3 Organisasjons- og strukturendringer

Dette kapittel tar utgangspunkt i de konkrete vedtak i Innst. S. nr. 342 (2000 – 2001). Avsnittene med romertallene gjengir de faktiske vedtakene i Stortinget og til hvert vedtak er det tilordnet oppdrag til en eller flere etater.

3.1 Styrkestruktur

I

Stortinget slutter seg til Forsvarets framtidige styrkestruktur som beskrevet i St.prp. nr. 45 (2000-2001) kap. 5.3.5 med følgende endringer/tillegg:

1. Det opprettholdes en mobiliseringsbrigade i Trøndelag (Brig 12).

2. Jegerforband på minimum bataljonsnivå.

3. 14 Hauk-klasse MTB-er beholdes.

4. Skjold-klasse MTB-er innfases med 6 fartøyer.

5. 9 kystfort legges i "møllpose".

6. 6 undervannsanlegg beholdes i "møllpose".

7. KNM Tyr beholdes.

8. Anskaffelse av nye kampfly forberedes.

9. Anskaffelse av transportfly forberedes.

10. Nasjonal kommando- og kontrollorganisasjon (3. linje nivå) baseres på eksisterende organisasjon med 18 HV-distrikter og med territorielt ansvar.

11. Heimevernets struktur skal omfatte 83 000 soldater.

Forsvarsdepartementet gis fullmakt til å iverksette endringene.

3.1.1 Oppdrag styrkestruktur

Forutsetninger og merknader

MTB-våpenet videreføres foreløpig med den oppgraderte Hauk-klassen i krigsstrukturen inntil 2015, eller inntil klassen kan erstattes av Skjold-klassen. Styrkeproduksjon til Hauk-klassen skal, i tiden fram til nye fregatter av Fridtjof Nansen-klassen og nye MTBer av Skjold-klassen innfases, tilpasses behovet for styrkeproduksjon til et framtidig MTB-våpen bestående av seks Skjold-klasse MTBer og et fregattvåpen bestående av fem Fridtjof Nansen-klasse fregatter. Det er derfor nødvendig å vurdere om det er hensiktsmessig og gjennomførbart å terminere den pågående oppgraderingen av Hauk og at de resterende systemene som inngåtte kontrakter under dette prosjektet omfatter, og som så langt ikke er innstallert, overføres til Skjold-klassen.

Departementet benytter uttrykket "langtidslagring" som dekkende for Stortingets uttrykk "møllpose". De presise forutsetninger som skal legges til grunn m.h.t. enheter som langtidslagres, skal klarlegges gjennom et prosjekt ledet av FD, innen 31. mars 2002.

FMO

Etabler Forsvarets framtidige styrkestruktur som beskrevet i St.prp. nr. 45 (2000-2001), kapittel 5.3.5 med ovennevnte endringer/tillegg.

Brigade 12 videreføres som mobiliseringsbrigade i Trøndelag. Det legges til grunn at brigaden om nødvendig tilføres materiell fra avdelinger som legges ned. Panserelementet i Brig 12 dekkes av FIST/H.

Det skal opprettholdes kapasitet for å mobilisere og sette opp jegerforband på bataljonsnivå.

Ni artillerifort og seks undervannsanlegg langtidslagres. Styrkeproduksjon skal opphøre fra 1. august 2001 ved flest mulig av anleggene og senest innen 1. juli 2002 ved samtlige anlegg. Anleggene langtidslagres fra samme tidspunkt styrkeproduksjon opphører.

Etabler i samråd med FD et prosjekt for anskaffelse av 5 Skjold-klasse MTBer og nødvendige tilpasninger av KNM Skjold. Utred mulighet for terminering av oppgradering av Hauk-klassen og gjenbruk av systemer som er kontrahert til Hauk på Skjold-klassen. Frem anbefaling om kontraheringsstrategi og gjennomføring av prosjektet snarest og senest innen 1. september 2001. KNM Tyr skal videreføres.

