Tabellen ovenfor viser budsjettrammene i nominell (løpende) kroneverdi. Endringskolonnen er basert på faste kroneverdier (dvs. det er korrigert for lønns- og priskompensasjon) og gir uttrykk for reelle endringer.

At ordinær forsvarsramme er 130 mill. kroner lavere enn i fjor skyldes en rammereduksjon (111 mill. kr) og lavere budsjetterte inntekter (20 mill. kr). Tilleggsbevilgninger i forbindelse med Forsvarets deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner holdes utenfor denne beregningen. En sammenligning av budsjettforslagets rammer mot vedtatt budsjett for 1999 framgår av tabellen nedenfor.

Langtidsmeldingens retningslinjer har i hovedsak vært styrende for de prioriteringer som legges til grunn i denne proposisjonen. St. meld. nr. 23 (1998-99) Forsvarets investeringsprofil legger opp til en balanse mellom investerings- og driftsnivået i perioden. Meldingen understreker at investeringsprofilen er sårbar overfor utviklingen på driftsbudsjettet og at den vil være kritisk avhengig av at ambisjonen i St. meld. nr. 22 (1997-98) om å stabilisere driftskostnadene på noe sikt blir realisert. Som følge av rammereduksjoner og det økende presset på drift har det ikke vært mulig å nå investeringsrammen som Forsvarets investeringsprofil legger opp til for 2000. Det er derfor nødvendig med en fornyet gjennomgang av investeringsprofilen.

Regjeringen har avsatt 860 mill. kr til Forsvarets deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner i 2000. Regjeringen tar sikte på å opprettholde et mindre engasjement i Bosnia (SFOR) i tillegg til dagens FN-operasjoner (observatører). Forsvarets største bidrag vil være ifm den NATO-ledede internasjonale fredsstyrken i Kosovo (KFOR). Forsvarets bidrag til KFOR vil i en initiell fase bestå av en forsterket mekanisert infanteribataljon på i overkant av 1200 personer. Det er usikkerhet knyttet til kostnadene pga. oppdragets karakter og videre omfang. Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet om ytterligere bevilgning ifm Revidert nasjonalbudsjett.

Tabell 3.2 Budsjettutvikling ift. ressursforutsetningene i St. meld. nr. 22 (1998-99) (i mill. kr)

Tabellen ovenfor viser budsjettutviklingen de to første årene i inneværende langtidsperiode i forhold til ressursforutsetningene i langtidsmeldingen. Utgifter til internasjonale fredsoperasjoner 1.kvartal 1999 (221 mill. kr), som ble dekket innenfor ordinær forsvarsramme, er innarbeidet. Endringene er basert på faste kroneverdier (dvs det er korrigert for lønns- og priskompensasjon) og gir uttrykk for reelle endringer. Avvik pga. inntektsendringer det enkelte år er ikke tatt hensyn til, men vil påvirke den samlede ressurstilgang.

Budsjettforslaget for 2000 innebærer at en samlet sett for årene 1999 og 2000 ligger ca 180 mill. kroner under det nivået som en full oppfyllelse av langtidsmeldingens ressursforutsetninger vil innebære. Tabellen viser også klart den økende ubalanse mellom drift og investering i forhold til ressursforutsetningene, ved at det for de to første årene i inneværende langtidsperiode er avsatt 474 mill. kroner mer til drift enn forutsatt og ca 654 mill. kroner mindre til investeringer (materiell og EBA til sammen) enn forutsatt. Regjeringen vil derfor legge økt vekt på først å stabilisere og deretter redusere dagens driftsutgifter på alle nivå.

3.3 Overordnede mål og virkemidler

Regjeringen legger i sine hovedretningslinjer stor vekt på at den sikkerhetspolitiske situasjon gir handlefrihet til å foreta nødvendige endringer i Forsvarets struktur og planer de nærmeste årene. Forsvaret skal både løse fredstidsoppgaver som suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse, internasjonale fredsoperasjoner mm og vedlikeholde og utvikle en styrkestruktur som gir nødvendig evne til å løse oppgaver i krise og krig.

Forsvaret løser sine oppgaver med den styrkestruktur som til enhver tid er tilgjengelig og dens operative evne og utholdenhet er avgjørende for hvilke ambisjoner som kan oppnås innen de ulike oppgaver. Kravet til balansert og målrettet utvikling av styrkestrukturen er således styrende for investeringsvirksomheten og utdanning/trening.

Budsjettets totalramme er èn viktig faktor som påvirker mulighetene for å realisere langtidsmeldingens mål. Utviklingen av og størrelsen på driftsutgiftene er en annen meget viktig faktor. Regjeringen vil legge økt vekt på først å stabilisere og deretter redusere dagens driftsnivå. I lys av det betydelige omstillingsbehov som forefinnes i Forsvarets virksomhet, vil Regjeringen legge stor vekt på å styre den fremtidige utviklingen i tråd med de premisser som er lagt til grunn i St. meld. nr. 22 (1997-98).

Investeringsprosjektenes langsiktige karakter setter store krav til prioritering og gjennomføring innenfor en realistisk investeringsramme. Innpassingen av store og viktige materiellprosjekt, som fregatter og kampfly, preger Forsvarets prioriteringer for å få investeringsbudsjettet i balanse. Planlagte aktiviteter i 1999 er skjøvet i tid, noe som igjen har medført økt press på budsjettet for 2000. Investeringer i nasjonalfinansierte eiendommer, bygg og anlegg på de steder der omorganiseringstiltak med framtidige driftsinnsparinger krever nybygg, er prioritert.

En rekke driftsbesparende tiltak vil være nødvendig, så som utnyttelse av dagens adgang til redusert tjeneste/førtidsdimmetering av vernepliktige (inntil hhv. 4 og 6 uker), økt utnyttelse av 6 måneders tjeneste innenfor dagens etablerte tjenestemønster og inntil 5 ukers senere innkalling av en kontingent i Hæren.

Driftssituasjonen framtvinger også prioriteringer innen drift og vedlikehold som blant annet har konsekvenser for tilgjengeligheten av materiell og valg av virkemidler for å løse enkelte oppgaver. Materiell som planlegges beholdt på sikt er prioritert.

3.4 Styrkestruktur

I oppfølgingen av hovedretningslinjene for perioden 1999-2002, som Stortinget sluttet seg til ved behandlingen av Innst. S. nr. 245 (1997-98), jf. St. meld. nr. 22 (1997-98) og Innst. S. nr. 140 (1998-99), jf. St. meld. nr. 23 (1998-99), vil arbeidet med videreutvikling av Forsvarets styrkestruktur bli prioritert. Det er vesentlig at den rettes inn mot et helhetlig forsvar hvor de ulike delene av styrkestrukturen er nøye avstemt mot hverandre og mot de ulike aktivitetene i Forsvarets virksomhet. Styrkestrukturen må være egnet til å håndtere hele spekteret av oppgaver i fred, krise og krig på en kostnadseffektiv måte og den må ivareta behovet for økt handlefrihet slik at Forsvaret kan møte endrede forutsetninger.

Av stor betydning i denne sammenheng er NATOs nye strategiske konsept som legger betydelig vekt på de endringer som har funnet sted i de sikkerhetspolitiske rammebetingelser. Samtidig som de tradisjonelle kjernefunksjonene i alliansen, herunder bl.a. evne til kollektivt forsvar bevares, listes evnen til å gjennomføre internasjonale fredsoperasjoner og partnersamarbeid også som fundamentale oppgaver for å kunne trygge sikkerhet og stabilitet i det euro-atlantiske området. Politikken i St. meld. nr. 38 (1998-99) "Tilpasning av Forsvaret til deltakelse i internasjonale operasjoner" eksemplifiserer dette. Siktemålet for styrkestrukturens kvalitet vil være et nøkternt vurdert minimumsnivå og må gjøre det mulig å organisere Forsvarets enheter på en fleksibel måte.

