I tillegg til nevnte tilleggsbevilgninger hadde Forsvaret til disposisjon overført midler fra 1997 på 625 mill. kroner. Overføringen ligger innenfor rammen av overføringsadgangen gitt i bevilgningsreglementet og innebærer en fleksibilitet som muliggjør en mer fornuftig ressursanvendelse. Det totale beløpet som ble overført fra 1998 til 1999 var på 350,5 mill. kroner.

4.2.2 Utviklingen i det totale driftsbudsjettet

Budsjettet for 1998 var utarbeidet med vekt på et stramt driftsbudsjett der trenings- og øvingsvirksomhet var prioriterte områder. Driftsøkningen ved vedtatt budsjett var på ca 0,3 % ift. 1997.

Dersom vi ser på utviklingen av driftsbudsjettet gjennom året, ser vi imidlertid at den ordinære driften eksklusive internasjonale operasjoner (post 01) er tilført i overkant av 600 mill. kroner fra vedtatt budsjett til etter omgruppert budsjett. Økningen framkommer i form av lønnsregulering, omdisponeringer fra investering og ved økte inntekter. Resultatet av dette medførte at driftsbudsjettet økte totalt med 1,1 prosent. Ser vi bort fra lønnsregulering, er fremdeles driftsbudsjettet økt med ca 290 mill. kroner. Dette skyldes i hovedsak Luftforsvarets merkostnader ved utdanning av flygere i USA og økte ATM-kostnader i alle forsvarsgrenene.

Ser vi hele langtidsperioden 1994-98 under ett, viser denne en gjennomsnittlig årlig driftsøkning på 1,8 prosent mot forutsatt reduksjon 1,0 prosent ved framleggelsen av langtidsmeldingen.

4.3 Styrkestruktur

4.3.1 Krigsstruktur

Landforsvaret

Arbeidet med å etablere vedtatt krigsstruktur ble videreført. Utarbeidelsen av krigsoppsetningsplaner for Hærens krigsstruktur ble fullført slik at alle avdelinger ble innført i troppelisten fra 1 jan. 1999. Dette gjelder også de to lette veimobile bataljonene som ble opprettet i Distriktskommando Sør- og Vestlandets område, jf. Innst. S. nr. 261 (1995-96), St. prp. nr. 59 (1995-96). Reduksjonen av tidligere krigsstruktur ga ikke så mye disponibelt utstyr som forventet, og utsettelser mht anskaffelser av nytt materiell medførte at store deler av Hærens feltbataljoner og Heimevernet ikke fikk det utstyret som var forutsatt. I mangel av nyanskaffet materiell måtte det gjennomføres en ompakking av gammelt utstyr til ny krigsstruktur.

Sjøforsvaret

Sjøforsvarets strukturbærende prosjekter ble videreført. Utfasing av fort med ekstysk kanonmateriell ble videreført i 1998. Krossoden fort (105 mm kanoner) ble fullført utfaset, jf. Innst. S. nr. 181 (1993-94), St. prp. nr. 51 (1993-94). Sandsøy fort (127 mm kanoner), Tjeldøy fort (127 mm kanoner), Grøtavær fort (150 mm kanoner) og 150 mm batteri ved Rauøy fort ble utfaset jf. Innst. S. nr. 302 (1996-97), St. prp. nr. 56 (1996-97).

Luftforsvaret

Utviklingen av en mobil og fleksibel luftforsvarsstruktur ble påbegynt. I tråd med Stortingets tilslutning til Innst. S. nr. 244 (1997-98), jf. St. prp. nr. 45 (1997-98), ble det igangsatt et omfattende arbeid med sikte på å gjennomføre endringer i krigsstrukturen. Endringene omfatter utarbeidelse av ny krigsoppsetningsplan (OPL/K) ved alle Luftforsvarets enheter.

4.3.2 Fredsorganisasjon

Forsvarets øverste militære ledelse og støtteapparat

Arbeidet med forandring og utvikling av Forsvarets ledelses- og kommandostruktur ble ført videre. Samlokalisering av Forsvarets kompetansesenter for internasjonal virksomhet med Jegerkorpset Akershus regiment og Trenregimentet på Sessvollmoen ble gjennomført, jf. Innst. S. nr. 261 (1995-96), St. prp. nr. 59 (1995-96). Vernepliktsverket ble omorganisert til seks regionale avdelinger og en sentral stab, jf. Innst. S. nr. 302 (1996-97), St. prp. nr. 56 (1996-97). Omorganiseringen av Forsvarets sanitetsmagasiner er gjennomført. Endringen omfatter nedleggelse av Sanitetsmagasinet Vestlandet og Sanitetsmagasinet Sørlandet. Sanitetsmagasin Sør-Norge ble etablert, jf. Innst. S. nr. 182 (1994-95), St. prp. nr. 50 (1994-95).

Landforsvaret

Flyttingen av Jegerkorpset Akershus regiment til Sessvollmoen, samlokalisert med Trenregimentet, ble gjennomført i juni 1998, jf. Innst. S. nr. 261 (1995-96), St. prp. nr. 59 (1995-96). Endringene i verkstedorganisasjonen på Østlandet som ble iverksatt fra 1 aug. 1997, ble fullført i løpet av 1998, jf. Innst. S. nr. 141 (1995-96), St. prp. nr. 30 (1995-96).

Sjøforsvaret

24 MTB - skvadron ble høsten 1998 overført til mobiliseringsstatus. Dette må ses i sammenheng med vurderingen vedrørende utfasing av de resterende fartøyer av STORM-klassen og omdisponering av driftsmidler. Lagring av materiell i Sjøforsvaret ble i hovedsak sentralisert til lagrene ved Haakonsvern, Ramsund og Olavsvern.

Luftforsvaret

Arbeidet med revidert fredsorganisasjon i tråd med Stortingets tilslutning til Innst. S. nr. 244 (1997-98), jf. St. prp. nr. 45 (1997-98), ble påbegynt. Bardufoss flystasjon endret status til hovedflystasjon med utvidet regionalt ansvar. Torp flystasjon endret status til mobiliseringsstatus og Sola flystasjon ble endret til kadrestatus. På bakgrunn av Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7, jf. St. prp. nr. 1 (1998-99), ble redningshelikoptertjenestens detasjement på Vigra avsluttet ved utgangen av året. Arbeidet med å styrke redningshelikoptertjenesten i Oslofjordregionen ble påbegynt.

4.4 Operativ evne

Forsvarets stridsevne/operativ evne i 1998 har totalt sett vært lavere enn for 1997. En synkende stridsevne i forhold til tradisjonelle oppgaver var forutsatt i Stortingsmelding 16 (1992-93). I meldingen ble det påpekt at en gjennom perioden vil oppleve svekket stridsevne mens de store omorganiseringene gjennomføres og ved at tilførselen av nytt materiell til krigsstrukturen først realiseres etter 2000.

Det er spesielt evnen til et tradisjonelt invasjonsforsvar som er vesentlig svekket i forbindelse med omstruktureringen. Nedgangen i stridsevnen i forhold til oppgaven invasjonsforsvar er mest markant for landstridskreftene og luftforsvarsstyrkene ved at disse kun langsomt bygges opp med kapasitet til operasjoner i et manøverorientert operasjonskonsept. For alle forsvarsgrener fokuseres utviklingen mot materiellmessig kvalitativ forbedring, noe som har medført kvantitative reduksjoner av krigsstrukturen. Evnen til å utføre territorialforsvar opprettholdes med hensyn til lav-intensitets-scenarier.

