V RAPPORT FOR VIRKSOMHETEN I 1997

5.1 Innledning

Forsvaret preges av pågående og omfattende strukturendringer, omstilling og videreutvikling av ledelses-, styrings- og oppfølgingsprosesser. Noen mål er nådd i løpet av året, men ikke alle. Dette har blant annet sine årsaker i forsinkelser og enkelte endringer av ambisjonsnivå.

Forsvaret utfører også fredsoperative oppgaver som for eksempel ressursjurisdiksjon, suverenitetshevdelse og deltakelse i internasjonale operasjoner. Det er krevende å finne fram til den riktige balansen mellom styrkeproduksjon, intensitet i arbeidet med strukturendringene og tilfredsstillende utførelse av fredsoperative oppgaver. I denne situasjonen er Forsvaret i større grad enn tidligere sårbar på grunn av det stramme arbeidsmarkedet, usikkerhet i budsjettsituasjonen og foreldede sider ved sine interne styrings- og oppfølgingsprosesser.

1997 var det fjerde året i langtidsmeldingsperioden. Forsvarets utvikling og virksomhet i henhold til langtidsmeldingen (St meld nr 16 (1992-93)) har hittil vært preget av omstillingens følgende arbeidsmål:

overgang til ny krigsstruktur

tilpasse fredsorganisasjonen til ny krigsstruktur
legge om styringssystemet og organisasjonsformene
vektlegge fornyelse av materiellet gjennom innsparinger i drift og vedlikehold.

Det har vært lagt stor vekt på arbeidet med å etablere Forsvarets nye krigsstruktur og tilpasse fredsorganisasjonen og virksomheten til denne. Det er vedtatt og iverksatt en rekke tiltak for å forbedre styringen med og effektivisere virksomheten, i tillegg til å frigjøre midler fra driftssiden til nødvendige investeringer i krigsstrukturen. Ved omleggingen av fredsorganisasjonen ble det satset på større konsentrasjon av virksomhet og aktiviteter, effektive og ressursbesparende felles løsninger og felles lokalisering av forsvarsgrenenes og Heimevernets virksomhet. Samtidig har man forsøkt å opprettholde militær tilstedeværelse i alle landsdeler.

Den nye langtidsmeldingen (St meld nr 22 (1997-98) “Hovedretningslinjer for Forsvarets virksomhet og utvikling i tiden 1999-2002”) ble lagt fram i februar i år og vektlegger å rette opp de svakheter som har kommet til syne i løpet av inneværende langtidsmeldingsperiode.

5.2 Budsjettutvikling

5.2.1 Budsjettets størrelse

Ved Stortingets sluttsaldering (SIII) var budsjettets utgiftsramme på 24 145 mill kroner. Endringer gjennom budsjettåret økte budsjettet til 24 317 mill kroner ved årets utgang. Dette innebar en netto økning på 172 mill kroner, noe som skyldtes Stortingsproposisjoner og vedtak i tilknytning til saldering av 1997-budsjettet, i tillegg til enkelte faste påslag (regulativ for vernepliktige, lønnskompensasjon m v) og justeringer.

Rammeøkningen forklares slik:

-	Driftsreduksjoner i f m salderingsprp for 1997	95 mill kr
+	St prp nr 79 (1996-97) "Om endringer i regulativ for tillegg m v til utskrevne mannskaper"	15 mill kr
+	Stprp nr 63 (1996-97) "Omprioriteringer og tilleggsløyvingar på Statsbudsjettet 1997"	33 mill kr
+	Styrking av den statlige økonomiforvaltning	1 mill kr
-	Lønnsoppgjøret for 1996 medførte en rammereduksjon i 1997	17 mill kr
+	Lønnsoppgjøret for 1997	115 mill kr
+	St prp nr 8 (1996-97) og nysalderingen av statsbudsjettet	120 mill kr
=	Rammeøkning	172 mill kr

Merforbruk under enkelte kapitler i 1996 ble ikke belastet 96-regnskapet. Dette merforbruket ble dekket ved en reduksjon av 97-budsjettet. Reduksjonen utgjorde 29 millioner kroner.