Forsvarets evne til å løse hele spekteret av oppgaver er basert på styrkestrukturen og styrkenes operative evne. Forholdet mellom kvantitet og kvalitet er avgjørende for yteevnen. Det er Forsvarets løpende virksomhet i fred som vedlikeholder og utvikler styrkestrukturen. De langsiktige mål må følgelig også ses i et kortsiktig perspektiv. Samtidig krever forsvarsplanleggingen langsiktighet og Forsvarets virksomhet et minimum av stabilitet. De store investeringsprosjektenes langsiktighet setter store krav til prioritering og gjennomføring innenfor en realistisk investeringsramme.

3.4.1 Felles ledelse og systemer

Departementet er bedt om, jf. Innst. S. nr. 7 - (1998-99), å vurdere å fremme forslag om en betydelig økning av Forsvarets spesialstyrker i tilknytning til behandlingen av budsjettet for 2000. I lys av den pågående forsvarsstudien (FS 2000) og den kommende grunnlagsutredning for neste langtidsmelding, er regjeringen kommet til at det vil være uheldig å fremme forslag om organisasjonsendringer av så stort omfang eller med så store økonomiske konsekvenser, at de må betegnes som strukturelle endringer.

Imidlertid viser arbeidet både med sikring og beskyttelse av Norges petroleumsinfrastruktur og Norges deltakelse i internasjonale militære operasjoner, at behovet for spesialstyrker allerede i dag er større enn det Norge er i besittelse av. Regjeringen er derfor innstilt på å foreta en begrenset økning av Forsvarets spesialstyrker allerede i 1999 og 2000. Eventuelle endringer av mer omfattende art vil måtte følge på et senere tidspunkt, i lys av ovennevnte utredninger.

3.4.2 Landforsvaret

Hærens hovedbidrag til invasjonsforsvaret utgjøres av 6. Divisjon med tre divisjonsbrigader og divisjonstropper. For å forsterke invasjonsforsvaret, samt bidra til territorialforsvar, krisehåndtering og suverenitetshevdelse, settes det i tillegg opp tre selvstendige brigader og ca. 20 selvstendige bataljonsenheter. Ny hærstruktur som ble etablert i krigsstrukturen fra mobiliseringsterminen 1999, vil i hovedsak være den samme i 2000. Som angitt i St. meld.nr. 22 (1997-98) vil man i perioden fram til 2006 prioritere divisjonen og en selvstendig brigade. I de øvrige av Hærens avdelinger vil det kun bli foretatt marginale investeringer. Den ressursmessige situasjonen tilsier imidlertid at divisjonen ikke får tilført materiell i den takt og omfang som var forutsatt, slik at ambisjonsnivået må reduseres og realiseringen forskyves i tid. Stridsevnen i de lavest prioriterte avdelingene kan bli så marginal at det må vurderes å redusere antallet, omfordele materiellet og omstrukturere deler av styrkene.

Tabell 3.2 Strukturenheter Landforsvaret

* styrkemål - soldater

Heimevernets krigsstruktur vil bli videreført. Det blir arbeidet med å nå målet om en styrke på ca 83 000 soldater. Etableringen av heimevernsavdelinger som en del av Luftforsvarets baseforsvarsorganisasjon vil bli fullført i løpet av 2000.

Arbeidet med å identifisere ytterligere innsparingsmuligheter i Hærens styrkeproduksjon vil sluttføres, og anbefaling om tiltak planlegges overlevert Forsvarsdepartementet primo 2000. Innsparingene skal bidra til å realisere Hærens krigsstruktur og styrke de prioriterte driftsområdene. Åsegarden, Steinkjersannan og Voss garnison tillegges funksjonen som allierte treningsenter.

3.4.3 Sjøforsvaret

Sjøforsvarets hovedbidrag til invasjons- og territorialforsvaret er evnen til å sikre sjøtransporterte forsyninger og forsterkninger fra en landsdel til en annen, og evnen til å beskytte territoriet mot sjølandsetting av styrker. Sjøforsvarets krigsstruktur blir videreutviklet gjennom videreføringen av en rekke prosjekter. Ny type MTB, KNM Skjold utprøves og evalueres. Eldre og uhensiktsmessig materiell som eks-tysk kanonmateriell fases ut av krigsstrukturen. Kystartilleriet blir videreutviklet i mobil og fleksibel retning. To Kobben-klasse undervannsbåter og åtte MTB Storm-klasse er foreslått utfaset, jf. St. prp. Nr. 89 (1998-99). To landgangsfartøy blir ombygd for også å kunne ivareta funksjonenen som minedykkerfartøy.

Tabell 3.3 Strukturenheter Sjøforsvaret

Omstillingen av Sjøforsvarets regionale organisasjon og visse sider ved forsvarsgrenens styrkeproduksjon vil bli iverksatt, jf. Innst. S. nr. 203 (1998-99), jf. St. prp. Nr. 33 (1998-99). For å oppnå kostnadseffektive og rasjonelle løsninger vil Sjøforsvaret videreføre arbeidet med å sentralisere lagerfunksjoner.

3.4.4 Luftforsvaret

Luftforsvarets hovedbidrag til invasjons- og territorialforsvaret er evnen til å oppnå kontroll over et luftomåde av begrenset geografisk utstrekning i et begrenset tidsrom. Kampfly er en forutsetning for å hevde suverenitet i eget luftrom. Kampflyvåpenet, sammen med luftkommando- og kontrollsystemet, hoved- og deployeringsbaser samt luftvernet utgjør de viktigste delene av områdeluftforsvaret. Utviklingen av luftforsvarets krigsstruktur med økt satsing på mobilitet og fleksibilitet for alle operative avdelinger, videreføres etter de retningslinjer Stortinget har fastsatt ved behandling av Innst. S. nr. 244 (1997-98), jf. St. prp. Nr. 45 (1997-98). F-5 kampfly er forslått utfaset og 336 skvadronen nedlagt, jf. St.prp. 89 (1998-99).

Tabell 3.4 Strukturenheter Luftforsvaret

Endringer i Luftforsvarets fredsorganisasjon videreføres på bakrunn av Stortingets behandling av Innst. S. nr. 244 (1997-98), jf. St. prp. Nr. 45 (1997-98). Virksomheten vil bli konsentrert til færrest mulig stasjoner.

3.5 Operativ evne

Den operative evne er evnen til å løse Forsvarets oppgaver og er bestemt av styrkenes reaksjonsevne og utholdenhet.

Forsvaret skal ha en reaksjonsevne som gjør det i stand til å reagere fleksibelt og effektivt på en avpasset måte i forhold til en oppstått situasjon. Den ordinære operativiteten må være på et nivå som gjør at Forsvaret kan settes i stand til å løse de ulike oppgaver innen klargjøringstidens lengde. Det er også viktig at Forsvaret har en utholdenhet som gjør at oppgavene kan utføres over den tid som er forutsatt. Operativ evne vil være avhengig av flere faktorer som blant annet øvings- og treningsnivået, materiellkvalitet, logistikk støtte og ledelse.

Krav til reaksjonsevne og utholdenhet for Forsvarets ulike avdelinger fastsettes ut fra trussel/risikovurderinger, og i forhold til våre nasjonale og internasjonale forpliktelser.

3.5.1 Suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse

Suverenitetshevdelse er en sentral oppgave for Forsvaret i fred, krise og krig. I fredstid er Kystvakten statens primære myndighetsutøver i havområdene utenfor sjøterritoriet. I disse havområdene spiller Kystvakten en sentral rolle i ressurs- og miljøforvaltning, noe som innebærer omfattende oppsyns- og kontrolloppgaver.