Prioriteringen og opprettholdelsen av operativ evne i forbindelse med suverenitetshevdelse og internasjonale fredsoperasjoner er i perioden blitt mer ressurskrevende relativt sett. Dette har påvirket den tradisjonelle styrkeproduksjonen og dermed utviklingstakten i realiseringen av strukturmålene for krigsstrukturen.

Kystvakt

Kystvakten består av tre elementer: Bruksvakten, Indre Kystvakt og fartøyer som patruljerer de ytre havområdene. Kystvaktens enheter har vært fullt oppsatt og operativt tilgjengelige for fredstidsoppgavene gjennom hele året. De havgående fartøyene og fartøyene i Indre Kystvakt har produsert noen færre døgn enn planlagt. Avviket skyldes først og fremst justeringer av årsprogrammet ut fra strammere økonomiske rammer.

Antall fiskeriinspeksjoner har økt i 1998. I hovedsak er økningen i antall inspeksjoner knyttet til Barentshavet der det har vært forholdsvis store konsentrasjoner av småfisk. Flere områder har også vært stengt på grunn av for stor innblanding av fisk under minstemål.

Det har vært nedgang i bruk av Orion-fly og Lynx-helikoptre for kystvaktstjeneste. Det er imidlertid blitt leid inn fly i Nordsjøen og på Svalbard for delvis å kompensere for dette. I tillegg har Forsvaret kjøpt inn satellittbilder for å opprettholde nødvendig grad av overvåkning i havområdene.

Kystvakten har videreført det internasjonale samarbeidet i 1998. Generelt har samarbeidet med Russland foregått innenfor søk og redning, oljevern og fiskeriforvaltning. Samarbeidet har stort sett vært tilfredsstillende. I 1998 ble det gjennomført et nordisk kystvaktmøte i Island. Samarbeidet med Island vil bli opprettholdt og søkes videreutviklet.

Redningshelikoptertjenesten

Redningshelikoptertjenestens beredskap ble noe bedret og tilgjengelighet på mer en ett helikopter økte i forhold til 1997. Sett under ett hadde avdelingene Bodø, Banak, Ørland og Sola en beredskap på 99,1 prosent. Detasjementet på Vigra hadde en beredskap på 93,7 prosent. Det ble gjennomført totalt 236 søk- og redningsoppdrag og 605 ambulanseoppdrag. 864 personer ble reddet eller assistert i 1998.

Internasjonale operasjoner

Deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner med styrker, observatører og stabspersonell er et viktig element i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Dette er en av Forsvarets hovedoppgaver. Norges militære styrkebidrag til FN-, NATO og OSSE-operasjoner har vært holdt på et høyt nivå i 1998. Norge har deltatt med 1650 årsverk. Hovedinnsatsen ble konsentrert til styrkebidragene i Bosnia og Libanon. Innsatsen ute stiller strenge krav til de avdelinger og personell som stilles til rådighet. Det er derfor lagt ned betydelige ressurser ved våre avdelinger i Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret for å understøtte det internasjonale bidraget.

Virksomheten på Balkan har vært et prioritert område for Forsvaret i 1998. Norge bidrar med en rekke avdelinger og personell til stabselementer på en rekke nivåer. Totalt har Norges militære bidrag til operasjonen i Bosnia i 1998 bestått av ca 820 stillinger.

Etter vel 20 års innsats for fred i Libanon ble det norske styrkebidraget trukket tilbake ved slutten av 1998, hovedsakelig på grunn av store rekrutteringsproblemer. Innsatsen har vært høyt verdsatt av lokalbefolkningen, noe reaksjonene ved Norges tilbaketrekning klart indikerte. Norges innsats i Libanon har kostet omkring 7 mrd. kroner. FN har gitt oss ca 1 mrd. i refusjon. Norge har med andre ord bidratt med store ressurser til den libanesiske befolkningens sikkerhet og velferd. 21 norske soldater har mistet livet under tjeneste i Libanon.

4.5 Styring

Innføringen av styringskonseptet har i det alt vesentlige foregått gjennom oppfølging av eksisterende prosjekter og prosesser: STYFOR-prosjektet har utarbeidet en NOU-rapport (NOU 1999:8) som foreslår fem alternative løsninger for den framtidige styring og organisering av materiellforvaltningen i Forsvaret. Alternativene gir på ulike måter Forsvaret bedre forutsetninger for økt produktivitet og reduserte driftsutgifter, samtidig som virksomhetens ledere og medarbeidere gis bedre rammebetingelser for å møte framtidens utfordringer. Rapporten ble formelt overlevert departementet i 1999.

Økonomiprosjektet har i 1998 overholdt framdriftsplanen. Prosjektet vil bidra til at Forsvaret får et økonomisystem som tilfredsstiller styringskonseptet og kravene til nytt økonomireglement for staten.

Styring og oppfølging av underliggende etater har blitt tillagt økt oppmerksomhet gjennom mer systematiske prosesser i styringsdialogen. Ny møtestruktur mellom departementet og underliggende etater er etablert og etatstyringsmøter er gjennomført fra og med 1998.

4.6 Utdanning og trening

Tabell 4.2 Førstegangstjenesten

Forhold som antas å ha betydning for at andelen fullført førstegangstjeneste er synkende, er dårlig fysisk form, små årskull og markert økning i antall søknader til siviltjeneste.

Velferdstjenesten

Fristillingen av velferdsmidlene har resultert i et noe varierende tilbud til vernepliktige mannskaper. Ved innføringen av minimumssatser for velferdstjenesten fra 1999 er velferdstilbudet forutsatt å stabilisere seg på et tilfredsstillende nivå ved alle avdelinger.

Voksenopplæringen

Antall undervisningstimer og elever viser en positiv utvikling blant annet som følge av flere elever i tillegg til primærgruppen vernepliktige. Det er registrert forholdsvis lav strykprosent for primærgruppen. Alle avlagte eksamener var offentlig godkjente og kompetansegivende. Den gjennomsnittlige arbeidsledighet etter dimisjon viser en nedgang på 38,7 %.

Tabell 4.3 Voksenopplæringen

Tillitsmannsordningen

Tillitsmannsordningen i Forsvaret (TMO) har fungert tilfredsstillende med økende aktivitet i de lokale utvalg. Regelverkets intensjon om medinnflytelse for vernepliktige anses å være oppfylt.

Utdanning av befal og sivile

Forsvaret har videreført generell kvalitetsforbedring av den militære utdanningen med vekt på overordnet styring og koordinering. Arbeidet med oppfølging av Strategisk plan for kompetanseutvikling i Forsvaret 1998-2002 ble videreført gjennom Forsvarets samlede personellpolitikk. Forsvaret har under utarbeidelse en samlet "Strategi for kompetanseutvikling i Forsvaret" hvor bl.a. konseptet for lokale kompetanseutviklings-planer inngår. I forlengelsen av "Forsvarssjefens handlingsplan for utdanning" av 1996 arbeider flere grupper med å videreutvikle aktuelle tiltak.

Forsvarets skoler har i perioden hatt et utstrakt samarbeid med sivile universitet og høgskoler. Arbeidet med å tilpasse Forsvarets utdanningsordning til det sivile skole- og universitetssystemet ble videreført, bl a fortsatte arbeidet med godkjenning av Forsvarets tre krigsskoler og Hærens ingeniørhøgskole som høgskoler på linje med sivile høgskoler.

Arbeidet med å utrede ny skolestruktur i Forsvaret fortsatte i 1998. Vognfører-, sanitets-, sambands-, MP- og forvaltningsutdanning, samt befalsutdanning i Luftforsvaret, var under vurdering. Mulighetene innenfor fjernundervisning var under vurdering og det ble iverksatt enkelte prøveordninger.