Tre landgangsfartøyer av Tjeldsund-klassen skal beholdes i krigsstrukturen. Ett bemannes og driftes, to langtidslagres, jf. punkt 3.5.1.

Overtallig vernepliktig befal og spesialister stilles til disposisjon for HV fra øvrige forsvarsgrener. Det skal ikke opprettes egen styrkeproduksjon av spesialister i/for HV og denne produksjonen skal ivaretas ved eksisterende linjer i de øvrige forsvarsgrenene.

Viderefør Minedykkertropp Nord og Syd som Minedykkerkommandoen (MDK). Opprett en minedykkerkommando med et mobilt element for FIST/S og støttefartøy lokalisert til Haakonsvern, og et mob-element minedykkertropp ved Ramsund Orlogsstasjon. En minesveiper av ALTA-klassen tas ut av styrkestrukturen som minesveiper og brukes som støttefartøy for MDK. Det skal beholdes et element av MDK for EOD-oppdrag ved Ramsund orlogsstasjon.

Vær forberedt på å bidra i arbeidet med å fremskaffe beslutningsgrunnlag for, i løpet av 1. halvår 2002, å kunne ta stilling til eventuell deltagelse i et flernasjonalt prosjekt for utvikling av kampfly til erstatning for F-16 MLU etter 2010, og på å identifisere og prioritere nødvendige ressurser til å delta i et slikt prosjekt.

Vær forberedt på å bidra i arbeidet med å fremskaffe beslutningsgrunnlag for, i løpet av 2. halvår 2001, å kunne ta stilling til den mest hensiktsmessige måten å fornye transportflyflåten på. Anskaffelse av multirolle transport-/tankfly-kapasitet, og deltakelse i DCI-samarbeid om dette, skal vurderes spesielt.

Utred og frem en anbefaling m.h.t. anskaffelse av kamphelikoptre innen 31. desember 2005.

Utred og frem anbefaling m.h.t. anskaffelse av UAVer innen 31. desember 2003.

Bidra til prosjekt ledet av FD for fastsetting av forutsetninger for elementer som skal langtidslagres.

3.2 Strategisk ledelse

II

Forsvarets overkommando legges ned tidligst mulig i omleggingsperioden, og senest innen 31. desember 2004.

Stortinget ber Regjeringen om å komme tilbake med forslag av generalinspektørenes plass i den nye strukturen.

III

Forsvarsstaben opprettes og samlokaliseres med Forsvarsdepartementet tidligst mulig i omleggingsperioden, og senest innen 31. desember 2004.

Stortinget ber regjeringen sørge for at personellreduksjonene i det som i dag er FD og FO skal føre til en merinnsparing på årlige driftsutgifter på 75 mill. kr relatert til St.prp. nr. 45 (2000-2001).

3.2.1 Oppdrag strategisk ledelse

Forutsetninger og merknader

Forsvarets overkommando skal legges ned, og Forsvarsstaben skal opprettes og samlokaliseres med FD snarest mulig, og senest innen 31. desember 2004. FD og FO, med unntak for FO/E og FO/S, skal reduseres med netto 50%, eller 800 personell, samtidig som den øverste forsvarsledelsens evne til strategisk planlegging og ledelse skal styrkes.

Disse kravene er så krevende, at det er av grunnleggende betydning at omorganiseringen av landets øverste militære ledelse og departementet sees i nær og kontinuerlig sammenheng. Med de personellrammer Stortinget har satt, må mengden dobbeltarbeid og flernivås saksbehandling reduseres til det absolutt nødvendige.