Det var en overføring av bevilgninger fra budsjettåret 1996 på 1 803 mill kroner. Av et mindreforbruk i 1997 på 678 mill kroner, ble 640 mill kroner overført til 1998. I denne sammenheng må det minnes om at mindreforbruket ligger innenfor rammen av overføringsadgangen som bevilgningsreglementet gir. Denne overføringsadgangen innebærer en fleksibilitet i tid og muliggjør derved en fornuftig ressursanvendelse innenfor budsjettområder som stiller høye krav til gjennomføring, for eksempel investeringer. Forsvarsdepartementet trenger en slik overføringsadgang, særlig på grunn av sine store og mangeartede prosjekter hvor det er fare for forsinkelser grunnet kompliserte utviklingskontrakter, stort antall enkeltkontrakter, leverandørenes problemer med å levere materiellet til avtalt tid osv. I 1996 var mindreforbruket på post 45 Store nyanskaffelser hele 1 330 mill kroner. I 1997 var mindreforbruket på den samme posten bare 240 mill kroner.

5.2.2 Utviklingen i det totale driftsbudsjettet

Aktivitetene som var planlagt i St prp nr 1 (1996-1997) medførte at driftsbudsjettet totalt sett var beregnet til å øke med 2,1 prosent. Ved Stortingets saldering av budsjettet ble Forsvaret pålagt generelle driftsinnsparinger tilsvarende 95 millioner kroner, slik at økningen ble justert ned til 1,8 prosent. Veksten i driftsbudsjettet skulle styrke og kvalifisere bemanningen, slik at de store materiellprosjektene og omstillingstiltakene kunne gjennomføres. Men, til tross for en beregnet vekst, skulle det gjennomføres et stramt opplegg.

Ved omgrupperingsproposisjonen ble driftssiden ytterligere styrket med 233 mill kroner. Resultatet av omdisponeringen av midler gjennom året var en driftsvekst på 8 prosent i 1997 i forhold til 1996. Tilsvarende driftsutvikling i 1996 var en reduksjon på 3 prosent.

Regnskapet viser således en økning i driftsbudsjettet langt ut over det som var forutsatt i St prp nr 1 (1996-97) og innstillingen til denne. Dette skyldes forhold som det er redegjort for i omgrupperingsproposisjonen, herunder tiltak for å motvirke personellavgang i Luftforsvaret, utgifter til sertifisering av F-16 flygere i USA, etablering av en yrkesskadeforsikring, økte utgifter til økonomiprosjektet samt økte lønnsutgifter ved Forsvarets overkommando.

Kostnadene til materielldrift bidro også til veksten i driftsbudsjettet, noe som skyldes nye kjøretøy til Hæren, edb-investeringer og økt vedlikeholdsinnsats i Sjøforsvaret, foruten økte drivstoffutgifter i Luftforsvaret.

5.3 Styrkestruktur

5.3.1 Krigsstruktur

Landforsvaret

Arbeidet med å etablere vedtatt krigsstruktur er videreført. Omorganiseringen av 6 Divisjon er gitt prioritet. Krigsoppsettingsplaner er utarbeidet for Hærens høyest prioriterte avdelinger.

To lette veimobile bataljoner ble opprettet i Distriktskommando Sør- og Vestlandets område, jf Innst S nr 261 (1995-96), St prp nr 59 (1995-96). Etableringen vil bli fullført i løpet av 1998.