Hærens antall elever på grunnleggende befalsutdanning har vært betydelig færre enn fastsatte resultatmål. Det er spesielt til januarkontigenten for utskrevet befalsutdanning og til den tekniske befalsutdanningen at søknaden har vært svak. Varierende mellom de forskjellige våpengrener vil konsekvensen av lavere søknad og mindre utdanningskull på grunnleggende befalsutdanning føre til underdekning i mobiliseringshæren. Konsekvensene av dette er for tiden ikke kartlagt, men har resultert i nødvendig prioritering av de viktigste stillingene i freds- og mobiliseringshæren.

Det ble utdannet langt færre til Luftforsvarets grunnleggende befalsutdanning i forhold til reviderte resultatmål for 1998. Avviket skyldes i hovedsak svak søknad til teknisk befalsutdanning. Ved å tilby grenaderer og konverteringsbefal teknisk befalsutdanning ble ca halvparten av avviket dekket opp.

Forsvaret har videreført arbeidet med å integrere kompetanseutvikling av sivilt ansatte. På grunnlag av tidligere kompetansekartlegging blant de sivile har Forsvaret styrket utdanningstilbudet innen lederopplæring, administrasjon under omstilling, databehandling og saksbehandleropplæring. Med den planlagte endringen av Forsvarets utdanningsstruktur vil all etter- og videreutdanning i sivile fag for framtiden foregå regionalt hvor det er hensiktsmessig.

Lærlinger

Lærlingordningen har i 1998 medført en økning av kvinnelige søkere til førstegangstjeneste innen flere fag. Forsvaret hadde 740 lærlinger i 1998, hvorav 103 var kvinner. Dette er et avvik på 160 i forhold til ambisjonen om 900. Avviket skyldes omlegging av enkelte utdanningsvirksomheter, og høyt ambisjonsnivå. I 1995 startet Forsvaret rekruttering og inntak av militære lærlinger innen kokkefaget. I 1998 ble det tegnet ca 80 kontrakter hvorav 35 % er kvinner.

4.7 Øving

Det overordnede mål med øvingsvirksomheten er å sette Forsvarets organisasjon i stand til å løse pålagte oppgaver i fred, krise og krig. Øvingsnivået var i 1998 noe lavere enn i 1997 og på et minimumsnivå for å opprettholde kompetanse og vedlikeholde operativ standard på krigsorganisasjonen. Gjennomføringen av øvinger iht. øvingsprogrammet var tilfredsstillende.

Den viktigste og største øvelsen i Norge i 1998 var Strong Resolve. Øvelsen var delt i to separate kriser - en fredsstøtteoperasjon med Partnerskap for Fred (PfP)-deltakelse i området Spania/Portugal og en tradisjonell artikkel 5-øvelse i Troms og Nordland. En av hovedmålsettingene med øvelsen - å demonstrere og øve alliansens evne til å gjennomføre to ulike kriser samtidig - ble nådd. I tillegg spilte Norge en aktiv rolle i PfP-samarbeidet i 1998 og deltok bl.a. på tre "In the spirit of PfP"-øvelser i utlandet (Sverige, Litauen og i Østersjøen).

Crisis Management Exercise (CMX) er den årlige NATO-øvelsen som har til hovedhensikt å øve medlemslandene i Alliansens prosedyrer innen politisk og militærstrategisk krisehåndtering. Øvelsen i 1998 satte fokus på den politiske konsultasjonsprosessen mellom NATO og PfP-nasjoner og styrkeproduksjonen for fredsoperasjoner. Fra norsk side deltok enkelte departementer og Forsvarets overkommando.

Norges IRF-styrker deltok på flere øvelser i utlandet. Disse øvelsene er nødvendige for å opprettholde tilfredsstillende standard iht NATOs operative krav til slike styrker.

4.8 Investering

4.8.1 Materiell

De samlede bevilgninger til investeringer i materiell, post 45, var 5 119 mill. kroner, som utgjorde 23,4 prosent av det totale forsvarsbudsjettet.

Tabell 4.4 Materiellinvesteringer

Mindreforbruket i 1998 utgjorde kun 1 prosent av tildelte midler. Dette anses som et meget godt resultat i forhold til kompleksiteten og den store investeringsporteføljen. Den største utfordringen Forsvaret stod ovenfor var å redusere forpliktelsene ned til reduserte plantall og det ble iverksatt kontraheringsstans i en tre månedsperiode midt i året. Som det fremgår av tabellen under, ble derfor de totale kontraktsinngåelser spesielt lave dette året.

Tabell 4.5 Kontraktsinngåelser

Det ble ikke startet opp eller avsluttet noen kategori 1-prosjekter i 1998. Ca. 50 prosent av tildelingen på kap. 1760, post 45 ble som planlagt utbetalt til kategori 1-prosjekter. Kommentarer til enkeltprosjektene vil framgå under prosjektbeskrivelsen under kap 1760, post 45. Ca. halvparten av kategori 1-prosjektene rapporterte om større eller mindre forsinkelser, forskyvning i tid og utsettelse av kontrakter. For flere av disse prosjektene har det medført lavere utbetaling enn planlagt. Andre prosjekt har hatt større utbetaling enn forventet.

For Hæren er det kritiske avvik når det gjelder framdrift og prognose for de fleste av prosjektene. Kontraheringsstansen er en av forklaringsvariablene til de avvik prosjektene har innrapportert.

For Sjøforsvaret er det stort sett moderate forsinkelser i kategori 1-prosjektene med unntak av ett (Nytt akustisk sveip). Framdriften i de større prosjektene er i henhold til plan. Prioritering av de store prosjektene, sammen med betydelig ressursinnsats innen Fregattprosjektet, har gått noe på bekostning av mindre prosjekt.

Innen Luftforsvaret er det ingen avvik av betydning i kategori 1-prosjektene.

Tabell 4.6 Større kontrakter

Materiellbalansen

Den overordnede materiellbalansen i Forsvaret fremkommer som et indirekte resultat av de større materiellinvesteringene i de respektive forsvarsgrenene. Fordi investeringsplanene er basert på analyser og strategisk strukturplanlegging med lang horisont, oppstår det ubalanser når rammene endres. En viss ubalanse vil det alltid være i materiellstrukturen; både med hensyn til om materiellet er det riktige i forhold til den omorganiseringen som har skjedd og om materiellet er nylig innfaset eller på vei til å bli foreldet og erstattet, samt ubalanse forsvarsgrenene imellom. I tillegg til dette oppstår det ubalanse når kutt gjøres i forhold til de opprinnelige planrammene. Ikke bare ved at nytt materiell ikke kommer som planlagt, men også fordi eksisterende materiell forringes utover det som var planlagt. Dette forårsaker uforutsette driftsutgifter og bidrar til ubalanse i vedtatt struktur.

Materiellbalansen i 1998 preges av framdriften i moderniserings- og nyanskaffelsesprosjektene. Forskjellen mellom planlagt volum og realisert volum har betydelige konsekvenser for planlagt prosjektportefølje, bl.a :

• reduksjon i antall prosjekter
• vanskelig prioritering mellom prosjekter
• utsettelser og forskyvninger for mange prosjekter i gjennomføringsfasen.

Lavere tempo og omfang i materiellinvesteringene har direkte strukturmessige og kostnadsmessige konsekvenser, og lavere rammer enn planlagt for perioden medfører at det prioriteres kjerneprosjekter i strukturen.

