Utvalgte hurtiglenker

    VI KAPITLENE I BUDSJETTET

    Budsjettkapitlene

    Underside | | Forsvarsdepartementet

    KAP 1700 FORSVARSDEPARTEMENTET

    Budsjettforslag for 1999

    Kapittel 1700 er departementets interne driftsbudsjett. Det omfatter også tilskudd til forskning og utvikling samt kostnader knyttet til departementets ni stillinger ved Norges delegasjon til NATO i Brussel, en spesialutsending til den norske delegasjonen (OSSE) i Wien og en spesialutsending til den norske ambassaden i Washington DC.
    Budsjettforslaget for 1999 har en økning i forhold til Blå bok for 1998. Denne økningen skyldes i hovedsak at enkelte poster under dette kapitlet tidligere lå under kap 1719. Dette gjelder utgifter til oppdragsfinansiering for Forsvarets forskningsinstitutt med 14,3 mill kroner og midler avsatt til oppfølging av eget prosjekt som arbeider med å vurdere nye styrings- og organisasjonsformer for Forsvarets støttevirksomheter (STYFOR) med 3 mill kroner. Forøvrig er budsjettet tillagt lønns- og priskompensasjon.
    Departementet merker fortsatt at den generelle arbeidsmarkedssituasjonen gjør at man i større grad enn tidligere må bruke økte ressurser på å rekruttere og beholde personale. Kravet til de ansattes kompetanse øker generelt, samtidig som kritisk kompetanse kontinuerlig er underlagt en konkurransesituasjon i et stramt arbeidsmarked. Særlig gjelder dette innenfor informasjonsteknologi og økonomi. Dersom man som arbeidsgiver skal kunne konkurrere om arbeidskraften i en slik situasjon, er lønn et viktig virkemiddel, men departementet ønsker fortsatt å kanalisere ressurser også til oppdatering og videreutvikling av egne kompetanseutviklingstiltak innenfor aktuelle funksjons- og fagområder. Et særlig tiltak, med fokus på likestilling, er lederutviklingsprogrammer rettet mot kvinner i departementet.
    1999 innebærer store utfordringer for IT-funksjonen internt i departementet. Det er utarbeidet en revidert IT-strategi for departementet, der nytt IT-materiell skal anskaffes. Store ressurser kreves for å sette den ut i livet, blant annet opplæring av brukerne. Investeringskostnadene på ca 21 mill kroner blir dekket over kap 1760.
    Bevilgningen på post 73 videreføres med fortsatt satsing på forskning og utvikling. Kunnskapsgrunnlaget for utformingen av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk må utvikles kontinuerlig. Blant de områder som vil bli prioritert er blant annet støtte til drift av Kompetansesenter for Russlandstudier ved Norsk utenrikspolitisk institutt, støtte til stipendiatstilling i humanitær rett ved Universitetet i Oslo og utredninger vedrørende muligheter for norsk deltakelse i større internasjonale fredsbevarende militære operasjoner. Studier om bruk av Forsvarets ressurser på nye typer sikkerhetsrelaterte utfordringer, blant annet knyttet til vår rolle som betydelig og pålitelig olje- og gassleverandør til Europa, er områder som vil bli prioritert.

    Forslag 1999

    Forsvarsdepartementet vil i 1999 fokusere på følgende hovedområder:
    • Videreutvikling av norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk
    • Utvikling av Forsvarets struktur og virksomhet på lengre sikt
    • Overordnet styring og kontroll med Forsvarets virksomhet
    • Utforming av bedre presisert politikk på utvalgte områder
    • Uviklingstiltak for å øke kvaliteten og effektiviteten i departementets arbeid.
    Forsvarsdepartementets virksomhet i 1999 vil spesielt være preget av oppfølgingen av St meld nr 22 (1997-98) Hovedretningslinjer for Forsvarets virksomhet og utvikling i tiden 1999 - 2002 som ble behandlet i Stortinget i juni 1998.
    Som kjent er den sikkerhetspolitiske situasjonen svært endret etter de store omveltningene i Øst-Europa, men utviklingen er fortsatt usikker. En forsvarlig norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk må derfor i høy grad ta hensyn til utfordringer som kan oppstå på sikt. Norge er spesielt opptatt av det potensiale som ligger i et framtidig samarbeid med Russland og øvrige nærområder som de nordiske og baltiske land. Særlig anses det som viktig at Russland blir integrert i et bredt europeisk samarbeid også innenfor sikkerhets- og forsvarspolitikken.
    NATO-samarbeidet vil fortsatt være den viktigste pilaren i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. I forbindelse med utviklingen av NATO som organisasjon, knyttet opp til bortfallet av en definert fiende og utvidelse med flere medlemsland, kreves et styrket norsk engasjement så vel internt i NATO som bilateralt overfor våre viktigste allierte. Utover NATO-samarbeidet, vil også et fortsatt samarbeide med andre organisasjoner som VEU og OSSE være viktige elementer i vår sikkerhets- og forsvarspolitikk.
    Det er vesentlig at Forsvarets struktur og virksomhet utvikles kontinuerlig og utfra et langsiktig perspektiv. Forsvarsplanlegging krever langsiktighet, særlig av hensyn til materiellinvesteringene. Usikkerheten rundt rammebetingelsene for Forsvaret medfører, foruten at usikkerheten må kartlegges så langt det er mulig, at så vel planleggingen som organiseringen må gjøres fleksibel. St meld nr 22 (1997-98) vil være fundamentet for de oppdrag som blir gitt Forsvaret i tiden framover.
    I forrige langtidsmeldingsperiode (1994-1998), ble hovedfokus særlig rettet mot innføring av nye styringssystemer, noe som blant annet innebar en stor omlegging av rutinene rundt departementets styring og kontroll med underlagte etater. Det vil fortsatt være nødvendig å optimalisere disse systemene, samtidig som man fortsatt må bruke ressurser på innføringen.
    Med bakgrunn i den betydelige omstillingsprosessen Forsvaret gjennomgikk i denne langtidsmeldingsperioden, vil departementet følge opp gjennomføringen av de organisasjonsendringene som er vedtatt. Arbeidet med å følge opp fylkeskommuner og kommuner som blir sterkt berørt av omstillingen vil fortsette. Departementet vil videre følge opp at personell i Forsvaret som blir direkte berørt av omstillingen blir ivaretatt i tråd med de prinsipper som er lagt til grunn for omstillinger i staten generelt og Forsvaret spesielt.
    Departementet vil også i 1999 ha flere konkrete satsingsområder der hovedhensikten vil være å utforme og videreutvikle politikk på utvalgte områder i forsvarets virksomhet. Dette vil gjelde innenfor personell, materiell, sikkerhets- og forsvarspolitikk mv.
    En viktig del av departementets virksomhet er å øke kvaliteten og effektiviteten i departementets eget arbeid. Som nevnt, vil det i 1999 bli anskaffet et helt nytt IT-system som vil være med på å optimalisere departementets virksomhet. Det vil fortsatt bli brukt nødvendige ressurser for å sikre at de ansatte i Forsvarsdepartementet til enhver tid innehar tilfredsstillende kompetanse. Dette krever er en aktiv og bevisst rekrutteringspolitikk, samtidig som det må iverksettes utviklingsprogrammer for dem som allerede er ansatt i departementet. Det vil i 1999 også bli iverksatt visse organisasjonstilpasninger som vil gjøre departementet enda bedre i stand til håndtere sine oppgaver på en mest mulig hensiktsmessig måte.

    Styrer, råd og utvalg

    Utvalg:
    • Utvalg til vurdering av Forsvarets øvingsvirksomhet (Kgl res 20 september 1981)
    • Utvalg til vurdering av Forsvarets områder for lavflygning (Forsvarsdepartementet 1 januar 1999.
    Sakkyndige råd/nemnder:
    • Forsvarsmuseets råd (Kgl res 16 februar 1979)
    • Forsvarets forskningspolitiske råd (Forsvarsdepartementet, 1 januar 1995)
    • Samarbeidsråd for kystvakten (Kgl res 7 august 1981)
    • Klagenemnda for disiplinærsaker i Forsvaret (Kgl res 23 desember 1988)
    • Nedgraderingsrådet (Kgl res 7 oktober 1988)
    • Krigsdekorasjonsrådet (Kgl res 20 desember 1991).

    KAP 4700 FORSVARSDEPARTEMENTET - INNTEKTER

    Budsjettforslag 1999

    KAP 1710 FELLESINSTITUSJONER OG STATSFORETAK UNDER FORSVARSDEPARTEMENTET

    Budsjettforslag for 1999

    Kapitlet er nytt og består av utgifter til Forsvarets tele- og datatjeneste og Forsvarets boligtjeneste og tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt, Forsvarets bygningtjeneste og Statens kantiner. Post 01 viser bevilgningen til FTD og FBOT. Samtlige poster er nærmere forklart nedenfor.
    FORSVARETS TELE- OG DATATJENESTE

    Overordnet oppdrag

    Forsvarets tele- og datatjenestes (FTD) hovedoppgaver innenfor område maskin- og programvare i Forsvaret er å utøve overordnet konfigurasjonskontroll, godkjenningstesting, distribusjon, forvaltning og å inngå ramme- og/eller rabattavtaler.
    Som faginstans for edb, skal FTD gi råd og foreta utredningsarbeid, utarbeide tekniske standarder, spesifikasjoner og forslag til systemarkitektur og utarbeide, vedlikeholde og kontrollere basiskonfigurasjon. Videre skal etaten bistå ved utarbeidelse av langtidsplaner, prosjektforslag og budsjetter, utføre totalprosjektering og utvikle, anskaffe, vedlikeholde, kontrollere, utfase og avhende maskin- og programvare etter oppdrag. FTD skal ivareta oppgaver som faginstans og forvalter for Forsvarets Digitale Nett (FDN) og radionavigasjon.
    Etter oppdrag utfører FTD drift av tele-, data-, radio- og navigasjonssystemer. FTD skal forestå planlegging, prosjektering, anskaffelse, drift og vedlikehold av sivile radionavigasjonssystemer, og være rådgiver for Fiskeridepartementet i radionavigasjonsspørsmål. FTD skal innenfor sitt fagområde gjennomføre NATOs investeringstiltak i Norge.

    Forslag 1999

    FTDs budsjettforslag for 1999 er på tilsammen ca 305 millioner kroner. Økningen ift 1998 er et resultat av FTDs driftsansvar for iverksetting av nye informasjonssystemer i Forsvaret, nye oppdrag, blant annet planlegging og mulig oppstart av Forsvarets felles programvare og driftstøttesenter (FPDS) og andre tunge felles informasjonssystemer som forventes igangsatt i løpet av 1999. I tillegg har gjennomsnittlig årsverkskostnad steget betydelig.

    Materiellinvesteringer

    Forsvarets digitale nett (FDN) transmisjon utbygges med fiberkabelsystemer og forbedret brukerfunksjonalitet innføres. Det skal utredes tekniske løsninger for nye luftvarslingsradarer i Sør- Norge.
    Anmodningsdokumenter til NATO om modernisering av kystradarkjeden i Sør- Norge skal ferdigstilles. NATOs nye system for kontroll og varsling - Air Command and Control System, vil utbedres videre.

    Drift og vedlikehold

    FTD skal sørge for at forsyninger er tilgjengelige slik at operativiteten er tilfredsstillende på de systemer etaten har driftsansvaret for. Lagerbeholdningen skal tilpasses Forsvarssjefens gjeldende krav.
    Forsvarets tele- og datatjeneste skal holde Forsvarets digitale nett, satellittkommunikasjon, VLF radiosender, NATOs radiosystem, NATOs transmisjonssystem i Norge og sivile radionavigasjonssystemer operative for brukerne i driftstiden.
    FTD skal ivareta sitt forvaltnings- og brukeransvar. Forvaltning, drift og vedlikehold omfatter disponering og bruk av Forsvarets eiendom, bygg og anlegg i tillegg til drift og nødvendig vedlikehold for å opprettholde den tekniske og funksjonelle standard. Den lokale forvaltningsmyndighet skal gjennom forsvarlig vedlikehold opprettholde verdien av eiendom, bygg og anlegg og søke å avvikle leieforhold.

    Organisasjon

    I 1999 skal FTDs nye interne organisasjonsstruktur være fastsatt og gjennomført. Øvrige tiltak som er spesifisert i etatens omstillingsprosjekt “ FTD i omstilling “ skal også være iverksatt i løpet av 1999. Gjennom prosjektet “STYFOR“, vurderes nå den framtidige styrings- og organisasjonsform for forsyningskommandoene, FTD og materiellvirksomheten i FO/SAN. Arbeidet med planlegging og etablering av Forsvarets programvare og driftstøttesenter (FPDS) skal fortsette. Planarbeidet for flyttingen av FTDs sentralstab til Kolsås fortsetter inn i 1999. Flyttingen er planlagt til medio år 2000.
    Målet er at FTD skal ha den personelloppsetning som er nødvendig for å kunne ivareta pålagte oppdrag for å sikre balanse mellom tildelte oppdrag og tildelte årsverk. På grunn av at det i dag er stor etterspørsel etter kvalifisert personell innen tele- og datasektoren har FTD i de siste år hatt store problemer med å beholde og å rekruttere nytt personell. Det arbeides fortsatt med en rekke tiltak for å møte denne situasjonen. Tiltakene er blant annet ment å øke rekrutteringsevnen gjennom bedre markedsføring, gode etterutdanningstilbud og en mer fleksibel bruk av hovedtariffavtalen i samarbeid med lokale tillitsvalgte.

    FORSVARETS BOLIGTJENESTE

    Overordnet oppdrag

    Forsvarets boligtjeneste (FBOT) skal kvalitetssikre Forsvarets boligvirksomhet, herunder utarbeide og holde ajour regler og direktiv for Forsvarets boliger og administrere Forsvarets låne- og forskuddsordninger. FBOT skal gi informasjon, råd og veiledning til Forsvarsdepartementet, Sentral forvaltningmyndighet, lokale forvaltningsmyndigheter, avdelingssjefer og Forsvarets tilsatte. Videre skal FBOT bistå departementet med å innføre Forsvarets nye boligpolitikk i henhold til Innst S nr 199 (1995-96), jf St meld nr 25 (1995-96) “Om Forsvaret si bustadverksemd”. Forsvarets nye boligpolitikk forventes å være gjennomført innen 1 januar år 2000. I tillegg skal FBOT utvikle en database for boligvirksomheten.

    Rentestønad

    Befalets låneordning kan søkes av yrkesbefal og elever ved de av Forsvarets skoler som gir rett til yrkestilsetting. Det kan også gis lån til sivilt personell som på grunn av omorganiseringer eller nedleggelse av virksomhet flytter for å overta annen sivil stilling i Forsvaret. Hensikten med låneordningen er å hjelpe personellet med toppfinansiering ved anskaffelse av egen bolig.
    For å motivere til boliganskaffelse, avhjelpe situasjonen for dem som sitter med dyre topplån i private banker og for å stimulere personellet til mobilitet, har departementet til hensikt å øke lånegrensen i Befalets låneordning del I med pant i bolig til kr 450 000,- . Det er også blitt gitt adgang til refinansiering av boliglån gjennom Befalets låneordning del I. Hensikten er videre å redusere Forsvarets garantiforpliktelser overfor bankene, da en del kunder med gamle lån i Befalets låneordning med garanti vil refinansiere disse ved opptak av nytt lån i Befalets låneordning del I uten garanti.
    Frem til og med 1996 stilte staten ved Forsvarsdepartementet garanti for lån innvilget i Befalets låneordning. Garantien var på inntil 40 mill kroner, med Forsvaret som simpel kausjonist. Garantien var nedfelt i avtaler mellom departementet og de banker som deltar i Befalets låneordning. Garantiordningen er fjernet fra lån innvilget etter 1 januar 1997, men gjelder fremdeles for lån innvilget før dette. Regler for forvaltning av av eksistrerende garantiforpliktelser er utarbeidet.

    FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT

    Organisasjon og virksomhet

    Forsvarets forskningsinstitutt er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, uttrykt i instituttets vedtekter. Styret er instituttets øverste organ, og er ansvarlig overfor departementet for instituttets virksomhet. Forsvarets forskningspolitiske råd gir departementet og instituttet vurderinger og råd slik at instituttets virksomhet rettes inn mot å dekke militære behov, samtidig som den er koordinert med sivil forskning og utvikling.
    Instituttet skal drive forskning og utvikling for Forsvarets behov og være rådgiver for Forsvarets politiske og militære ledelse i faglige spørsmål innenfor instituttets arbeidsområde. Spesielt skal instituttet holde seg underrettet om trekk ved den vitenskapelige og militærtekniske utvikling som kan påvirke forutsetningene for sikkerhets- og forsvarspolitikken eller forsvarsplanleggingen, og ta nødvendige initiativ til at slik innsikt blir meddelt Forsvarets politiske og militære ledelse. Denne rollen finansieres av det direkte tilskuddet fra departementet til instituttet.
    I tillegg driver instituttet oppdragsforskning gjennom horisontal samhandel som støtte til strukturutviklingen og materiellanskaffelsene i Forsvaret. Når militære og sivile interesser er overlappende, kan instituttet også utføre oppdrag for sivile institusjoner. Sivile oppdrag ligger på ca 10 prosent av den samlede virksomheten.
    Virksomheten forankres i den militære organisasjon ved utstrakt kontakt også i forbindelse med den bevilgningsfinansierte virksomhet.