Sjøforsvaret

Sjøforsvarets strukturbærende prosjekter er videreført. Oppdatering av Kystartilleriets undervannsforsvar er videreført i henhold til justerte planer, jf Innst S nr 303 (1996-97), St prp nr 57 (1996-97). De ekstyske 105 mm kanonbatteriene ved Rauøy fort, Krossodden fort og Grøtsund fort ble utfaset av krigsstrukturen, jf Innst S nr 181 (1993-94), St prp nr 51 (1993-94). Nedleggelse av mobiliseringsavdelinger i Kystartilleriet 1 januar 1998 omfattet Grøtavær fort (150 mm kanoner), Sandsøy fort (150 mm kanoner), Tjeldøy fort (127 mm kanoner), 150 mm batteri Rauøy fort og Sørviknes torpedobatteri, jf Innst S nr 302 (1996-97), St prp nr 56 (1996-97).

Luftforsvaret

For å ivareta prinsippene for manøverkrigføring, tilpasning til NATOs nye mobile konsept innenfor rammen av et helhetlig hovedkonsept som skal være styrende for Luftforsvaret, er det gjennomført en rekke utredninger i forsvarsgrenen. Hovedkonseptet innebærer økt satsing på mobilitet og fleksibilitet innen alle operative avdelinger i Luftforsvaret, som omfatter flyskvadroner, luftkommando og kontroll, og luftvern. Utviklingen av krigsstrukturen er dessuten avhengig av et samvirke mellom viktige funksjoner som forvaltnings-, forsynings- og vedlikeholdstjeneste, i tillegg til baseforsvar.

5.3.2 Fredsorganisasjon

Forsvarets øverste militære ledelse og støtteapparat

Arbeidet med ny kjerneorganisasjon for Forsvarets overkommando som ble startet opp i august 1996, ble videreført ved at personellstaben i Forsvarets overkommando ble omorganisert. Ny organisasjon for Forsvarskommando Nord-Norge ble iverksatt 1 januar 1997. Felles transportorganisasjon for militære avdelinger i Rogaland er opprettet ved Forsvarskommando Sør-Norge. Tidligere Soma tekniske verksted inngår som en del av den nye organisasjonen.

Landforsvaret

Søndenfjeldske dragonregiment og Hærens jegerkommando ble flyttet til Rena som en følge av utbyggingen av Gardermoen hovedflyplass, jf Innst S nr 1 (1992-93), St prp 90 (1991-92). Utdanningsavdeling Åsegarden ble nedlagt, men ikke avhendet 1 august 1997, jf Innst S nr 261 (1995-96), St prp nr 59 (1995-96). En interimsorganisasjon på to personer ble samtidig opprettet i Åsegarden leir i påvente av avgjørelse om framtidig bruk av leiren. Hærens verksted- og lagerorganisasjon ble formelt omorganisert 1 august 1996. Arbeidet med å gjennomføre endringene pågikk gjennom hele året og vil fortsette i 1998. Ny verksted- og lagerorganisasjon på indre Østlandet ble etablert 1 august 1997, jf Innst S nr 141 (1995-96), St prp nr 30 (1995-96). I den forbindelse ble Trandum og Årnes tekniske verksteder, og avdelingsverkstedene ved Søndenfjeldske Dragonregiment, Trenregimentet og Artilleriregimentet nedlagt. Romerike og Rena tekniske verksteder ble opprettet.

Sjøforsvaret

Sjøforsvarets maskin- og elektroskole ble flyttet fra Karljohansvern i Horten til Haakonsvern i Bergen høsten 1997, jf Innst S nr 141 (1993-94), St prp nr 27 (1993-94). Kystartilleriinspektoratet og Skyteskolen for Kystartilleriet ble flyttet fra henholdsvis Kolsås og Kristiansand til Haakonsvern i Bergen, jf St Innst S nr 181 (1993-94), St prp nr 51 (1993-94). Styrkeproduksjonen ved Rødbergodden fort ble nedlagt, og fortet overført til mobiliseringsstatus i påvente av at stridsanlegget blir utfaset, jf Innst S nr 302 (1996-97), St prp nr 56 (1996-97).

Luftforsvaret

Den nye Gardermoen flystasjon ble tatt i operativ bruk fra årsskiftet 1996/97, jf Innst S nr 1 (1992-93), St prp nr 90 (1991-92).

