Forsvarets anskaffelse av nye fregatter er omtalt som informasjonssak i St prp nr 1 (1995-96), St prp nr 54 (1995-96) Om Forsvarets materiell-, bygge- og anleggsinvesteringer, St prp nr 1 (1996-97) og St prp nr 59 (1997-98) Om Forsvarets materiell-, bygg- og anleggsinvesteringer. Videre er anskaffelsen omtalt i St meld nr 22 (1997-98) Hovedretningslinjer for Forsvarets virksomhet og utvikling i tiden 1999-2002, jf Innst S nr 245 (1997-98). På grunn av anskaffelsens viktighet og størrelse er det naturlig å informere Stortinget kort om framdriften i prosjektet også i denne proposisjonen.

I juli 1998 ble antall aktuelle hovedleverandører som fortsatt er med i konkurransen, redusert til tre; to utenlandske og en norsk. Den norske gruppen har deltatt i den integrerte prosjektorganisasjonen som et ledd i departementets strategi for å kvalifisere norsk industri i konkurransen om forsvarsleveranser. Denne prosjektorganisasjonen ble imidlertid oppløst 1 august 1998, slik at den norske kandidaten konkurrerer på lik linje med de to utenlandske.

I løpet av 1999 skal det innhentes tilbud fra de tre kandidatene på utarbeiding av byggespesifikasjoner og selve byggingen av fartøyene.

Etter planen skal prosjektet legges fram for Stortinget i løpet av 1999. Det planlegges også å inngå kontrakt i 1999. Framdriftsplanen betinger at forespørsel sendes ut i 1998 og at forhandlinger med de potensielle leverandørene startes opp i 1999 hvor det tas forbehold om Stortingets godkjenning. Denne framgangsmåten vil bidra til å styrke grunnlaget for Stortingets behandling av fregattprosjektet.

Stortinget er tidligere informert om at prosjektets definisjonsfase har en økonomisk ramme på 400 millioner kroner, jf St prp nr 1 (1996-97). Siden alle de aktuelle hovedleverandørenes kostnadsoverslag lå over prosjektets totale økonomiske planramme, ble det foretatt ny gjennomgang av kravene til fartøyet, jf St prp nr 59 (1997-98). Denne gjennomgangen førte til at den pågående definisjonsfasen ble forlenget med ca 5 måneder. Som en følge av dette, utvides planrammen for definisjonsfasen med 50 millioner kroner til 450 millioner kroner. Departementet legger stor vekt på at kostnadsøkningen i denne fasen ikke skal føre til noen økning av den samlede planlagte rammen for prosjektet.

Effektstudien av Voksenopplæringen i Forsvaret ble gjennomført av Forskningsstiftelsen Fafo. Evalueringen viste at orienteringen om Voksenopplæringens kursvirksomhet når fram. Nesten syv av ti soldater benytter seg av kurstilbudet, og soldatene oppfatter dette som viktig for trivsel og meningsfull militærtjeneste. Sjåfør- og vekterkurs er blant de meste populære. Faglig innhold og undervisningskvalitet bedømmes som gjennomgående bra. Det samme gjelder tidsdisponering, og den praktiske tilretteleggingen av undervisningen. Tilbudet innen allmennfag og til dels på universitets- og høyskolenivå, kom imidlertid noe dårligere ut av evalueringen.

Ved påbegynte førstegangstjeneste var ca 5 prosent av soldatene arbeidsledige eller gikk på arbeidsmarkedstiltak. Arbeidsledigheten kort tid etter førstegangstjenesten er 24 prosent (den flyktige ledigheten blant nydimitterte soldater er ikke tatt med). 8-14 måneder etter tjenesten er ledigheten redusert til 3-4 prosent, men nesten halvparten av disse er imidlertid langtidsledige. En tredjedel av de arbeidsledige mente også at de ikke hadde mottatt tilstrekkelig informasjon om dagpengerettigheter og Arbeidsformidlingens tilbud før de dimitterte.