I likhet med 1999 vil Kystvaktens oppgaver til havs også bli prioritert i 2000. Den nordøstatlantiske fiskerikommisjon-avtalen (NEAFC-avtalen) som ble iverksatt fra 1. juli 1999, innebærer økt tilstedeværelse og nye oppgaver for den havgående delen av Kystvakten, noe som fører til ytterligere press på Kystvaktens evne til å løse sine oppgaver. En opprettholdelse av ressursnivået Stortinget tidligere har sluttet seg til vedrørende Indre Kystvakt, vil medføre en mindre reduksjon i aktiviteten. Det planlegges et noe mindre aktivitetsnivå for fartøyene i Indre Kystvakt. I tillegg vil antall flytimer med Lynx, Orion og innleid fly bli redusert i 2000. Økt bruk av satellittovervåkning bidra til å effektivisere Kystvaktens virksomhet.

Schengen

I mai 1999 ratifiserte Stortinget avtalen mellom Norge og Schengen-landene. Schengen-avtalen innebærer en nedbygging av de indre grensene mellom Schengen-landene og en styrking av yttergrensene. Justisdepartementet har det overordnede ansvaret for person- og grensekontrollen. Med Stortingets ratifisering av avtalen vil Forsvaret få utvidede oppgaver knyttet til oppsynet av sjøgrensene og grensa mot Russland. Oppsynet mellom de faste grenseovergangstedene langs kysten vil bli foretatt av Kystvakten. I tillegg til fysisk tilstedeværelse av fartøyer, vil det være nødvendig å modernisere og effektivisere bruken av tekniske hjelpemidler, som elektronisk overvåking, radar mv. Dette for å få en optimal bruk av fartøyene. I tillegg får Garnisonen i Sør-Varanger ansvaret for oppsynet av den 196 km lange grensa mot Russland på vegne av Schengen-landene. Det planlegges på denne bakgrunn for investeringer i materiell og bygningsanlegg innenfor en ramme på 50 mill. kroner for å dekke Schengen-relaterte merbehov. Infrastrukturen vil bli prioritert. For øvrig vises det til kapittel 1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg.

3.5.2 Redningstjeneste

Forsvarets redningshelikoptertjeneste ivaretas av 330-skadronen med avdelinger på flystasjonene Banak, Bodø, Ørlandet og Sola. I tillegg til de nevnte avdelinger har skvadronen ett midlertidig utplassert helikopter på Rygge hovedflystasjon. Virksomheten videreføres i 2000 innenfor eksisterende organisasjon og med nåværende beredskapskrav (1 time). Helikopteret på Rygge hovedflystasjon vil være på beredskap minimum 85 prosent av tiden.

3.6 Styring

Forsvarets virksomhet styres i dag etter prinsippene om mål- og resultatstyring. Med dette som bakgrunn skal Forsvaret arbeide kontinuerlig med å utvikle et helhetlig styringssystem som gjør det mulig å gjennomføre styring etter disse prinsippene, Forsvarets styringskonsept og Økonomireglementet for Staten i alle deler av Forsvaret.

Fokus for dette arbeidet vil derfor være å tilpasse styrings- og informasjonssystemene, organisasjonsstrukturen og Forsvarets regelverk til hverandre. For informasjonssystemer representerer dette en særlig utfordring.

Utredning om styrings- og organisasjonsformer for materiellforvaltningene i Forsvaret (NOU 1999:8) har vært på høring. Departementet tar sikte på å legge fram en stortingsproposisjon om styring og organisering av denne virksomheten i Forsvaret rundt årsskiftet.

Innføringen av nytt felles økonomisystem for Forsvaret vil bli prioritert.

3.7 Utdanning og trening

Forsvarets utdanningsvirksomhet skal også i 2000 være rettet mot krigsorganisasjonens kompetansebehov. Samtidig må fredsorganisasjonen i sterkere grad tilføres nødvendig kompetanse både for å kunne ivareta Forsvarets fredsoppgaver og for å kunne produsere en troverdig krigsorganisasjon. Grunnelementene i utdanningspolitikken er analyse, planlegging, utvikling og forvaltning av kompetanse. Departementets overordnede mål-setting for utdanningspolitikken er å ha et høyt motivert personalkorps med nødvendig og tilstrekkelig kompetanse for å løse pålagte oppgaver og framtidige utfordringer.

Utdanning vil fortsatt ha en høy prioritet for å imøtekomme konkurransen i arbeidsmarkedet og kompensere for tilfeldig avgang av spesielle personellgrupper. Utdanningen skal baseres på Forsvarets behov, hvor den enkelte medarbeiders karriereønsker også vektlegges. Målrettet og planlagt kompetanseoppbygging gjennom hele tjenestetiden legges til grunn for både militært og sivilt personell. Krav til omstilling og effektivisering gjør at samordning av utdanning og økt bruk av IT må utnyttes bedre. Departementet vil videreføre arbeidet med å tilpasse Forsvarets utdanningssystem med det sivile utdanningssystem.

3.7.1 Befal

Tabellen angir mål for utdanning av befal. Tabellen deler inn utdanningen i gruppene grunnleggende befalsutdanning, høyere utdanning med rett og plikt til yrkestilsetting og videregående høyere utdanning for befal. Utskrevet befalskurs er inkludert i gruppen "Grunnleggende befalsutdanning". Krigsskolenes kvalifiseringskurs for yrkesbefal er inkludert i gruppen "Høyere utdanning med rett og plikt til yrkestilsetting". Elever med plikt til yrkestilsetting omfattes av lov av 3. feb. 1996 nr. 9 om tjenestegjøring i internasjonale fredoperasjoner.

Tabell 3.5 Totale opptakskvoter militære skoler

Forsvarsgrensvis fordeling er på de forsvarsgrensvise kapitler (1731-1734).

3.7.2 Lærlinger

I tråd med regjeringens satsning og på bakgrunn av Forsvarsdepartementets "Handlingsplan for økt inntak av lærlinger i Forsvaret -1997", har Forsvaret hatt en meget god økning av antall lærlinger de siste årene. Forsvarsdepartementet tillegger en økning av antall lærlinger i Forsvaret stor betydning og vil fortsette satsningen i 2000. Innenfor alle kategorier lærlinger er plantallet 1000 lærlinger. For å sikre måloppnåelse og langsiktig planlegging av arbeidet med å tilpasse Forsvaret som en opplærlingsbedrift, vil departementet i kommende periode evaluere arbeidet knyttet til handlingsplanen for økt inntak av lærlinger i Forsvaret.

3.7.3 Vernepliktige

Prinsippet om alminnelig verneplikt ligger fast i regjeringens politikk. Vernepliktsordningen må først og fremst tilføre Forsvaret nødvendige antall vernepliktige og sørge for tilstrekkelig utdanning. Behovet for mannskaper til den enkelte forsvarsgren og våpengren er avhengig bl.a. av styrkestrukturen og omfang og kvaliteten på allerede mobiliseringsdisponibelt personell, og det etablerte utdanningsapparat i fred. Fordelingen av utskrivningsstyrken har betydelige økonomiske konsekvenser og departementet vil legge vekt på at mannskapsfordelingen skjer etter en nøye vurdering av tjenstelige behov og tilgjengelig ressurser. Mannskaper som nylig har fullført sin førstegangstjeneste er ofte å foretrekke til stillinger i mobiliseringsavdelingene framfor personell som avtjente sin førstegangstjeneste for mange år siden. Det kan derfor - isolert sett - være ønskelig med et høyest mulig antall mannskaper hvert år. På den annen side er det klart at slike krav må avveies opp mot andre hensyn og utifra en samlet vurdering av en kostnadseffektiv bruk av begrensede ressurser til forsvarsformål.