5.4 Operativ evne

Operativitet og reaksjonsevne er nedsatt på enkelte områder. Dette skyldes ikke bare den omfattende omstillingsprosessen som Forsvaret fremdeles er inne i, men også innføring av nytt materiell, personellmangel og redusert utdanning og trening.

Landforsvaret

Landstridskreftenes problemer med å møte kravene til operativitet og reaksjonsevne skyldtes i hovedsak omfattende omorganiseringer, materiell- og personellmangler og i enkelte tilfeller lav treningsstandard. Svingninger i personelloppsetningen i løpet av året førte til at riksgrensen mot Russland i perioder hadde noe lav bemanning. En forbedring av landstridskreftenes operative status kan forventes når omorganiseringene er fullført rundt år 2000.

Sjøforsvaret

Sjøforsvaret har i stor grad oppfylt NATO-kravene om norsk maritimt bidrag til alliansens forsterkningsstyrker. Imidlertid har Sjøforsvaret hatt problemer med å oppfylle noen av kravene vedrørende deltakelse i reaksjonsstyrkene for fregatter og undervannsbåter. Det er personellmangel i tillegg til tekniske problemer med materiellet som har skapt disse problemene.

Luftforsvaret

Overvåking av norsk luftrom og jagerflyberedskap har vært utført i henhold til krav, selv om Luftforsvarets flyskvadroner fortsatt lider under personellmangel både på operativ og teknisk side.

Kystvakt

Kystvakten utførte sine oppdrag tilfredsstillende, og fartøyene gjennomførte stort sett sine planlagte programmer.

Personell	1995	1996	1997
Lærlingekontrakter	200	340	537

Forsvarets mål er 7 prosent kvinnelig befal og vervede innen 2005. I 1997 utgjorde Forsvarets kvinneandel 5 prosent, fordelt med 5,3 prosent i Hæren, 3,7 prosent i Sjøforsvaret og 6 prosent i Luftforsvaret. Forsvaret iverksatte flere konkrete prosjekter i 1997 for å rekruttere flere kvinner til Forsvarets militære organisasjon, blant annet mentorprogram og ulike rekrutteringskampanjer. Når det gjelder sivile stillinger i Forsvaret og de ytre etatene, var det ca 7 prosent kvinnelige ledere i 1997. Målet er 13 prosent innen 2001.

5.12 Spesielle områder

5.12.1 Forskning og utvikling

Forsvaret benytter Forsvarets forskningsinstitutts (FFI) kompetanse både i forbindelse med materiellutvikling og overordnede analyser. I 1997 brukte FFI 336 mill kroner, hvorav 140 mill kroner kom fra Forsvarets militære organisasjon. Det vises forøvrig til punkt 5.14.4.

Arbeidsoppgavene ved Forsvarets farmasøytiske laboratorium (FFL) var i 1997 konsentrert om kompetanseoppbygging og anskaffelse av utstyr. Det er således ikke utført forskningsarbeid ved FFL i løpet av året.

Forsvarets mikrobiologiske laboratorium har gjennomført studier knyttet til smittsomme sykdommer.

5.12.2 Miljø og ressursspørsmål

Relevante materiellanskaffelsesprosjekter fokuserte spesielt på miljøaspekter. Etableringen av Chemical Health & Environment Safety System (CHESS) vil bidra til bedre oversikt og kontroll med kjemikalier som kan gi miljømessige konsekvenser.

Arbeidet med å etablere rutiner for å utrede miljøkonsekvenser av eiendoms-, bygge- og anleggsprosjekter ble videreført. Forsvarets bygningstjeneste kartla i samarbeid med Statens forurensningstilsyn spesialavfall og deponier på Forsvarets grunn. Videre ble blant annet kontroll med avrenning av metallforurensning fra skytefelt og opprydding i sjøen ved Sjøforsvarets base på Haakonsvern startet i 1997.