    Forslag 1999

    Instituttets virksomhet vil i sin helhet rettes mot å understøtte Forsvaret. Dette skjer gjennom langsiktig tilrettelagt aktivitet finansiert ved direkte bevilgning, ved oppdrag fra den militære organisasjonen, eller i samarbeid med andre når sivile og militære interesser åpenbart er sammenfallende.
    I 1999 forventer instituttet en samlet omsetning på 371,7 millioner kroner. Dette inkluderer et ekstraordinært investeringstilskudd over kapittel 1710 post 51 på 10,7 millioner kroner for å ferdigstille fornyelsen av infrastrukturen på IT-området og ivareta de ekstraordinære kostnader instituttet påføres i forbindelse med år 2000 problemet. I tillegg avsettes det over kapittel 1710 post 51 et ekstraordinært tilskudd på 2,5 millioner kroner i forbindelse med flytting av toksikologibygget. De ekstraordinære tilskuddene vil være av engangskarakter. Instituttets omsetning eksklusiv de ekstraordinære tilskuddene vil være 358,5 mill kroner.
    Det foreslås at 155,2 mill kroner gis som en basisbevilgning fra departementet for å understøtte instituttets strategiske og rådgivende funksjon. For sammenlikning med tidligere års budsjett, måles basisbevilgningens andel i prosent av instituttets omsetning, eksklusiv ekstraordinære tilskudd. Basisbevilgningen utgjør med dette 43 prosent av omsettingen.
    Forsvarets forskningsinstitutts samlede budsjett for 1999 er som følger:
    (i 1 000 kr)
    Driftsutgifter
    Lønn og sosiale utgifter
    205 300
    Drift - varer og tjenester
    87 000
    Materiellanskaffelser
    13 000
    Avskrivninger
    11 000
    Prosjektinvesteringer
    32 000
    Sum utgifter
    348 300
    Driftsinntekter
    Basisbevilgning FD
    -Grunntilskudd kap 1710 post 51
    33 134
    -Tilskudd til strategiske programmer kap 1710 post 51
    122 136
    Ekstraordinært investeringstilskudd, kap 1710 post 51
    10 705
    Tilskudd til flytting av toksikologibygg, kap 1710 post 51
    2 548
    Forvaltningsoppdrag, kap 1700 post 01
    14 723
    Oppdrag militære institusjoner
    156 000
    Oppdrag sivile institusjoner
    33 000
    Sum inntekter
    371 696
    Resultat
    23 396
    Langsiktig virksomhet -basisbevilgning
    Basisbevilgningen danner grunnlag for den langsiktige kompetanseoppbygging og vurdering av den vitenskapelige utvikling. Bevilgningen inndeles i et grunntilskudd på 33,1 mill kroner og et tilskudd til strategiske programarbeider på 122,1 mill kroner.
    Grunntilskuddet finansierer studier for å frambringe ny viten og utgjør ca 10 prosent av instituttets omsetning. Denne type grunnforskning integreres med den mer nytteorienterte og anvendbare forskningen, enten ved at arbeidene gir direkte føringer mot strategiske programmer eller prosjekter, eller ved at resultatene gir grunnlag for utveksling med internasjonale vitenskapelige miljøer. Forsvarets forskningspolitiske råd spiller en avgjørende rolle såvel i planleggingen som i evalueringen av denne type aktiviteter. De pågående studier er konsentrert om elektro-optikk, ionosfærefysikk, nevrobiologi og numerisk matematikk.
    De strategiske programmer reflekterer hovedretningen av instituttets virksomhet og vil, avhengig av sitt innhold, kunne løpe over en periode på 5 til 15 år. Det foretas årlige vurderinger og eventuelle justeringer av programmenes innretning. I 1999 gjennomføres aktiviteter innenfor strategiske programmer innen følgende områder:
    • strategiske analyser
    • ledelsessystemer på overordnet nivå
    • taktiske undervannssystemer
    • vern mot ABC-stridsmidler og ekstreme belastninger
    • operasjons- og kostnadsanalyser
    • ildlednings- og våpenkontrollsystemer
    • overvåkningssystemer
    • våpenteknikk
    • elektronisk krigføring
    • våpenvirkninger, sårbarhet og beskyttelse
    • miljøtiltak i Forsvaret.

    TILSKUDD TIL FORSVARETS BYGNINGSTJENESTE

    Organisasjon og virksomhet

    Forsvarets bygningstjeneste er et forvaltningsorgan under Forsvarsdepartementet. Med iverksetting av ny styrings- og organisasjonsform fra 1995, ble Forsvarets bygningstjenestes fullmakter utvidetet i forhold til bevilgningsreglementet. Forsvarets bygningstjeneste nettobudsjetterer virksomheten ved å fakturere de tjenester etaten utfører. Inntektene kommer hovedsakelig fra grunntilskudd fra Forsvarsdepartementet, og gjennom oppdragsinntekter fra Forsvaret overkommando.
    Forsvarets bygningstjenestes grunntilskudd på ca 50 mill kroner skal dekke utgifter ved oppdrag gitt av Forsvarsdepartementet, mens øvrige oppdragsutgifter skal dekkes over aktuelle kapitler og poster.
    Forsvarets bygningstjenestes oppgaver overfor Forsvarsdepartementet består i:
    • å sikre at Forsvarets virksomhet innen eiendom, bygg og anlegg skjer i samsvar med gjeldende forskrifter, regler og retningslinjer
    • å føre kontroll med at drift og vedlikehold skjer i samsvar med fastsatte standarder
    • å opprettholde organisasjonen for ikke oppdragsfinansiert virksomhet
    • å føre kontroll med planleggingen av prosjekter etter nærmere retningslinjer
    • gi faglige retningslinjer til lokal forvaltningsmyndighet om forvaltning, drift og vedlikehold av eiendommer, bygg og anlegg eid av staten ved Forsvarsdepartementet, men som ikke lenger benyttes av Forsvaret (passiv eiendomsmasse)
    • å gjennomføre forskning og utvikling
    • faste oppgaver i forbindelse med areal- og etablissementsplanlegging, faste oppgaver i forbindelse med NATOs fellesfinansierte infrastrukturprogram, herunder ajourhold av NATOs inventarregister.
    Forsvarets bygningstjenestes timepris inkluderer drift- og vedlikeholdsmidler til eiendommer, bygg og anlegg for Forsvarets bygningstjeneste, samt utgifter til leide kontorer. Det vises til omtalen av Forsvarets bygningstjenestes budsjett, oppdrag og prioriteringer for 1999 under kap 2463.

    STATENS KANTINER SF

    1999 er det tredje og siste året i Statens Kantiners omstillingsperioden som har vart siden omdanningen til statsforetak 1 jan 1997.

    Post 76 Tilskudd til personalforpliktelser

    Stortinget har gitt sitt samtykke til å gi Statens Kantiner tilsagn om midler til å dekke overtallighet i omstillingsperioden for inntil 52 mill kroner utover bevilgningen for 1997. Dette medfører en total ramme på 71 mill kroner for årene 1997-99. Beløpet utbetales som refusjon av faktiske utgifter som virksomheten utbetaler i perioden. Videre vil departementet dekke Statens Kantiners utgifter til avgangsstimulerende tiltak og førtidspensjonering som avklares i perioden 1997-99. Tilsammen foreslås det bevilget 37 mill kroner for 1999. Det tilbys en rekke personalmessige ordninger for overtallige i Statens Kantiner.

    Post 77 Tilskudd til omstilling og overdratte forpliktelser

    Stortinget har gitt sitt samtykke til å gi Statens Kantiner tilsagn om midler til omstilling og overdratte forpliktelser for inntil 35 mill kroner utover bevilgningen for 1997. I rammen er det derfor 13 mill kroner som foreslås bevilget for 1999. Omstillingsbehovet i Statens Kantiner er i første rekke knyttet til utvikling av virksomhetsfunksjoner.

    KAP 4710 FELLESINSTITUSJONER OG STATSFORETAK UNDER FORSVARSDEPARTEMENTET - INNTEKTER

    Budsjettforlag for 1999

    Kapitlet er nytt og postene 01 og 11 består av refusjoner fra NATO og enkelte NATO-land til dekning av utgifter Norge har til drift av navigasjons- og sambandssystemer. Post 70 er renteinntekter fra Forsvarets låneordning. Post 90 er tilbakebetaling av avdrag i forbindelse med Forsvarets låneordning og tilbakebetaling av forskudd til boligformål. Forskuddsordningen er godkjent på bakgrunn av Stortingets behandling av Innst S nr 182 (1990-91), jf St prp nr 53 (1990-91).


    KAP 1719 FELLESUTGIFTER UNDER FORSVARSDEPARTEMENTET

    Budsjettforslag for 1999

    Kapitlet er reellt redusert med ca 180 mill kroner i forhold til Blå bok 1998. Reduksjonen skyldes at postene 51, 52 , 70, 90 og driftsutgiftene til Forsvarets boligtjeneste er flyttet til nytt kap 1710 Fellesinstitusjoner og statsforetak under FD. Kapitlet er tilført post 71 Overføringer til andre fra tidligere kap 1713. Denne posten er økt med 2 mill kroner til miljøtiltak på norske skytebaner under administrasjon av Det frivillige skyttervesen, 0,3 mill kroner til Atlanterhavskomiteen for opprettelse av stilling som informasjonskonsulent og 0,950 mill kroner til prøveprosjekt på Krigsinvalidehjemmet på Bæreia.
    Post 43, Til disposisjon for Forsvarsdepartementet, opprettholdes på samme nivå som i 1998.

    Post 01 Driftsutgifter

    Driftsutgiftene under kapitlet består av;
    • midler avsatt for å dekke utgifter til samarbeid med partnerland og mindre multilaterale og bilaterale tiltak rettet mot de baltiske land
    • tilskudd til Norsk folkehjelp, Norges Røde Kors, Kirkens nødhjelp og Flyktningerådet for deltakelse i øvelse Barents Peace. Hver organisasjon gis tilskudd på inntil 0,5 mill kroner
    • 3 mill kroner for støtte til arrangementer som skal gjennomføres i forbindelse med markeringen av NATOs 50-års jubileum.
    • diverse fellesutgifter.
    Norsk støtte til omskolering av russiske offiserer
    Forsvarsdepartementet har til hensikt å bidra med støtte til prosjekt for omskolering av overtallige russiske offiserer i Nordvest-Russland. Hovedmålsettingen med norsk støtte er å øke overtallige russiske offiserers mulighet til å skaffe seg arbeid på det sivile arbeidsmarkedet.
    Et norsk-russisk samarbeidsprosjekt på dette området vil bidra til å videreutvikle det forsvarsrelaterte samarbeid mellom Norge og Russland i nordområdene. Samtidig vil prosjektet kunne bidra til økt sosial stabilitet i de russiske nordområdene gjennom å redusere arbeidsledigheten blant tidligere offiserer. Utgifter i 1999 tas innenfor rammen.

    Post 43 Til disposisjon for Forsvarsdepartementet

    Post 43 Til disposisjon for Forsvarsdepartementet videreføres i forhold til 1998. Erfaringsmessig oppstår det i løpet av et budsjettår uforutsette utgifter til ulike formål som ofte må finansieres relativt raskt. Departementet er av den oppfatning at denne erfaring må legges til grunn for budsjettering på posten og foreslår derfor 20 mill kroner.

    Post 71 Overføringer til andre

    Posten er økt med 3,2 mill kroner hvorav 2 mill kroner til Det frivillige skyttervesen for miljøtiltak, 0,3 mill kroner til Den norske atlanterhavskomité og 0,950 mill kroner til FN-Veteranenes landsforening til et prøveprosjekt på Krigsinvalidehjemmet Bæreia.

    Formålet med ordningen

    For 1999 foreslås det at tolv frivillige organisasjoner får støtte over kap 1719. Midlene under dette kapitlet gis som driftsstøtte eller grunnstøtte. De frivillige organisasjonene som mottar slik støtte utfører et arbeid som er ønsket, men som departementet selv ikke bør eller har kapasitet til å drive. Virksomheten har nytte for totalforsvaret og gir et meget viktig bidrag til den generelle sikkerhets- og forsvarspolitiske debatt i samfunnet. Organisasjonene sender hvert år inn årsmeldinger, revisorattesterte regnskap og søknader basert på budsjettforslag for å motta støtte.
    Kriteriene for at en organisasjon skal motta driftsstøtte er formulert som klare målsettinger for organisasjonenes arbeid. Det foreligger regler for søknadsfrister, søknadsbehandling, krav til rapportering om virksomheten, i tillegg til krav om framleggelse av regnskap og evaluering av organisasjonens arbeid.

    Fordeling på post 71, Overføringer til andre

    (i 1000 kr)
    Organisasjon
    Fordeling
    1999
    Organisasjon
    Fordeling
    1999
    Det frivillige skyttervesen
    27 355
    Norsk Aeroklubb
    639
    Folk og Forsvar
    5 528
    Norges Forsvarsforening
    635
    Den norske atlanterhavskomité
    2 981
    Norges Skytterforbund
    132
    Norske Reserveoffiserers Forbund
    1 923
    Oslo Militære Samfund
    121
    Kvinners Frivillige Beredskap
    1 680
    Norsk militært tidsskrift
    51
    Norges Lotteforbund
    1 093


    FN-Veteranenens Landsforbund
    1 948
    Diverse prosjektstøtte
    2 000

    Prøveprosjekt på Krigsinvalidehjemmet Bæreia

    Forsvarsdepartementet vil videreføre sin innsats med hensyn til å ivareta personell med internasjonal FN- og NATO-tjeneste. Gjennom en løpende prosess, basert på erfaringer og nye behov, har både seleksjonsrutiner, opplæring og forberedelse for slik tjeneste stadig blitt forbedret. Departementet er opptatt av at også oppfølgingen av personellet etter endt tjeneste blir bedre.
    Behovet for et velferds-, rekreasjons- og kompetansesenter for tidligere fredssoldater og deres nærmeste familie har i stadig større grad meldt seg. Departementet har derfor til hensikt å bidra med økonomisk støtte slik at FN-Veteranenes Landsforbund kan iverksette et prøveprosjekt over to år, hvor deler av Krigsinvalidehjemmet Bæreia skal benyttes som et velferds,- rekreasjons- og kompetansesenter for personellet. Ekstraordinær støtte er innarbeidet i tilskuddet til FN-Veteranenes Landsforbund. I prosjektperioden skal forskjellige kategorier tidligere fredssoldater tilbys opphold på Bæreia, og program skal tilpasses den enkelte brukergruppes spesielle behov.

    Post 75 Norges tilskudd til NATOs driftsbudsjett

    Utgifter til drift av den militære delen av NATO-alliansen dekkes over NATOs militærbudsjett. Dette gjelder blant annet drift av kommandostrukturen, drift av overvåknings- og kommunikasjonssystemer og utgifter til øvinger av NATO styrker. Refusjon av nasjonenes militære utgifter som skal fellesfinansieres, dekkes også over militærbudsjettet. NATOs militærbudsjett er økt som følge av NATOs justeringer for prisstigning. De nye medlemslandene og Spanias inntreden vil i noen grad nøytralisere denne økningen gjennom sine bidrag til budsjettet. Det har likevel vært nødvendig å øke post 75 som er Norges bidrag til militærbudsjettet i NATO og materiellsamarbeidet i Den vesteuropeiske union, fra 77 mill kroner til 82 mill kroner.

    KAP 4719 FELLESINSTITUSJONER OG -UTGIFTER UNDER FORSVARSDEPARTEMENTET - INNTEKTER

    Budsjettforslag for 1999

    Midlene på kapitlet er flyttet til kap 4710 Fellesinstitusjoner og statsforetak under FD.


    KAP 1720 FELLES LEDELSE OG KOMMANDOAPPARAT

    Budsjettforslag for 1999

    Posten er reellt økt med ca 27,5 mill kroner. Økningen skyldes i hovedsak at driftsutgiftene ved de militære misjoner har økt som følge av økt flyttevirksomhet og etablering av nye stillinger. Videre er driftsutgiftene ved Forsvarets overkommando økt for å dekke aktivitetsnivået, mens Forsvarskommando Nord-Norge har økte utgifter til bildeproduksjon fra satellittovervåking og økte utgifter til planlagte øvelser. Utgifter til FN- stilling i New York er flyttet fra tidligere kap 1792.

    FORSVARETS ØVERSTE LEDELSE

    Forsvarets øverste ledelse består av Forsvarets overkommando, Forsvarskommando Sør-Norge og Forsvarskommando Nord-Norge. Forsvarssjefen er øverste militære rådgiver for forsvarsministeren og regjeringen. Forsvarssjefen er tillagt alminnelig kommando over alle ledd i Forsvaret.

    Overordnet oppdrag

    Forsvarets overkommandos oppgaver er å støtte Forsvarssjefen. Forsvarets overkommando skal utarbeide styringsdokumenter og utføre sentral saksbehandling innen alle forvaltningsområder og kontrollere måloppnåelse i henhold til fastlagte resultatkrav.
    De viktigste oppgavene er:
    • gjennomføre overordnet beredskaps- og mobiliseringsplanlegging for hele landet og følge opp den overordnede planleggingsvirksomheten for beredskap og mobilisering i sivile organer
    • koordinere de forebyggende sikkerhetstiltak og kontrollere sikkerhetstilstanden i Forsvaret og den sivile delen av statsforvaltningen og relevant industri
    • sørge for at beskyttelsesverdige objekter i fred, krise og krig er sikret mot sikkerhetstruende virksomhet, mot uautorisert tilgang og uautorisert endring og tap
    • sørge for at samfunnet totalt sett får rettidig og korrekt informasjon og opplysninger av fagmilitær karakter, og sørge for at Forsvarets personell er tilstrekkelig informert om viktige saker av forsvarsmessig betydning
    • utarbeide forslag til samlede langtidsplaner for Forsvarets virksomhet og utarbeide budsjettforslag og følge opp at de tildelte midler anvendes i samsvar med departementets retningslinjer
    • gjennomføre Forsvarets investeringer og forvalte Forsvarets materiell, bygg- og anleggsmidler
    • etablere nødvendige direktiver for forsyninger og tjenester i Forsvaret, og gi et grunnlag for deltakelse på sentralt plan i behandling av prioriteringsspørsmål innen det fagmilitære området i andre deler av totalforsvaret
    • etablere retningslinjer og direktiver for personelltjenesten i Forsvaret
    • etablere nødvendige direktiver og retningslinjer for informatikkområdet i Forsvaret, herunder ivareta integrasjon mellom system-, personell- og organisasjonsutvikling, og samordne med allierte og sivile myndigheter
    • kontrollere, granske og evaluere internkontrollsystem i etaten.

    Forslag 1999

    Viktige oppgaver for Forsvarets overkommando vil være å gjennomføre, konsolidere og evaluere omorganiseringen av Forsvaret, og omorganiseringen i Forsvarets overkommando. Det vil også bli lagt vekt på innføringen av styringskonseptet. En annen sentral oppgave vil være å legge forholdene til rette for alliert trening i Norge.

    Styring og organisering

    Den nye kommandoorganisasjon i NATO vil påvirke organisasjonsutviklingen av Forsvarets øverste militære ledelse. Organiseringen skal ta utgangspunkt i de oppgaver Forsvaret skal løse. Målet er en organisasjon med klare hierarkiske ansvarsforhold som er i tråd med styringskonseptet for Forsvaret. Organisasjons- og utviklingsprosjekter skal holdes levende med tanke på kontinuerlig å utvikle og evaluere organiseringen av det militære forsvar.
    I 1999 vil følgende saker av betydning for Forsvarets overkommandos organisering bli utredet:
    • organiseringen av Forsvarets øverste militære ledelse
    • opprettelse av en garnisonsforvaltning i Oslo
    • organisering av Forsvarets lønnsadministrasjon
    • fullføre utredninger om felles virksomhetsfunksjoner på tvers av forsvarsgrenene.

    FORSVARSKOMMANDOENE

    Forsvarskommandoene er Forsvarssjefens utøvende operative ledd som ledes av øverstkommanderende i landsdelen. Forsvarskommando Sør-Norge er også en integrert NATO-kommando, med betegnelsen Headquarters North, eller HQ North.

    Overordnet oppdrag

    Øverstkommanderende i Sør-Norge og øverstkommanderende i Nord-Norge skal innen sine respektive kommandoområder sørge for den militære forsvarsberedskap og ledelse av det militære forsvar. De skal hver opprettholde et hovedkvarter med evne til å planlegge og lede nasjonale og allierte fellesoperasjoner i krig. I fred skal hovedkvarterene forberede krigsoppdrag, i tillegg til å planlegge og lede nasjonale og allierte øvelser.

    Organisering

    I fred forutsetter ledelse av nasjonale fellesoperasjoner et minimum av kompetansenivå innen kritiske funksjoner, for at krigsorganisasjonen ved de to hovedkvarterene og i respektive landsdeler skal kunne etableres og bli funksjonsdyktige i tide. Fredsoppdraget har flere funksjoner som er spesielle i fred og i krisesituasjoner, eksempelvis myndighetsutøvelse og forsvars- og øvingsplanlegging. Det primære ved fredsoppdraget er å understøtte evnen til å utføre krigsoppdraget. Organisasjon, tjenesterutiner og ressursbruk må i størst mulig grad reflektere dette. I 1999 vil behovet for å tilpasse fredsorganisasjonen og utdanningen til krigsstrukturen og oppdragene være sentralt.