Eksisterende tjenestemønster med hhv. 12, 9 og 6 mnd førstegangstjeneste videreføres. Hovedtyngden av mannskapene får i utgangspunktet 12 måneders tjeneste, men utdanning av soldater til Hæren og Heimevernet vil bli forsøkt ivaretatt på en mer kosteffektiv måte ved å fordele et større antall soldater til 6 måneders tjeneste. Ordningen med 9 måneders tjeneste i Kystartilleriet videreføres.

Det er beregnet at antall vernepliktige fordelt på kontingent ved første utdanningsdag i 2000 blir ca. 18 100, inklusive befalselever og vernepliktig akademisk befal. Dette tilsvarer en reduksjon på ca. 2400 vernepliktige i forhold til 1999. Reduksjonen vil i hovedsak berøre Hæren.

Gjeldende ordning med inntil seks ukers førtidsdimmetering av mannskaper med 12 måneders tjenestetid som har fått arbeid eller opptaksplass for videreutdanning opprettholdes. Det vil av praktiske årsaker for Forsvaret også i 2000 være nødvendig å videreføre ordningen med mulighet til å avkorte førstegangstjenesten med inntil 4 uker for mannskaper med 12 måneders tjeneste og inntil 2 uker for mannskaper med kortere tjenestetid. Ovennevnte tiltak ligger innenfor gjeldende romertallsvedtak og innebærer ingen endring ift 1999. I tillegg vil innkallingen av en kontingent i hæren forskyves noe ut i tid.

Det forutsettes at tjenestetidsreduksjon ikke vil få konsekvenser for beredskap og utdanning. Mannskaper som ikke ønsker å redusere tjenestetiden, skal gis anledning til å fullføre tjenesten. Mannskaper som av ulike årsaker blir dimittert under førstegangtjenesten, kan overføres til heimevernet når minimum 3 måneder førstegangstjeneste er avviklet i forsvarsgrenen og heimevernets samtykke foreligger.

Utgangspunktet for forvaltning av vernepliktig personell i Forsvaret er bestemmelsene i lov om verneplikt av 17. juli 1953 nr. 29 og lov om heimevern av 17. juli 1953 nr. 28. Som nedfelt i disse lovene vedtar Stortinget hvert år lengden på førstegangstjenesten, repetisjons- og heimevernstjenesten. I forbindelse med innføringen av mål og resultatstyring i staten har man etter hvert gått bort fra at Stortinget inviteres til å fatte vedtak på enkelte forvaltningbestemmelser. FD legger imidlertid vekt på å holde Stortinget informert om hovedtrekkene i særordninger og fellesbestemmelser for gjennomføring av førstegangstjenesten. En oversikt over sentrale forvaltningsbestemmelser og særordninger for avviklingen av førstegangstjenesten i 2000 er gitt i vedlegg 1 til proposisjonen. Årstall i parentes angir fra hvilket budsjettår ordningen/bestemmelsen ble innført.

Førstegangstjenestens varighet

Regjeringen foreslår at varigheten av førstegangstjenesten i 2000 for de forskjellige forsvarsgrener og våpenarter fastsettes som følger:

Tabell 3.6 Førstegangstjenestens varighet

Repetisjons- og Heimevernstjeneste

Det vil bli reduksjoner på de lavest prioriterte områdeøvelser i HV og repetisjonstjeneste. Dette representerer en mindre justering innenfor dagens differensierte tjenestemønster i forhold til fjoråret. For HV vil trening av befal og spesialister bli prioritert.

Repetisjonstjeneste i Forsvaret foreslås gjennomført etter følgende retningslinjer i budsjettåret 2000 for alle kategorier mobiliseringsdisponert personell:

Tabell 3.7 Repetisjons- og Heimeverns tjenestens varighet

3.8 Øving

Det overordnede mål med øvings- og treningsvirksomheten er å sette Forsvarets organisasjon i stand til å løse pålagte oppgaver i fred, krise og krig, samt vise vilje og evne til å forsvare Norge. Videre skal øvingsvirksomheten demonstrere troverdighet som alliert gjennom deltakelse i multinasjonale styrker og i internasjonale operasjoner. I tillegg skal mottak, ledelse og støtte fra allierte forsterkninger prioriteres og øves regelmessig. Det er regjeringens målsetting at øvings- og treningsaktiviteten i Norge i 2000 skal holdes på omtrent samme nivå som tidligere år.

For å kunne opprettholde et tilfredsstillende invasjonsforsvar må det gjennomføres fellesøvelser og felles operasjoner for å styrke samarbeidet mellom flere forsvarsgrener. I tillegg skal samarbeid mellom den sivile beredskap og det militære forsvar i totalforsvarssammenheng øves regelmessig ved nasjonale og allierte øvelser. Planleggingen av totalforsvarsøvelsen TOTEX som skal gjennomføres i 2001 er allerede startet og Forsvaret vil, sammen med andre sentrale myndigheter, spille en viktig rolle i planleggingsprosessen i 2000.

Norges forpliktelser til å stille med bidrag til NATOs reaksjonsstyrker, innebærer at disse styrkene må tilfredsstille NATOs standardkrav ved at Telemark-bataljonen og 338-skvadronen på Ørlandet årlig deltar på øvelser. Dessuten er det viktig at Norge deltar med styrker i PfP-øvelser, spesielt i våre nærområder som Norden, Baltikum og Russland.

Ettersom det ikke er planlagt noen stor alliert øvelse i Norge i 2000 har Forsvaret utviklet en nasjonal fellesøvelse (Joint Winter) som vil muliggjøre trening i større forband med deltakelse fra alle forsvarsgrener. Allierte som er på vintertrening i Norge er invitert til å delta. Dette bidrar til at viktige innsetningsstyrker til Norge vil kunne opprettholde sitt kompetansenivå i forholdt til de klimatiske og topografiske utfordringer som gjelder i vårt område. Av andre nasjonale øvelser kan nevnes øvelse Hovedstad som er for Stor-Oslo Forsvarsavsnitt og øvelse Hvitmink for avdelinger i Divisjon 6, støttet av Sjø- og Luftforsvaret. Øvelse Marvika er en øvelse i overflateoperasjoner og anti U-båt operasjoner, der Sjøforsvaret støttes av Luftforsvaret.

Å delta aktivt i utformingen av den europeiske sikkerhets- og forsvarsidentitet er en sentral norsk sikkerhetspolitisk utfordring. For første gang er NATOs krisehåndteringsøvelse CMX slått sammen med VEU-øvelsen CRISEX. Øvelsen vil være viktig for utvikling av samarbeidsrutiner og konsultasjonsprosedyrer mellom de to organisasjonene. Forsvaret vil i denne sammenheng spille en viktig rolle i å lede den nasjonale planleggingen av øvelsene.

Norge vil som en konsekvens av NATOs forventede nye kommandostruktur i mars 2000 delta aktivt i alliansens nye øvelsesprogram med tanke på å kunne påvirke utviklingen i framtiden, og for å tilegne oss og opprettholde det kompetansenivået som kreves for å være et fullverdig medlem av alliansen. Utfordringen for Norge vil være å beholde fokus på nordflanken i NATOs øvingsprogram.

3.9 Investeringer

Regjeringen redegjorde for investeringsplanene i St. meld. nr. 23 (1998-99) Om Forsvarets investeringer og ga der en samlet oversikt over framtidige større investeringer. Meldingen understreket at realisering av de planlagte og nødvendige investeringer er direkte avhengig av totalrammens utvikling og driftsbudsjettets utvikling i tillegg til forutsetningen om en midlertidig økning av forsvarsrammen for å ta høyde for anskaffelse av nye fregatter. Det er imidlertid flere forhold som tilsier at departementet må foreta en fornyet gjennomgang av investeringsprofilen.

Stortinget har vedtatt å be regjeringen gjøre rom for en tidligere oppstart av MTB-anskaffelsen (gitt en vellykket utprøving av forseriefartøyet) og i den forbindelse bedt om en tilsvarende justering av langtidsmeldingens investeringsprofil.