Vedrørende øvinger viste det seg at en god dialog mellom øvende avdeling, berørte sivile instanser og grunneiere, spesielt på regionalt og lokalt nivå, ga gode resultater. Deltakelsen i det felles nordiske prosjektet som arbeider med å øke miljøforståelsen ved planlegging og gjennomføring av større øvelser antas også å gi positive resultater.

5.12.3 Informasjonsteknologi

For å tilpasse styringen av Forsvarets bruk av informasjonsteknologi til styringskonseptet, ga Forsvarsdepartementet i 1997 ut “Overordnede retningslinjer for informasjonssystemer i Forsvaret”, basert på en revisjon av “Direktiv for ansvars- og arbeidsdeling i forbindelse med edb i Forsvaret” fra 1988. Samtidig ga Forsvarets overkommando ut “Forsvarssjefens direktiv for informasjonssystemer” som er en revidering av “Forsvarssjefens edb-direktiv”.

I Forsvarets langsiktige systemplan for perioden 1995-2000, ble det slått fast at Forsvaret skal satse på fellessystemer framfor sektorvis utvikling. Dette er fulgt opp gjennom et vedtak om å etablere et felles informasjonssystem for Forsvaret (FISBASIS), og hovedelementene for dette ble vedtatt tidlig i 1997. Det har vist seg svært vanskelig å styre de felles IT-satsingene i Forsvaret, noe som har ført til at forsvarsgrenene investerer betydelige midler på mange områder utfra egne prioriteringer. Etablering av FISBASIS ble derfor ikke igangsatt i 1997. Forsvaret har også merket at etterspørselen etter kompetent IT-personell er stigende, men at det er vanskelig både å rekruttere og beholde slik kompetanse.

Arbeidet med år 2000-problemet ble intensivert i løpet av året. Det ble utført kartlegging av systemene i Forsvaret i to omganger, og iverksatt forarbeider for renovering av systemporteføljen. Området led imidlertid under manglende avklaring av den interne ansvarsdelingen.

5.13 Forsvarsdepartementet

Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk var også i 1997 preget av den sikkerhetspolitiske utviklingen i Europa. Det har vært en hovedutfordring å videreføre en aktiv tilpasningspolitikk til de mange prosesser som er i gang. En viktig målsetting var å sikre norske interesser gjennom et aktivt multilateralt og bilateralt samarbeid.

Forsvarets styringssystem har vært og vil fortsatt være i kontinuerlig utvikling. For å kartlegge og bedre muligheten for etatsstyring og presisere styringsroller og samarbeidsformer mellom departementet og underliggende etater, ble Forsvarsdepartementets retningslinjer for etatsstyring vedtatt. Foruten en rolleavklaring beskriver retningslinjene hva styringsdialogen mellom departementet og underliggende etater omfatter og hvordan prosessen skal gjennomføres.

Prosjekt STYFOR ble etablert i 1997. Prosjektet utreder prinsipielle hovedalternativer for hvordan forvaltningsvirksomheten i Forsvaret i framtiden bør organiseres og styres. Arbeidet med omstillingen av Forsvaret har vært konsentrert om å gjennomføre vedtatte endringer i krigsstrukturen og fredsorganisasjonen. Departementet har videre arbeidet med å tilpasse og utvikle forsvarets organisasjon i samsvar med målene for omstillingen, blant annet gjennom å vurdere og legge frem endringer i organisasjonsstrukturen. Intern ansvarsplassering av Kystvakten og Redningshelikoptertjenesten har sammen med departementets beredskapsarbeid vært sentralt i dette arbeidet.

Departementet fokuserte også i 1997 på visse områder for å utforme bedre presisert politikk. Det ble blant annet startet opp et arbeid for å vurdere kostnytte - effekten av norske stillinger i utlandet. Alle nåværende stillinger i større internasjonale organisasjoner ble vurdert med tanke på norske interesser, og hvilke påvirkningsmuligheter stillingene har. Videre arrangerte departementet i 1997 en likestillingskonferanse som satte fokus på status og tiltak for å øke kvinneandelen i de nordiske nasjoners forsvar. Departementet arbeidet videre med å finne frem tiltak for å begrense avgangen av personell med viktig kompetanse for Forsvaret.