    NORGES MILITæRE MISJONER

    Forsvarsattachéene

    Forsvarsattachéenes oppdrag er å holde seg orientert om sikkerhets- og forsvarspolitiske saksfelt og om militære forhold i det/de land vedkommende er akkreditert, og å rapportere om disse forhold til norske myndigheter. Forsvarsattachéene skal medvirke aktivt i arbeidet med å utvikle kontakten mellom Norge og vertslandets myndigheter på det sikkerhets- og forsvarspolitiske område. På anmodning fra ansvarlig myndighet skal forsvarsattachéen bistå i saker vedrørende teknisk informasjon, materiellanskaffelser og utdannelse.
    Attachéene skal videre medvirke aktivt i å etablere kontakter mellom vertslandets myndigheter og norsk næringsliv på de felter som naturlig faller innenfor hans virksomhetsområde. Dette innebærer at forsvarsattachéene foruten å ha god kjennskap til norsk forsvarsindustri, også må holde seg orientert om vertslandets behov. Forsvarsattachéene skal i disse saker kun virke som kontaktperson.
    Tabellen nedenfor viser det stillingsoppsett som er gjeldende for forsvarsattachéordningen i 1999:
    Misjon
    Sideakkrediterting
    Ass. attachéer
    USA (Washington)
    Canada
    2
    Storbritannia
    Irland, Nederland
    1
    Sverige (Stockholm)

    Tyskland (Bonn)
    Sveits
    Finland (Helsinki)

    Russland (Moskva)
    Hviterussland, Ukraina
    1
    Frankrike (Paris)
    Spania
    Tsjekkia (Praha)
    Slovakia, Ungarn, Østerrike
    Latvia (Riga)
    Estland, Litauen
    Polen (Warszawa)

    Forsvarsattachéen i Washington er i følge egen instruks også Forsvarssjefens nasjonale representant overfor øverstkommanderende for NATOs atlanterhavsstyrke.

    Andre militære misjoner

    I forbindelse med Norges formannskap i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) i 1999, er den militære representasjon ved Norges faste delegasjon til OSSE i Wien utvidet fra en militærrådgiver til to fra høsten 1998 og gjennom hele 1999.
    Forsvarsattachéen i Washington, militærmisjonen ved NATO i Brussel, de norske støtteelementer ved Nordvestkommandoen, England, og i Geilenkirchen, Tyskland, er tillagt økonomisk og administrativt ansvar for norsk personell ved NATO-staber og institusjoner i respektive land. Utgifter for dette personellet inngår i disse enhetenes budsjetter.

    KAP 4720 FELLES LEDELSE OG KOMMANDOAPPARAT - INNTEKTER

    Budsjettforslag for 1999

    Post 01 inneholder bl a refusjoner fra NATO og er viderført på samme nivå som i 1998.
    Post 11 er reellt videreført og inneholder hus- og kvarterleie.


    KAP 1725 FELLESINSTITUSJONER OG -UTGIFTER UNDER FORSVARETS OVERKOMMANDO

    Budsjettforslag for 1999

    Kapitlet er tilført midlene fra tidligere kap 1793 Voksenopplæringen og kap 1798 Forsvarets ressursorganisasjon. Post 01 er reellt økt med ca 80 mill kroner hvorav ca 30 mill kroner i forbindelse med innføring av lærlingeordningen og ca 45 mill kroner som følge av prisstigning på militær lufttransport, tilbakeflytting av Forsvarets høyskole og -stabsskoler til Akershus festning, økte oppdragsmengder ved Forsvarets skole i etterretnings- og sikkerhetstjeneste og Forsvarets kompetansesenter for internasjonal virksomhet.
    Post 50 er redusert med 27 mill kroner som skyldes færre inngåtte kontrakter om førtidspensjonering for sivile.
    Post 72 er redusert med 5,5 mill kroner som skyldes redusert omfang av avgangsstimulerende tiltak for sivile i forbindelse med omstillingen av Forsvaret.

    Forsvarets overkommando sanitetsstaben

    Sanitetsstaben skal bidra til at Forsvaret har en fullverdig og tidsmessig sanitets- og veterinærtjeneste i fred, krise og krig. De viktigste oppgaver er å:
    • sikre at Forsvaret er forberedt og øvet en pålitelig sanitet- og veterinærtjeneste for krise og krig
    • sikre at Forsvaret opprettholder og videreutvikler en fullverdig sanitet- og veterinærtjeneste i fred, tverrprioriterer og stiller krav til gjennomføringen av denne tjenesten
    • samarbeide med sivile myndigheter og beredskapsorganer for å sikre nødvendig støtte til Forsvarets operasjoner
    • etablere og vedlikeholde beredskapslagre av sanitetsmateriell, herunder legemidler og veterinærmateriell.

    Forsvarets studiesenter Nord-Norge

    Forsvarets studiesenter Nord-Norge skal gi kompetansegivende utdanning på sivile fagområder til personell tilsatt i Forsvaret og deres familier. Forsvarets studiesenter styres midlertidig gjennom kompetanseutviklingsavdelingen i Forsvarets overkommando, som har ansvar for all felles utdanningsvirksomhet. I tråd med tidligere evaluering av Forsvarets studiesenter skal det gjøres en ny vurdering av den framtidige kommandotilknytning for senteret. Den framtidige kommandotilknytning vil ta høyde for at Forsvaret studiesenter skal kunne konsentrere seg spesielt om personell som tjenestegjør i Nord-Norge og deres familier.

    Forsvarets skolesenter Akershus festning

    Forsvarets skolesenter Akershus festning består av Forsvarets høgskole, Forsvarets stabsskole og Forsvarets fjernundervisning. Forsvarets skolesenter Akershus festning skal gi utdanning på høyere og midlere nivå for militære og sivile elever, og være rådgivende og koordinerende innen fagområdet fjernundervisning.
    Forsvarets høgskole skal gi nøkkelpersonell i militær og sivil sektor kunnskap og innsikt i det norske totalforsvaret, og de nasjonale og utenriks- og sikkerhetspolitiske faktorer som virker inn på dette. Forsvarets stabsskole skal kvalifisere og veilede personell for stabstjeneste og lederstillinger på midlere og høyere nivå til krigs- og fredsorganisasjonen, nasjonalt og internasjonalt. Det er lagt til rette for at sivile som er kvalifisert og ønsker det, kan gjennomføre Forsvarets stabsskole. Skolen skal videre sørge for at Forsvaret har faglig kompetanse som sikrer nødvendig utvikling innen strategi og operasjoner, ledelse og stabstjeneste. Forsvarets fjernundervisning skal være rådgivende og koordinerende. I tillegg er den et utøvende ledd for Forsvaret innen fagområdet fjernundervisning, og vurderer bruk av fjernundervisning i kompetansegivende utdanning av befal og sivile.

    Forsvarets militærgeografiske tjeneste

    Forsvarets militærgeografiske tjeneste skal sørge for at norske og allierte enheter i Norge har kart og militærgeografisk informasjon, som øker deres stridsevne og handlefrihet. All informasjon skal tilfredsstille nasjonale og allierte krav til standardisering.

    Institutt for forsvarsstudier

    Instituttet skal drive forskning med et samtidshistorisk tyngdepunkt innenfor områdene norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk, Russlandsstudier og strategiske studier.

    Forsvarets skole i etterretnings- og sikkerhetstjeneste

    Forsvarets skole i etterretnings- og sikkerhetstjeneste skal gi den nødvendige spesialkompetanse som ivaretar Forsvarets behov for etteretnings- og sikkerhetstjeneste, samt den sivile forvaltnings behov for sikkerhetstjeneste. Skolen skal videre sikre spesiell språkkompetanse innen aktuelle språk og utdanne språkkyndig befal, og gi støtte i utførelse av rustningskontroll.

    Voksenopplæringen

    Voksenopplæringens målgruppe er vernepliktige mannskaper, vervede og kontraktsbefal.
    Som en kompensasjon for tiden vernepliktige mannskaper er inne til tjeneste, og som et ledd i arbeidet mot ledighet ved dimisjon, skal voksenopplæring i Forsvaret gi den enkelte mulighet til å øke sin sivile kompetanse under førstegangstjenesten.
    Voksenopplæringen skal fungere som brobygger mellom tiden før, under og etter førstegangstjenesten for blant annet å ivareta deler av den enkeltes totale utdanningsløp. Det skal gis tilbud om samfunns- og samtidsorientering sammen med generell og individuell yrkes- og studieinformasjon. Videre skal det gis bistand etter behov til jobb-/studiesøking. Det vil bli gitt bedre informasjon til målgruppen om Voksenopplæringens tilbud. Arbeidet med karriereplan skal videreføres. Effektstudien av voksenopplæringen (jf del VII) vil bli fulgt opp.
    Lærlingeordningen
    Det langsiktige målet har vært 1000 lærlinger innen år 2000. Grunnet reduksjonene i førstegangstjenesten i 1999, kan en ny etappevis økning av antall lærlinger bli vanskelig å oppnå. Departementet vil arbeide videre med å klarlegge konsekvensene av den reduserte førstegangstjenesten og utarbeide konkrete delmål for antall lærlinger. Forsvarets lærlingeforum vil forsatt være knutepunkt for koordinering av lærlingevirksomheten i forsvarsgrenene. Forsvarets opplæringskontor vil drive et aktivt rekrutteringsarbeid opp mot bransjer/bedrifter som utdanner i fag som Forsvaret etterspør i sine oppsetninger. Samarbeidet med enkeltbedrifter, opplæringskontorer og store organisasjoner for utveksling av lærlinger skal videreutvikles i 1999. Det vil videre bli satset på utvidelse av fagkategoriene, og flere lærlinger på kontrakt og befalslærlinger. Det vil iverksettes tiltak for å øke inntak av personer med innvandrerbakgrunn til Forsvarets skoler.

    Velferdstjenesten

    Velferdstjenestens virksomhet skal rettes mot alt personell i Forsvaret, med vernepliktige mannskaper som den primære målgruppe. Velferdstjenesten skal bidra til å fremme trivsel og sosial trygghet for personellet med sikte på å øke effektiviteten. Dette innebærer at Velferdstjenesten skal legge til rette for nødvendig sosialt arbeid, gjennomføre kultur- og opplysningsvirksomhet samt planlegge og gjennomføre servicetiltak som formidling av fritidsjobber, reiseservice, organiserte turer og liknende tiltak.
    Det skal legges særlig vekt på å gjennomføre en tilfredsstillende velferdstjeneste ved avsidesliggende og mindre enheter. For å tilstrebe en mest mulig rettferdig fordeling av velferdsmidlene, er det fra dette budsjettår innført differensierte minimumssatser per tjenestegjørende dag. Minimumssatsen øremerkes til velferdstiltak. Det vil bli vurdert hvorvidt tilsvarende satser skal gjøres gjeldende for tjenesten i utlandet.

    Forsvarets rekrutterings- og mediasenter

    Forsvarets rekrutterings- og mediasenter skal sørge for nødvendig rekruttering til grunnleggende befalsutdanning og frivillig førstegangstjeneste, formidle informasjon om Forsvaret, og bidra til å skape best mulig motivasjon for verneplikt, førstegangstjeneste og grunnleggende befalsutdanning.

    Forsvarets kompetansesenter for internasjonal virksomhet

    Forsvarets kompetansesenter for internasjonal virksomhet skal videreutvikle Forsvarets kompetanse knyttet til nasjonalt og internasjonalt samarbeide, doktriner og konsepter om FN-relaterte og internasjonale fredsoperasjoner for å oppnå økt kvalitet på utdannelse av personell og avdelinger som tilfredsstiller de nasjonale og internasjonale krav. Det legges vekt på å styrke kompetansen for internasjonal virksomhet blant offiserer og mannskaper som utgjør rekrutteringsgrunnlaget for internasjonale operasjoner. Enheter og personell utrustes og trenes for å kunne gjennomføre observatørtjeneste såvel som fredsbevarende og fredsopprettende operasjoner.

    Likestillingspolitikk

    Forsvarets overkommando skal videreføre arbeidet med å øke kvinneandelen av befal og vervede i Forsvaret i henhold til strategisk plan for likestilling. Departementet understreker betydningen av de ulike prosjektene/ arbeidsgruppene som fremmer likestilling i Forsvarets militære organisasjon, og et viktig tiltak er NATOs kvinnekonferanse i Norge i 1999.
    Det skal utarbeides en strategisk plan for å oppnå målet om 13 prosent kvinneandel i ledende, sivile stillinger i Forsvaret.

    Familiepolitikk

    Forsvarets overkommando skal videreføre arbeidet med å følge opp de familiepolitiske mål i henhold til strategisk plan for likestilling i Forsvaret. En stadig økende andel av befalet velger å pendle ved beordring i stedet for å ta med seg familien til det nye tjenestestedet. Dette er en lite ønskelig utvikling både for den enkelte familie og for Forsvaret. Denne utviklingen er det en utfordring å snu, men departementet vil se på konkrete virkemidler for å stimulere til at den enkelte velger flytting fra etablert bosted framfor pendling.
    Hovedprosjekt - Troms Fylkeskommune
    Departementet ønsker å bidra med i underkant av 2 mill kroner over en 3-års-periode til hovedprosjekt i regi av Troms fylkeskommune om tilrettelegging for forsvarsfamilier til å flytte samlet til forsvarskommunene i Troms. Hovedprosjektet er en oppfølging av et tidligere forprosjekt. 1 mill kroner av midlene er tenkt som forsøksmidler over en toårsperiode i 1999 og 2000, mens det resterende beløp dekker Forsvarets del av driftsutgiftene over 3-års-perioden. Halvparten av driftsutgiftene dekkes av Forsvaret, den andre halvparten deles av fylkeskommunen og kommunene. For 1999 er det satt av 0,75 mill kroner til prosjektet.

    Vernepliktsverket

    Vernepliktsverket skal forvalte vernepliktsstyrken slik at Totalforsvarets freds- og krigsorganisasjon bemannes optimalt. Hovedoppgavene er klassifisering, innkalling til førstegangstjeneste og repetisjonstjeneste, rulleføring og mobiliseringsdisponering. Videre skal hensynet til den enkelte vernepliktiges situasjon ivaretas på best mulig måte.

    Feltprestkorpset

    Feltprestkorpset skal gjennomføre tjenesten ved gudstjenester, diakoni, sjelesorg og kirkelige handlinger, gjennomføre sosialsamtaler som bidrar til Forsvarets personellomsorg, og arbeide med rekreasjons- og trivselsfremmende tiltak.

    Forsvarets ressursorganisasjon

    Ressursorganisasjonens hovedoppgave er å veilede forventet overtallig personell i linjeorganisasjonen mot ny karriere, samt forvalte overtallig personell som er overført fra forsvarsgrenene, fellesinstitusjonene og Statens kantiner. Ressursorganisasjonen skal støtte og forvalte personellet slik at de snarest mulig finner arbeide i eller utenfor Forsvaret. Det er et mål at antall overtallige som overføres til Ressursorganisasjonen til enhver tid holdes under 100, og at minst 50 prosent av de som overføres til Ressursorganisasjonen skal være i nytt virke innen 6 måneder. Viktige tiltak i 1999 er å gi veiledning i å utarbeide plan for egen framtid, gi tilbud til ledere og tillitsvalgte i linjen som vil bli berørt av omstilling, om å delta i Ressursorganisasjonens opplæringsvirksomhet, og følge opp markedsføringsstrategien for etterspørsel av dette personellet med nødvendige tiltak.

    Rustningskontroll

    Norske interesser på rustningskontrollsiden ivaretas ved å:
    • planlegge og iverksette aktive tiltak som følge av inngåtte rustningskontrollavtaler
    • gi direktiver og følge opp tilsvarende passive tiltak
    • utarbeide informasjonsutveksling
    • delta i det koordinerende rustningskontrollarbeidet internasjonalt
    • vedlikeholde en gruppe av kvalifisert eskortepersonell og inspektører, og bidra til at alt personell er kjent med avtalene
    • følge pågående forhandlinger og gi vurderinger av framtidige rustningskontrollavtaler og andre tiltak.

    Multilaterale forsvarsrelaterte prosjekter rettet mot de baltiske land

    Norge vil i samarbeid med flere vestlige land bidra til forskjellige forsvarsrelaterte prosjekter rettet mot de baltiske land. Dette omfatter videreutvikling av en felles baltisk fredsbevarende bataljon, etablering av et felles baltisk luftovervåkingssystem, en felles baltisk marineskvadron, og en felles baltisk stabsskole. Tiltakene er nærmere beskrevet i del II.

    Militær lufttransport

    Forsvarets overkommando ivaretar den overordnede ledelse av Forsvarets lufttransportvirksomhet som en del av ansvaret for transport- og forsyningstjenesten i Forsvaret. En viktig oppgave er å bistå med transportteknisk planlegging for Forsvaret, herunder FN-relatert virksomhet. Virksomheten skal gjennomføres på den mest kostnadseffektive måte for Forsvaret med utgangspunkt i følgende rammebetingelser:
    • samordning av militære og sivile flyruter
    • etablere avtaler med personellorganisasjonene
    • fastsatt tjenestemønster for de vernepliktige.
    Transportkontrollapparatet skal inngå i den nasjonale transportberedskaps-organisasjonen i krise og krig, og koordinere nasjonale og allierte militære og sivile lufttransportressurser.

    KAP 4725 FELLESINSTITUSJONER OG -UTGIFTER UNDER FORSVARETS OVERKOMMANDO - INNTEKTER

    Budsjettforslag for 1999

    Som følge av endringene i kapitelstrukturen er kapitlet er tillagt midler tidligere budsjettert på kap 4793 og 4798.
    Post 01 er under voksenopplæringen reelt redusert med 2,2 mill kroner som skyldes redusert salg av opplæring til andre instanser enn primærgruppene.
    Post 11 er reellt viderført i forhold til 1998.

    KAP 1731 HÆREN

    Budsjettforslag for 1999

    Som følge av de overordnede prioriteringer innenfor en reelt redusert forsvarsramme det er redegjort for i del III, er det redusert aktivitet i tilknytning til gjennomføringen av førstegangstjenesten. Dette er hovedårsaken til at post 01 er reelt redusert med ca 141,5 mill kroner. Post 21 Lette veimobile bataljoner er flyttet som eget serienummer under post 01.

    Overordnet oppdrag

    Hæren skal ha evne til å utgjøre landforsvarets del av et tidsbegrenset invasjonsforsvar i en landsdel, og være i stand til å sikre landverts forbindelse mellom Trøndelag og Nord-Norge samt sikring mot sabotasje og raid i landet for øvrig.
    Hæren skal organiseres og utrustes slik at den kan operere i divisjonsforband, og ha kapasitet til å lede allierte enheter. Hæren skal ha en landsdekkende, territoriell organisasjon med evne til å lede selvstendige avdelinger fra Hæren og Heimevernet i krig. Hæren skal ha kapasitet til å delta i fredsbevarende og fredsskapende operasjoner med manøver- og støtteelementer.
    Hæren skal i fred og krise utføre suverenitetshevdelse på norsk territorium. Hæren skal støtte andre forsvarsgrener og totalforsvaret i fred, krise og krig.