Fafo anbefaler flere effektiviseringstiltak. Både rapporten og anbefalingene er et sentralt tema på Voksenopplæringens fagkonferanse i 1998. I 1999 vil Forsvarsdepartementet følge opp dette arbeidet.

I forbindelse med 1998-budsjettet ble Stortinget informert om det pågående arbeidet med å utvikle nye resultatindikatorer for repetisjonstjenesten. I dag brukes bare antall tjenestegjørende dager, men dette indikerer kun tjenestens omfang og ikke kvaliteten og de samlede resultat av virksomheten.

Utvikling av et nytt system for evaluering av repetisjonstjenesten er komplisert og omfattende. En foreløpig modell ble prøvet ut i forbindelse med øvelse Strong Resolve vinteren 1998, men ytterligere bearbeiding og utprøving er nødvendig.

På bakgrunn av innføringen av ny hærstruktur og mangler i dagens utdanningssystem, er Hæren i ferd med å utvikle et helhetlig utdanningssystem, som skal:

En kvalitetsmessig evaluering av utdanningen i Hæren har hittil blitt gjennomført primært på enkeltmannsnivå og for avdelinger fra lags- til kompaninivå. Evalueringen gjennomføres hovedsakelig gjennom standpunktprøver, fysiske tester og skyting. Evaluering på bataljonsnivå og høyere blir fortrinnsvis gjort ut fra militært skjønn, og har så langt vært systematisert i relativt liten grad. Omfanget av evalueringen under repetisjonstjeneste har vært begrenset. Det gjennomføres imidlertid operativ evaluering av infanteri, kavaleri og artilleribataljoner på bakgrunn av NATO-krav.

I forbindelse med repetisjonstjenesten i 1998 vil man også evaluere kvalitetsmessige sider av avdelinger og funksjoner i Brigade 12 som skal delta under øvelse Battle Griffin vinteren 1999. Samtidig starter arbeidet med å utvikle mål og krav for øvrige deler av Hæren. Målsettingen er at alle avdelinger som repetisjonstrenes skal bli evaluert etter et system som kombinerer oppfyllelsen av målbare og skjønnsmessige krav.

I 1992 nedsatte Forsvarsdepartementet en interdepartemental arbeidsgruppe (Kystforvaltningsutvalget) for å utrede statens totale ressursutnyttelse og ressursbruk med sikte på rasjonaliseringsgevinst ved samordning av statlige fartøyer. Utvalget la fram sin innstilling i 1993 og anbefalte blant annet å opprette Indre kystvakt (IKV) som en utvidelse av Kystvakten. Stortinget sluttet seg til Regjeringens forslag ved behandling av Innst S nr 220 (1994-95), jf St prp nr 51 (1994-95).

Den nye kystvaktloven som trer i kraft i 1999, vil bidra til å legge forholdene bedre til rette for at Kystvakten skal kunne ivareta de pålagte oppgavene. Etableringen av IKV skal gi Kystvakten økt kapasitet til å kunne ivareta myndighetsutøvelse, overvåkning, kontroll og aksjoner i indre farvann.

Indre kystvakt har virket innenfor sjøterritoriet siden etableringen i 1996. Evalueringen, som ble foretatt i begynnelsen av 1998, er basert på erfaringer gjort av Forsvaret, Justisdepartementet, Miljøverndepartementet, Utenriksdepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Finansdepartementet og Fiskeridepartementet.