Landforsvar

Reduksjon av opprinnelige planrammer gjør at investeringsstrategien for Hæren tar sikte på at en kjerne i strukturen prioriteres. Strategien skal sikre at Forsvaret utnytter den enkelte materiellkategoris levetid best mulig. Innen denne strategien og opp mot manøverorientert operasjonskonsept arbeider Hæren for å bygge opp balanserte avdelinger med forbedrede kapasiteter for mobilitet, ildkraft, etterretning og kommando og kontroll. Status for de ulike prosjektene innen Hærens materiellkategorier viser at lave rammer for 1998 har ført til en nødvendig prioritering mellom avdelinger. På kort sikt vil Hæren eventuelt overføre materiell fra lavere til høyere prioriterte avdelinger. Stridsevnen vil dermed bli redusert ved enkelte avdelinger.

Sjøforsvaret

Sjøforsvaret har de siste årene, også i 1998, foretatt en streng prioritering mellom prosjektene både hva gjelder omfang og framdrift på grunn av endringene i rammene i planbudsjettene. I denne forbindelse er modernisering og til dels også våpen- og utstyrsanskaffelser utsatt. Materiellmessig ubalanse oppstår derved i forhold til opprinnelige målsettinger.

Luftforsvaret

Det er materiellmessig ubalanse i Luftforsvaret i forhold til opprinnelige målsettinger som følge av utviklingen i planrammene.

4.8.2 Eiendommer, bygg og anlegg

Det ble i 1998 bevilget 1 996 millioner kroner innenfor eiendommer, bygg og anlegg, herunder nasjonal- og fellesfinansierte prosjekter, Forsvarets bygningstjenestes utgifter, samt Forsvarets relokalisering Gardermoen. Det har fortsatt vært et sterkt prispress i bransjen, spesielt i pressområdene. Dette skyldtes konjunkturoppsvinget i norsk økonomi som har økt etterspørselen og dermed redusert ledig kapasitet innen byggebransjen.

Det har i 1998 vært et mål å tilføre Forsvaret funksjonelle bygg med en nøktern standard og løsninger. Nye krav og forskrifter fra myndighetene har i betydelig grad skjerpet kravene til bygningstekniske løsninger i nye offentlige bygg. Dagens krav til komfort, helse, miljø og sikkerhet gjør at nyoppførte bygg som regel blir mer drifts- og vedlikeholdskrevende. Dette skyldtes omfanget av energikrevende tekniske installasjoner og arealbehovet i moderne bygg.

Nasjonalfinansierte bygg og anlegg

Forbruket innenfor nasjonalfinansierte bygg og anlegg beløp seg til 1 411 millioner kroner i 1998.

Det har vært en prioritert oppgave i 1998 å framskaffe hensiktsmessige bygg i forbindelse med de omfattende organisasjons- og strukturendringene i Forsvaret. Den eksisterende bygningsmasse ble brukt dersom kravene til arbeidsmiljøet og funksjonene kunne tilfredsstilles. Andre høyt prioriterte områder var de bygg- og anleggsmessige tiltak som del av de totalprosjekterte materiellprosjekter, samt tiltak for å ivareta personellets helse, miljø og sikkerhet (HMS) på deres arbeidsplasser i Forsvaret. Disse prioriteringene, sammen med prioritering av andre deler av Forsvarets budsjett, har ført til at driftsinnsparende tiltak i bygningsmassen ikke har blitt gjennomført i ønsket grad.

Forsvaret hadde en netto arealreduksjon av eid og leid bygningsmasse på 2,2 prosent i 1998. De største arealreduksjonene finnes innenfor bygningskategoriene lager og vedlikeholdsanlegg, deretter forlegninger og messer og boliger. På nybyggsiden er det lager- og vedlikeholdsanlegg, samt administrasjons- og stabsanlegg som hadde sterkest økning. Avgang og tilgang på bygningskategorier reflekterer investeringsstrategien som nevnt ovenfor.

Tabell 4.7 Ferdigstillelse av bygg over 15 millioner kroner i 1998

Forsvarets relokalisering Gardermoen (FrG)

Forsvarets relokalisering Gardermoen prosjektet var 98 prosent ferdigstilt ved utgangen av 1998. Totalt ble det produsert for om lag 220 mill. kroner i 1998. Dette fordeler seg på delprosjektene med 110 mill. kroner til FrG-Gardermoen, 50 mill. kroner til FrG-Romerike og 60 mill. kroner til FrG-Rena.

I 1998 var FrG-Rena preget av nødvendig tilpasning av brukernes drifts- og funksjonsbehov. På FrG-Gardermoen ble infrastruktur ferdigstilt og nybygget til Forsvarsmuseets flysamling sluttført. På FrG-Romerike ble alle bygg- og anleggstiltak på Sessvollmoen og Hauerseter sluttført.

Ved utgangen av 1998 er nedbemanningen i FrG-prosjektorganisasjonen sluttført, og oppgaver vedrørende restarbeid er overført til Forsvarets bygningstjeneste. I nedbemanningsfasen ble kompetanseoverføring til Forsvarets bygningstjenestes basisorganisasjon vektlagt.

Fellesfinansierte bygg- og anleggsinvesteringer (NATOs investeringsprogram for sikkerhet)

Forbruket innenfor fellesfinansierte bygg og anlegg beløp seg til 283 mill. kroner, mens refusjonen fra NATO var 166 mill. kroner.

Det største fellesfinansierte prosjektet som ble ferdigstilt i 1998, var fornyelse av antenner på Seines til en kostnad av 7,8 mill. kroner.

4.9 Drift og vedlikehold

4.9.1 Materiell

Forsvaret har for 1998 i hovedsak oppnådd det mål som ble utarbeidet på grunnlag av tildelte ressurser til vedlikehold av Forsvarets materiell. De tildelte ressursene har imidlertid ikke vært tilstrekkelige for å opprettholde ønskelig standard på materiellet. Sammen med mangelen på fagpersonell har det for enkelte fagfelt vært problemer med å holde materiellet operativt, og enkelte deler av driften er redusert eller forsinket grunnet ressurssituasjonen.

Det ble arbeidet aktivt med å utrede og implementere tiltak for å rasjonalisere forvaltningens virksomhet og øke effektiviteten gjennom forbedring av Forsvarets logistikkprosesser.

4.9.2 Eiendommer, bygg og anlegg

Det planlagte forbruket til drift og vedlikehold av bygg og anlegg hadde en reell nedgang på om lag 2 prosent fra 1997 til 1998. I tillegg har avdelinger og staber omdisponert midler for å styrke vedlikeholdet innenfor sin lokale forvaltningsmyndighet. Forsvaret oppnådde en netto avgang på 128 540 kvm i 1998 gjennom salg, riving og øvrig avhending. Gunstige innkjøpspriser på energi i 1998 reduserte driftsdelen av budsjettet med rundt 45 mill. kroner, noe som styrket vedlikeholdet av bygningsmassen. Samtidig øket prisen på offentlige avgifter og leiekostnader ved Forsvarets bygningsmasse. Tendensen er forøvrig en stadig mer driftsintensiv bygningsmasse. Innenfor drifts- og vedlikeholdsbudsjettet øker dermed andelen av drift stadig på bekostning av vedlikeholdet. For å sikre balansen mellom drift og vedlikehold arbeides det derfor aktivt med bl.a. en bedre forvaltning av bygningsmassen.