FMO

På grunnlag av ovennevnte skal FO støtte FD i en felles utredningsprosess av omorganiseringen, der endelig frist for fremleggelse av funksjons- og konsekvensanalyse, organisasjonsforslag og forslag til personelloppsett, samt anbefalte lokaliseringsvalg og fremdriftsplan for iverksettelse, er 1. januar 2002. Også generalinspektørenes plass i den nye strukturen skal inngå i utredningen. Prosjektet skal være sammensatt av representanter for både departement og overkommando og forholde seg til følgende rammebetingelser:

• Det omorganiserte FD skal ha en organisering, et personelloppsett og en kompetanse som til sammen vil gi det en vesentlig styrket evne til å ivareta planlegging, gjennomføring og kontroll på strategisk nivå.
• Forsvarsstaben skal ha en organisering, et personelloppsett og en kompetanse som til sammen vil gi tilstrekkelig evne til å ivareta strategisk fagmilitær planlegging og styring av Forsvaret, spesielt styrket evne til å tverrprioritere i forhold til helheten av oppgaver samt til helhetlig budsjett- og økonomistyring.
• Det samlede personelltak for FD og de av dagens FOs funksjoner som skal videreføres skal være maksimum 800 personell, maksimumstallet for Forsvarsstaben pluss øvrige funksjoner som videreføres fra dagens FO, skal være 600.
• FD, Forsvarsstaben og eventuelle underlagte enheter må organiseres på en måte som reduserer eventuelt dobbeltarbeid og flernivås saksbehandling til et minimum. Prosessintegrering mellom departementet og Forsvarsstaben skal gjennomgående benyttes som arbeidsform i størst mulig utstrekning.

3.3 Nasjonal kommandostruktur

IV

Dagens forsvarskommandoer (FKN, FKS), de tre sjøforsvarsdistriktene (SDN, SDV og SDS) og fire distriktskommandoene (DKN, DKT, DKSV og DKØ) i Hæren legges ned. Det opprettes:

• Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK), Jåttå i Stavanger
• Landsdelskommando Nord (LDKN), Reitan i Bodø og
• Landsdelskommando Sør (LDKS), Trondheim

3.3.1 Oppdrag fellesoperativ kommandostruktur

Forutsetninger og merknader

FOHK vil ha det overordnede operative ansvar i alle områder under norsk suverenitet samt i tilstøtende områder hvor Norge har sikkerhetsinteresser eller ansvar for miljø- og ressursforvaltning. Øverstkommanderende (ØK) vil føre operativ kommando over tildelte stående nasjonale styrker og oppsatte mobiliseringsstyrker samt operativ eller taktisk kontroll over eventuelt tildelte allierte styrker. ØK vil gi underordnede kommandoer oppdrag, tildele styrker og fastsette operasjonsområde for disse avhengig av situasjon.

ØK er samtidig COMJCNORTH. FOHK skal samlokaliseres med JHQ North og trekke på felles sambands- og støttefunksjoner. Nasjonale spørsmål skal om nødvendig kunne behandles skjermet. Det skal samtidig legges til rette for best mulig gjensidig kompetanseoverføring og utnyttelse av personellressursene mellom de to hovedkvarterene.

LDKS skal være en landtung kommando i stand til å føre kommando over territorialforsvaret i Sør-Norge herunder tildelte styrker fra SHV. Hovedoppgaver i fred vil inkludere operativ planlegging og ledelse med vekt på sikring og sikkerhetstjeneste, overordnet koordinering mellom de militære og sivile deler av totalforsvaret, samt tilrettelegging for mottak og innsetting av allierte forsterkningsstyrker.

LDKN skal på tilsvarende måte ivareta disse oppgavene i Nord-Norge. I tillegg skal LDKN være nasjonal krisestyringskommando for nordområdene og skal være bemannet og utrustet for tett samvirke med aktuelle sivile etater, særlig i kystberedskap- og aksjonsledelse (KYBAL)- og redningssammenheng. ØK vil fastsette oppdrag, avgrense operasjonsområdet og sette styrker under LDKNs operative kontroll. Kommandoen skal ha evne til kontinuerlig å overvåke situasjonen på land, havområdene og i luftrommet, samt i begrenset tid til å kunne lede operasjoner med tildelte styrker fra alle forsvarsgrener. LDKN skal være slik utrustet og organisert, bl.a. med et operativt luftelement, at den med personellforsterkning kan fungere som framskutt FOHK. LDKN og CAOC 3 skal så langt som mulig (jf. FOHK) nytte felles sambands- og støttefunksjoner.