Evalueringen av IKV omhandler blant annet:

fartøyer

I følge Innst S nr 220 (1994-95), jf St prp nr 51 (1994-95) var forutsetningen ved opprettelsen av IKV at den skulle utføre sine oppgaver på vegne av faglig ansvarlige myndigheter ved helårig tilstedeværelse og kontinuerlig patruljering langs kysten. Evalueringen viser at IKV i stor grad har løst sine pålagte oppdrag, uten at dette har redusert dens mobilitet og tilstedeværelse. Kontinuerlig tilstedeværelse og patruljering stiller samtidig store krav til fartøyenes beskaffenhet. Doble besetninger har vist seg påkrevet på noen fartøyer, men dette gjør samtidig fartøyene noe dyrere i drift sammenliknet med andre kystforvaltningsfartøyer. På den andre siden bidrar doble besetninger til god utnyttelse av fartøysressursene. Flere etater var i utgangspunktet noe avventende med å gi oppdrag til IKV, noe som kan tolkes som frykt for reduksjon i etatenes egen utøvende virksomhet. Denne situasjonen synes imidlertid tilbakelagt, og samarbeidet med etatene fungerer i dag bra. IKV oppfattes som et viktig supplement til etatenes egen virksomhet. Spesielt innenfor Tollvesenets virksomhet har samarbeidet kommet langt.

Antallet årsverk og andel av militært personell ligger på et høyere nivå enn det som var forutsatt. Endringen skyldes hovedsakelig to forhold. For det første er tre av fartøyene tidligere militære fartøyer uten sivil stambesetning som forutsatt. For det andre seiler noen av fartøyene med doble besetninger for å oppnå kontinuerlig patruljering.

Kystforvaltningsutvalget forutsatte at det ikke skulle bygges opp en ny og kostnadskrevende organisasjon ved etableringen av IKV. Utvalget antok at det var mye ubenyttet kapasitet i kystforvaltningsetatenes fartøyspark og at enkelte av disse fartøyene kunne frigjøres til kystoppsynstjeneste kombinert med sine opprinnelige oppgaver. Flere slike modeller ble vurdert, men ble blant annet ikke funnet forenlig med kravet om helårig tilstedeværelse og kontinuerlig patruljering. IKV ble på denne bakgrunn etablert med fire innleide og tre frigjorte fartøyer tilhørende Sjøforsvaret. Sjøforsvarets fartøyer kunne alternativt vært utfaset. Den etablerte ordning med hensyn til fartøyressurser er innenfor rammene av Stortingets vedtak. Til tross for at enkelte av fartøyene har for liten slepekapasitet og noe mangelfulle sjøgående egenskaper, framstår IKV som en anvendelig og profesjonell aktør i indre kystfarvann.

Det er ikke registrert at etableringen av IKV har medført utfasing av andre fartøyer innen kystforvaltningen. Det er imidlertid åpenbart at etableringen har bidratt til å dempe behovet for bygging av nye fartøyer.

En stor utfordring er knyttet til prising av IKV-tjenester. Forutsetningen for etablering av IKV var at det skulle etableres et brukerbasert kostnadsfordelingssystem. Forsvaret fikk imidlertid et tillegg til rammen som er blitt videreført. I 1999 vil Forsvarsdepartementet arbeide videre med opprettelsen av et kostnadsfordelingssystem, og ordningen vil bli vurdert grundig når departementet har et bedre erfaringsgrunnlag å bygge på.

Evalueringen viser at IKVs virksomhet i stor grad har svart til forventningene, og at IKV er i ferd med å finne sin plass i kystforvaltningen. Det må påpekes at evalueringen forholder seg til en IKV som er i støpeskjeen, og at en grundigere vurdering må foretas når kystvaktloven og dens forskrifter har trådt i kraft og fått virke en tid.

Gjeldende avtale mellom Luftforsvaret og Luftfartsdirektoratet om fordeling av tjenester og utgifter på statens flyplasser skriver seg fra 1955/57. Utviklingen har ført til at avtalene av 1955/57 ikke lenger er dekkende for nåværende forhold. Basert på fremlegg i St prp nr 33 (1991-92) Omorganisering av Luftfartsverket (LV), har arbeidet med en ny rammeavtale mellom Forsvarsdepartementet og Samferdselsdepartementet blitt tatt opp igjen. Partene har nå oppnådd enighet om hovedprinsippene i en ny rammeavtale som kan ventes inngått tidlig i 1999.