4.9.3 Logistikk

Den generelle status er tilfredsstillende. Innenfor enkelte forsyningsklasser er eksisterende målsetting ikke oppfylt. Dette skyldes blant annet at omstruktureringen av krigsorganisasjonen ikke er ferdig og herunder nødvendig omfordeling og nyanskaffelser av materiell. Vedlikeholdsstatus på enkelte materiellkategorier er under fastsatt målsetting grunnet blant annet manglende fagpersonell. Den økonomiske situasjonen har medført at forsvarsgrenene har forbrukt av beredskapsbeholdninger.

4.10 Organisering

Forsvarets øverste militære ledelse og støtteapparat

Det ble arbeidet videre med omorganisering av Forsvarets ledelses- og kommandostruktur. En rekke utredninger omkring felles virksomhetsområder på tvers av forsvarsgrenene ble gjennomført. Det planlegges med at de fagmilitære utredningene innenfor forvaltnings- sanitets- sambands-, vognfører-, og militærpolitiutdanning avsluttes høsten 1999. Utredning av Forsvarets framtidige lønnsadministrasjon ble videreført.

Landforsvaret

Arbeidet med å kartlegge og gjennomføre ytterligere innsparinger i Hærens fredsorganisasjon og virksomhet ble videreført. Hensikten er å legge forholdene bedre til rette for realisering av den nye krigsstrukturen og å styrke de prioriterte driftsområdene. Arbeidet fortsetter, og det planlegges med å avslutte de fagmilitære utredningene ultimo 1999.

Arbeidet med ko-lokalisering av Hærens territorielle regimenter, utdannings- og kompetansesentra og Heimevernets distriktsstaber ble videreført, jf. Innst. S. nr. 152 (1995-96), St. prp. nr. 70 (1994-95). Da det er behov for betydelige investeringer innen EBA, tar ko-lokaliseringen lengre tid enn opprinnelig forutsatt. Utsettelsene i gjennomføringen ga imidlertid bedre tid til å kvalitetssikre de innmeldte investeringsbehov, hvilket kan bidra til å redusere det totale behov. Den videre gjennomføring må koordineres med oppfølgingen av hovedretningslinjene for Forsvarets virksomhet og utvikling i tiden 1999-2002, jf. Innst. S. nr. 245 (1997-98), St. meld. nr. 22 (1997-98).

Sjøforsvaret

I 1998 fullførte Sjøforsvaret utredningen av den framtidige regionale organisasjonen. Utfasing av STORM-klassen MTB og to KOBBEN-klassen UVB ble utredet. Et prosjekt for vurdering av framtidig materiell- og lagerstruktur for Sjøforsvarets mobiliseringsmateriell ble etablert.

Luftforsvaret

Arbeidet med de ulike tiltak for endringer av Luftforsvarets organisering ble videreført. Endringene omfatter blant annet etablering av hovedbaser og deployeringsbaser i krigsstrukturen, statusendring for flystasjoner i fredsorganisasjonen, nedleggelse av kontroll- og varslingssenter Reitan, etablering av mellomnivå vedlikehold for F-16 ved Bodø hovedflystasjon og flytting av inspektorater til Rygge hovedflystasjon. Arbeidet med å omorganisere heimevernstyrker til støtte for Luftforsvaret ble igangsatt, jf. Innst. S. nr. 244 (1997-98), St. prp. nr. 45 (1997-98). Styrkeproduksjonen til kanonluftvern FCS2000/L70, utfasing av kampflyet F-5 og nedleggelse av 336 skvadronen på Rygge hovedflystasjon ble utredet. Arbeidet med å vurdere utfasing av P-3N Orion og DHC-6 "Twin Otter" ble igangsatt. Ved Andøya flystasjon ble arbeidet med å utrede spørsmålet om en kompakt flystasjon påbegynt.

4.11 Personell

Arbeidsmarkedet var fremdeles stramt, og den tilfeldige avgangen fra Forsvaret var fortsatt relativ høy. Fellestrekk for alle forsvarsgrenene er et voksende kompetansegap i aldersgruppen 30-45 år (kaptein/major). Forsvaret preges også fremdeles av stor mangel på kvalifisert personell som bl.a. flygere og teknikere.

Tabell 4.8 Årsverksutviklingen i Forsvaret

Reduksjonen av årsverk har flatet ut i forhold til nedtrappingsplanen i St. meld. nr. 16. Årsaken er i hovedsak at omstillingsprosessen i Forsvaret i seg selv er krevende å gjennomføre, at innsparingene ved organisasjonsendringer først kommer etter lang tid, og det har vist seg vanskelig å redusere Forsvarets virksomhet og aktiviteter. Det er et betydelig bruk av korttidsengasjementer for å møte akutte bemanningsproblemer, noe som bidrar til å bremse nedtrekkene ytterligere.

Det erkjennes at denne utviklingen kan fortsette i årene framover, og på det grunnlag arbeides det aktivt med å møte de utfordringer som de ovennevnte forhold representerer.

På bakgrunn av departementets overordnede målsetting om å ha et høyt motivert personalkorps med tilstrekkelig kompetanse til å løse Forsvarets oppgaver ble det slått fast i St. meld. nr. 22 (1997-98) " Hovedretningslinjer for Forsvarets virksomhet og utvikling i tiden 1999 - 2002" at Forsvaret skulle utforme en helhetlig personalpolitikk. Arbeidet med Forsvarets verdigrunnlag ble sluttført i 1998, mens arbeidet med den helhetlige personellpolitikken kom godt i gang. Forsvarets verdigrunnlag representerer de verdier, normer og holdninger som skal prege virksomheten, mens den helhetlige personalpoltikken har som overordnet målsetting å angi retning for praktisering og videreutvikling av personellplanlegging og forvaltning. Flere av de personlalpolitiske tiltakene som ble anbefalt av Bjønnes II - utvalget ble også iverksatt, bl.a. flyttebonus og utvidelse av antall stønadsreiser for personell som pendler.

Forsvarets mål er 7 prosent kvinnelig befal og vervede innen 2005. I 1998 utgjorde Forsvarets kvinneandel 5,2 prosent. Forsvaret iverksatte flere konkrete tiltak i perioden for å rekruttere flere kvinner til Forsvarets militære organisasjon, blant annet gjennom prosjektet "Kvinner Viser Vei" og ulike rekrutteringskampanjer. Måltallet for kvinnelige ledere i sivile stillinger i Forsvaret og de ytre etatene ble fastsatt til 13 prosent innen 2001 og var oppe i 11 prosent i 1998.

Forsvarsdepartementet lanserte høsten 1998 en handlingsplan for økt rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn til Forsvaret.

Videre ble et forprosjekt som skal tilrettelegge for gjennomføring av et hovedprosjekt i samarbeid med Troms fylkeskommune og en rekke andre forsvarskommuner startet opp. Prosjektet har til hensikt å se på sammenhengen mellom Forsvarets familie- og beordringspolitikk og lokalsamfunn.

4.12 Spesielle områder

4.12.1 Forskning og utvikling

Forskning og utvikling (FoU) i Forsvaret var konsentrert om å tilrettelegge forutsetninger og grunnlag for å oppnå langtidsmeldingens (St. meld. nr. 16 (1993-94)) mål for Forsvarets utvikling. FoU-oppdrag innen sektoren går i hovedsak til Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), men også leverandører, konsulenter og andre frittstående forskningsmiljøer blir benyttet. Totalt er det brukt ca. 1 milliard kroner til FoU inklusiv støtte til fellesinstitusjonene under Forsvarsdepartementet. Midlene har i hovedsak vært brukt til materiellrelatert FoU. Forsvarets FoU-engasjement har bidratt til at norsk industri har fått tilført betydelige ressurser både direkte og indirekte i forbindelse med gjennomføring av FoU-virksomhet knyttet til de større materiellanskaffelsene i Forsvaret.