Med utgangspunkt i Norges olje- og gassproduksjons økte betydning for Europas samlede energiforsyning, iverksatte departementet i 1997 en gjennomgang av politikk for sikring og beskyttelse av norsk petroleumsinfrastruktur.

Departementet fortsatte arbeidet med innføringen av nytt økonomireglement og videreutvikling av den interne økonomistyringen. Internøkonomiprosjektet er etablert, og forslag til ny økonomiinstruks og økonomimodell for Forsvarsdepartementet er vedtatt.

Personalpolitiske retningslinjer med prinsipper for ledelse og tilpasningsavtale ble revidert i løpet av 1997. Samtidig ble det fokusert på etiske problemstillinger i forvaltningen, og et eget opplegg i forvaltningsetikk ble utarbeidet.

Forsvarsdepartementets interne IT-systemer er videreutviklet, og sentralt i denne sammenheng har vært å etablere en helhetlig IT-basert interninformasjon (Intranett) og kommunikasjon til Regjeringskvartalet (Depnett). I samarbeid med Forvaltningstjenesten ble det utarbeidet krav til funksjonalitet i departementets nye elektronisk baserte lønns- og personalsystem. Arbeidet er sluttført, og departementet har innledet forhandlinger med aktuelle leverandører som er knyttet til statens rammeavtale.

Departementet fullførte i 1997 en strategi og plan for informasjonsarbeidet, og det ble utarbeidet rutiner for informasjonsvirksomhet i kriser. Samtidig som det ble utviklet rutiner for en mer effektiv betjening av presse som ønsker innsyn i departementets korrespondanse, ble det også besluttet å utarbeide statistikker over Forsvarsdepartementets praktisering av Offentlighetsloven.

For øvrig var 1997 preget av arbeidet med ny langtidsmelding St meld 22 (1997-98) som ble forelagt for Stortinget 26 februar 1998.

5.14 Fellesinstitusjoner og statsforetak under Forsvarsdepartementet

5.14.1 Forsvarets tele- og datatjeneste (FTD)

Forsvarets tele- og datatjeneste fortsetter tilpasningen til Forsvarets styringskonsept. Arbeidet med et organisasjonsutviklingsprosjekt videreføres. Målsettingen er å tilpasse Forsvarets tele- og datatjenestes organisasjon, bemanning og kompetanse til oppdrag og nye rammevilkår.

FTD har i hovedsak nådd målene for nasjonalfinansierte materiellinvesteringer. I samråd med FO er enkelte prosjekter forsert for til sammen 76 mill kroner. Prosjekt Forsvarets digitale nett FDN/systemetablering er vesentlig forsinket på grunn av utviklingsproblemer hos leverandøren. Dette vil forsinke sammenkobling av gradert og ugradert nett med to år i forhold til planen. Utvikling og anskaffelse av nye informasjonssystemer har generelt vært preget av store personellmangler innen IT/data. Dette har medført forsinkelser for enkelte prosjekter. Disponible midler for nasjonale investeringer var på 342 mill kroner. Årsforbruket ble 359 mill kroner. Differansen på 17 mill kroner er forårsaket av forsert transmisjonsutbygging av Forsvarets digitale nett for å øke kapasiteten i nettet og således dekke et sterkt økende behov for datatjenester. Regnskapet for 1997 viser at FTDs driftsutgifter (kap 1710) utgjorde ca 254 mill kroner.

Drift av sambands-, data- og navigasjonssystemer er på tross av den knappe ressurssituasjonen gjennomført i henhold til fastsatte krav. Arbeidsmarkedssituasjonen på tele- og datasiden har ført til at det er iverksatt flere nye rekrutteringstiltak. Det tildeles nå stipendier og aktuelle kandidater følges opp.