    Forslag 1999

    Resultatområder

    Krigsstruktur
    Utvikling av Hærens krigsorganisasjon er en kontinuerlig prosess, der systematiske investeringer og organisasjonsendringer over en årrekke skal bidra til at det langsiktige mål blir nådd. Dette arbeidet vil fortsette også gjennom 1999.
    Omorganiseringen av 6 Divisjon blir prioritert. Ny divisjonsstruktur skal være etablert innen år 2000 ved innføring av egne krigsoppsetningsplaner for dette nivået.
    Krigsoppsetningsplanene for Hærens øvrige struktur er utarbeidet og implementeres i troppelistene for 1999. Selv om Hærens krigsstruktur i hovedsak er på plass organisatorisk sett, vil det ta tid å tilføre avdelingene det nødvendige materiell. Avdelingene vil fortløpende bli omorganisert og etablert i ny struktur.
    Fredsorganisasjon
    Hæren vil fortsette omstillingen med sikte på å tilpasse fredsorganisasjonen til krigsstrukturens behov og de pålagte fredsoppgaver. Hæren vil i løpet av 1999 etablere justert organisasjon innen 6 Divisjon, samt lager- og verkstedorganisasjonen basert på den evaluering som ble gjennomført i 1998.
    Evaluering av distriktskommandoenes staber og Hærens utdannings- og kompetansesentra vil bli iverksatt. Hærens fredsorganisasjon skal utvikles i samsvar med Stortingets behandling av Innst S nr 152 (1995-96), jf St prp 70 (1994-95).
    Operativ evne
    Hærens staber og avdelinger vil ha en ordinær operativitet på et nivå, som innenfor klargjøringstidens lengde, setter dem i stand til å bistå i Forsvarets utførelse av de ulike oppgaver. Det må utvikles en robusthet som sikrer en utholdenhet i samsvar med hva de ulike oppgavene krever.

    Virksomhetsområder

    Utdanning

    Reduksjonen i førstegangstjenesten vil medføre redusert aktivitet i 1999, noe som har konsekvenser for de fleste områder beskrevet under dette kapitlet. Hærens skoler skal opprettholde og videreutvikle de faglige miljøene slik at utdanningen rettes mot framtidige krav til kompetanse både på den operative, tekniske og forvaltningsmessige siden. Skolene må framstå som attraktive, slik at man opprettholder en høy søkning til skolene. Rekrutteringsarbeidet skal fortsatt intensiveres for at Hærens skoler skal sikres inntak av personell i nødvendig antall og med ønskede kvalifikasjoner. Fjernundervisning vil bli tatt i bruk ved utdanning av befal. For å redusere utdanningstiden ved Hærens utdannings- og kompetansesentre vil fjernundervisning tas i bruk i forstudie til kursene.
    Mannskaper og befal som utdannes for mobiliseringshæren skal søkes utdannet i komplette avdelinger, og så lik krigsorganisasjonen som mulig. Utdanning og trening av krigsstrukturen skal ha høyeste prioritet, foruten vakthold og sikring av grensen og sikring av den kongelige familien.
    Reduksjonen i tjenestetiden kan innebære at kvaliteten på de mannskaper som overføres krigsorganisasjonen blir redusert. Vurderinger av dette er nærmere beskrevet i proposisjonens del III.

    Øving og trening

    Treningsnivået i Hæren vil målt i tjenestegjørende dager ligge på et noe høyere nivå enn i 1998. Andel av befal til repetisjonstrening vil være vesentlig høyere i 1999 enn i 1998. Dette har sammenheng med at befalsinnslaget i avdelingene har økt. Tjenestedager avsatt til kadreaktiviteter er redusert til et minimum for kun å ivareta nødvendige mobrelaterte aktiviteter. I stedet er disse ressursene nyttet til deltakelse av nasjonale avdelinger i øvelse Battle Griffin 1999.
    Hæren vil i 1999 kraftsamle sin øvingsvirksomhet til øvelse Battle Griffin som gjennomføres i Trøndelag. Her vil 6 Divisjon sammen med deler av utdanningsavdelingene delta. Divisjonen vil også bli tilført mob-tillegg til Brig N og tilhørende divisjonstropper.
    Brig 12 med fastsatt kadre bestående av utdanningsavdelinger i Distriktskommando Østlandet skal også delta i øvelsen. Øvingsaktiviteten for Telemark-bataljon vil være tilstrekkelig til å tilfredsstille NATOs krav til IRF-styrkene. I PfP-sammenheng vil Hæren blant annet delta på i øvelsene Barents Peace og Nordic Peace.

    Drift og vedlikehold

    Materiell

    Driftssituasjonen framtvinger prioriteringer innen drift og vedlikehold som blant annet har konsekvenser for tilgjengeligheten av materiell og den operative evnen. Materiell som planlegges beholdt på sikt vil bli prioritert.
    Et sentralt mål for Hæren er fortsatt å sørge for kosteffektiv materielldrift som tilfredsstiller de operative krav. Hæren arbeider med å etablere balanse mellom materiellstandard, utrangeringstidspunkt og de operative krav for å oppnå kosteffektiv drift over levetiden.
    Noe av det viktigste arbeidet i 1999 vil være å iverksette og videreføre tiltak i henhold til prosjekt LOGSTRAT. Det vil jobbes videre med å utarbeide tiltak for eventuell endring av regionale forsyningskommandoer, lager og verksteder. Innføringen av nytt materiellregnskaps-, forsynings- og styringssystem for regional materiellforvaltning ved Hærens forsyningslager sluttføres, og arbeidet med omfordeling av materiell til ny hærstruktur videreføres.

    Eiendommer, bygg og anlegg

    Forvaltning, drift og vedlikehold omfatter disponering og bruk av Forsvarets etablissementer, bygg og anlegg. I tillegg kommer drift og nødvendig vedlikehold for å opprettholde den tekniske og funksjonelle standard. Den lokale forvaltningsmyndighet skal gjennom forsvarlig vedlikehold opprettholde verdien av eiendom, bygg og anlegg som forvaltes, og søke å avvikle tyngende leieforhold. Lokal forvaltningsmyndighet skal videre ta nødvendig initiativ for å få faset ut bygningsmasse som ikke anses nødvendig.
    Hæren skal bidra til at utgiftene til drift og vedlikehold av bygg og anlegg i Forsvaret i perioden 1992-2002 reduseres vesentlig. Reduksjonen skal primært skje ved utfasing av overflødig eldre, ukurant og vedlikeholdskrevende fast eiendom. Arbeidet med etablissementsplaner vil bli videreført.
    Organisering
    Arbeidet med omstilling av fredsorganisasjonen i Hæren vil bli videreført. For å muliggjøre realisering av krigsstrukturen for Hæren og styrking av de prioriterte driftsområdene er det igangsatt et arbeide for å lokalisere og realisere eventuelle ytterligere innsparingsmuligheter i fredsorganisasjonen.
    Arbeidet med kolokalisering av Hærens territorielle regimenter og Heimevernet vil fortsette iht Stortingets behandling av Innst S nr 152 (1995-96), jf St prp 70 (1994-95). Det vil bli lagt økt vekt på samarbeid innen landforsvaret.

    Innsatsområde

    Personell

    Det vil arbeides kontinuerlig med å tilpasse personellstrukturen til behovene i ny fredsorganisasjon og krigsstruktur. Kortsiktige tiltak og langsiktig personellplanlegging skal bidra til en effektiv utnyttelse av personellet og derved ivareta prioriterte oppgaver. Kompetanseplanlegging skal vektlegges. Personellpolitiske og rekrutteringsfremmende tiltak og virkemidler skal brukes, spesielt med tanke på rekruttering til Nord-Norge. For det enkelte befal og familien skal forholdene legges best mulig til rette gjennom bedre informasjon, god familiepolitikk, målrettet videreføring av Forsvarets lønnspolitikk og langsiktig personellplanlegging. Hæren skal i 1999 intensivere rekruttering til avdelinger i internasjonal tjeneste.
    Det er et mål for Hæren å beholde kompetansen i organisasjonen. Av virkemidler som har blitt benyttet i 1997/98, og som også vil være aktuelle i 1999, kan nevnes: Tilbud om yrkestilsetting før endt plikttjeneste for personell med bakgrunn fra fagskoler og oppsøking av personell som er på permisjon uten lønn for å tilby aktuelle stillinger.

    Særskilte områder

    Forskning og utvikling

    Forskning og utvikling knyttet til Hærens materiellinvesteringsprosjekter utgjør i 1999 110 mill kroner. Midlene vil bli brukt til langsiktige strukturmessige studier, utvikling av funksjonelle systemer og aktivitetsområder, og konkrete materiellstudier.
    Hæren utviklet i 1997 en langsiktig plan for bruk av forskning og utvikling. Planen er det overordnede styringsredskap for Hæren i forbindelse med forskning og utvikling i de kommende årene.
    Forskning og utvikling knyttet til struktur- og operasjonsanalyser vil i hovedsak nyttes til forsvarsanalysen og for konsept for striden på dypet, etablert landstridssituasjon og landoperasjoner. Videre vil ressurser benyttes til studier vedrørende logistikk, elektronisk krigføring og en videreutvikling av framtidens kommunikasjonssystemer.
    Forskning og utvikling er helt avgjørende for å sikre at nytteverdien av materiellinvesteringene blir lik eller større enn det enkelte prosjekt. Ressursene vil bli brukt på områdene feltetterretning, mobilitet, soldatutrustning, panservern, ildstøtte, overlevelse, logistikk og ABC-vern.

    HÆRENS FORSYNINGSKOMMANDO

    Hærens forsyningskommando er fagmyndighet og har landsomfattende materiellforvaltningsansvar for Hæren og Heimevernet for å støtte styrkeproduksjonen. Hærens forsyningskommando er ansvarlig for Hovedarsenalet, Hærens forsyningskommandos ammunisjonskontroll og Forsvarets uniformsutsalg.

    KAP 4731 HÆREN - INNTEKTER

    Budsjettforslag for 1999

    Kapitlet omfatter serveringsavgift ved salg av måltider fra forsvarets messer, inntekter ved uleie av kvarter, familie- og tjenesteboliger, inntekter ved salg av materiell, refusjoner for lønnsutgifter til yrkesvalghemmede og refusjoner fra Troms militære sykehus. Videre inneholder kapitlet refusjoner for vedlikehold av forhåndslagret amerikansk materiell.
    Post 01 er videreført fra 1998.
    Post 11 er reelt redusert med ca 1,5 mill kroner som omfatter salg av enkeltmåltider i Forsvarets messer, refusjon for vedlikehold av materiell på allierte lagre, utleie av kvarter og boliger etc.
    Post 17 gjelder refusjoner lærlinger og post 60 gjelder refusjon fra Troms fylkeskommune ifm drift av Troms militære sykehus.


    KAP 1732 SJØFORSVARET

    Budsjettforslag for 1999

    Som følge av de overordnede prioriteringer innenfor en reelt redusert forsvarsramme det er redegjort for i del III, er det redusert aktivitet i tilknytning til gjennomføringen av førstegangstjenesten. Dette er hovedårsaken til at post 01 er reelt redusert med ca 90 mill kroner. I budsjettet for 1998 fikk Sjøforsvaret tildelt ca 17 mill kroner som skulle vært budsjettert på Luftforsvaret. Dette vil bli korrigert i forbindelse med årets omgrupperingsproposisjon.

    Overordnet oppdrag

    Sjøforsvaret skal som del av invasjonsforsvaret ha evne til å oppnå sjøkontroll i et sjøområde av begrenset geografisk utstrekning i et begrenset tidsrom, og være i stand til å forflytte denne kapasiteten langs hele kysten.
    Videre skal Sjøforsvaret kunne delta i internasjonale flåtestyrker i fredsbevarende og fredsskapende operasjoner. Sjøforsvaret skal ha evne til samarbeide med allierte styrker og til å operere med disse over tid. Sjøforsvaret skal i fred og krise utføre suverenitetshevdelse i norsk territorialfarvann, og ivareta norske suverene rettigheter gjennom nødvendig myndighetsutøvelse til havs. Sjøforsvaret skal støtte andre forsvarsgrener og totalforsvaret i fred, krise og krig.

    Forslag 1999

    Resultatområder

    Krigsstruktur
    Sjøforsvarets krigsstruktur blir videreutviklet gjennom en rekke materiellprosjekter. Anskaffelse av inntil seks fregatter med maritime helikoptre for anti-ubåt operasjoner vil bli videreført. Anskaffelse og utbygging av tre kontrollerbare minefelter, tre torpedobatterier og anskaffelse og innfasing av lette missilbatterier videreføres. HAUK-klasse MTBer er under oppdatering. Et prøvefartøy av SKJOLD-klasse vil bli ferdigstilt. STORM-klasse MTBer og to KOBBEN-klasse undervannsbåter vil bli vurdert utfaset. Kystartilleriet vil bli videreutviklet i en mobil og fleksibel retning, eldre materiell utfases. Departemenet vil på et tidligst mulig tidspunkt komme tilbake til Stortinget med eventuelle forslag til endringer i Sjøforsvarets krigsstruktur.
    Nytt missil for bekjempelse av mål på sjøen er under utvikling. Sjø- og landbaserte leveringsalternativer vil bli utredet parallelt med utviklingen av missilet.
    Kystradarkjeden i Sør-Norge vurderes modernisert og utvidet.
    Fredsorganisasjon
    Sjøforsvaret vil fortsette omstillingen med sikte på å tilpasse fredsorganisasjonen til krigsstrukturens behov og fredsoppgavene. Sjøforsvarets fredsorganisasjon vil bli tilpasset en redusert regional virksomhet. Visse sider ved Sjøforsvarets styrkeproduksjon er under vurdering.
    Omorganisering av lager- og verkstedsstrukturen i Sjøforsvaret vil bli videreført. En framtidig basestruktur for maritime helikoptre vil bli utredet. Konsept og investeringsplan for utvikling av Kystartilleriet i mobil og fleksibel retning er under vurdering.
    Operativ evne
    Sjøforsvarets staber og enheter vil ha en ordinær operativitet på et nivå, som innenfor klargjøringstidens lengde, setter dem i stand til å bistå i Forsvarets utførelse av de ulike oppgaver. Det må utvikles en robusthet som sikrer en utholdenhet i samsvar med hva de ulike oppgavene krever.

    Virksomhetsområder

    Utdanning

    Reduksjonen i førstegangstjenesten vil medføre redusert aktivitet i 1999, noe som har konsekvenser for de fleste områder beskrevet under dette kapitlet. Sjøforsvaret skal opprettholde en konkurransedyktig utdanning som framstår som et attraktivt utdanningstilbud. En skolestruktur tilpasset framtidens krav til kompetanse med en organisasjon som ivaretar behovet for helhetlig utdannings- og treningsplanlegging er av vesentlig betydning for Sjøforsvarets evne til å løse sine oppgaver. Sjøforsvarets skoleavdelinger har inngått samarbeidsavtaler med universiteter, institutter, høgskoler og videregående skoler for å redusere unødvendig duplisering av undervisning i enkelte fag. Det er også etablert ordninger som skal gi Sjøforsvaret høyt faglig kvalifisert personell direkte fra sivile høgskoler og universiteter. Disse gis tilbud om kvalifiseringskurs ved Sjøkrigsskolen. Kvalifiseringskurset er opprettet for å gi befal med grunnleggende befalsutdanning og kvalifiserende sivil utdanning den militærefaglige plattform for yrkessetting på krigsskolenivå. Samarbeidet med de øvrige forsvarsgrenene, Vernepliktsverket og Forsvarets rekrutterings- og mediesenter skal videreutvikles på områder der det er hensiktsmessig for å oppnå kosteffektive løsninger. Rekruttering rettet mot kvinner og teknisk bransje, vil tillegges betydelig vekt
    Tjenestemønsteret og opplæring av vernepliktige skal dekke det funksjonelle behov både i freds- og krigsstrukturen. Prognosene viser at færre utskrivingspliktige er tilgjengelig i 1999 enn året før. Klassifiseringsstyrken består nå av rene årskull med 18-åringer.
    Alle mannskaper som kalles inn til Sjøforsvaret skal få en grunnleggende soldatutdanning som vedlikeholdes gjennom hele førstegangstjenesten. Det legges videre opp til samordnet styrkeproduksjon innen luftvern ved at Hæren grunnutdanner Forsvarets enheter ved kortholds rakettluftvern (RB70). Dette forholdet medfører behov for å samordne innkallingstid og tjenestetidens lengde.
    Reduksjonen i tjenestetiden kan innebære at kvaliteten på de mannskaper som overføres krigsorganisasjonen blir redusert. Vurderinger av dette er nærmere beskrevet i proposisjonens del III.

    Øving og trening

    Antall tjenestedager til repetisjonstjeneste reduseres noe i tråd med endringene i krigsstrukturen.
    De viktigste øvelsene vil være Battle Griffin og Flotex. Sistnevnte er en maritim øvelse i beskyttelse av forsyningslinjene og invasjonsforsvar. Sjøforsvarets bidrag til NATOs utrykningsstyrker øves iht NATO-krav. I PfP-sammenheng vil Sjøforsvaret blant annet delta i øvelsene Barents Peace og Cooperative Safeguard.

    Drift og vedlikehold

    Materiell
    Driftssituasjonen framtvinger prioriteringer innen drift og vedlikehold som blant annet har konsekvenser for tilgjengeligheten av materiell og den operative evne. Materiell som planlegges beholdt på sikt vil bli prioritet. STORM-klasse MTBer tas ut av fredsdriften.
    Nytt og avansert materiell er mer tidkrevende og kostbart å vedlikeholde enn eldre materiell, samt at vedlikehold på eldre fartøyer viser en økende kostnad for å opprettholde nødvendig tilgjengelighet. For å motivere til kosteffektiv drift vil ansvaret for midlene til vedlikehold, i tillegg til de øvrige driftsutgiftene, gradvis delegeres til hensiktsmessig nivå i tråd med Forsvarets styringskonsept. Nytt vedlikeholdsstyringsverktøy som ivaretar styring og planlegging forventes også å redusere vedlikeholdskostnadene.
    Sjøforsvaret har de senere år gjennomført flere tiltak for å sentralisere og rasjonalisere lagervirksomheten. Det pågår nå en studie for å kartlegge det økonomiske grunnlaget for å ha militære verksteder i Sjøforsvaret i forhold til å kjøpe ytelser i privat sektor. Det pågår også et arbeide med å vurdere samordningen av verkstedstjenestene regionalt og lokalt mellom forsvarsgrenene.
    Noe av det viktigste arbeidet i 1999 vil være å iverksette og videreføre tiltak i henhold til prosjekt LOGSTRAT.
    Eiendommer, bygg og anlegg
    Forvaltning, drift og vedlikehold omfatter disponering og bruk av Forsvarets etablissementer, bygg og anlegg. I tillegg kommer drift og nødvendig vedlikehold for å opprettholde den tekniske og funksjonelle standard. Den lokale forvaltningsmyndighet skal gjennom forsvarlig vedlikehold opprettholde verdien av eiendom, bygg og anlegg som forvaltes, og søke å avvikle tyngende leieforhold. Lokal forvaltningsmyndighet skal videre ta nødvendige initiativ for å fase ut bygningsmasse som ikke anses nødvendig.
    Sjøforsvaret skal bidra til at utgiftene til drift og vedlikehold av bygg og anlegg i Forsvaret i perioden 1992-2002 reduseres vesentlig. Reduksjonen skal primært skje ved utfasing av overflødig eldre, ukurant og vedlikeholdskrevende fast eiendom. Arbeidet med etablissementsplaner vil bli videreført.
    Organisering
    Arbeidet med å tilpasse Sjøforsvarets fredsorganisasjon til krigsstrukturen vil bli videreført. Departementet tar sikte på å legge fram forslag til endringer i Sjøforsvarets organisasjon for Stortinget på et tidligst mulig tidspunkt. Hovedområdene som er under vurdering er regional organisering inklusive regionalt sjømilitært planarbeid og regional logistikkorganisering, samt gjennomføring av Forsvarets styringskonsept.
    Sjøforsvaret vil arbeide videre med en effektivisering av styrkeproduksjonen og skolestrukturen der samling av kompetanse og fagmiljø vil være styrende.
    Kystartilleriets undervannsforsvar er under modernisering iht Stortingets behandling av Innst S nr 303 (1996-97), jf St prp nr 57 (1996-97) som omfatter 6 anlegg ved Herdla, Visterøy, Grøtsund og Malangen.