4.12.2 Miljø og ressursspørsmål

I 1998 ble Handlingsplan for sektorens miljøvernarbeid presentert som ledd i Regjeringens oppfølging av St. meld. nr. 58 (1996-97). Forberedelser til innføring av miljøledelse som styringsredskap fikk økt tyngde.

Arbeidet med å integrere miljøhensyn ved planlegging og gjennomføring av militær øving er videreført. Kompetansesenter for miljøvern i Hæren er etablert, og det er opprettet spesielle enheter for å ta seg av akutt forurensning under øvelser. En arbeidsgruppe er nedsatt i departementet for å se nærmere på de juridiske forhold som knytter seg til miljøaspektene ved øvingsaktiviteten. Et tverrsektorielt utvalg er oppnevnt for å vurdere lavflygingsområdene.

I Forsvarets bygningstjeneste er utvikling av IT-baserte planverktøy for ivaretakelse av miljøaspekter ved forvaltning av eiendom, bygg og anlegg igangsatt.

Miljøtekniske grunnundersøkelser er utført ved 36 militære avfallsfyllinger og områder med forurensning. Hensikten med undersøkelsene har vært å kartlegge spredning av forurensning fra lokalitetene. Et program for kartlegging av forurensning i sjøsedimenter i tilknytning til militære installasjoner er igangsatt.

Forsvarets bygningstjeneste deltar i prosjektet "Grønn stat" som et ledd i utviklingen av en mer miljøvennlig byggeprosess.

Miljørettet forskning og utvikling ble i 1998 utvidet til å omfatte et prosjekt for kartlegging av meteorologiske forhold i ni skytefelt. Hensikten med kartleggingen er å tilpasse støyende aktivitet og redusere eventuell støybelastning for lokalbefolkningen. Ved Rena tekniske verksted er det igangsatt tiltak for å utprøve forskjellige metoder for rensing av avløpsvann ved hjelp av biomasse. Et av formålene med prosjektet er å finne fram til den metode som skaper minst spesialavfall.

Internasjonalt forsvarsrelatert miljøvernsamarbeid er videreført i perioden. I programmet for arktisk militært miljøvernsamarbeid (AMEC) er det godkjent 10 prosjekter for gjennomføring. De innledende faser er i gang, men prosjektgjennomføringen har blitt utsatt som følge av fravær av overordnete iverksettingsavtaler som skal regulere bl a rettslige aspekter mellom partene i samarbeidet. Norge har lederansvaret for et nordisk initiativ for miljørelatert samarbeid med De baltiske stater, Polen og Russland. En innledende samling er avholdt i Oslo, og det arbeides med å få fram forslag til konkrete samarbeidsprosjekter.

4.12.3 Informasjonsteknologi

I St. meld. nr. 22 (1997-98) slås det fast at Forsvaret skal satse på felles IT-systemer framfor forsvarsgrenvis utvikling. Flere felles IT-systemer planlegges innført, bl.a. felles økonomisystem, personellsystem og lønnssystem. I tillegg er det påbegynt et arbeide med innføring av basiskonfigurasjon for ett helhetlig informasjonssystem for Forsvaret (FISBASIS) Dette vil være en viktig forutsetning for innføring av de nevnte systemene i Forsvaret.

4.12.4 Forsvarsdepartementet

I 1998 sto spesielt problemstillinger og utfordringer i forbindelse med utvidelsesprosessen i NATO, utviklingen av et nytt strategisk konsept og ny kommandostruktur sentralt i alliansesamarbeidet. Dette multilaterale samarbeidet ble også fulgt opp av et tett bilateralt samarbeid med våre viktigste allierte og de tre nye NATO-medlemslandene Polen, Tsjekkia og Ungarn.

Den sikkerhets- og forsvarspolitiske kontakten med en rekke land utenfor NATO ble videreutviklet i 1998. Dialogen med Russland ble videreført med høy prioritet, og det ble fra norsk side lagt særlig vekt på å implementere den eksisterende tiltaksplan - og for øvrig fremme forslag til nye samarbeidstiltak.

Samarbeidet med de nordiske land foregikk i 1998 på en rekke nivåer og over en bred skala. Forsvarsministeren deltok jevnlig i møter med sine nordiske kolleger i forskjellige konfigurasjoner, og dialogen på nordisk plan er konstruktiv og framtidsrettet. Nordisk - baltisk forsvarsministermøte er for lengst blitt institusjonalisert, og i 1998 ble det dessuten gjennomført bilaterale samtaler på embetsplanet mellom Forsvarsdepartementet og de baltiske statene i forskjellige møtekonfigurasjoner. Forsvarsdepartementet la også i 1998 betydelig vekt på å videreutvikle de forsvarsmessige relasjoner med de tre baltiske statene. Ved siden av å være en svært aktiv deltager i de fra tidligere eksisterende multilaterale samarbeidsprosjekter ble det også i 1998 tatt initiativ til å igangsette nye, bilaterale samarbeidsprosjekter.

Det ble også videreført et begrenset samarbeid med stater som har en aktiv tilnærming til PfP-samarbeidet.

Arbeidet med å justere det nasjonale beredskapssystemet på sivil og militær side, med bakgrunn i retningslinjer fra NATO, var planlagt avsluttet ved utgangen av 1998. Som følge av merarbeid med kvalitetssikring på sivil side vil dette arbeidet imidlertid først bli ferdigstilt i løpet av 1999.

Arbeidet med en stortingsmelding om norsk militær deltakelse i internasjonale operasjoner ble iverksatt i 1998. Meldingen ble fremmet for Stortinget i vårsesjonen 1999.

Arbeidet med å trekke opp hovedretningslinjene for Forsvarets virksomhet og utvikling inn i det nye årtusenet nådde en milepæl i 1998 ved framleggelsen av i St. meld. nr. 22 (1997-98). Stortingets behandling viste bred enighet om de politiske og prinsipielle hovedlinjer. Det legges opp til å videreføre et nasjonalt balansert forsvar som bygger på alliert samarbeid og samvirke, totalforsvar og verneplikt. Det overordnede forsvarspolitiske mål er å utvikle Forsvaret mot et langsiktig mål som er nøye avstemt i forhold til de oppgaver Forsvaret kan og vil bli stilt overfor i framtiden.

Som svar på Stortingets vedtak ved behandlingen av St. meld. nr. 22 (1997-1998) har regjeringen presentert en egen stortingsmelding, St. meld. nr. 23 (1998-1999), som omhandler Forsvarets investeringsprofil. Langtidsmeldingen og meldingen om investeringsprofilen er blant annet fulgt opp gjennom arbeid med et styringsdokument til departementets underliggende etater.

Som et ledd i oppfølgingen av å sikre nødvendige overordnede rutiner for styringen av store investeringsprosjekter i Forsvaret, har departementet gjennomført et prosjekt for kartlegging og etteranalyse av utvalgte bygg- og anleggsprosjekter.

Arbeidet med omstillingen av Forsvaret har vært konsentrert om å utarbeide og legge fram beslutningsgrunnlag for utvikling av Forsvarets krigsstruktur og nødvendig tilpasning av fredsorganisasjonen. I denne sammenhengen er det bl a lagt fram en stortingsproposisjon med forslag til endringer i Luftforsvarets krigsstruktur og fredsorganisasjon. Det er videre arbeidet med grunnlaget for en proposisjon med forslag til endringer i Sjøforsvarets regionale organisasjon og visse endringer i styrkeproduksjon og krigsstruktur.