St. meld. nr. 22 (1997-98) signaliserte økt vektlegging av oppgaver i tilknytning til internasjonale fredsoperasjoner. Nødvendigheten av dette har blitt forsterket i lys av erfaringene fra krisen på Balkan. I St meld nr 38 - som ble lagt frem etter ovennevnte investeringsmelding - trekker regjeringen opp sine ambisjoner om en styrket norsk evne til å delta i internasjonale fredsoperasjoner. Meldingen inneholder forslag som bl.a. vil åpne for rasjonalisering og driftsinnsparinger. Det er likevel på det rene at de samlede forslag vil innebære netto økte utgifter både på investering og drift innen den ordinære forsvarsrammen, og vil påvirke enkelte av de løpende investeringsprosjektene til landforsvaret og luftforsvaret.

Videre er det et vedvarende press på Forsvarets driftsbudsjett som gjør det stadig vanskeligere å følge opp investeringsplanene tidsmessig og i det omfang som forutsatt. Dette skyldes bl.a. innføring av nye og avanserte våpensystemer og at effekten av omstillingstiltakene kommer senere (og blir lavere) enn forventet. Forutsetninger om totalrammens utvikling er også kritisk for investeringsvolumet.

Arbeidet med en fornyet gjennomgang av investeringsprofilen er påbegynt og vil bli sluttført så snart Stortinget har behandlet St. meld.nr. 38 (1998-99). Resultatet av gjennomgangen vil danne grunnlaget for en tilbakemelding til Stortinget våren 2000, der departementet tar sikte på legge frem eventuelle endringer i planlagte større anskaffelser og foreslå oppstart av nye kategori-1 prosjekter. Spesielt gjelder dette anskaffelse av MTB og helikopter til fregattene innenfor rammen av et enhetshelikopterprogram, samt endringer i løpende investeringsprosjekter til landforsvaret. For de sistnevnte prosjektene er det aktuelt med en oppdatering og nødvendig kvalitetssikring av konsekvenser for strukturen, omfang, tidsfasing og kostnadsrammer.

3.9.1 Materiell

Det foreslås bevilget 5 747 mill. kroner til materiellinvesteringer. Dette innebærer en reell reduksjon på 75 mill. kroner (ca 1,4 %) i forhold til 1999.

Prioriteringer

Arbeidet med oppstart av anskaffelse av nye fregatter og tilhørende prosjekter går etter planen. Departementet tar sikte på at valg av leverandør og inngåelse av kontrakt skjer innen utgangen av 1999. Det tas også sikte på inngåelse av kontrakt om nye kampfly i 2000. Det planlegges videre å starte bygging av nytt isforsterket kystvaktfartøy i 2000. Med bakgrunn i gjennomgangen av investeringsporteføljen vil det i forbindelse med investeringsproposisjonen våren 2000 kunne bli endringer på en del kategori-1 prosjekter.

Porteføljen

Det foreslås godkjent ett nytt kategori-1 prosjekt og endret ramme på tre løpende kategori-1 prosjekter. Med disse endringene i porteføljen vil det være 23 kategori-1 prosjekter. Forventet utbetaling på disse prosjektene står for ca 60 % av bevilgningen til materiellinvesteringer.

Tabell 3.8 Nye og endrede kategori 1 prosjekter i systemene. (i mill. kr)

Det nye prosjektet omfatter en felles systemteknisk oppgradering av det norsk-utviklede bakke-til-luft missilsystemet NASAMS (Norwegian Advanced Surface to air Missile System), og en tilpassing av et NASAMS-batteri for divisjonsoperasjoner i Hæren. Prosjektet skal være ferdigstilt innen 2005, og foreslås med en kostnadsramme på 804 mill. kroner.

For prosjektet Multirolle radio innen KKI-samband foreslås en rammereduksjon på 94 mill. kroner som følge av endringer i omfang. Ny kostnadsramme for prosjektet blir 1 828 mill. kroner. For prosjektet Nye sjømålsmissiler foreslås omfangsendringer som medfører en rammeøkning på 95 mill. kroner. I tillegg til dette er prosjektet justert for prisstigning. Ny kostnadsramme blir 1 669 mill. kroner.

I St. prp. nr. 57 (1997-98) varslet regjeringen at den planlagt anskaffelsen av et nytt isforsterket kystvaktfartøy (KV Svalbard) ikke kunne realiseres innen kostnadsrammen på 465 mill. kroner. Departementet ønsket derfor å komme tilbake til saken i St. prp. nr. 1 (1998-99) etter en nærmere vurdering av konsekvensene. I 1999-budsjettet ble den planlagte anskaffelsen besluttet skjøvet ut i tid. I St. prp. nr. 65 (1998-99) ble Stortinget orientert om framdriften. To verft har i løpet av 1999 på nytt innlevert tilbud på byggingen av fartøyet. Etter gjentatte runder med de aktuelle verftene med henblikk på reduksjon av byggekostnader, er konklusjonen at totalkostnader relatert til bygging og utrustning av et helikopterbærende isklassifisert fartøy vil ligge på omlag 675 mill. kroner. For å realisere fartøyet med planlagt yteevne, foreslås prosjektets kostnadsramme økt med 210 mill. kroner. Prosjektet foreslås gjennomført med en kostnadsramme på 675 mill. kroner.

Tabell 3.9 Viktige milepæler i 2000. (i mill. kroner)

Tabell 3.10 De største planlagte kontraktsinngåelser i 2000 (i mill. kr)

3.9.2 Eiendom, bygg- og anleggsinvesteringer

Eiendom, bygg- og anleggsinvesteringer er reelt økt med ca 229 mill. kr, noe som er en økning på 14,3 prosent i forhold til 1999. Det er totalt satt av 1 872 mill. kroner til nasjonalfinansierte og fellesfinansierte eiendom, bygg- og anleggsinvesteringer i 2000.

Profilen

Investeringsprofilen i 2000 innebærer en vektlegging av bygg- og anleggsinvesteringer for å muliggjøre driftsinnsparinger som følge av omorganisering og rasjonaliseringstiltak. De valgte prosjekter reflekterer Forsvarets investeringsstrategi og hovedprioriteringer i omstillingen. Omstillingen til ny struktur og erstatning av eldre, ukurant og vedlikeholdskrevende bygningsmasse utløser store byggebehov. Forsvarets framtidige struktur vil måtte gi en konsentrasjon av flere funksjoner i større etablissementer. Det søkes også å samle virksomhet i egen bygningsmasse, slik at leieforhold kan avvikles. Det prioriteres også bygningsmessige tiltak som inngår i totalprosjekterte materiellanskaffelser og ikke minst er det et økende behov for tiltak for å imøtekomme krav og pålegg i forhold til lover og forskrifter.

De store materielleveransene bidrar til et stadig større behov for relaterte byggeprosjekter. Det er et mål å redusere drifts- og vedlikeholdsutgiftene, uten samtidig å svekke vedlikeholdsstandarden. Utrangering av fast eiendom som det ikke lenger er behov for, er et viktig virkemiddel for å oppnå driftsreduksjoner.

Porteføljen

Nasjonalfinansierte prosjekter

Det foreslås åtte nye og fire justerte/endrede store prosjekter i 2000. Etter endringene i porteføljen vil det være 26 store eiendom, bygg og anleggsprosjekter, som står for om lag 70 % av bevilgningen til nasjonalfinansierte investeringer. Det er flere prosjekter med en kostnadsramme under 25 mill. kroner som utgjør en viktig del av eiendom-, bygg- og anleggsatsningen i 2000, der det legges vekt på prosjekter som bidrar til realiseringen av flere omstillings- og rasjonaliseringstiltak.