Bemanningen i fred ved FOHK, LDKS og LDKN skal tilfredsstille behovet for utvikling og vedlikehold av kompetanse samt sikre forsvarlig kommando og kontroll i situasjoner med begrenset intensitet og varighet. Det forutsettes at alle de tre kommandoene på et tidlig stadium av en krise kan forsterkes med et mobiliseringstillegg av god kvalitet som vil gi dem nødvendig kapasitet og utholdenhet over tid.

FMO

Ny kommandostruktur på fellesoperativt nivå skal være operativ senest fra og med 1. januar 2003 – om nødvendig med bruk av midlertidige løsninger og med midlertidig reduserte krav til seighet. Årsverksrammen for FOHK, LDKN og LDKS skal være på 495. FO skal videre utarbeide og, med angivelse av de økonomiske og administrative konsekvenser, framsende:

• operative krav til stabene ved FOHK, LDKN og LDKS innen 1. oktober 2001.
• operative krav til fortifikatoriske anlegg for kommandostrukturen på strategisk og fellesoperativt nivå innen 1. oktober 2001.
• operative krav til kommando-, kontroll- og informasjonssystemer samt til sambandssystemer på strategisk og fellesoperativt nivå innen 1. oktober 2001.

Legg ned FKS og FKN, samt distriktskommandoene og sjøforsvarsdistriktene snarest og senest innen 31. desember 2002.

FBT

Støtt FO med etableringen av FOHK, LDKN og LDKS.

Avhend utrangert EBA ved distriktskommandoene og sjøforsvarsdistriktene så raskt som mulig.

Støtt FO med utarbeidelse av operative krav til fortifikatoriske anlegg for kommandostrukturen på strategisk og fellesoperativt nivå.

Støtt FTD med EBA-relaterte tiltak som følge av tilpassingen av sambandssystemene på strategisk og fellesoperativt nivå.

FTD

Støtt FO med K2IS for FOHK, LDKN og LDKS, samt nødvendig tilpassing av sambandssystemer på strategisk og fellesoperativt nivå i ny kommandostruktur.

Støtt FO med utarbeidelse av operative krav til kommando-, kontroll- og informasjonssystemer samt til sambandssystemer på strategisk og fellesoperativt nivå.

V

Hærens 14 territorielle regimenter legges ned.

3.3.2 Oppdrag taktisk kommandostruktur

Forutsetninger og merknader

Samtlige av Hærens territorielle regimenter legges ned. HV-distriktssjefene blir territorielle sjefer med operativt ansvar i fred, krise og krig innenfor sine ansvarsområder. HV-distriktsstabene skal stå under operativ kommando av LDK.

Hovedsakelig innenfor årsverkrammen pr. 1. september 2000 skal HV-distriktsstabene som helhet organiseres for å ivareta de nye oppgavene. De skal i fred ha en bemanning som er tilstrekkelig til å videreføre operativ kompetanse på dette nivå, til å ivareta operativ planlegging og til å forestå planlegging, koordinering og samvirke med sivile myndigheter innenfor rammen av totalforsvaret og i forbindelse med Forsvarets støtte til samfunnet for øvrig.

HV-distriktsstabene vil fortsatt ha oppdrag som styrkeprodusent til HV og står som sådan under administrativ kontroll av GIHV. HV-distriktsstabssjefen står under administrativ kontroll av GIHV i.f.t. sitt styrkeproduksjonsansvar.