    Innsatsområde

    Personell

    Det overordnede krav til Sjøforsvarets personellstyrke er at den skal ha en kvalitet og kvantitet som gjør Sjøforsvaret i stand til å løse oppdrag i krig og fred. Sentralt i denne forbindelse er å styre årsverk til prioriterte oppgaver, samt å iverksette tiltak for å beholde og utvikle den kompetanse som er nødvendig for å løse Sjøforsvarets oppgaver.
    Sjøforsvaret er inne i en periode der et stort antall befal søker permisjon. Pr 1 januar 1998 hadde Sjøforsvaret 200 befal på permisjon uten lønn. Konsekvensen blir at det går utover bl a skolene og styrkeprodusentene. Antallet befal på permisjon medfører reduserte kompetanseressurser og problemer med å besette viktige stillinger. Dette nødvendiggjør prioritering av personell mellom avdelinger, prosjekter og operative enheter. Tiltak for å beholde personellet som allerede er i Forsvaret er et høyt prioritert satsingsområde. Av virkemidler som har vært benyttet, og som også vil være aktuelle for 1999, nevnes: horisontal rekruttering, ekstraordinær yrkestilsetting og justering av kvotene på Sjøkrigsskolen i forhold til behovene i framtidig struktur.

    Særskilte områder

    Forskning og utvikling
    Forskning og utvikling i Sjøforsvaret er i hovedsak knyttet til framtidige materiellinvesteringsprosjekter. I 1999 er det avsatt 400 mill kroner til dette formål. Det er materiellprosjekter som inngår i krigsstrukturen som prioriteres i denne sammenheng. Midlene er knyttet til materiellprosjekter i konsept-, definisjons- og utviklingsfasen, og evaluering av nye våpensystemer og fartøyer.
    I tillegg til den forskning og utvikling som er knyttet til materiellprosjekter, utføres det også konseptuelle studier innenfor ulike områder, blant annet innenfor kommando, kontroll og informasjonskonsepter. En betydelig del av denne aktiviteten gjennomføres i samarbeid med Forsvarets forskningsinstitutt.

    SJøFORSVARETS FORSYNINGSKOMMANDO

    Sjøforsvarets forsyningskommando er fagmyndighet og skal forestå den sentrale og regionale materiellforvaltningen i Sjøforsvaret og gi forvaltningsmessige direktiver og faglige bestemmelser for denne tjenesten ved Sjøforsvarets avdelinger for å støtte styrkeproduksjonen.

    KAP 4732 SJØFORSVARET - INNTEKTER

    Budsjettforslag for 1999

    Kapitlet omfatter serveringsavgift ved salg av måltider fra Forsvarets messer, inntekter ved utleie av kvarter, familie- og tjenesteboliger og refusjon fra Landbruksdepartementet for reinfrakt. Postene er i hovedsak viderført fra 1998.


    KAP 1733 LUFTFORSVARET

    Budsjettforslag for 1999

    Kapitlet er reelt økt med ca 13 mill kroner. Dette skyldes i hovedsak ekstra utgifter ifm overføringsflygning på F-16 i USA og økte utgifter ifm flytimeproduksjon. Som følge av de overordnede prioriteringer innenfor en reelt redusert forsvarsramme det er redegjort for i del III, er det redusert aktivitet i tilknytning til gjennomføringen av førstegangstjenesten.

    Overordnet oppdrag

    Luftforsvaret skal som en del av invasjonsforsvaret ha evne til å oppnå kontroll over et luftområde av begrenset geografisk utstrekning i et begrenset tidsrom. Denne evnen til kontroll over luftrommet skal kunne forflyttes over hele landet, der hvor behov måtte oppstå.
    I krise og krig skal flystasjonene gi Forsvaret evne til å motta allierte forsterkninger og støtte flyoperasjoner over tid. Luftforsvaret skal ha evne til å lede luftoperasjoner med allierte styrker og ha kapasitet til å operere flystasjonene over tid. Luftforsvaret skal ha kapasitet til å delta i fredsbevarende og fredsskapende operasjoner. Luftforsvaret skal i fred og krise utføre suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse i norsk luftterritorium. Luftforsvaret skal støtte andre forsvarsgrener og totalforsvaret i fred, krise og krig.

    Forslag 1999

    Resultatområder

    Krigsstruktur

    Antall krigsoppsatte flystasjoner reduseres til 12. Hovedflystasjonene Rygge, Ørland, Bodø og Bardufoss skal etableres som hovedbaser i Luftforsvarets krigsstruktur. Flystasjonene Torp, Gardermoen, Sola, Flesland, Værnes, Evenes, Langnes og Andøya etableres som deployeringsbaser.
    I tråd med det militære operasjonskonsept og den militærteknologiske utviklingen, skal Luftforsvarets operative enheter utvikles med økt satsing på fleksibilitet og mobilitet. Enheter for operativ, forsyningsmessig eller administrativ støtte skal kunne flyttes sammen med de operative enhetene og utfylle stasjonære element ved deployeringsbasene.
    Arbeidet med å vurdere og forberede forslag til utfasing av F-5 kampfly og nedleggelse av 336-skvadronen fortsetter. Utfasing av P-3N Orionfly og DHC-6 "Twin Otter" vil bli vurdert. Departement vil komme tilbake til Stortinget med eventuelle forslag til endringer på et tidligst mulig tidspunkt. Stramme driftsrammer og reduksjon i førstegangstjenesten aktualiserer spørsmålet om tidligere utfasing av marginale systemer.
    I utviklingen av luftvernet vil det bli lagt vekt på mobilitet, stridsutholdenhet og evne til å operere sammen med andre forsvarsgrener og avdelinger fra allierte nasjoner. Sett i sammenheng med utviklingen av kommando- og kontrollsystemer i NATO, vil luftkommando- og kontrollstrukturen bli modernisert og omstrukturert. Denne oppgraderingen av vil skje trinnvis.
    Luftheimevernet vil bli organisert som en del av baseforsvarsorganisasjonen ved luftkommando- og kontrollstasjoner og hoved- og deployeringsbasene i krigsstrukturen.

    Fredsorganisasjon

    Med fokus mot mål knyttet til strukturutvikling og fredsdrift, vil omstillingen av fredsorganisasjonene bli videreført. Luftforsvarets fredsorganisasjon er framfor alt et fundament for krigsstrukturen. For at Luftforsvaret skal ha tilsiktet operativ evne, må hovedelementene i krigsstrukturen være på plass allerede i fredstid.
    For å oppnå en rasjonell og forsvarlig styrkeproduksjon til krigsstrukturen og en kostnadseffektiv løsning av fredsoppgavene, må hele forsvarsgrenens fredsorganisasjon utvikles parallelt med utviklingen av ny krigsstruktur. Flystasjonenes fredsvirksomhet skal konsentreres til fire hovedflystasjoner, samt til flystasjonene Andøya og Gardermoen. Virksomheten på andre flystasjoner vil bli redusert til et minimum.
    Flystasjonene Torp og Flesland vil bli satt på mobiliseringsstatus, mens Sola flystasjon settes på kadrestatus. Flystasjonene Værnes og Evenes forberedes satt på mobiliseringsstatus. Behovet for fortsatt stykeproduksjon og drift av luftvernsystemet FCS2000/L70 vil bli vurdert. Innenfor luftkommando- og kontroll gjør ny teknologi det mulig å konsentrere fredsdriften.

    Operativ evne

    Luftforsvarets staber og enheter vil ha en ordinær operativitet på et nivå, som innenfor klargjøringstidens lengde setter dem i stand til å bistå i Forsvarets utførelse av de ulike oppgaver. Det må utvikles en robusthet som sikrer en utholdenhet i samsvar med hva de ulike oppgavene krever.

    Virksomhetsområder

    Utdanning

    Reduksjonen i førstegangstjenesten vil medføre redusert aktivitet i 1999, noe som har konskvenser for de fleste områder beskrevet under dette kapitlet. Luftforsvarets utdanningsvirksomhet skal sikre forsvarsgrenen personell med riktig kompetanse på rett sted til enhver tid. Skolene må framstå som attraktive, slik at man øker søkingen til skolene. For å erstatte kompetansetapet ifm befalsavgang vil Luftforsvaret, i tillegg til egenutdanning, i økende grad rekruttere personell direkte fra sivile høgskoler. Luftforsvaret vil også tilby omskolering og konverteringsutdanning til teknisk bransje for aktuelt personell, både fra egen og andre forsvarsgrener.
    Reduksjonen i tjenestetiden kan innebære at kvaliteten på de mannskaper som overføres til krigsorganisasjonen blir redusert. Vurderinger av dette er nærmere beskrevet i proposisjonens del III.

    Øving og trening

    På grunn av overgang til ny baseorganisasjon og nytt operasjonskonsept er Luftforsvarets krigsoppsetningsplan under revisjon. Det er derfor ikke hensiktsmessig å trene eller øve den gamle krigsorganisasjonen. En konsekvens av dette er at Luftforsvaret ikke planlegger med å gjennomføre noen stasjonsøvelse i 1999. Øvingsnivået vil likevel trolig øke litt i forhold til 1998, fordi to omvæpningsøvelser for NASAMS som ble kansellert i 1998 gjennomføres i 1999.
    I 1999 er øvelsen med høyest prioritet Battle Griffin. 338-skvadronen som er Luftforsvarets bidrag til NATOs IRF-styrker har ikke krav til øvelser i IRF-rollen i 1999.
    I PfP-sammenheng vil Luftforsvaret blant annet delta på Barents Peace.

    Drift og vedlikehold

    Materiell
    Driftssituasjonen framtvinger prioriteringer innen drift og vedlikehold som blant annet har konsekvenser for tilgjengeligheten av materiell og den operative evnen. Materiell som planlegges beholdt på sikt vil bli prioritet. F5-kampfly og DHC-6 "Twin Otter” tas ut av fredsdriften.
    Det overordnede kravet til drift og vedlikehold av materiell i Luftforsvaret er at det skal ha en kvalitativ og kvantitativ tilgjengelighet som tilfredsstiller beredskapskrav, styrkeproduksjon, suverenitetshevdelse og krav i henhold til nasjonale mål og internasjonale forpliktelser. Ved valg av materiell skal det tas hensyn til standardisering, kompatibilitet, tilgjengelighet på forbruksmateriell, reservedeler og krav til vedlikehold.
    Noe av det viktigste arbeidet i 1999 vil være å iverksette og videreføre tiltak i henhold til prosjektet LOGSTRAT. Det skal videre jobbes med å sikre at materiellbeholdninger er i henhold til Forsvarssjefens direktiv for logistikk ved økonomisk og rasjonelt lagerhold.
    Eiendommer, bygg og anlegg
    Forvaltning, drift og vedlikehold omfatter disponering og bruk av Forsvarets etablissementer, bygg og anlegg. I tillegg kommer drift og nødvendig vedlikehold for å opprettholde den tekniske og funksjonelle standard. Den lokale forvaltningsmyndighet skal gjennom forsvarlig vedlikehold opprettholde verdien av eiendommer, bygg og anlegg som forvaltes, og søke å avvikle kostbare leieforhold. Lokal forvaltningsmyndighet skal videre ta nødvendige initiativ for å fase ut bygningsmasse som ikke anses nødvendig.
    Luftforsvaret skal bidra til at utgiftene til drift og vedlikehold av bygg og anlegg i Forsvaret i perioden 1992-2002 reduseres vesentlig. Reduksjonen skal primært skje ved å fase ut overflødig eldre, ukurant og vedlikeholdskrevende fast eiendom. Arbeidet med med etablissementsplaner vil bli videreført.

    Organisering

    For å oppnå en tidsmessig og rasjonell krigsstruktur og en fredsorganisasjon i tråd med Stortingets behandling av Innst S nr 245 (1997-98), jf St meld nr 22 (1997-98), skal betydelige organisasjonsendringer gjennomføres i Luftforsvaret.
    Arbeidet med endringer i Luftforsvarets organisering vil bli videreført på bakgrunn av Stortingets behandling av Innst S nr 244 (1997-98), jf St prp nr 45 (1997-98). Målet et mer kostnadseffektivt, mobilt og slagkraftig luftforsvar, tilpasset en ny og redusert krigsstruktur.
    Omorganiseringen vil baseres på totaløkonomiske vurderinger og gjennomføringen av Forsvarets styringskonsept.

    Innsatsområde

    Personell

    I krise og krig skal luftforsvaret ha evne til å lede luftoperasjoner med flernasjonale flystyrker og operere i nært samarbeid med allierte. Det overordnede krav til Luftforsvarets personellstyrke er at den skal ha en kvalitet og kvantitet som gjør Luftforsvaret i stand til å løse oppdrag i krig og fred. Personellstyrken skal være balansert med hensyn til kompetanse, alder og fordeling mellom militært og sivilt personell. Stor tilfeldig avgang blant yrkesbefalet i perioden 1995 - 98, har bidratt til et lavere erfaringsnivå og en ubalanse i befalskorpset. Grunnleggende befalsutdanning og utdanning fram til yrkestilsetting vil bli lavere i 1999. Denne avhenger imidlertid også av hvordan den tilfeldige avgangen utvikler seg og hvilken effekt personelltiltakene for å beholde yrkesbefalet får. I tillegg til egen utdanning vil Luftforsvaret i økende grad rekruttere personell direkte fra sivile høgskoler. Det arbeides videre med å få til økt gjeninntreden av personell som har sluttet eller som er på permisjon. Historisk sett forlater mer enn 80 prosent av flygerne Forsvaret til fordel for sivile flyselskaper. Avgangen skaper store vanskeligheter med å opprettholde erfaringsnivået ved flyskvadronene og få rekruttert personell med luftoperativ erfaring til stabene. Tiltak som har vært brukt, og som vil bli brukt i 1999, er blant annet målrettet bruk av virkemidlene i hovedtariffavtalen og fortsette midlertidig samdrift av jagerflyskvadronene i Bodø og på Rygge. Økning av plikttjenesten fra 8 til 12 år vil imidlertid redusere rekrutteringsgrunnlaget for de sivile flyselskapene i perioden 98-01, noe som samtidig med utdanningsvolumet vil bidra til at Luftforsvaret får økt antall flygere. Arbeidet med å minske personellunderskuddet innen teknisk bransje vil også fortsette i 1999. Luftforsvaret vil utarbeide en rullerende kompetanseutviklingsplan for personell, basert på de oppgaver og mål som Luftforsvaret har på kort, middels og lang sikt. Tiltakene skal sikre Luftforsvaret nødvendig fleksibilitet for å tilegne seg ønsket kompetanse. Luftforsvaret vil også legge forholdene til rette for en langsiktig og kvalitativ leder- og kompetanseutvikling.

    Særskilte områder

    Forskning og utvikling

    I 1999 er det avsatt 129,7 mill kroner til forskning og utvikling knyttet til Luftforsvarets pågående og framtidige materiellinvesteringsprosjekter.
    Virksomheten omfatter i hovedsak tre områder:
    Prosjekter knyttet til pågående materiellprosjekter, prosjekter i forbindelse med framtidige materiellprosjekter, hvor blant annet framtidige kampfly, studier knyttet til nytt kortholds luft-til-luft missil og studie i forbindelse med nye sjømålsmissiler er prosjekter med relativt stor forsknings- og utviklingsandel, og prosjekter som er knyttet til struktur- og operasjonsanalyser, blant annet utvikling av ny taktisk luftkampsimuleringsmodell.
    I tillegg deltar Luftforsvaret gjennom NATO-samarbeidet i flere internasjonale prosjektråd og prosjektgrupper.

    LUFTFORSVARETS FORSYNINGSKOMMANDO

    Luftforsvarets forsyningskommando er fagmyndighet og skal forestå den sentrale materiellforvaltningen i Luftforsvaret, og gi forvaltningsmessige direktiver og faglige bestemmelser for denne tjenesten ved Luftforsvarets avdelinger for å støtte styrkeproduksjonen.

    KAP 4733 LUFTFORSVARET - INNTEKTER

    Budsjettforslag for 1999

    Kapitlet omfatter leienntekter av kvarter-, familie og tjenesteboliger, refusjoner fra NATO vedrørende drift av fjernvarslingsstasjoner, inntekter fra vedlikeholdsoppdrag etc.
    Post 01 er reelt økt med ca 1 mill kroner. Post 11 er redusert med ca 25 mill kroner som følge av at det for 1999 ikke er budsjettert med inntekter fra de såkalte FMS-caser (Foreign Military Sales).

    KAP 1734 HEIMEVERNET

    Budsjettforslag for 1999

    Foruten lønns- og priskompensasjon er post 01 økt med ca 30 mill kroner som skyldes flere tjenestegjørende dager i Heimevernet.

    Overordnet oppdrag

    Heimevernet skal sikre totalforsvarets mobilisering, overvåke lokalområdene og støtte forsvarsgrenenes operasjoner.
    Heimevernet skal gi støtte til det sivile samfunn, blant annet gjennom å bidra til å avverge eller begrense naturkatastrofer og andre alvorlige ulykker. Heimevernet skal støtte forsvarsgrenene, totalforsvaret og sivilsamfunnet i fred, krise og krig.

    Forslag 1999

    Resultatområder

    Krigsstruktur

    Heimevernet skal organiseres og dimensjoneres med personell, materiell og infrastruktur slik at det kan løse oppdrag både i fred, krise og krig. Anskaffelse av personlig utrustning vil bli prioritert.
    Heimevernets krigsstruktur skal tilpasses de operative behov. Gjeldende styrkemål for den totale mobiliseringsstyrken er 83 000 soldater. Inntil 7000 personer utover mobiliseringstyrken kan utgjøre frivillig personell og heimevernsungdom.
    Luftheimevernet skal omorganiseres som del av baseforsvarsorganisasjonen ved stasjoner og baser i Luftforsvaret. Omorganiseringen gjennomføres som en del av endringer i Luftforsvarets krigsstruktur på bakgrunn av Stortingets behandling av Innst S nr 244 (1997-98), jf St prp nr 45 (1997-98).

    Fredsorganisasjon

    Kjernen i Heimevernets fredsorganisasjon vil fortsatt bestå av heimevernsdistriktene, råd, utvalg og nemder. HV-distriktenes organisasjon og oppsetting skal videreutvikles i 1999 med sikte på en mest mulig rasjonell og kosteffektiv fredsdriftsadministrasjon innen hele landforsvaret. Dette skal skje i nært samarbeide med Hæren.
    Arbeidet med kolokalisering av Hærens territorielle regimenter og Heimevernets distriktsstaber vil fortsette.