Tabell 3.11 Nye og endrede eiendommer bygge og anleggsprosjekter over 25 mill. kroner (i mill. kroner)

*) Prosjektets kostnader er fordelt mellom kapittel 1760, post 01 og 47

Fellesfinansierte prosjekter

Bygge- og anleggsvirksomheten i Norge vil i vesentlig grad bestå av videreføring av varslingsradarene SINDRE II. Ferdigstillelse av datakommunikasjonssystemet for utveksling av luftkontroll- og varslingsdata mellom land og sjøbaserte stridskrefter vil også fortsette. Flere mindre restaureringsprosjekter som ble autorisert i 1998 og 1999 fortsetter i 2000.

3.10 Drift og vedlikehold

Driftssituasjonen framtvinger prioriteringer innen drift og vedlikehold som bl.a. har konsekvenser for tilgjengeligheten av materiell og den operative evne. Materiell som planlegges beholdt på sikt vil bli prioritert. Arbeidet med å samordne materiellforvaltningene og forbedre logistikkprosessene vil bli videreført i 2000. Det er et mål å sørge for en effektiv fordeling av oppgaver mellom Forsvaret og sivil sektor. I denne sammenheng vil økt kjøp av eksterne tjenester bli vurdert. I forbedring av logistikkprosessene i den enkelte forsvarsgren, vil det innføres en målstyrt forbedringsprosess.

Som følge av nye krav til helse, miljø og sikkerhet vil Forsvaret fortløpende måtte investere i nye bygg og modernisere eldre bygningsmasse. Nytt utstyr som installeres er ofte mer teknisk avansert og energikrevende. I tillegg øker kravene til funksjonalitet, komfort og teknikk , noe som fører til økte driftsutgifter. Den langsiktige målsettingen er å redusere de samlede drifts- og vedlikeholdsutgiftene, gjennom en reduksjon av bygningsmassen i de nærmeste årene. Arbeidet med å redusere overflødige arealer vil bli intensivert.

3.11 Organisering

Arbeidet med utvikling av Forsvarets ledelses- og kommandostruktur vil bli ført videre. Effektivisering og eventuell samordning av utdanningen for mannskaper til militærpoliti, sanitet, vognførere og samband er under vurdering. Samordning av forvaltningsutdanningen i Forsvarets vurderes. Alternativ organisering og framtidig lokalisering av Forsvarets lønnsadministrasjon er under vurdering. Det vil bli foretatt en samlet vurdering av Forsvarets organisering av kommando- kontroll og informasjonssystemer. Fremtidig organisering av helikopterressursene i Forsvaret er under utredning. Organisering av den samlede styrkeproduksjonen for luftvern vil bli utredet med sikte på økt effektivitet.

Hærens regionale og territorielle organisasjon ble sist vedtatt endret i 1994, og Heimevernets lokalisering ble vedtatt i 1996. Hovedtrekkene i dagens organisasjon har imidlertid eksistert siden like etter Den annen verdenskrig. Forsvaret vil derfor i 2000 gjennomføre en utredning vedrørende omorganisering av landforsvarets regionale og territorielle organisasjon. Av de forhold som vil vurderes er behovet for forskjellige kommandonivåer, antall/lokalisering av enheter på de forskjellige nivåene samt forholdet til de øvrige forsvarsgrenene og totalforsvaret.

Forsvaret har gjennomført en rekke tiltak for å opprettholde og videreutvikle organisasjonens og personellets kompetanse. Utdannings- og kompetansesentra er etablert med gode resultater. Forsvaret vil i 2000 utrede om det kan oppnås tilsvarende positive effekter gjennom en sammenslåing av Heimevernets fag- og utdanningskompetanse. Vurderingen vil omfatte Heimevernsskolene og den øvrige grunnleggende befalsutdanning i Heimevernet. Evjemoen vil vurderes som et lokaliseringsalternativ.

Sjøforsvarets regionale logistikkorganisasjon utredes videre innenfor bestemte funksjoner. Sjøforsvarets støtte- og havnefartøystruktur utredes slik at det blir samsvar mellom den nye og reduserte regionale organisasjonen, og antall og typer av støttefartøyer. Kystartilleriet vil bli videreutviklet i mobil og fleksibel retning ved å utnytte materiellarven og mindre investeringer. Konsept og investeringsplan vil utredes. Framtidig utdanningssteder for undervannsforsvaret i Kystartilleriet utredes.

Utfasing av DHC-6 "Twin Otter" og nedleggelse av 719 skvadronen er under vurdering. Utfasing av to P-3N Orionfly utredes. Framtidig organisering av Andøya flystasjon vil bli utredet.

Ko-lokalisering Hær-Heimevern

Ved behandlingen av Innst. S. nr. 152 (1995-96), jf St prp nr 70 (1994-95) drøftet Stortinget Heimevernets framtidige organisasjon. Forsvarsdepartementets forslag var å samordne Hærens territorielle regimenter og Heimevernets distriktsstaber fra 1. august 1997. Stortinget vedtok en ko-lokalisering mellom de nevnte enheter der dette var hensiktsmessig. Vedtaket medførte at organisasjonsendringens kostnader og tidsplan ble vesentlig endret i forhold til proposisjonens forutsetninger. Nye lokale utredninger av investeringsbehovene vedrørende eiendommer, bygg og anlegg (EBA) resulterte i et behov langt over de 40 mill. kroner angitt i St. prp. nr. 70 (1994-95).

Innenfor rammen av de 40 mill. kroner det er funnet rom til i inneværende planperiode, er gjennomføring av følgende tre prosjekter prioritert med oppstart i 2000:

• Agder HV-distrikt og Agder regiment på Evjemoen
• Nord-Trøndelag HV-distrikt 13 og Nord-Trøndelag regiment på Steinkjersannan i Steinkjer
• Rogaland HV-distrikt 08 og Rogaland regiment i Vatneleieren i Sandnes

De resterende ko-lokaliseringsprosjektene vil bli vurdert i forbindelse med neste planperiode (2001-2006).

I dette arbeidet må det også tas hensyn til nye planer for den framtidige utvikling av Forsvarets organisasjon, behandlet av Stortinget ifm Innst S nr 245 (1997-98), jf. St. meld. nr. 22 (1997-98). Som omtalt ovenfor skal det i 2000 gjennomføres en utredning av landforsvarets regionale og territorielle organisasjon. Utredningen vil blant annet omfatte behovet for forskjellige kommandonivåer samt antall og lokalisering av enheter på de forskjellige nivåene. Forsvarets overkommando viderefører også arbeidet med å kartlegge og realisere andre innsparingsmuligheter i landforsvarets fredsorganisasjon. Resultatet av disse vurderingene vil kunne påvirke arbeidet med ko-lokaliseringen av Hæren og Heimevernets avdelinger. Det er viktig at det ikke iverksettes investeringer i EBA som det ikke er behov for i den framtidige struktur. Forsvarsdepartementet vil vurdere om eventuelle anbefalinger om organisasjonsendringer er i samsvar med Stortingets vedtak eller politiske føringer. Eventuelle organisasjonsendringer som krever Stortingets medvirkning vil bli lagt fram for Stortinget på ordinær måte.

3.12 Personell

Å løse Forsvarets oppgaver i fred, krise og krig stiller høye krav til personellets spisskompetanse, kontinuitet og erfaring. Forsvaret opplever at arbeidsmarkedet i Norge fremdeles er stramt og personellavgangen er fortsatt relativ høy. Dette har ført til en ikke ubetydelig ubalanse i dagens befalskorps både alders- og kompetansemessig. Spesielt gjelder dette i Sjø- og Luftforsvaret og aldersmessig mangler man personell i alderssjiktet 30-40, dvs gradsnivå kaptein/major (kapt) (lt/ok). Det erkjennes at denne utviklingen vil kunne fortsette i årene framover og det vil derfor bli prioritert å iverksette en rekke tiltak som kan være med på å bremse denne utviklingen. Av tiltak kan særlig en mer målrettet rekruttering av ønsket spisskompetanse, tilrettelegge for horisontal karriere samt iverksetting av personellpolitiske satsningsområder nevnes.