Arbeidet med å vurdere nye styrings- og organisasjonsformer for støttevirksomheten har foregått gjennom prosjektet STYFOR. Prosjektet har utredet prinsipielle hovedalternativer for hvordan forvaltningsvirksomheten (forsyningskommandoene, Forsvarets tele- og datatjeneste (FTD) og materiellforvaltningen i Forsvarets overkommando, Sanitetsstaben (FO/SAN)) bør organiseres og styres i framtiden.

Oppfølgingen av de fylkeskommuner og kommuner som er eller vil bli sterkest berørt av omstillingen i Forsvaret er videreført. Berørte kommuner og fylkeskommuner er informert om forestående organisasjonsendringer, og frigjorte eiendommer, bygg og anlegg er søkt disponert i samråd med disse.

År 2000-problemet har fått mye av oppmerksomheten i forbindelse med den overordnede styringen av informasjonsteknologi i Forsvaret i 1998. Departementet har fulgt opp Regjeringens planverk for år 2000-problematikken i forsvarssektoren og gitt pålegg om iverksetting av enkelttiltak. Det er i den forbindelse opprettet et kontaktforum for år 2000-problematikken for å koordinere arbeidet i hele sektoren. Arbeidet i 1998 har i hovedsak bestått av kartlegging og prioritering av systemene i Forsvaret.

Arbeidet med å innføre nytt Økonomireglement internt i departementet ble sluttført i juni ved fremleggelsen av Økonomiinstruks for Forsvarsdepartementet. Utviklingen av nye rutiner for ressursforvaltningen har vært en sentral oppgave i forbindelse med iverksettingen av instruksen.

Viktige retningslinjer for utviklingen innenfor IT-området i årene framover er lagt i IT-strategien som ble ferdigstilt i løpet av året. IT-strategien inneholder en anbefaling om hvilke mål som bør settes for framtidig bruk av IT i Forsvarsdepartementet og om de veivalg som bør tas på kort og lang sikt for å nå disse målene.

Arbeidet med personalutvikling har ligget på et gjennomgående høyt aktivitetsnivå. I tillegg til at det er gjennomført diverse eksterne og interne kurs, er det i løpet av året avviklet tre samlinger under departementets oppfølging av prosjektet "Kvinne, kvalitet og kompetanse i Staten". Prosjektet er et likestillingstiltak som er initiert fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet, hvor Forsvarsdepartementet har iverksatt et utviklingsprogram for kvinnelige lederkandidater. Programmet tar sikte på bidra til å øke andelen kvinnelige ledere i departementet.

4.13 Fellesinstitusjoner og statsforetak under Forsvarsdepartementet

4.13.1 Forsvarets tele- og datatjeneste (FTD)

Nasjonale materiellinvesteringsprosjekter er i all hovedsak gjennomført i henhold til opprinnelige planer. Den totale omsetningen for materiellinvesteringer var 395 mill. kroner. I materiellprosjektet COSS (Coastal Operations and Surveilance System) ble aktiviteter stilt i bero i påvente av nærmere avklaringer omkring videreføringen. NORCCIS II prosjektet omfatter utvikling og implementering av datastøtte ved prioriterte, stasjonære hovedkvarter i alle forsvarsgrener. På grunn av nye pålagte oppgaver i prosjektet ble enkelte aktiviteter utsatt til 1999.

Innenfor FTDs ansvarsområde for NATO infrastrukturprosjekter er arbeidet gjennomført i henhold til opprinnelige planer.

Alle krav til drift av sambands-, data og navigasjonssystemer er i hovedsak gjennomført i henhold til fastsatte krav. FTD framstår på bakgrunn av igangsatte og hensiktsmessige virkemidler som mer attraktiv i arbeidsmarkedet.

Forsvarets tele - og datatjeneste videreførte arbeidet med et organisasjonsutviklings-prosjekt. Målsettingen er å tilpasse Forsvarets tele- og datatjenestes organisasjon, bemanning og kompetanse til oppdrag og nye rammevilkår. Overføring og tilsetting av personell i FTDs sentrale organisasjon ble i hovedsak fullført. Alle krav til drift av felles EDB systemer er i hovedsak oppfylt. Regnskapet for 1998 viser at FTDs driftsutgifter under kap 1710 utgjorde ca. 309 mill. kroner.

4.13.2 Statens kantiner SF

Statens kantiners annet driftsår som statsforetak har vært avgjørende for omstillingen til en konkurransedyktig virksomhet. Nye konsepter, kompetanseutvikling og effektiviseringstiltak har bidratt til å gjøre Statens kantiner til en attraktiv samarbeidspartner på kantine- og cateringmarkedet.

Statens kantiner er organisert i to divisjoner. "Fritidskantiner- og hotelldivisjonen" har ansvaret for de tradisjonelle soldatkantinene og permisjonshotellene. For fritidskantinene er det innført produksjonskonsepter som er spesialtilpasset soldatenes ønsker og behov. Det ble i 1998 inngått 4-årskontrakt om kantinedriften i Forsvaret. Hotellvirksomheten er styrket gjennom oppstart av nytt permisjonshotell i Oslo (Perminalen). Hotellet har betydelig kapasitet for kurs og konferanser i tillegg til overnatting. Divisjon "Personalrestaurant og Catering" har vunnet flere store kantineoppdrag det siste året. Personalrestaurant og restaurant for besøkende ved det nye Rikshospitalet, Oslo Sporveier og Politihuset i Oslo er eksempler på nye kontrakter innenfor offentlig sektor. I privat sektor kan nevnes kantinen ved Oslo Børs, Hakongruppen og Momarken Travbane. Dette illustrerer at Statens kantiner kan håndtere en effektiv konkurransesituasjon, noe som var et mål ved omdanning til statsforetak.

For 1998 ble det bevilget henholdsvis 15 mill. kroner og 22 mill. kroner til personalforpliktelser og omstilling. Det er bokført 9,7 mill. kroner til personalforpliktelser og 22 mill. kroner til omstilling. Statens kantiner har bokført 369 mill. kroner i driftsinntekter og 361 mill. kroner i driftsutgifter. Etter finansposter og skatt var overskuddet på 6,2 mill. kroner, som gir en avkastning på 18 prosent av egenkapitalen. Av dette skal 1,7 mill. kroner tilbakeføres statskassen som utbytte.

4.13.3 Forsvarets boligtjeneste (FBOT)

Forsvarets boligtjeneste har foretatt befaringer i en rekke boområder, avholdt lokale drøftinger/møter om bosituasjonen og bidratt til betydelige tilpasninger til de lokale boligbehov. Det er utarbeidet lokale og regionvise planer for boligtilpasninger og moderniseringer på kort og lang sikt under hensyntagen til Forsvarets omstrukturering. Det er gjennomført kurs/seminarer for Forsvarets personell, for arbeidstakerorganisasjonene sentralt og deres tillitsvalgte, undervisning på skoler og for alle lokale forvaltningsmyndigheter. Det er også fremmet forslag om organisatoriske endringer for å effektivisere boligvirksomheten. Låneavtalene for Forsvarets samarbeidspartnere, Postbanken og DnB er videreutviklet. Det er videre nedlagt et betydelig arbeid i å tilpasse Befalets låneordninger til Økonomireglementet og de funksjonelle krav. Informasjon om Forsvarets låne- og forskuddsordninger knyttet til større boligsalg er gjennomført som bidrag til å underlette Forsvarets omstrukturering og personellets egenetablering. FBOT har ivaretatt administrasjon og forvaltningen av Forsvarets boliglån, som omfatter Forsvarets låneordning og Befalets låneordninger og eventuell misligholdsbehandling i tilknytning til disse. Det ble i 1998 ikke utbetalt garantiansvar i henhold til garantiordningen. FBOT har i betydelig grad gjennomført økonomisk og juridisk rådgivning for Forsvarets ansatte. Denne aktiviteten har til hensikt å fremme personellets boligetablering og forbedre den enkeltes økonomiske situasjon.