    Operativ evne

    Heimevernets avdelinger vil ha en ordinær operativitet på et nivå, som innenfor klargjøringstidens lengde, setter dem i stand til å bistå i Forsvarets utførelse av de ulike oppgaver. Det må utvikles en robusthet som sikrer en utholdenhet i samavar med hva de ulike oppgavene krever.

    Virksomhetsområder

    Utdanning

    Utdanningen og kursvirksomheten i Heimevernet skal produsere det nødvendige antall kvalifisert personell for å tjenestegjøre i Heimevernets freds- og krigsorganisasjon. Særlig vekt legges på organisasjonsutvikling i samband med kolokaliseringsprosessen.
    Utdanningstilbudet må framstå som attraktivt og konkurransedyktig, slik at rekrutteringen blir tilfredsstillende. Strategisk plan for kompetanseutvikling i forsvarsgrenen skal videreutvikles.

    Øving og trening

    Heimevernet vil gjennomføre et differensiert øvings- og treningsmønster med et gjennomsnitt for befal og mannskaper på ca 5 dager pr år. Det vil bli lagt vekt på den rutinemessige kontrollen av personellets egnethet, våpen og utstyr.
    I tillegg til distriktsvise øvelser vil HV delta bl a i de to store øvelsene Battle Griffin og Barents Peace. Denne deltakelsen regnes som årets trening i vedkommende heimevernsdistrikt. Videre vil det i 1999 bli gjennomført beredskapsøvelser av utvalgte enheter.

    Drift og vedlikehold

    Materiell
    Det er forutsatt at Heimevernets materiellbehov delvis skal dekkes ved overføring av kurant overskuddsmateriell fra forsvarsgrenene. Investeringsmidlene prioriteres derfor til materiell som ikke forventes overført og til nyanskaffelser som er nødvendig for løsning av oppdrag i et moderne stridsmiljø.
    Heimevernets organisering er landsdekkende, og desentralisert lagerstruktur skal opprettholdes. Samkjøring av lagre skal imidlertid foretas der dette kan forenes med geografi, kommunikasjoner, beredskapskrav og tidskrav. Heimevernets forsyningsplaner skal være i samsvar med Forsvarssjefens logistikkdirektiv.
    Eiendommer, bygg og anlegg
    Forvaltning, drift og vedlikehold omfatter disponering og bruk av Forsvarets etablissementer, bygg og anlegg. I tillegg kommer drift og nødvendig vedlikehold for å opprettholde den tekniske og funksjonelle standard. Den lokale forvaltningsmyndighet skal gjennom forsvarlig vedlikehold opprettholde verdien av eiendommer, bygg og anlegg som forvaltes, og søke å avvikle tyngende leieforhold. Lokal forvaltningsmyndighet skal videre ta nødvendige initiativ for å fase ut bygningsmasse som ikke anses nødvendig.
    Heimevernet skal bidra til at utgiftene til drift og vedlikehold av bygg og anlegg i Forsvaret i perioden 1992-2002 reduseres vesentlig. Reduksjonen skal primært skje ved å fase ut overflødig eldre, ukurant og vedlikeholdskrevende fast eiendom. Arbeidet med etablissementsplaner vil bli videreført.

    Organisering

    Endringene i Luftforsvarets krigsstruktur innebærer at Luftheimevernet omorganiseres som del av baseforsvarsorganisasjonen ved kommando- og kontrollstasjoner, hovedbaser og deployeringsbaser.
    Arbeidet med kolokalisering av Heimevernets distriktsstaber og Hærens territorielle regimenter vil fortsette.

    Innsatsområde

    Personell

    Heimevernets mål for mobiliseringsstyrken er 83 000 soldater i 2000. Mobiliseringsstyrken fordeles med 14 000 befal og mannskaper til Nord-Norge, og 69 000 befal og mannskaper til Sør-Norge. Heimevernet vil spesielt etablere tiltak som sikrer en best mulig rekruttering av personell til Nord-Norge.

    KAP 4734 HEIMEVERNET - INNTEKTER

    Budsjettforslag for 1999

    Kapitlet omfatter tilfeldige inntekter ved blant annet utleie av kvarter, familie- og tjenesteboliger og inntekter ved salg av mindre materiell. Kapitlet inneholder ingen reelle endringer i forhold til 1998.


    KAP 1735 FORSVARETS ETTERRETNINGSTJENESTE

    Budsjettforslag for 1999

    Overordnet oppdrag

    Forsvarets etterretningstjeneste skal i henhold til Lov om etterretningstjenesten innhente, bearbeide og analysere informasjon som angår norske interesser sett i forhold til fremmede stater, organisasjoner eller individer. På denne bakgrunn vil det utarbeides risikoanalyser og etterretningsvurderinger, i den utstrekning det kan bidra til å sikre viktige nasjonale interesser. Dette innebærer at Forsvarets etterretningstjeneste bidrar til utformingen av norsk utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk ved å framlegge rettidige og relevante etterretninger. Tjenesten holder regjeringen og Forsvarets øverste ledelse løpende orientert om ytre forhold som kan utgjøre en potensiell fare for landets sikkerhet eller andre viktige nasjonale interesser.
    For å ivareta de oppgaver tjenesten er tillagt, vektlegges høy faglig kompetanse og videreutvikling av den tekniske standard. Tjenesten skal ha kapasitet til å intensivere virksomheten rettet mot spesielle etterretningsoppgaver over tid dersom den sikkerhetspolitiske utvikling tilsier at kapasiteten må økes.
    På områder som tjener nasjonale interesser skal etterretningstjenesten etablere og opprettholde samarbeid og gode forbindelser med tilsvarende tjenester i andre land.

    Forslag 1999

    I tillegg til løpende etterretningsvirksomhet vil den faglige og teknologiske omstillingsprosess i Forsvarets etterretningstjeneste videreføres i 1999.
    Det nye hovedkvarteret ble erklært operativt i mars 1998 og prosjekt 2010 - nytt hovedkvarter - ble avsluttet medio 1998 med en kostnad på 502 mill kroner. Fundament for ny radar i Vardø ble fullført i 1998 og Forsvarets etterretningstjeneste vil i løpet av 1999 installere ny radar og relokalisere innsamlingsutstyr i Øst-Finnmark som en del av omstruktureringen i regionen. For å ivareta de oppgaver tjenesten er pålagt, vil den generelle teknologiske utvikling kreve satsing på ny kompetanse og ny teknologi både i den sentrale og lokale del av tjenesten.
    Drift og vedlikehold av eiendom, bygg og anlegg
    Forsvarets etterretningstjeneste skal ivareta sitt forvaltnings- og brukeransvar sentralt og lokalt. Den lokale forvaltningsmyndighet skal gjennom forsvarlig vedlikehold opprettholde verdien av eiendommer, bygg og anlegg.

    KAP 1760 NYANSKAFFELSER AV MATERIELL OG NYBYGG OG NYANLEGG

    Budsjettforslag for 1999

    1760-h.gif (9k)

    Post 01 Driftsutgifter

    Ordningen med budsjettering av gjennomføringskostnader på kapitlet videreføres og utvides. Det er under posten budsjettert med Forsvarets bygningstjenestes utgifter ved gjennomføring av oppdrag fra Forsvarets overkommando og midler avsatt til gjennomføringskostnader i tilknytning til materiellinvesteringsprosjekter. De sistnevnte kostnader er i hovedsak lønn og administrative kostnader til personell som helt eller delvis er tilknyttet prosjektene. Posten inneholder også lønn, varer og tjenester til prosjektet Forsvarets relokalisering Gardermoen.

    Post 45 Store nyanskaffelser

    Til materiellinvesteringer under kap 1760, post 45 foreslås bevilget 5 625,1 mill kroner. Dette medfører en reduksjon på posten etter at priskompensasjonen er trukket ut på 419,2 mill kroner i forhold til 1998. Den reelle reduksjonen på materiellinvesteringer er for 1999 på nærmere 7 prosent.
     

    1. MATERIELLINVESTERINGER

    Forsvarets investeringsprosjekter er i hovedsak langsiktige anskaffelser. Den reduserte rammen i 1999 gjør at framdriften i mange av prosjektene berøres. Dette er kort omtalt under de kategori 1-prosjekter dette gjelder.
    Presentasjon og godkjenning av investeringsprosjekter er noe endret i forhold til opplegget de tre foregående år. Det er lagt vekt på å utvikle en presentasjonsform for investeringene, både materiell-, og bygge- og anleggsinvesteringer som gir Stortinget betydelig bedret innsikt i formål og sammenheng for prosjektporteføljen. De skritt som er gjort i omleggingen av presentasjonsformen i denne budsjettproposisjonen endrer ikke omtalen av kategori 1-prosjektene eller de bygge- og anleggsprosjekter med kostnadsramme over 25 mill kroner. Jf St meld nr 17 (1992-93) Forsvarets materiellanskaffelsvirksomhet og prosjektstyring er det et begrenset antall prosjekter som følges spesielt, og godkjennes av Stortinget i form av egne vedtak. Disse prosjektene betegnes kategori 1-prosjekter. Prosjektene kategoriseres på grunnlag av størrelse og viktighet. Denne utvelgelsen bidrar til fokusering på de til enhver tid viktigste prosjekter, som bør begrenses til maksimalt 25 - 30. Kategori 1-prosjekter vil fortsatt bli listet særskilt, herunder hvilke prosjekter som er nye, hvilke som foreslås overført til en lavere kategori eller avsluttet, og prosjekter med endringer i kostnadsrammen. Det er også gitt en egen omtale av det enkelte kategori 1-prosjekt. Forventet utbetaling på kategori 1-prosjektene i 1999 utgjør 60 prosent av foreslått bevilgning på posten.
    Når hoveddelen av materiellet er anskaffet blir slike prosjekter foreslått overført til en lavere kategori.
    Under dette kapitlet er det imidlertid utarbeidet nye tabeller og oversikter med en mer overordnet tilnærming. Dette innebærer for materiellprosjektene en ny organisering av den totale prosjektporteføljen der prosjektene presenteres på systemnivå (se forklaring under egen overskrift). Det vil si at alle prosjekter som relaterer seg til samme system samles i en gruppe. Dette betyr igjen at de nøkkeltallene som tidligere framgikk for enkeltprosjektene nå framstilles på et aggregert nivå. Departementet har valgt denne modellen fordi aggregeringen av enkeltprosjekter i system gir mer informasjon om de prioriteringer som gjøres innenfor investeringene enn opplisting av en rekke prosjekter enkeltvis. Hovedhensikten har vært å gi en bedre framstilling av prosjektenes betydning for utviklingen av styrkestrukturen jf St meld nr 22 (1997-98). Denne organiseringen av presentasjonen gjør det tidligere investeringsvedlegget overflødig. Det understrekes at de krav Økonomireglementet stiller til departementets styring og kontroll av underlagte etater blir ivaretatt gjennom interne styringsdokumenter. Riksrevisjonen vil derfor fortsatt ha innsyn og anledning til å følge opp de enkelte prosjekter uansett kategori.
    Med bakgrunn i St meld nr 17 (1992-93) forutsettes det at Stortinget skal godkjenne endringer når det gjelder kategori 1-prosjektetenes omfang, men endringer forårsaket av pris- og valutaendringer krever ikke særskilt godkjenning. Dersom det skulle bli aktuelt å endre kostnadsrammen for et kategori 1-prosjekt, som følge av endring i prosjektets omfang bes Stortinget om å godkjenne en slik endring. For å synliggjøre slike, vil de prosjekter som departementet foreslår endret bli særskilt omtalt under teksten til det enkelte kategori 1-prosjekt.
    Prosjekter med særlig omfattende utviklingsfase håndteres som om utviklingen er et eget prosjekt. Kostnadsrammen omfatter da normalt bare utviklingsfasen.
    Det bes ikke om særskilt godkjenning av faseoverganger for prosjekter der utviklingsfasen er en integrert del av prosjektet, eller for andre faseoverføringer.

    System

    Tabellen under gir en oversikt over Forsvarets prosjekter presentert etter system. De enkelte system er igjen en del av en funksjon som endelig knytter seg til ulike oppgaver. I St meld nr 22 (1997-98) defineres de krigs- og fredsoppgaver som Forsvaret skal løse. På bakgrunn av disse oppgaver defineres det ambisjonsnivå og funksjonalitet som gir valg av prioriterte systemer og strukturelementer som best bidrar til løsing av oppgavene. De fleste systemer dekker imidlertid flere enn en oppgave, og det er derfor mest naturlig å systematisere i henhold til systemene. Systemene er relatert til strukturen gjennom en egen kolonne.
    Systemer som inneholder kategori 1-prosjekter er oppgitt i kursiv. Kategori 1-prosjektene er i tillegg listet i en egen tabell og beskrevet i påfølgende tekst.
    Enkelte systemer har stor planramme og forventet utbetaling i 1999 uten at de inneholder store enkeltprosjekter. Disse systemer inneholder en lang rekke enkeltprosjekter, som til sammen gjør at totalbeløpet blir relativt stort. Det er skrevet nærmere om de enkelte systemer som dette gjelder under overskriften Øvrige systemer/prosjekter.
    Prøver og utvikling
    Hærens forsyningskommando
    43
    K/D/U
    Odin 2
    Hærens forsyningskommando
    30
    U
    CALS Hær
    Hærens forsyningskommando
    1
    U
    Nye sjømålsmissiler
    Sjøforsvarets forsyningskommando
    275
    U
    Nye eskortefartøyer
    Sjøforsvarets forsyningskommando
    241
    D/U
    Nye undervannsbåter
    Sjøforsvarets forsyningskommando
    20
    K
    Forskning og utvikling
    Sjøforsvarets forsyningskommando
    20
    K/D/U
    Kontroll- og varslingsstasjon modifikasjon
    Luftforsvarets forsyningskommando
    40
    U
    Utviklingsprosjekter
    Luftforsvarets forsyningskommando
    50
    U
    Joint Strike Fighter
    Luftforsvarets forsyningskommando
    23
    K
    IRIS-T
    Luftforsvarets forsyningskommando
    24
    U
    Overnevnte tabell viser prosjekter i konsept- (K), definisjons- (D) eller utviklingsfasen (U). Stortinget ba spesielt om å bli informert om disse aktivitetene i forbindelse med framleggelsen av St meld nr 17 (1992-93).

    Nye kampfly

    Kampfly er med sin ekstreme hurtighet og fleksibilitet en av grunnforutsetningene for å hevde suverenitet i eget luftrom. Dette er særlig viktig i Norge med særegen topografi og lange avstander. Kampfly er også et viktig bidrag til internasjonale fredsoperasjoner, hvor NATOs strategi og styrkestruktur legger stor vekt på mobilitet og fleksibilitet.
    Status for Luftforsvarets kampflyflåte er i dag 58 F-16 og 15 F-5. I alt 74 F-16 har blitt levert, det vil si at 16 fly er tapt.
    Bakgrunnen for å anskaffe nye kampfly er at F-5 skal fases ut etter over 30 års tjeneste, og at en rekke F-16 er tapt siden denne flytypen ble anskaffet på begynnelsen av 80-tallet.
    De to kandidatene som gjenstår etter omfattende analyser er Eurofighter 2000 og F-16C Bloc 50N, og nærmere forhandlinger mellom Norge og leverandørene pågår. Kontrakt er planlagt inngått ved årsskiftet 1999-2000, og leveransene skal starte i 2003. Prosjektet vil bli nærmere presentert for Stortinget i 1999.

    Deltakelse i kampflyprogrammet Joint Strike Fighter

    Norge deltar sammen med Nederland, Danmark og USA i det amerikanske kampflyprogrammet Joint Strike Fighter (JSF), jf omtale i St prp nr 54 (1995-96) og St prp nr 57 (1996-97). Deltakelsen er et ledd i de langsiktige forberedelsene til utskifting av Forsvarets F-16 kampfly rundt 2015, men innebærer ingen bindinger for Norge når det gjelder valg av kampfly. Norge deltar i den innledende fasen av programmet som vil vare fram til 2001.

    Levetidsforlengelse - middelstunge transportfly

    Forsvarets seks C-130H Hercules transportfly planlegges oppdatert for å motvirke stadig økende driftsutgifter og redusert operativ tilgjengelighet. Flyene er nærmere 30 år gamle og stadig økende krav til vedlikehold fører til at flyene i lengre perioder tas midlertidig ut av fredsdriften. En C-130H har som følge av omfattende vedlikeholdsbehov vært tatt ut av tjeneste siden juni 1998.
    Flyene benyttes ofte i FNs og NATOs fredsbevarende operasjoner og i forbindelse med internasjonal humanitær virksomhet. I den framtidige forsvarsstruktur er lufttransportkapasitet et viktig virkemiddel for å oppnå større mobilitet og fleksibilitet.
    Levetidsforlengelsen vil eventuelt medføre utbedring av flyskrog, vinger, avionikksystem og elektrisk anlegg. Det antas at det vil være mulig å operere flyene fram til ca 2010 etter oppdateringen.

    Forskning og utvikling

    Utgifter forbundet med forskning og utvikling i Forsvaret dekkes over flere kapitler og poster. Mindre utgifter dekkes over driftsbudsjettene, mens hoveddelen av FoU-midlene dekkes over investeringskapitlet.
    Uttrykket “FoU-prosjekter” omfatter således prosjekter under departementet, prosjekter og oppdrag under Forsvarets overkommando og forsvarsgrenene, og FoU-oppdrag innenfor godkjente materiellprosjekter, jf del III. En nærmere omtale av FoU-innsatsen er gitt på de enkelte kapitler.

    Internasjonalt materiellsamarbeid og ymse materiellutgifter

    Det budsjetteres spesielt for utgifter til internasjonalt materiellsamarbeid, materiellrelatert forskning og utvikling og uforutsette anskaffelser. I tillegg til departementets egne midler, omfattes midler som disponeres av Forsvaret til samme formål. I tabellen over systemer er disse midler innlagt som diverse utgifter.
    Midlene for 1999 vil blant annet bli benyttet til videre oppfølging av teknologiprogrammet European Collaborative Long Term Initiative in Defence (EUCLID). Programmet gjennomføres av Den vesteuropeiske unions organisasjon for teknologisamarbeid, WEAO. Midler vil også bli brukt innenfor materiellsamarbeidet i NATO. I tillegg vil Forsvarets utgifter i forbindelse med markedsføringsstøtte til norsk forsvarsindustri belastes disse underpostene. Dette gjelder blant annet reiseutgifter for personell fra departementet og Forsvaret i forbindelse med deltakelse på forsvarsmateriellmesser ol.
    Innenfor forskning og utvikling er det valgt ut et antall teknologiområder for satsing innenfor denne sektoren. Områdene er styrende for hvilke prosjekter som departementet skal støtte. Disse er nærmere beskrevet i St prp nr 1 (1991-92).
    Det er videre et mål for departementet å nytte offentlige forsknings- og utviklingskontrakter der det søkes oppnådd en tredeling av utgiftene mellom departementet, Statens nærings- og distriktsutbyggingsfond (SND) og den aktuelle bedrift. Departementets bruk av denne ordningen er nærmere omtalt i St prp nr 1 (1994-95).