Departementets overordnede mål for personalpolitikken er å ha et høyt motivert personalkorps med tilstrekkelig kompetanse for å løse Forsvarets oppgaver. For å sikre en helhetlig personellplanlegging og forvaltning ble arbeidet med Forsvarets verdigrunnlag og den helhetlige personalpolitikken iverksatt. Forsvarets verdigrunnlag representerer de verdier, normer og holdninger som skal prege virksomheten, mens den helhetlige personalpolitikken har som overordnet målsetting å angi retning for praktisering og videreutvikling av personellplanlegging og forvaltning. Dette arbeidet skal videreføres i 2000.

Lønnspolitikken inngår som en sentral del i Forsvarets personellpolitikk og skal være et redskap som understøtter arbeidet med Forsvarets oppgaveløsning for å nå overordnede mål. Det er registrert flere områder innen lønnspolitikken som bør forbedres. Eksempler på dette er at det i dag er to forhandlingsområder, et for sivilt og et for militært personell samt at forholdet mellom variable tillegg og fastlønn for militært personell gir en karrieremessig skjev inntektsdannelse. Forsvaret har under utarbeidelse forslag til ny lønnspolitikk der man bl a vil se nærmere på disse forholdene. Målet må være å etablere en lønnsstrategi som gir en mest mulig effektiv utnyttelse av de totale lønnsmidler i forhold til de klarlagte mål innenfor personellsektoren. Forsvarets lønnsstrategi skal omfatte både sivilt og militært personell.

Forsvarsdepartementet vil foreta en fornyet gjennomgang av eksisterende særavtaler med henblikk på forenkling og tilnærming til andre statsavtaler der dette er formålstjenlig. Departementet er opptatt av å redusere kostnadsveksten innenfor særavtalene og vil i forhandlingene om særavtalene legge vekt på at nye løsninger og tiltak i hovedsak må finne dekning innenfor eksisterende rammer.

FD har registrert at enkelte grupper godtgjøres bedre under øvelsesvirksomhet i Norge og i utlandet enn personell som tjenestegjør i internasjonale operasjoner. I St. meld. 38 (1998-99) signaliserer Regjeringen en rekke tiltak for å bedre rekrutteringen til slik tjeneste, så som et konkurransedyktig godtgjøringsnivå, akkumulering av tjenestetid i skatte-, toll- og avgiftssammenheng og fortrinn med hensyn til karrieremessig framgang. Det tas også sikte på å gi tilleggspoeng for personell med internasjonal tjeneste ved søknad om opptak ved krigsskole og stabsskole.

Etter departementets syn må lønns og arbeidsvilkårene under tjenestegjøring i utlandet og i Norge vurderes helhetlig med sikte på å bedre rekrutteringsgrunnlaget til internasjonale operasjoner.

Arbeidet med å finne fram til et nytt takseringssystem for Forsvarets boliger, er forsinket. Takseringssystemet skal gjøre husleien i Forsvarets boliger mer markedsorientert, og skal utformes slik at det ikke gir noen form for fordelsbeskatning. Etter Forsvarsdepartementets oppfatning må husleienivået også sees i en personellpolitisk sammenheng og slik at disponeringssystemet for befal fortsatt vil virke etter intensjonene. Regjeringen vil i Ot.prp. nr. 1 (1999-2000) Skatte- og avgiftsopplegget 2000, foreslå at det for ligningsåret 2000 ikke foretas fordelsbeskatning av husleie i Forsvarets boliger i påvente av at det nye takseringssystemet kommer på plass i løpet av 2000.

Forsvarsdepartementet vil følge opp de familiepolitiske målsettinger som følger av strategisk plan for likestilling i Forsvaret. Virkemidler for å stimulere til at den enkelte og familien velger flytting fremfor pendling til nytt tjenestested prioriteres.

Forsvarets militære organisasjon arbeider videre med å nå målsettingen om 7 prosent kvinnelig befal og vervede i alle forsvarsgrener innen 2005. For å øke kvinneandelen skal det etableres konkrete målsettinger for antall kvinnelige elever på Forsvarets skoler. Dette skal søkes nådd ved bruk av moderat kjønnskvotering. Kvinner skal også gis spesiell oppmerksomhet i informasjons- og rekrutteringsøyemed. Det skal utvikles og innføres et eget mentorprogram for potensielle kvinnelige lederkandidater både blant sivilt og militært personell.

For sivile stillinger i Forsvaret og i de ytre etatene er målet 13 prosent kvinnelige ledere innen 2001. Det vil bli iverksatt en egen strategi for det framtidige likestillingsarbeidet på dette området. I tråd med regjeringens politikk, er det fastsatt at det skal være 30 prosent kvinner i høyere lederstillinger internt i FD innen 2002. Som et ledd i dette arbeidet, er det iverksatt et eget internt lederutviklingsprogram for kvinner.

Forsvarsdepartementets strategiske plan for likestilling med målsetting bla å øke rekrutteringen av kvinner til Forsvaret vil bli vektlagt. Forsvarsdepartementet vil bidra med øremerkede midler til drift av den landsdekkende databasen med kvinnekandidater til topplederstillinger og medlemmer av råd og utvalg ved Kompetansesenteret for Likestilling. Kompetansedatabasen ble etablert etter oppdrag fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 1999.

Forsvarsdepartementets handlingsplan har bl.a. til hensikt å gi en nærmere beskrivelse av situasjonen, angi tiltak innenfor hovedområdene verneplikt og utdanning samt yrkestilsetting både på sivil og militær side for denne gruppen. Arbeidet vil fortsette i år 2000 med implementering og videre utvikling av de tiltak planen foreslår.

Tabell 3.12 Oversikt over bemanningen i Forsvaret i 1999

3.13 Forskning og utvikling

3.13.1 Formål

Forskning og utvikling (FoU) i Forsvaret skal bidra til en kostnadseffektiv og rasjonell utvikling innen alle felter ved å sikre et best mulig kunnskapsgrunnlag for virksomheten.

Virksomheten vil støtte den overordnede forsvarsplanleggingen, valg av operative og tekniske løsninger og gjennomføringen av Forsvarets prosjekter. Hovedsiktemål er at prinsipielle beslutninger av betydning for utvikling og utforming av sikkerhets- og forsvarspolitikken skal være basert på innsikt og kunnskap ervervet gjennom FoU.

Forsvarets FoU-engasjement vil ha sitt utspring i og være forankret i Forsvarets egne utfordringer og behov. Innenfor denne rammen skal også andre samfunnsinteresser, blant annet næringsutvikling, vektlegges så langt det er mulig.

På relevante områder skal det søkes et tettere samarbeid mellom sivile og militære FoU-miljøer. Internasjonalt FoU-samarbeid skal etterstrebes på områder der dette er faglig og økonomisk hensiktsmessig, og i samsvar med sikkerhetspolitiske hensyn.

3.13.2 Retningslinjer

Forsvarets egne FoU-organer vil konsentrere sin virksomhet på områder der Forsvarets behov ikke kan dekkes på en hensiktsmessig måte av andre. FoU av betydning for Forsvaret utføres både av Forsvarets egne organer og av universiteter, sivile forskningsinstitutter og industrien. Forsvarets egne FoU-organer skal dekke behovene innenfor områder hvor det ikke eksisterer tilfredsstillende sivil kompetanse. Dette gjelder i særlig grad virksomhet som krever kombinasjonen av teknisk/vitenskapelige disipliner, og kunnskap om og nærhet til Forsvaret. Det må derfor sikres at nødvendig kompetanse og kapasitet er tilgjengelig for dekning av disse behov.

