike delene av virksomheten er nøye avstemt mot hverandre og mot Forsvarets oppgaver i fred, krise og krig 2) handlefrihet til å kunne møte endrede forutsetninger 3) et nøkternt kvalitetsnivå og omfang av styrker.

Innenfor et så kort tidsrom som et budsjettår må balansen mellom investeringer i materiell, i aktiviteter som gir personellet utdanning, og beredskapsnivå søkes i et langsiktig perspektiv ut fra sikkerhetspolitiske vurderinger. De enkelte deler av virksomheten i budsjettåret og styrkestrukturen skal være avstemt mot hverandre og mot Forsvarets oppgaver i fred, krise og krig. Som oppfølging av romertallsvedtak i Innst S nr 245 (1997-1998) vil regjeringen innen utgangen av 1998 legge fram en tilleggsmelding til St meld nr 22 (1997-1998) vedrørende finansiering av det samlede investeringsprogram, inkludert fregatter.

Hovedretningslinjene setter også krav til å bevare handlefrihet for å kunne møte endrede forutsetninger. Evnen til å løse hele spekteret av Forsvarets oppgaver i fred, krise og krig er basert på styrkestrukturen, styrkenes reaksjonsevne og deres utholdenhet. Et best mulig forhold mellom kvantitet og kvalitet er avgjørende for yteevnen. Det er krigsoppgavene invasjonsforsvar og territorialforsvar som har størst betydning for utviklingen av styrkestrukturen og dermed for disponeringen av de årlige budsjetter. Langtidsmeldingen varsler om at en beslutning om anskaffelse av nye fregatter som skal erstatte Oslo-klassen planlegges tatt i 1999. Dette vil være en svært stor og viktig investering som vil dominere investeringsbudsjettet i neste planperiode. På grunn av de store investeringsprosjektenes langsiktighet setter dette store krav til prioritering og gjennomføring innenfor realistisk investeringsramme av den samlede investeringportefølje langtidsmeldingen bygger på i avveiningen mellom oppgaver og styrkeenheter.

I forrige planperiode var Hæren under en omfattende omorganisering mot en divisjonsstruktur. 6 Divisjon med tre divisjonsbrigader og divisjonstropper vil utgjøre hovedbidraget til invasjonsforsvaret. For å forsterke invasjonsforsvaret, samt bidra til territorialforsvar, krisehåndtering og suverenitetshevdelse, setter nåværende planer krav om tre selvstendige brigader og ca 20 selvstendige bataljonsenheter.

I 1999 vil omorganiseringen av 6 Divisjon bli prioritert med sikte på at ny divisjonsstruktur skal være etablert innen 2000. Hærens styrkestruktur vil da i hovedsak være på plass organisatorisk sett. Langtidsmeldingen varsler imidlertid om at innenfor de oppgaveavveininger som er gjort, og de budsjettrammer som er trukket opp, vil det bare bli foretatt marginale investeringer i to av hærens seks brigader i perioden fram til 2006. Fram til 2006 prioriteres divisjon og en selvstendig brigade. Under investeringskapitelet 1760 gis det en statusbeskrivelse av viktige systemer under utvikling og anskaffelse som er innrettet mot materielldelen av ny krigsstruktur.

Heimevernets krigsstruktur videreføres på dagens nivå med en total mobiliseringsstyrke på 83 000 personer. Som følge av reduksjonen i hærstrukturen og dermed evnen til landsdekkende territorialforsvar, har Heimevernets relative betydning for å sikre infrastrukturen og overvåke land- og sjøterritoriet økt. Fornyelse av materiellet vil delvis bli dekket ved overføringer av kurant overskuddsmateriell fra forsvarsgrenene. Anskaffelse av personlig utrustning prioriteres tidlig i perioden.

Tiltaksbetegnelse	Blå bok 1998	Forslag 1999
Kategori I - rene miljøtiltak	544 006	488 000
Kategori II - tiltak med betydelig miljømotivasjon	106 032	75 457
Kategori III - tiltak med delvis miljømotivasjon	77 027	41 958

Informasjonsteknologi spiller en stadig viktigere rolle i utviklingen av systemer for styring, ledelse og gjennomføring av Forsvarets virksomhet i fred, krise og krig. Bruksområdene spenner fra relativt enkle kontorstøttesystemer til avanserte, integrerte våpensystemer der informasjonsteknologi har gitt virksomheten en ny dimensjon med hensyn til presisjon og kapasitet. En overordnet målsetting for bruk av informasjonsteknologi er ønsket om å hente ut gevinster i form av økt produktivitet og bedre kvalitet på produkter. Fokus for Forsvarets prioriteringer på dette området i 1999 skal derfor rettes mot å dekke det totale informasjonsbehov som er nødvendig for effektiv produksjon i fred, krise og krig.

Forsvarets fellessatsinger skal prioriteres framfor sektor- og forsvarsgrenvise løsninger. Forsvaret skal videreføre satsing på fellessystemer ved å tverrprioritere, standardisere og implementere felles teknisk plattform. I forbindelse med år-2000 vil Forsvaret foreta sanering av suboptimale systemer. Interoperabilitet og gjenbruk overfor NATO og totalforsvaret skal vektlegges.

Større vekt på sentral styring og koordinering skal sikre en effektiv organisasjon for utvikling, innføring og bruk av informasjonssystemer (IS). Sentral styring og koordinering av de totale IS-ressurser skal vektlegges for å sikre styring og kontroll med de totale investerings- og driftskostnader i Forsvarets informasjonssystem. Dette innebærer innføring av konsept og metode for planlegging av investering og drift. For å sikre en effektiv drift skal ressursene for utvikling, drift og vedlikehold samordnes i større grad enn tidligere. Nødvendige organisasjonsmessige endringer og effektiviseringsgevinster skal angis.

Forsvaret skal bygge opp en bedre forståelse for informasjonsteknologiens muligheter og sårbarhet. Dette er særlig viktig hos Forsvarets ledere. Forsvarets skoler skal derfor bidra i dette arbeidet. Forsvarets brukere av IT skal bedre kompetansen for å kunne stille krav og kartlegge de funksjonelle behov. I tillegg skal Forsvaret påse at man innehar nødvendig spisskompetanse på IT.

Det har vært fokusert på de nye muligheter teknologien gir, men lite på den sårbarhet og de trusler den medfører. Viktige elementer er tiltak mot uautorisert inntreden, sikring av robusthet i systemet, og at informasjonen er korrekt. Det skal defineres felles metodikk for analyser av risiko, sårbarhet og trussel med henblikk på informasjonssystemer. Forsvaret skal ta vare på erfaringer i forbindelse med år 2000 problematikken, erfaringsmaterialet skal benyttes i sårbarhetsvurderinger.