    2. EIENDOMMER, BYGGE- OG ANLEGGSINVESTERINGER

    Post 44 Nasjonal andel av prosjekter i NATOs investeringsprogram for sikkerhet

    Posten er bevilgningsmessig videreført fra 1998 og omfatter nasjonale utgifter til gjennomføring av NATOs investeringsprogram for sikkerhet i Norge. Dette er alle nasjonale utgifter i prosjekter identifisert i NATOs ressurspakker. Utgifter til forhåndsfinansierte prosjekter dekkes også av denne posten, men refunderes av NATO i den grad de kvalifiserer til NATO-finansiering.
    Fellesfinansierte prosjekter der den nasjonale delen forventes å bli større enn 25 mill kroner legges frem for Stortinget for vedtak, jf St prp nr 1 (1997-98).

    Post 47 Nybygg og nyanlegg

    Posten er reelt redusert med ca 176 mill kroner og omfatter utgifter til oppføring av nasjonalfinansierte bygg og anlegg. Posten kan også benyttes til erverv av eiendom, bygg og anlegg i form av kjøp eller makeskifte. Posten inneholder også prosjektmidler til prosjektet Forsvarets relokalisering Gardermoen.

    Post 48 NATOs investeringsprogram for sikkerhet, fellesfinansiert andel

    Posten er reelt redusert med ca 6,6 mill kroner og omfatter utgifter til gjennomføring av NATOs investeringsprogram for sikkerhet i Norge. I utgangspunktet skal disse utgiftene dekkes av NATO og inntektsføres på kapittel 4760 post 48 samme år som de påløper. NATO forskutterer vertsnasjonenes utgifter på grunnlag av prognoser for forbruk. I den grad disse prognosene ikke holder, blir NATOs betalinger justert i den påfølgende oppgjørstermin. Utgiften på kapittel 1760, post 48 er derfor ikke alltid overensstemmende med inntekten på tilsvarende inntektspost i det enkelte budsjettår, men over tid vil disse bli like.

    Nasjonalfinansierte eiendommer, bygge- og anleggsinvesteringer

    Forslag 1999

    I denne proposisjon fremmes det ikke forslag om nye prosjekter over 25 mill kroner. Ett igangsatt prosjekt med endret kostnadsanslag omtales.
    Nasjonalfinansierte eiendoms-, bygge- og anleggsprosjekter med kostnad over 25 mill kroner utgjør om lag 80 prosent av bevilgningen, mens prosjekter mellom 5 og 25 mill kroner utgjør om lag 15 prosent. Prosjekter under 5 mill kroner utgjør om lag 5 prosent av bevilgningen.
    Forslag til bevilgning for 1999 fordeler seg på post 47 på de ulike kategorier eiendommer, bygg og anlegg på følgende måte:
    (i 1 000 kr)
    Sted
    Prosjektnavn
    Total forventet utbetaling 1999
    NATO-andel
    (post 48)
    Nasjonal andel (post 44 og 47)
    Forskjellig
    Utstyr for utveksling av data mellom sjø og land
    306 300
    268 700
    37 600
    Forskjellig
    Kystradar integrasjon
    70 600
    45 600
    25 000
    Senja
    Luftvarslingsradar
    434 400
    338 600
    95 800
    Njunis
    Luftvarslingsradar
    588 200
    455 600
    132 600
    Honningsvåg
    Luftvarslingsradar
    275 000
    212 400
    62 600
    Ørland
    Utvidelse av tankanlegg
    183 200
    137 900
    45 300
    Sørreisa
    Luftkontrollsenter
    243 000
    198 000
    45 000

    Post 75, Norges tilskudd til NATOs investeringsprogram for sikkerhet

    Posten omfatter Norges bidrag til NATOs investeringsprogram for sikkerhet. Nivået for programmet er i 1999 anslått til 183,5 mill NATO Accounting Units (NAU) som tilsvarer
    5 200 mill kroner. Norges andel varierer, avhengig av hvor mange NATO nasjoner som støtter prosjektkategoriene, fra 2,83 prosent til 3,38 prosent av programmet. I 1999 vil Norges bidrag utgjøre rundt 183 mill kroner.

    KAP 4760 NYANSKAFFELSER AV MATERIELL OG NYBYGG OG NYANLEGG - INNTEKTER

    Budsjettforslag for 1999

    1760-B00.gif (3152bytes)
    Post 47 inneholder alle salgsinntekter fra salg av fast eiendom unntatt boliger og tomter. Posten er økt med 20,1 mill kroner som er inntekter fra tidligere kap 1761 Forsvarets relokalisering Gardermoen. Ser en bort fra denne økningen samt priskompensasjonen er posten reelt redusert med ca 20 mill kroner. Det er forutsatt at 75 prosent av inntektene på denne posten kan nyttes til nye investeringer, jf forslag til romertallsvedtak.
    Post 48 inneholder alle refusjoner ifm NATOs investeringsprogram for sikkerhet og er reelt viderført fra 1998.
    Post 49 inneholder inntekter fra salg av boliger og tomter og er reelt økt med 31,3 mill kroner. Inntektene fra denne posten er forutsatt i sin helhet nyttet til nye investeringer.

    KAP 1790 KYSTVAKTEN

    Budsjettforslag for 1999

    Post 01 er reelt redusert med ca 30,6 mill kroner. Dette skyldes i hovedsak reduksjon på Indre kystvakt som vil få et aktivitetsnivå tilsvarende den kostnadsramme Stortinget sluttet seg til for 1996.

    Overordnet oppdrag

    Kystvaktens fredsoppgaver har sitt juridiske grunnlag i kongelig resolusjon av 11 januar 1980 og i lov av 3 juni 1983 nr 40 om saltvannsfiske mv. I juni 1997 vedtok Stortinget den nye kystvaktloven, som vil tre i kraft sammen med de nødvendige forskriftene i begynnelsen av 1999. Hensikten med den nye loven er å erstatte, utfylle og samle dagens lovregulering av Kystvaktens myndighetsutøvelse. Videre skal loven regulere ansvar og myndighetsutøvelse for Indre Kystvakt, som ble besluttet etablert ved Stortingets behandling av St prp nr 51 (1994-95), jf Innst S nr 220 (1994-95). På områder hvor Kystvakten ikke er primærmyndighet, vil dens myndighet i hovedsak komme i tillegg til, og ikke i stedet for den myndighet som er tillagt dagens kontrollorganer.
    Kystvaktens primæroppgaver i fredstid er å hevde norsk suverenitet og suverene rettigheter i farvann under norsk jurisdiksjon, inkludert i indre kystfarvann. Utviklingen innenfor havretten har gitt kyststaten omfattende rettigheter og forpliktelser i de økonomiske sonene og på kontinentalsokkelen. Dette gjelder spesielt med hensyn til ressurs- og miljøforvaltning, og innebærer omfattende oppsyns- og kontrolloppgaver for Kystvakten. Ressurskontroll vil også bli aktuelt i internasjonale farvann i forbindelse med den nye avtalen om kontroll med fiske i regi av den nordøstatlantiske fiskerikommisjonen (NEAFC).
    Som tidligere beskrevet i blant annet St meld nr 22 (1997-98) vil det i framtiden, for at Forsvaret skal kunne løse oppgavene i arktiske farvann, være behov for fartøy med bedre isgående egenskaper enn de som Forsvaret disponenerer i dag. Departementet varslet i St prp nr 59 (1997-98) at den planlagte anskaffelsen av et nytt isforsterket kystvaktfartøy ikke kunne realiseres innen vedtatte kostnadsramme, og at man ville komme tilbake til saken i denne proposisjonen, når konsekvensene var vurdert. Kostnadsøkninger er foreløpig anslått til ca 216 mill kroner. På grunn av innstrammingen i 1999-budsjettet og ovennevnte kostnadsøkning må den planlagte anskaffelse av KV-Svalbard skyves ut i tid. Regjeringen vil vurdere en eventuell utvidelse av prosjektet og oppstart av anskaffelsen i forbindelse med budsjettet 2000.

    Forslag 1999

    Kystvaktens oppgaver til havs prioriteres. Begrunnelsen for denne prioriteringen er at Kystvakten er statens primære myndighetsutøver utenfor territorialfarvannet i fredstid.
    Kystvaktens organisasjon opprettholdes stort sett som i dag med kystvaktinspektøren i Oslo, fartøyskvadronene henholdsvis i Bergen og på Sortland og helikopterskvadron 337 med seks Sea Lynx tilknyttet Bardufoss flystasjon og Orion-flyene tilknyttet 333-skvadron på Andøya flystasjon.
    Indre kystvakt vil få et aktivitetsnivå tilsvarende den kostnadsramme Stortinget sluttet seg til for budsjettåret 1996. Forsvarets egne fartøyer i Indre Kystvakt (IKV), KV Garsøy, KV Titran, og KV Agder vil bli lagt i opplag i 1999, og kontrakten med KV Åhav sies opp med virkning fra 15 november 1998. Dette innebærer at fire av dagens syv fartøyer i IKV vil bli tatt ut av tjeneste. Et bruksvaktfartøy vil bli overført til IKV. Kontrakten for bruksvaktfartøyet KV Sjøfareren (NSSR) vil bli sagt opp i januar 1999. Antallet bruksvaktfartøyer vil således reduseres fra syv til fem.

    Virksomhetsområder

    Utdanning

    Gjennom kryssende tjeneste mellom Kystvakten og Marinen, ønsker man å oppnå optimal utnyttelse av Sjøforsvarets personell for å løse freds- og krigsoppgavene. Derfor må Kystvakten på dette området sees i sammenheng med kap 1732 Sjøforsvaret. Ettersom Kystvakten i hovedsak utfører fredsrelaterte oppgaver, gis personellet også utdanning i disse områdene. Utdanningen fokuserer på å videreutvikle kompetansen med tanke på håndhevelse av norsk jurisdiksjon generelt, og for å styrke kompetansen til å løse de nye oppgavene i indre kystfarvann. Mye av denne kompetanseutviklingen skjer ved KNM Tordenskjold på Haakonsvern, der det er opprettet en egen kystvaktlinje og nasjonalt langkurs.

    Øvinger og trening

    Kystvakten gjennomfører jevnlige øvinger for å opprettholde en tilfredsstillende kompetanse i ulike situasjoner. Det øves både med tanke på fredstids-, krise- og krigsoppgaver. For å øve krigsfunksjonen tilstrebes det at kystvaktenhetene deltar i større øvelser ledet av forsvarskommandoene. I 1999 vil det arrangeres øvelser, der det blant annet skal fokuseres på krisehåndtering, de fredsrelaterte primæroppgaver og de mest sentrale krigsoppgavene.

    Drift og vedlikehold

    Sjøforsvaret har overtatt lokal forvaltningsmyndighet og ansvaret for eiendom, bygg og anlegg i Kystvakten. Se forklaring under kap 1732 Sjøforsvaret.

    Innsatsområder

    Personell

    Kystvakten skal gjennomføre de planlagte oppgaver innenfor rammen av 440 årsverk. Det arbeides videre med å effektivisere tjenesten og utnyttelsen av fartøyene.

    Aktivitetsdata

    Av Nordkapp-klassen vil KV Nordkapp og KV Andenes seile med doble besetninger. Målet er 280 døgn operativ tilgjengelighet per fartøy. KV Senja vil seile med en besetning med en operativ tilgjengelighet på 140 døgn. KV Nornen vil seile med dobbel besetning med en operativ tilgjengelighet på 290 døgn. Reduksjonen i antall operative seilingsdøgn skyldes stramme økonomiske rammer.
    Fire av de leide KV-fartøyene er planlagt med en operativ tilgjengelighet på 336 døgn hver, KV Tromsø og KV Ålesund med 316 døgn. KV Lance er operativ tilgjengelig for Kystvakten i 250 døgn. Resten av tiden er den til disposisjon for Polarinstituttet. Antallet fartøyer i Indre Kystvakt reduseres fra syv til fire. Dette gir en reduksjon i operativ tilgjengelighet fra 2352 til 1344 døgn. Antall fartøyer i Bruksvakten reduseres fra syv til fem, noe som gir en reduksjon i operativ tilgjengelighet fra 2352 til 1680 døgn. Kystvakten vil i 1999 fortsatt disponere Orion-fly. For å oppnå en best mulig kostnadseffektiv utnyttelse av Forsvarets samlede ressurser, vil Kystvaktens behov for Orion-fly i størst mulig grad bli sett i sammenheng med andre typer luftoppdrag.

    KAP 4790 KYSTVAKTEN - INNTEKTER

    Budsjettforslag for 1999

    Post 01 gjelder inntekter ved salg av måltider fra befalsmesser.


    KAP 1791 REDNINGSHELIKOPTERTJENESTEN

    Budsjettforslag for 1999

    Post 01 er tilpasset den stramme driftsrammen og reelt redusert med ca 12 mill kroner.

    Overordnet oppdrag

    Redningshelikoptertjenestens hovedoppgave er å utføre søk- og redningsoppdrag så hurtig og effektivt som mulig i forbindelse med ulykker til sjøs og til lands når det er fare for at menneskeliv kan gå tapt.

    Forslag 1999

    Resultatområder

    Redningstjenesten inngår i Forsvarets krigsstruktur. Redningshelikoptertjenesten skal utrustes og trenes for å gi 330-skvadronen en begrenset kapasitet innen redningstjeneste under krigsforhold.
    330 skvadronen har totalt 12 Sea King redningshelikoptere. 330-skvadronens avdelinger på Banak flystasjon, Bodø hovedflystasjon, Ørland hovedflystasjon og Sola flystasjon videreføres. Skvadronens hovedsete er Bodø hovedflystasjon. Hver av de fire avdelingene er oppsatt med to helikoptre og fire besetninger. Søk- og redningsoppdrag utføres kun etter oppdrag fra hovedredningssentralene innenfor norsk myndighetsområde. Avdelingene skal til enhver tid ha ett helikopter med besetning på en times beredskap. Etter en helhetlig evaluering av detasjementet på Vigra anses de redningsoppdrag som utføres derfra å kunne ivaretas minst like godt fra Ørlandet. Detasjementet foreslås derfor avviklet. Regjeringen tar sikte på å utplassere et av Forsvarets Sea King redningshelikopter på Rygge hovedflystasjon for å styrke beredskapen i Oslofjordregionen (jf del III). Redningshelikoptertjenesten bidrar til en god ressursutnyttelse ved å yte støtte til det sivile samfunn.

    Virksomhetsområder

    Utdanning

    Det skal styrkeproduseres nødvendige besetninger for å sikre en tilfredsstillende redningshelikoptertjeneste. Utdanningen på dette området må ses i sammenheng med kap 1733 Luftforsvaret.

    Øvelser og trening

    Redningshelikoptertjenesten gjennomfører jevnlig øvinger og trening for å opprettholde en tilfredsstillende kompetanse i ulike situasjoner. Redningshelikoptertjenesten skal gjennomføre øvelser i henhold til fastsatt øvingsprogram. Det skal opprettholdes et aktivitetsnivå som gir tilstrekkelig trening og erfaring for utførelse av pålagte oppdrag.

    Drift og vedlikehold

    Eiendom, bygg og anlegg som redningshelikoptertjenesten benytter driftes og vedlikeholdes av lokale forvaltningsmyndigheter.

    Innsatsområder

    Personell

    Redningshelikoptertjenesten skal ha tilstrekkelig kompetent personell til å ivareta de oppdrag den bli pålagt.

    KAP 4791 REDNINGSHELIKOPTERTJENESTEN - INNTEKTER

    Budsjettforslag for 1999

    Kapitlet omfatter refusjoner fra Sosialdepartementet for ambulanseflyging.


    KAP 1792 NORSKE STYRKER I UTLANDET

    Budsjettforslag for 1999

    Kapitlet omfatter merutgifter til norsk deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner, herunder deltakelse i FNs observatørkorps.
    Utgifter første halvår foreslås dekket innenfor den ordinære forsvarsramme. Utgiftene til eventuell norsk deltakelse annet halvår vil bli foreslått bevilget som tillegg til forsvarsrammen. Regjeringen legger til grunn at prinsippet om full tilleggsfinansiering av norsk deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner således gjennomføres fra annet halvår 1999.
    Til internasjonale fredsoperasjoner er det avsatt midler fram til første utskifting av styrkene. Regjeringen vil tidlig på nyåret fremme en proposisjon vedrørende omdisponering av midler innen rammen for inndekning av utgifter i størrelsesorden 220 mill kroner for annet kvartal.
    Regjeringens intensjon er at fra og med budsjettåret 2000 vil Langtidsmeldingens ressursforutsetninger og retningslinjer legges til grunn.

    Forslag 1999

    Overordnet oppdrag

    Norge har forpliktet seg til å opprettholde en FN-beredskapsstyrke på totalt inntil 2022 befal og mannskaper for deltakelse i FNs fredsoperasjoner. Styrken er sammensatt av avdelinger fra Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret og skal kunne stilles til disposisjon for FN på relativt kort varsel. Norge har også meldt inn reaksjonsstyrker til NATO, totalt inntil 1335 befal og mannskaper, samt ulike styrkekategorier som kan settes inn i VEU-ledede operasjoner. Avgjørelse om innsetting av styrker internasjonalt fattes av de politiske myndigheter. Forsvarets opplegg og struktur for internasjonal deltakelse er under vurdering, og en stortingsmelding om emnet vil bli lagt fram i løpet av vårsesjonen 1999. Det legges i denne sammenheng blant annet opp til endringer i beredskapsstyrkene for internasjonale oppdrag. Norges engasjement i internasjonale fredsoperasjoner må sees som en integrert del av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk, og i nær sammenheng med Forsvarets øvrig virksomhet.

    FN-styrkene

    Planlagte/mulige endringer i Norges bidrag til FN-operasjoner

    FNs sikkerhetsråd har besluttet å forlenge engasjementet i Makedonia (UNPREDEP) med et nytt og utvidet mandat på bakgrunn av utviklingen i Kosovo. Norge er blitt forespurt om å delta og regjeringen vil komme tilbake til rammene for et eventuelt norsk bidrag.
    På bakgrunn av problemer med rekruttering vil den norske deltakelsen i FN styrkene i Libanon (UNIFIL) bli avviklet innen utgangen av 1998.
    Eventuelle forespørsler om deltakelse i nye operasjoner vil i perioden bli vurdert fortløpende. I en slik vurdering vil det også måtte tas hensyn til Forsvarets rekrutterings-kapasitet.
    Det er ikke planlagt store endringer i det norske bidraget med militære observatører til ulike FN-operasjoner.

    Utdanning og trening forut for oppdraget

    For at det personellet som eventuelt skal delta i styrker avgitt til FN skal være best mulig rustet og forberedt for tjenesten, er Hæren ved Distriktskommando Østlandet/Jegerkorpset Akershus regiment ansvarlig for å utdanne Hærens styrkebidrag til FN-tjeneste. Styrkene skal ha en minimumsutdanning med to ukers befalskurs og fire uker avdelingsperiode. Spesialister, stabsoffiserer og observatører gis utdanning tilpasset tjenestestillingen. Denne utdanningen gjennomføres i hovedsak i nordisk regi ved tre ukers kurser i Danmark, Finland, Sverige og Norge. Det er foreløpig ikke planlagt med trening av FN-beredskapsstyrker i 1999.