6. divisjon omorganiseres til en ny mobil divisjonskommando som skal være i stand til å lede tre til fire brigader - herunder en alliert forsterkningsbrigade - og ha underlagt nødvendige enheter for ledelsesstøtte og feltetteretning, taktisk støtte og forsyning samt støtteenheter fra NATO Composite force (NCF). Kommandoen benevnes 6. Divisjonskommando (6. Divkdo). I fred vil 6. Divkdo få et koordinerende ansvar for styrkeproduksjon ved Hærens utdanningsavdelinger i Troms og Vest-Finnmark.

Opprettelse av Norwegian Task Group (NoTG) innebærer at det etableres en organisasjon bestående av en kadrestab som i fredstid inngår som en del av Kysteskadren. Når NoTG er oppsatt for øvelse eller operasjoner, inngår den i den nasjonale kommandostruktur og underlegges FOHK.

FMO

Ny operativ kommandostruktur på taktisk nivå i territorialforsvaret (HV-distriktsstaber) skal være operativ senest fra og med 1. januar 2003 – om nødvendig med bruk av midlertidige løsninger og med midlertidig reduserte krav til seighet. FO skal videre utarbeide og, med angivelse av de økonomiske og administrative konsekvenser, framsende:

• operative krav til HV-distriktsstabene innen 1. oktober 2001.
• operative krav til kommandoplasser på taktisk nivå i territorialforsvaret innen 1. juli 2002.
• operative krav til samt til sambandssystemer på taktisk nivå i territorialforsvaret innen 1. oktober 2001.

Legg ned følgende territorielle regimenter snarest og senest innen 31. desember 2002:

• Østfold regiment i Fredrikstad.
• Telemark regiment på Kongsberg.
• Akershus regiment på Sessvollmoen.
• Oppland regiment i Elverum.
• Agder regiment på Evjemoen.
• Rogaland regiment i Stavanger.
• Bergenhus regiment i Bergen.
• Fjordane regiment på Voss.
• Møre regiment i Molde.
• Sør-Trøndelag regiment i Trondheim.
• Nord-Trøndelag regiment i Steinkjer.
• Sør-Hålogaland regiment i Mosjøen.
• Nord-Hålogaland regiment i Narvik.
• 6. divisjon i Målselv.
• Finnmark regiment på Porsangmoen.

Heimevernsdistriktene videreføres i samsvar med Innst. S. nr. 152 (1995-1996) jf. St.prp. nr. 70 (1994-1995) men med de justeringer som er nødvendige som følge av langtidsproposisjonen. Viderefør Heimevernets 18 HV-distrikter slik:

• Østfold HV-distrikt 01 lokaliseres fortsatt til Ravneberget fort i Sarpsborg.
• Stor-Oslo HV-distrikt 02 lokaliseres fortsatt i Lutvann leir i Oslo.
• Telemark HV-distrikt 03 lokaliseres til Heistadmoen ved Kongsberg og flytter snarest og senest innen 1. januar 2003. EBA i Kongsberg utrangeres for avhending fra samme dato.
• Akershus HV-distrikt 04 lokaliseres til Kongsvinger.
• Østoppland HV-distrikt 05 lokaliseres fortsatt til Terningmoen i Elverum.
• Vestoppland HV-distrikt 06 lokaliseres fortsatt til Hønefoss.
• Agder HV-distrikt 07 lokaliseres til Kjevik og flyttes snarest og senest innen 31. desember 2002.
• Rogaland HV-distrikt 08 lokaliseres til Vatneleiren ved Sandnes og flytter snarest og senest innen 31. desember 2002. Randaberg garnison utrangeres for avhending fra samme dato.
• Hordaland HV-distrikt 09 lokaliseres på Ulven ved Bergen og flyttes snarest og senest innen 31. desember. EBA i Bergen utrangeres for avhending fra samme dato.
• Fjordane HV-distrikt 10 lokaliseres fortsatt til Jølster.
• Møre og Romsdal HV-distrikt 11 lokaliseres til Setnesmoen ved Åndalsnes og flyttes snarest og senest innen 1. januar 2003. EBA i Molde utrangeres for avhending fra samme dato.
• Sør-Trøndelag HV-distrikt 12 lokaliseres fortsatt til Trondheim.
• Nord-Trøndelag HV-distrikt 13 lokaliseres fortsatt til Steinkjer.
• Sør- Hålogaland HV-distrikt 14 lokaliseres fortsatt til Mosjøen.
• Nord-Hålogaland HV-distrikt 15 lokaliseres til Bjerkvik og flytter snarest og senest innen 31. desember 2002. EBA i Narvik utrangeres for avhending fra samme dato.
• Troms HV-distrikt 16 lokaliseres fortsatt til Setermoen.
• Alta HV-distrikt 17 lokaliseres fortsatt til Alta.
• Varanger HV-distrikt 18 lokaliseres fortsatt til Garnisonen i Sør-Varanger.