Partene har tatt utgangspunkt i at formålet med rammeavtalen er å legge grunnlaget for at begge parter når sine overordnede mål samtidig som det sikres effektiv utnyttelse av statlige ressurser. Rammeavtalen legger til rette for en klar og effektiv ansvars- og kostnadsfordeling gjennom samarbeidsavtaler mellom Forsvarets overkommando og Luftfartsverket, og underliggende lokale avtaler mellom LVs enheter og Luftforsvarets flystasjoner.

I samsvar med Stortingets forutsetninger er det lagt vekt på at kostnadene forbundet med de tjenester som omfattes av avtalen skal synliggjøres, og at prising av tjenester skal begrenses til en fordeling av faktiske kostnader til drift av fellesområder og -tjenester. Hva dette vil bety for omfanget av den enkelte parts kostnader kan ikke anslås med særlig nøyaktighet før de lokale avtaler er framforhandlet.

Forsvaret er samlet sett en av landets største brukere av informasjonsteknologi- og systemer. Dette medfører at det finnes et stort antall sambands - og informasjonssystemer og andre systemer med innebygd elektronikk som kan få problemer med overgangen til år 2000 i Forsvaret. Mangfoldet av informasjonssystemene er en trussel i seg selv, fordi det er begrenset med tid og ressurser tilgjengelig til målrettet kartlegging og prioritering av alle systemene.

Grunnlaget for Forsvarets arbeid er nedfelt i regjeringens handlingsplan for år 2000-problemet. I tillegg gjør kompleksiteten i Forsvarets systemer at det er påkrevet med en rekke forsvarsspesifikke tiltak for å håndtere problemstillinger knyttet til bl a kommando- og kontrollsystemer, integrerte våpensystemer og internasjonal virksomhet (NATO/FN).

Fokus for arbeidet i forsvarssektoren er i første rekke rettet mot egne systemer, men også mot systemene til andre samfunnskritiske sektorer og Forsvarets leverandører og samarbeidspartnere. Det er på bakgrunn av dette etablert totalprosjekter i alle våpengrener og for felles kommandoledd i Forsvaret. Forsvarsdepartementet vil følge opp prosjektene, dels med bakgrunn i regjeringens totale oppfølging av problematikken og dels for å sikre at Forsvaret kan opprettholde den nødvendige beredskapen ved overgangen til år 2000. I 1998 har hovedvekten av arbeidet vært på kartleggings- og planleggingsstadiet. Arbeidet med sanering, renovering og utskiftning av systemer vil være påbegynt i løpet av annet halvår 1998 og være hovedvekten i første halvår 1999. Parallelt med dette vil Forsvaret for sine egne systemer gjennomføre testing og beredskapsplanlegging, slik at man står best mulig rustet til å møte år 2000. Forsvarsdepartementets arbeid vil ha et helhetlig fokus med hensyn til nasjonal sårbarhet og sikkerhet som følge av eventuelle problemer som kan oppstå.

Økonomireglementets siktemål er mer effektiv styring, bedre utnyttelse av statlige

midler og en bedre mål- og resultatoppnåelse. Styringskonseptet for Forsvaret har samme

grunnlag og siktemål. Dette stiller krav til styringen og økonomiforvaltningen i Forsvaret.

Forsvarssektoren må kunne følge opp at ressursene blir utnyttet best mulig, og

fredsorganisasjonen må kunne styres slik at den arbeider målrettet, kostnadseffektivt og

rasjonelt for å vedlikeholde og fornye styrkestrukturen. Dette medfører behov for å innføre nye og forbedrede informasjons- og styringssystemer. Økonomiprosjektet og Lønnsprosjektet er to høyt prioriterte prosjekter for å tilfredsstille kravene i nytt økonomireglement for staten og realisere styringskonseptet.