    Organisasjon

    Det norske bidraget til FN forventes å bestå av følgende styrker/personell (justeringer vil kunne forekomme i løpet av budsjettperioden blant annet i lys av rotasjoner og endringer i misjonene):
    FN-observatører:
    United Nations Truce Supervision Organization (UNTSO)
    12 offiserer
    United Nations Preventive Deployment Force (UNPREDEP)
    2 offiserer
    United Nations Mission of Observers in Prevlaka (UNMOP)
    Missao de Observacao das Nacoes Unidades em Angola (MONUA)
    1 offiser
    3 offiserer
    I tillegg bidrar Norge med 5 offiserer til Multinational Force and Observers på Sinai.
    I lys av norsk tilslutning til SHIRBRIG (UN Stand-by Forces High Readiness Brigade), er en offiser utplassert ved brigadens Planning Element i Danmark.

    Materiell

    Det er ikke avsatt midler til materiellinvesteringer for etablerte FN-operasjoner. Alle avdelinger under operativ kontroll av FN skal ha personlig bekledning og utrustning og en avdelingsutrustning som er i samsvar med de krav som er stilt fra FN og Forsvarssjefen. FN refunderer en fast sum pr person pr dag for personell, personlig utrustning og bekledning, våpen og ammunisjon.

    NATO-styrkene

    Organisasjon og planlagte endringer i Norges bidrag til SFOR

    Norge tar i hovedtrekk sikte på å videreføre engasjementet i Bosnia innenfor rammen av en nordisk-polsk brigade i det amerikanske divisjonsområdet i nord-øst Bosnia. Det er avsatt midler fram til første utskifting av styrkene. Det norske styrkebidraget består av en redusert mekanisert infanteribataljon bestående av et stabskompani og to mekaniserte infanterikompanier. Norge har overtatt lederansvaret for det fellesnordiske logistikkelement i Pecs, Ungarn. Samtidig opprettholder Norge lederansvaret for MP-kompaniet i brigadehovedkvarteret, våre nasjonale og multinasjonale etteretningselementer og personellbidrag til brigadens og enkelte andre hovedkvarter. Telemarkkompaniet fortsetter som vakt- og sikringsstyrke samt operativ reserve direkte underlagt SFOR-hovedkvarteret i Sarajevo.
    De norske styrkenes oppgaver knytter seg primært til patruljering og områdesikring av operasjonsområdet. Infanteribataljonens operasjonsområde er noe utvidet og flyttet lengre øst som følge av reduksjoner i de amerikanske styrkene. Det totale norske styrkebidraget er som tidligere holdt innenfor en ramme på 820 personell. Kvaliteten og kvantiteten på SFOR vurderes hver 6 måned med tanke på mulige endringer.
    Utdanning og trening forut for oppdrag
    For at det personell som skal delta i vår SFOR-styrke, skal være best mulig rustet og forberedt for tjenesten, er Hæren ved Distriktskommando Østlandet og Jegerkorpset Akershus regiment ansvarlig for å utdanne Hærens styrkebidrag. Basert på tidligere erfaringer vurderes utdanningen i forhold til de operative krav og situasjonen i SFOR. Utdanningen ble utvidet fra 1998 for å kunne deployere styrkene med en tilfredsstillende operativ status ved ankomst til operasjonsområdet. Styrkene skal ha en minimumsutdanning med 2 ukers befalskurs og 4 ukers avdelingsperiode. Opplæringen er rettet mot NATO-konseptet og de endringer dette medfører i forhold til tidligere, hvor konseptet har vært rettet mot FN.

    Materiell

    Materiell som disponeres i SFOR, eies av Norge og er i hovedsak anskaffet i forbindelse med UNPROFOR/IFOR. Hovedtyngden av dette materiellet er overført og nyttes i SFOR. I tillegg disponeres en del materiell basert på bilaterale leieavtaler, og materiell anskaffet av nasjoner som er “lead nation” for avdelinger der Norge bidrar med personell. For 1999 vil det ikke bli gjort store materiellinvesteringer, det vesentligste av midlene vil medgå til drift og vedlikehold av det materiell som allerede er anskaffet. Det disponerte materiell skal driftes og vedlikeholdes på en slik måte at mest mulig kan tilbakeføres til tollfritt lager etter terminering av engasjementet med tanke på en eventuell benyttelse i andre misjoner.

    KAP 4792 NORSKE STYRKER I UTLANDET - INNTEKTER

    Budsjettforslag for 1999

    Inntekten gjelder refusjoner for personellutgifter, materielldriftsutgifter, verdiforringelse på kontigenteid materiell og driftsutgifter midlertidig dekket av Norge. Inntektsreduksjonen skyldes at det er besluttet å trekke seg ut av UNIFIL i løpet av 1998.


    KAP 1795 KULTURELLE OG ALLMENNYTTIGE FORMÅL

    Budsjettforslag for 1999

    Post 01 er reellt økt med ca 9 mill kroner. Økningen gjelder i første rekke utgifter bevilget til Akershus Festnings 700 års jubileeum.
    Post 60 gjelder tilskudd til kommuner og er nærmere beskrevet under tekst til posten.
    Post 72 gjelser driftstilskudd til Akershus festning for kunst og kultur og Krigsminnesmuseet i Narvik.

    FORSVARSMUSEET

    Forsvarsmuseet skal informere publikum generelt, og skoleelever særskilt, om norsk forsvarshistorie og Forsvarets rolle i dagens samfunn gjennom ulike museale virkemidler og utstilling av Forsvarets utfasete materiell. Gjenstandene er en viktig og verdifull del av kulturarven. Mange er også sjelden sett i internasjonalt perspektiv. De er en del av den militære nasjonalformuen. Museet skal ivareta denne kulturarven gjennom innsamling, registrering og konservering og vitenskapelige arbeider.

    FORSVARETS MUSIKK

    Forsvarets musikk skal i første rekke dekke behovet for militær musikk i Forsvaret. Dette kan være oppdrag som parader, oppstillinger, kirkeparader, avslutningshøytideligheter og åpen leir. Videre skal virksomheten rettes mot det sivile samfunn. Dette er en viktig kulturfaktor som bidrar til å styrke Forsvarets posisjon og oppslutning i samfunnet. Det vil bli opprettet syv nye musikerstillinger i Forsvarets musikk i 1999.

    Akershus Festnings 700 års jubileum

    Akershus festning markerer 700-års jubileum i 1999. Formålet med jubiléet er å belyse Akershus festnings rolle og plass igjennom Norges historie. Forsvarsdepartementet har oppnevnt en jubileumskomite som vil utarbeide og gjennomføre et hovedprogram for jubileet. Jubiléet skal gjennomføres i perioden 8 mai til 19 september 1999. I alt inngår rundt 250 ulike arrangementer hvorav mange har barn og unge som målgruppe. Egne festnings- og forsvarsutstillinger samt jevnlige "forsvarsdager" vil være sentrale deler av markeringen. Det vil tilbys konserter, kavalkader, tablåer, opptrinn og turneringer, historisk fyrverkeri og vandringer fra spesielle perioder av festningens historie. En "prosjektgruppe" under Forsvarsmuseet utarbeider artikler og vil gjennomføre foredrag og seminarer over tema knyttet til festningsjubilèet. Tidlig i 1999 vil hovedprogrammet bli kunngjort og egen brosjyre vil bli distribuert gjennom en tilpasset markedsføring i samarbeide med Forsvarets rekrutterings- og mediatjeneste. Utgiftene vil blant annet omfatte anskaffelse av historiske uniformer, drakter til festningsguidene og manuskript til ny revidert bok om festningen. I tillegg vil det produseres film og video som er av verdi for senere informasjon- og undervisningsformål. Forsvarsmuseet, Forsvarets rekrutterings- og mediatjeneste, Akershus kommandantskap, H M K Garde, Feltprosten og Musikkinspektøren vil være bidragsytere til jubileumsmarkeringen. Rammen for markeringen er på 9,2 mill kroner.

    Kong Karl Johan-utstilling i Forsvarsmuseet i 1999

    Sommeren 1998 har det vært en utstilling i Stockholm som viser noe av Kong Karl Johans liv og virke. Utstillingen vil høsten 1998 bli flyttet til Schloss Mainau på en øy i Bodensee. I forbindelse med Akershus festnings 700 års jubileum i 1999, er det ønskelig å få utstillingen til Forsvarsmuseet, hvor den er planlagt vist i tidsrommet april - august. Det er søkt om kulturmidler fra EU for å dekke det vesentligste av utstillingskostnadene. Kostnadene vil maksimalt bli på 600 000 kroner. Utgifter som eventuelt påløper vil bli dekket innenfor Forsvarsbudsjettets rammer.

    Post 47 Nybygg og nyanlegg

    Posten er budsjettert med ca 35,3 mill kroner. Hensikten er å synliggjøre de midler som nyttes til kulturelle og allmennyttige prosjekter og vil i første rekke knyttes til investeringer ved nasjonale festningsverk omtalt i St meld nr 54 (1992-93 )

    Videreføring av Akershus festning - skolesenter

    I 1999 vil Akershus festning - skolesenter bli videreført som det eneste prosjekt over 25 mill kroner. Prosjektet belaster kapittel 1795, post 47 med totalt 30,5 mill kroner. Resten belastes kap 1760.

    Post 60 tilskudd til kommuner

    Stiftelsen Spydeberg speiderhus - sletting av tilgodehavende

    I forbindelse med etableringen av Spydeberg speiderhus i 1984 ble det fra Forsvarets side gitt et tilskudd på kr 230 000,- mot at Forsvaret, v/Heimevernet, fikk 40 års bruksrett til 94 m 2> i bygningen til kontor og lager. Utenom tilskuddet er det også betalt en leie på ca kr 11 600,- pr år. Tilskuddet var forutsatt avskrevet i sin helhet etter 40 år. Som følge av omorganisering av Heimevernets virksomhet er det ikke lenger behov for å disponere disse lokalene, og kontrakten er sagt opp med fraflytting innen 1 november 1998. Dette innebærer at stiftelsen Spydeberg speiderhus skal refundere Forsvaret kr 135 985,-, pr samme dato. Oppsigelsen var meget ubeleilig for stiftelsen som har en meget anstrengt økonomi og den ser seg ikke i stand å betale tilbake beløpet uten å måtte avhende bygningen. Departementet finner det lite ønskelig at Stiftelsen skal bli tvunget til dette, og foreslår derfor at tilgodehavendet slettes.

    Målselv kultur- og næringspark - Polarbadet

    Dette prosjektet ble omtalt i Innst S nr 9 (1997 - 98), jfr St prp nr 1 (1997 - 98), hvor departementet uttalte at det ville komme tilbake til dekningsmåten. Det foreslås at prosjektet blir tildelt et engangstilskuddet på 2,4 mill kroner.

    Bro-/veiforbindelse mellom øyene Storfosna og Kråkvåg i Ørland kommune

    Ørland kommune vil bygge en bro-/veiforbindelse mellom øyene Storfosna og Kråkvåg, beregnet å koste ca 40 mill kroner. Kommunen har søkt Forsvarsdepartementet om et tilskudd til prosjektet, da dette også har betydning for kystartillerifortet på Kråkvåg. Bro-/veiforbindelsen vil gi innkorting av fergestrekningen og hyppigere forbindelse til fastlandet. Bedring av kommunikasjonene vil lette driften ved Forsvarets anlegg og medføre en viss reduksjon i driftsutgiftene. Grunnet nytteverdien for Forsvaret foreslår departementet bevilget et engangstilskudd på 2 mill kroner til prosjektet.

    Kulturhus på Rena - engangsbidrag til oppføring

    Ved byggingen av Rena leir, som ble ferdigstilt i 1997, ble kinosal og bibliotek tatt ut av prosjektet fordi det ble tatt sikte på å få innarbeidet dette i et fellesprosjekt med Åmot kommune. Kommunen har innarbeidet dette i sitt kulturhusprosjekt som er beregnet å koste vel 75 millioner kroner. Kulturhusprosjektet finansieres ved forskjellige tilskudd og relativt store låneopptak fra kommunens side. Byggearbeidene ble påbegynt i mai 1998 og bygningen er planlagt ferdigstilt i september 1999. Ved etableringen i Rena leir ble kommunen tilført ca 400 tilsatte og ca 700 vernepliktige. Dette utgjør et stort innslag i en kommune på ca 4 600 innbyggere. Etableringen av kulturhuset er ansett som en viktig faktor for å integrere Forsvarets personell i lokalsamfunnet. Utenom de vernepliktige er det mange høgskolestudenter i kommunen. Det er derfor satset mye på å etablere gode og varierte fritidstilbud, både for ungdommen og de øvrige innbyggere i kommunen. Leiren har ikke egen kinosal og bibliotek, slik at kulturhuset forutsettes å ville bli et sentralt møtested for ungdommen i lokalmiljøet. Derfor foreslår departementet at det ytes et engangstilskudd på 18 mill kroner til oppføring av kulturhuset. Forsvarets interesser vil bli ivaretatt ved en drifts- og bruksavtale.

    Tilskudd til Troms Fylkeskommune

    Departementet ønsker å bidra med til sammen 1,798 mill kroner over en 3 års periode til hovedprosjekt i regi av Troms fylkeskommune om tilrettelegging for forsvarsfamilier til å flytte samlet til forsvarskomunene i Troms. Hovedprosjektet er en oppfølging av et forprosjekt som ble gjennomført i 1997, der departementet deltok i styringsgruppen og bidro med økomomiske midler. For 1999 er det satt av 0,75 millioner kroner til prosjektet. De resterende midlene vil bli foreslått bevilget i de to neste års budsjettproposisjoner.

    Post 72 Overføringer til andre

    Stiftelsen Akershus Festning for Kunst og Kultur

    Stiftelsen Akershus festning for Kunst og Kultur, har i tillegg til vanlig driftstøtte, fått tildelt ekstraordinære midler i forbindelse med 700-års jubileet på Akershus festning til sitt kulturprogram. De ekstraordinære midlene skal brukes til oppsetning av teaterstykket "Kjertesveiner", til seminar og teknisk støtte samt kostymer og diverse andre tiltak rettet mot barn og unge. Stiftelsen foreslås bevilget 900 000 kroner, hvorav 360 000 kroner er ekstraordinær støtte i forbindelse med Akershus festnings 700-års jubileum.

    Nordland Røde Kors krigsminnesmuseum i Narvik

    Museet formidler historien om kampene i Narvik i 1940 og okkupasjonstiden i Narvik under den annen verdenskrig. Museet brukes også til offentlige tilstelninger, og holder foredrag for besøkende interessenter. Museet foreslås bevilget 240 000 kroner til ordinær driftstøtte.

    KAP 4795 KULTURELLE OG ALLMENNYTTIGE FORMÅL - INNTEKTER

    Budsjettforslag for 1999

    Bevilgningsforslaget på post 01 gjelder tilskudd fra Kulturdepartementet i forbindelse med at det i 1993 ble opprettet 18 nye stillinger ved Forsvarets musikk, jf St meld nr 19 (1992-93). Under post 11 er det budsjetterte billettinntekter ved Norges Hjemmefrontmuseum. Inntektene er øremerket militærhistoriske forskningsmål.


    KAP 4799 MILITÆRE BØTER - INNTEKTER

    Budsjettforslag for 1999

    Inntektene under kapitlet gjelder militære bøter.


    KAP 2463 FORSVARETS BYGNINGSTJENESTE

    Oppgaver

    Det legges opp til at Forsvarets bygningstjeneste for 1999 i hovedsak skal opprettholde virksomheten fra 1998. Dette gjøres ved at inntektene fra grunntilskuddet og fra investerings- drifts- og vedlikeholdsoppdrag ses i sammenheng og danner grunnlag for planlegging av FBTs virksomhet.

    Budsjettforslag 1999

    (i 1000 kr)
    Driftsinntekter


    Grunntilskudd kap 1710, post 52
    34 937
    Oppdrag fra Forsvarets overkommando kap 1760 post 01
    146 056
    Oppdrag fra andre
    5 024
    Avhendingsoppdrag
    9 945
    Tilskudd EDB investeringer
    15 120
    Sum inntekter
    211 082
    Driftsresultat
    0

    Forslag 1999

    Forsvarets bygningstjeneste skal på en effektiv og forsvarlig måte ivareta oppgavene som Forsvarets kompetanseetat innenfor fagområdet eiendom, bygg og anlegg. Forsvarets bygningstjeneste har etablert en målstruktur som beskriver organisasjonens oppdrag og fokus for 1999.
    Bruk av konsulenter skal begrenses til områder hvor det ikke er regningssvarende å ha nødvendig kompetanse og kapasitet i egen organisasjon. Forsvarets bygningstjeneste skal også opprettholde en tilpasset organisasjon for ikke-oppdragsfinansiert virksomhet.
    Arbeidet med Forsvarets etablissementsplanlegging skal videreføres med nødvendig prioritet. Slik planlegging er et helt sentralt styringsverktøy for å optimalisere Forsvarets eiendommer, bygg og anlegg.
    Det skal satses på å komme ajour med foreliggende prosjektplan for Forsvarets Informasjonssystem Eiendommer, Bygg og Anlegg (FIS/EBA). Det skal herunder legges særlig vekt på oppdatering og ajourhold av helhetlig eiendomsregister.
    Forsvarets bygningstjeneste skal gjennomføre planlagte grunn-, rettighets- og byggerverv.
    Prosessen med overgang fra Forsvarets kulturminneprosjekt til kulturminneforvaltning i linjen skal følges opp i form av en helhetlig ivaretagelse av nasjonale festningsverk og øvrige byggverk og minnesmerker av kulturhistorisk verdi, som er under Forsvarsdepartementets forvaltning.
    Virksomheten med avhending/kassasjon/riving av eiendommer, bygg og anlegg som utrangeres av Forsvaret skal sikres nødvendig prioritet og framdrift, med best mulig økonomisk totalresultat.
    Investeringsvirksomheten skal gjennomføres iht Forsvarets planer med lavest mulig risiko med hensyn til kostnader og kvalitet, og innenfor de rammer lov- og regelverk setter.
    Forsvarets bygningstjeneste skal på fagområdet eiendom, bygg og anlegg søke å presisere oppdragsbeskrivelsen med oppdragsgiver for å sikre måloppnåelse.
    Byggeprosjektenes definisjonsfase skal gjennomgås grundig. Det vektlegges å sikre god funksjonalitet og unngå senere fordyrende endringer av prosjektene.
    Fag- og tilsynsmyndighetsoppgavene skal ivaretas på en ansvarlig måte.
    Kontroll- og inspeksjonsvirksomheten skal gjennomføres i samsvar med oppdrag. Forsvarets bygningstjeneste skal koordinere og kvalitetssikre prosjekteringsarbeid utført av konsulenter. Dette for å sikre god funksjonalitet i henhold til spesifikasjonene og identifisere eventuelle prosjekteringsfeil som kan føre til økte kostnader under byggefasen.
    Fagfeltet miljøvern skal bygges opp til et nivå som samsvarer med gjeldende krav og de mål Forsvaret har for å utvikle dette fagfeltet.
    Forsvarets bygningstjenestes spesialkompetanse på områder som fortifikasjon, ammunisjonssikkerhet og skytestøy skal opprettholdes, og i nødvendig grad styrkes for å finne gode løsninger på utfordringene innen dette området.
    Forskning- og utviklingsvirksomheten skal gjennomføres iht foreliggende planer og direktiver. Det skal legges vekt på fortsatt samarbeid med relevante institusjoner på forsknings- og utviklingssiden hvor dette er naturlig. Satsing på samarbeid innenfor felter som miljø, byggeprosess, forvaltning, drift og vedlikehold vil økes.
    Til toppen