5.14.2 Statens kantiner SF

1 januar 1997 ble Statens kantiner omdannet til statsforetak med Forsvarsdepartementet som eier. Det første året med ny selskapsform har vært krevende med fokus på forretningsmessig utvikling, omstilling og kompetanseheving. Volumvekst og etablering på nye markeder har vært hovedmål, sammen med bedre resultat og effektivisert organisasjon.

For mannskapskantiner i Forsvaret (divisjon F) blir det gradvis åpnet for konkurranse fra eksterne tilbydere. I 1997 hadde Statens kantiner fortsatt monopol, men gjennom ulike omstillings- og moderniseringstiltak har virksomheten styrket sin stilling i forhold til soldatene, og vil stå sterkt rustet den dagen det åpnes for konkurranse.

I lunsjrommene for offentlig og privat sektor fikk Statens kantiner i 1997 anledning til å gå ut med overskuddskapasitet og konkurrere om kontrakter. Virksomheten har vist seg konkurransedyktig. Flere kontrakter ble vunnet, deriblant restaurantvirksomheten på Bjerke travbane, som også skal benyttes som base for catering- og storkjøkkenvirksomheten.
I tillegg skal Statens kantiner drive kantinene for de ansatte på den nye hovedflyplassen på Gardermoen.

Statens kantiner ble for 1997 bevilget henholdsvis 29 mill kroner og 19 mill kroner til omstilling og overtallighet. Til omstillingsformål ble det bokført til sammen 40,1 mill kroner. Dette vil ikke få konsekvenser for de totale omstillingskostnadene. I forbindelse med overtallighet refunderte departementet til sammen 5,2 mill kroner.

Statens kantiner hadde driftsinntekter i 1997 på 338 mill kroner. Resultat før skatt var 5,7 mill kroner. Det er for omstillingsperioden (1997-2000) ikke fastsatt krav til avkastning, men med Statens innskuddskapital på 30 mill kroner gir dette 19 prosent avkastning. Det ble vedtatt ikke å utbetale utbytte for året, og resultatet etter skatt på 4 mill kroner er tilbakeført til foretaket i sin helhet.

5.14.3 Forsvarets boligtjeneste (FBOT)

Forsvarets boligtjeneste har foretatt befaringer i en rekke boområder, noe som har bidratt til betydelige tilpasninger til de lokale boligbehov. Det er utarbeidet lokale og regionvise planer for boligtilpasninger og -moderniseringer på kort og lang sikt på grunn av Forsvarets omstrukturering. Videre er det utarbeidet forslag til Forsvarets framtidige boligvirksomhet på bakgrunn av St meld nr 25 (1995-96), jf Innst S nr 199 (1995-96) “Om Forsvaret si bustadverksemd”. FBOT har gjennomført kurs og seminarer for Forsvarets personell på skoler og for alle lokale forvaltningsmyndigheter. Det er også fremmet forslag til organisasjonsendringer for å effektivisere boligtjenestens virksomhet.

Låneavtalene med Forsvarets samarbeidspartnere er videreutviklet, og informasjon om Forsvarets låne- og forskuddsordninger knyttet til større boligsalg har vært gitt for å lette Forsvarets omstrukturering og personellets egenetablering. FBOT har ivaretatt forvaltningen av Forsvarets boliglån som omfatter Forsvarets låneordning og befalets låneordning. FBOT har opprettet økonomisk og juridisk rådgivningstjeneste for Forsvarets ansatte.

5.14.4 Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)

Virksomheten ved Forsvarets forskningsinstitutt fulgte hovedsakelig instituttets langtidsprogram.

Forsvarets forskningsinstitutt konsentrerte sin innsats og ressursbruk om prosjekter der instituttets medvirkning var forventet å få størst betydning. En stor del av kapasiteten ble benyttet i tverrfaglige prosjekter med relativt stor faglig bredde i problemstillingen. Eksempler på slike er:

Forsvarsanalysen 1996
beskyttelse av samfunnet
Luftforsvarets framtidige kommando- og kontrollsystem
kommando, kontroll- og informasjonssystem for framtidig sjøforsvarsstruktur
nytt kommando, kontroll- og informasjonssystem for Hæren
feltartilleriets rolle, struktur og utrustning.