Utlånet av Befalets låneordning økte vesentlig, fra 17,5 mill. kroner i 1997 til 48,5 mill. kroner i 1998. Dette skyldes økning i markedsrenten andre halvår i 1998. Rentenivået i Statens Pensjonskasse som styrer renten i Befalets låneordning, var i 1998 på 4,5 prosent.

4.13.4 Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)

Virksomheten ved Forsvarets forskningsinstitutt fulgte hovedsakelig instituttets langtidsprogram. Forsvarets forskningsinstitutts innsats og ressursbruk følger prioriteringer som er avklart i Forsvarets forskningspolitiske råd og ved behandling av de enkelte prosjektforslag på stabsplan i Forsvaret. En stor del av kapasiteten ble benyttet i tverrfaglige prosjekter med relativt stor faglig bredde i problemstillingen. Eksempler på slike prosjekter er:

• Nye fregatter
• Forberedelse til Forsvarsanalysen 2000
• Framtidige panservåpen
• Ubemannet luftfarkost (UAV), analyse og konseptutprøving
• Nye sjømålsmissiler
• Autonom undervannsfarkost (AUV) for Sjøforsvaret og sivil virksomhet
• Kjemiske våpen, beskyttelse og verifikasjon
• Døgnkontinuerlige militære operasjoner under vinterforhold
• Militær romvirksomhet og neste generasjons overvåkningssatelitter
• Mid infrarøde laserteknologi
• Telekommunikasjon etter 2010
• To-farge infrarøde detektorer
• Bruk av bioteknologi i Forsvaret
• Ledelse og ledertrening på operativt nivå
• Russlandsstudier
• Iverksetting av fredsavtaler

I løpet av året ble 16 prosjekter avsluttet og 13 nye iverksatt. I tillegg utførte instituttet en rekke mindre oppdrag for Forsvarsdepartementet og Forsvaret. Forsvarsdepartementets basistilskudd til FFI over kapittel 1719, post 51 var 155,3 mill. kroner. Instituttets totale omsetning i budsjettåret var 338,4 mill. kroner.

4.13.5 Forsvarets bygningstjeneste (FBT)

Forsvarets bygningstjeneste gjennomførte rundt 850 investeringsprosjekter, både nasjonal- og fellesfinansierte, til en samlet verdi av 2 191 millioner kroner i 1998. I tillegg kommer en rekke mindre prosjekter knyttet til brannvern, sikring av farlige lagre, vann og avløp med mer. Det ble fokusert på synliggjøring og måling av resultat og ressursbruk for hvert utført oppdrag for kundene.

Området fag og kontroll har i 1998 spesielt vært fokusert på innføringen av nye bestemmelser i plan- og bygningsloven, og Forsvarets bygningstjenestes kvalitetssystemer ble tilpasset de nye kravene.

Det ble videre arbeidet med å forbedre energiøkonomiseringen innenfor Forsvarets bygningsmasse, og revisjon og kvalitetssikring av en overordnet plan for brannverntiltak.

Forsvarets bygningstjeneste bidro i 1998 ved en rekke fortifikatoriske kontroller, forsøksvirksomhet i inn- og utland samt videreutvikling av nye byggetekniske materialer og konstruksjonsprinsipper.

På miljøsiden har 1998 vært preget av den organisatoriske oppbygging som anses nødvendig for faglige bidrag til miljøarbeidet i Forsvaret.

Videre er arbeidet med å tilrettelegge for bedre eiendomsinformasjon gitt prioritet, herunder utvikling av det IT-baserte drifts- og vedlikeholdsprogrammet, samtidig som år 2000-problematikken har vært fokusert.

Forsvarets bygningstjeneste har videre prioritert avhending og kassasjon av overflødig bygningsmasse i Forsvaret, og avhendet eiendommer, bygg og anlegg for totalt 132 mill. kroner. Forsvarets bygningstjeneste igangsatte også et eiendomsutviklingsprosjekt der formålet er å synliggjøre en eiendoms verdipotensiale. Videre er prosjektet grunnerverv Rødsmoen terminert innen såvel økonomiske som tidsmessige rammer. Forsvarets kulturminneprosjekt ble også avsluttet i 1998. Prosjektet betraktes som vellykket. Forsvarets bygningstjeneste har videre støttet de lokale forvaltningsmyndigheter med deres forvaltning av eiendommer, bygg og anlegg.

Forsvarsdepartementets tilskudd til Forsvarets bygningstjeneste i 1998 var på 56,2 mill. kroner.

4.14 Resultater i forhold til St meld nr 16 (1992-93) - Langtidsmeldingen

Utviklingen av Forsvarets struktur og virksomhet har i årene 1994-98 vært basert på de mål og retningslinjer som ble fastlagt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr.150 (1992-93) jf. St. meld. nr. 16 (1992-93). For å gi krigsstrukturen den nødvendige kvalitetsheving la Langtidsmeldingen opp til at materiellinvesteringene skulle skjermes i størst mulig utstrekning og nødvendige innsparinger skulle foretas på budsjettets driftsside. Det totale målet for driftsinnsparinger i perioden var i overkant av 1 prosent i gjennomsnitt pr år. Evalueringen viser imidlertid at totalt driftsbudsjett (omgruppert budsjett) i perioden 1994-98 har hatt en nettoøkning som tilsvarer en gjennomsnittlig årlig vekst på 1,8 prosent. Økningen i driftsbudsjettet skyldes blant annet at det i 1997 ble avsatt relativt store beløp til omstilling av Statens kantiner til statsforetak og førtidspensjonering. Videre medførte sertifisering av F-16 flygere i USA omfattende merutgifter i tillegg til at det ble iverksatt tiltak for å motvirke personellavgang i Luftforsvaret.

Arbeidsmarkedet er fremdeles stramt, og den tilfeldige avgangen fra Forsvaret har vært relativt høy. Fellestrekk for alle forsvarsgrenene er et voksende kompetansegap i aldersgruppen 30-45 år (kaptein/major). Forsvaret preges også fremdeles av stor mangel på kvalifisert personell som bl.a. flygere og teknikere.

Det er mange forhold som har bidratt til utviklingen i driftssituasjonen. Til tross for de årsverksreduksjoner som er oppnådd, har personellkostnadene økt, og overføringen av investeringsmidler til drift har vært et gjennomgående problem i perioden. St. meld. nr. 16 (1992-93) hadde et nedtrekksmål på 6140 årsverk i perioden 1992-2002, det vil si 25 prosent reduksjon. I løpet av langtidsmeldingsperioden har man oppnådd en reduksjon på 10,6 prosent. Videre har gjennomføringen av omstillingsprosessen tatt lengre tid enn forutsatt. En del driftsinnsparinger har blitt gjort før grunnlaget for det reelt var tilstede i organisasjonen. Reduksjon i viktige kostnadsbærere som areal og årsverk har ikke vært i den størrelsesorden som forventet, og byggeprosjekter er skjøvet ut i tid og medfører således høye leiekostnader. Utviklingen på driftssiden viser hvor vanskelig det er å redusere driftskostnadene uten samtidig å foreta en balansert tilpasning av aktiviteten.