Prosjektene arbeider etter en forpliktende tidsplan som ble etablert i forbindelse med innføringen av Økonomireglementet. Denne ble godkjent av Finansdepartementet i juni 1998. Både Økonomiprosjektet og Lønnsprosjektet gjennomføres i henhold til Forsvarets prosjektstyringsmodell. Prosjektene er lagt direkte under Forsvarets overkommando som har totalprosjektansvaret.

Økonomiprosjektets og Lønnsprosjektets systemer skal innføres i Forsvarets militære organisasjon og Forsvarets tele- og datatjeneste. Systemene skal være innført og tatt i bruk innen utgangen av 2002 på en slik måte at de tilfredsstiller Økonomireglementets krav. Tilfredsstillelse av Økonomireglementets krav innenfor tidsfristene er førende i prioriteringen av prosjektets framdrift. Prosjektenes kostnadsrammer vil bli lagt fram for godkjennelse av Forsvarsdepartementet i henhold til Forsvarets prosjektstyringsmodell.

Økonomiprosjektet i Forsvaret ble etablert for å anskaffe og innføre et nytt felles anskaffelses- og regnskapssystem. Et hovedformål med prosjektet er å øke kvaliteten på det økonomiske beslutningsgrunnlaget på alle nivå i Forsvaret og gi bedre økonomiske data for styring, herunder oppfølging og resultatanalyse. Prosjektet er også et viktig virkemiddel for å heve kompetansen innenfor økonomisk styring i Forsvaret.

Lønnsprosjektet ble etablert august 1997 for å tilfredsstille Økonomireglementets krav til lønns- og personalsystemer. Et nytt felles lønns- og personalsystem skal i hovedsak erstatte dagens lønnssystemer, som er foreldede sett i forhold til brukervennlighet, teknologi og er ressurskrevende med hensyn til vedlikehold. Når det gjelder Lønnsprosjektet, retter kravene i Økonomireglementet seg i første rekke mot lønnssystemet. Hovedfokus i prosjektet rettes mot arbeidet med denne delen av systemet. Det er innledet et samarbeid mellom Lønnsprosjektet og prosjektgruppen som utreder framtidig personalsystemer, for å ivareta kravene til personalsystemet. På sikt vil det være hensiktsmessig å la dagens løsninger helt eller delvis bli erstattet med det nye lønns- og personalsystemet. Lønnsprosjektet skal anskaffe hyllevare i tråd med retningslinjene i Forsvarssjefens direktiv for informasjonssystemer. Arbeidet med utdanning av personell, opprettelsen av kompetansesenter og forberedelsen av Forsvarets organisasjon i forhold til mottaket av nytt system vil være store utfordringer.

Prosjektene baserer seg på et tett samarbeid med en ekstern leverandør, og kapasiteten til den leverandøren som velges vil være kritisk. Prosjektene er videre avhengig av å rekruttere personell med akseptabel kompetanse. Rekrutteringen må gjøres i et presset arbeidsmarked hvor den kompetansen prosjektene trenger for å sikre en vellykket gjennomføring er svært etterspurt.

Prosjektene gjennomfører kontinuerlig risikoanalyser som en del av styringen. Identifikasjon av risiko og utarbeidelsen av tiltak i forhold til dette har bidratt til å finne de mest sentrale utfordringene. Prosjektene benytter løsninger og tjenester fra den planlagte utbyggingen av en teknisk basiskonfigurasjon i Forsvaret, utbyggingen av kommunikasjonskapasiteten i Forsvarets digitale nett, og etableringen av Forsvarets programvare- og driftsstøttesenter. Samarbeidet mellom Økonomiprosjektet og Lønnsprosjektet skal sikre at grensesnittene mellom nytt anskaffelses- og regnskapssystem og nytt lønns- og personalsystem ivaretas.