De mest omfattende bidrag til materiellprosjekter var:

nye fregatter
nytt sjømålsmissil
nye undervannsbåter
framtidige panserbekjempelsesvåpen
minesveip
sikring av forsvarsanlegg
utnyttelse av overvåkingssatellitter
beskyttelse mot kjemiske stridsmidler.

I løpet av året ble 17 prosjekter avsluttet og 27 nye iverksatt. I tillegg utførte instituttet en rekke mindre oppdrag for Forsvarsdepartementet og Forsvaret. Forsvarsdepartementets tilskudd til FFI over kapittel 1719 post 51 i 1997 var 148,7 mill kroner.

5.14.5 Forsvarets bygningstjeneste (FBT)

Forsvarets bygningstjeneste begynte året 1997 med ny organisasjonsstruktur og bemanningsplan. Tilsettingsprosessen viste seg å ta vesentlig lengre tid enn forutsatt, noe som skyldtes tidkrevende interne søknadsrunder og den generelle situasjonen på arbeidsmarkedet innenfor bygg og anlegg. Forsvarets bygningstjeneste hadde derfor i store deler av året en betydelig underbemanning på flere fagområder både sentralt og regionalt. Miljøseksjonen i Forsvarets bygningstjeneste ble fullt bemannet i løpet av året. Deponiundersøkelsen ble videreført og det er gjennomført flere delprosjekter.

Avhending og kassasjon viste en merinntekt på ca 47 mill kroner. Netto reduksjon av bygg- og anleggsmassen var på 171 218 kvadratmeter. Forsvarsdepartementets tilskudd til Forsvarets bygningstjeneste utgjorde 54,8 mill kroner (kap 1719, post 52).

I store deler av bygningsmassen ble potensialet for energiøkonomisering (Enøk) registrert for om mulig å redusere energiforbruket i Forsvaret.

Forsvarets bygningstjeneste gjennomførte også et redusert antall fortifikatoriske kontroller/inspeksjoner i forhold til oppsatt plan. Reduksjonen i antall inspeksjoner skyldes vakante stillinger på fortifikasjons-, fag- og kontrollsiden. Innen fortifikasjon har forsknings- og utviklingsmidler vært rettet spesielt mot den våpentekniske utvikling, enetrasjonsproblematikken, materialsiden og fjellanlegg.

Innen drift og vedlikehold er det satt i gang to prosjekter. Det ene prosjektet søker å utvikle en metode for evaluering av brannverntiltak. Det andre beskjeftiger seg med en metode for kostnadsriktig vedlikehold av flyplassdekker.

Opprydningsarbeidene på Haakonsvern og i Hortenskanalen har vært gjennomført etter planen og videreføres i 1998. Forsvarets bygningstjeneste har deltatt i flere programmer for internasjonalt forsvarsrelatert miljøvernsamarbeid. Det er etablert en stor database for lydforplantning over store avstander, og studier og forsøk av meteorologiske virkninger av lydforplanting er gjennomført og vil videreføres.

Av større grunn- og rettighetserverv kan nevnes etableringen av Rena leir med Rødsmoen nærøvingsfelt og Ringerike skyte- og øvingsfelt som på det nærmeste ble avsluttet i 1997. Forsvarets bygningstjeneste har også støttet Forsvarets staber og avdelinger i forbindelse med forvaltning av eiendommer, bygg og anlegg, samt utredningsarbeid tilknyttet etablering av et eventuelt større skyte- og øvingsfelt for Forsvarets avdelinger i Østlandsregionen (Regionfelt Østlandet).

Landsverneplan for bygninger i Forsvarets eie er under arbeid, og er planlagt fullført i 1998. Forsvarets bygningstjenestes enhet for kulturminneforvaltning ble fullt bemannet i løpet av året og Forsvarets kulturminneprosjekt ble gjennomført i henhold til planen.