FoU-innsatsen vil organiseres og prioriteres for å dekke Forsvarets behov slik det framkommer i Forsvarssjefens planverk. Foruten oppdrag fra Forsvaret, skal forskningen selv ta initiativ slik at vesentlige trekk i den sikkerhetspolitiske, militærtekniske og militærmedisinske utvikling fanges opp, vurderes og formidles til den politiske og militære ledelse. Det skal legges vekt på brukerorientering og -kontakt. Dette krever at forskningen holder seg orientert om Forsvarets utvikling og behov, at de fagmilitære behov er styrende, og at resultatene formidles til brukerne i forståelig form.

Ressursutnyttelsen vil søkes forbedret gjennom utvidet samarbeid og samordning mellom miljøer som opererer innenfor beslektede eller tilgrensende fagfelt. Innen militær sektor gjelder dette spesielt de fagmedisinske forskningsmiljøer hvor samarbeid og koordinering med sivil sektor bør forsterkes.

3.13.3 Oppgaver og prioriteringer

FoU i Forsvaret skal i 2000 og påfølgende år tilrettelegge forutsetninger og grunnlag for å oppnå langtidsmeldingens målsettinger (St. meld. nr. 22 (1997-98)) for Forsvarets utvikling. Innsatsen vil være konsentrert om seks hovedsektorer:

• Sikkerhets- og forsvarspolitiske studier
• Strukturanalyser
• Grunnleggende vitenskapelige, tekniske og medisinske studier av betydning for forsvarsplanleggingen
• Teknologi- og materiellutvikling i forbindelse med Forsvarets materiellanskaffelser
• Ledelses- og militærpsykologiske aspekter ved moderne krigføring og militære operasjoner under fremmedartede betingelser
• Miljømessige konsekvenser av militær virksomhet

3.13.4 Forsvarets forskningsinstitutt

Forsvarets forskningsinstitutt er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter som skal drive forskning og utvikling som dekker Forsvarets behov. Videre skal instituttet gi råd til Forsvarets politiske og militære ledelse i faglige spørsmål innen instituttets arbeidsområde. Det er instituttets oppgave å meddele Forsvarets politiske og militære ledelse om utvikling innen vitenskapelige og militærtekniske forhold som kan påvirke forutsetningene for sikkerhets- og forsvarspolitikken eller forsvarsplanleggingen. Det direkte tilskuddet fra departementet skal finansiere denne delen av virksomheten. I tillegg utfører instituttet oppdragsforskning som omfatter støtte til strukturutvikling og materiellanskaffelser i Forsvaret.

3.14 Informasjonssystemer

Forsvaret er en av de aller største brukerne av informasjonsteknologi (IT) i landet. Bruksområdene spenner fra styring og ledelse av fredsvirksomhet til kontroll av avanserte integrerte våpensystemer. Målet for innføring og bruk av IT i Forsvaret står fast. Ved utskifting og innføring av IT-system skal det legges vekt på å bedre grunnlaget for styring, økt produktivitet og kvalitet på produkter og tjenester. For å få til dette må fokus for prioriteringene på IT-siden være utledet av Forsvarets totale styrings- og informasjonsbehov.

Det er tatt en strategisk beslutning om at Forsvaret skal velge fellesløsninger ved innføring og utskifting av informasjonssystemer. Fellesløsninger betyr at like systemer skal konfigureres slik at de til tross for enhetenes/avdelingenes ulikheter genererer enhetlig styringsinformasjon. Denne strategien ligger fast, og følges opp i Forsvaret gjennom en koordinering mellom de ulike IT-prosjektene.

En viktig forutsetning for innføring av fellesløsninger i Forsvaret er at den tekniske infrastrukturen er gjennomgående for hele Forsvaret. Det er etablert et prosjekt FISBASIS som skal innføre en felles infrastruktur for hele Forsvaret.

For å få utnyttet IT-systemene godt nok er det viktig med høy kompetanse. Forsvaret vil derfor sette fokus på å forbedre utdanningen ved Forsvarets skoler i bruk av informasjonsteknologi i løpet av 2000.

Økt bruk at informasjonssystemer i alle deler av samfunnet representerer en økt sårbarhetsrisiko dersom noe går galt. Forsvaret skal derfor bygge opp kompetanse for å forstå og håndtere slik risiko. Det skal prioriteres å utarbeide metoder for analyser av risiko, sårbarhet og trussel forårsaket av svikt i informasjonssystemer. Erfaringer som gjøres i forbindelse med år 2000-problematikken vil benyttes i disse vurderingene.

3.15 Miljø og ressursspørsmål

Forsvaret venter en svak økning i den samlede ressursbruken til miljøformål neste år. For 2000 er det beregnet at om lag 570 mill. kroner vil bli brukt til miljøtiltak. Dette tilsvarer en økning på 6 prosent ift. 1999.

3.15.1 Rammebetingelser

Forsvarsdepartementet har ansvaret for å gjennomføre regjeringens miljøvernpolitikk i forsvarssektoren. Dette innebærer utforming og styring av miljøvernpolitikken for Forsvaret, samordning av spørsmål knyttet til ytre miljø og arbeidsmiljø, og internasjonal oppfølging av forsvarsrelaterte miljøspørsmål. Grunnleggende prinsipper om at den som forurenser skal betale for skader og at ansvar skal gjøres gjeldende, er styrende for sektorens virksomhet.

Forsvarets utvikling og virksomhet må fremme en bærekraftig utvikling. De eksisterende miljøproblemer må reduseres, og nye problemer må forebygges. Forsvaret må verne om miljøet på lik linje med samfunnet forøvrig.

3.15.2 Utfordringer 2000

Som en oppfølging av regjeringens satsing på sektorvise miljøhandlingsplaner, ble det i 1998 utarbeidet en Handlingsplan for miljøvern i Forsvaret. En implementeringsplan vil være styrende for innbyrdes prioritering av planens tiltak. Kartlegging av støybelastningen fra Forsvarets virksomhet vil ha prioritet. Arbeidet for undersøkelse og sikring av forurenset grunn og sjøsedimenter blir videreført.

En hovedutfordring de nærmeste årene vil være å tilrettelegge for en mer helhetlig og systematisk oppfølging av sektorens miljøvernarbeid. Over en periode på fem år skal militære avdelinger foreta en gjennomgang av egen virksomhet for å avdekke hvilke aktiviteter som kan gi uheldige konsekvenser for miljøet. Deretter skal avdelingene selv utarbeide en lokalt tilpasset miljøpolitikk, finne mulige forbedringspunkter og iverksette nødvendige tiltak. Innføringen av et felles ledelsessystem som ramme for dette arbeidet vil legge beslag på betydelige ressurser på miljøsiden de nærmeste årene.

Forsvarets bygningstjeneste deltar i prosjektet Grønn stat. Gjennom dette prosjektet skal miljøhensyn bedre integreres ved anskaffelse av bygg, eiendom og anlegg til Forsvaret. Det er en utfordring å implementere resultatene fra prosjektet i relevante deler av virksomheten. Et viktig aspekt vil være å utvikle miljøkrav overfor leverandører og entreprenører.

3.15.3 Miljøsikkerhet

Samarbeid med andre lands forsvarsmyndigheter vil fortsatt være et viktig virkemiddel i arbeidet for å redusere miljøtrusler med mulige virkninger for Norge. Overfor land i Øst-Europa kan miljøsamarbeid mellom forsvarsmyndigheter bidra til å skape økt tillit. Departementet ser det som vesentlig å overføre erfaringer med å ivareta miljøhensyn til land i Øst-Europa, som er i ferd med å bygge opp denne siden i sine væpnede styrker. Et nordisk initiativ for samarbeid med De baltiske stater, Polen og Russland vil stå sentralt i dette arbeidet også neste år.