6. divisjon legges ned som territorielt regiment snarest og senest innen 31. desember 2002.

Etabler 6. Divkdo snarest og senest fra og med 1. januar 2003. Avklar innen 31. desember 2001 hvordan 6. Divkdo skal knyttes an til nasjonal kommandostruktur i.f.m. øvelser og/eller operasjoner.

Norwegian Task Group, som en sjøgående taktisk stab i Sjøforsvaret bestående i fredstid av en kadrestab som organisatorisk inngår i Kysteskadren i Bergen, skal være opprettet innen 31. desember 2001. Når oppsatt for øvelser eller operasjoner, inngår NoTG i den nasjonale kommandostruktur og underlegges FOHK.

FBT

Støtt FMO med etableringen av HV-distriktsstabene. Avhend utrangert EBA i Kongsberg, Molde, Bergen, Narvik og på Randaberg så raskt som mulig.

Støtt FMO med nedleggelsen av territorielle regimenter gjennom avhending av overflødig EBA så raskt som mulig. Avhendingen skal skje på den måte som for Forsvaret er økonomisk gunstigst på lang sikt.

Støtt FMO med utarbeidelse av operative krav til kommandoplasser for kommandostrukturen på taktisk nivå i territorialforsvaret.

Støtt FTD med EBA-relaterte tiltak som følge av tilpassingen av sambandssystemene på taktisk nivå i territorialforsvaret.

FTD

Støtt FMO med nødvendig tilpassing av sambandssystemer på taktisk nivå i territorialforsvaret.

Støtt FMO med utarbeidelse av operative krav til sambandssystemer på taktisk nivå i territorialforsvaret.

3.4 Landforsvaret

VI

Hærens del av Forsvarets innsatsstyrke etableres med:

• En delvis vervet hurtig reaksjonsstyrke på inntil 700 personell
• En reaksjons- og oppfølgingsstyrke på inntil 1100 personell
• En forsterkningsstyrke på inntil 400 personell

Standkvarter for Hærens del av Forsvarets innsatsstyrke vil være Østerdalen garnison.

3.4.1 Oppdrag FIST/H og hærstruktur

Forutsetninger og merknader

Omfanget av det internasjonale engasjementet, eller eventuelt nasjonal krisehåndtering, vil kunne påvirke volum og kvalitet på styrkeproduksjonen. Den viktigste hensikten med Hærens del av Forsvarets innsatsstyrke, FIST/H, er å råde over et sett med enheter som til sammen skal ha tilstrekkelig kvalitet og kapasitet til både raskt å kunne sette en balansert og samtrent styrke inn i et oppdrag, og til å kunne vedlikeholde et engasjement med samtrente avdelinger. Videre skal FIST/H ha kapasitet til å sette opp en styrke også med tyngre pansrede kjøretøyer og betydelig ildkraft utover hva en infanteriavdeling normalt disponerer.

Styrkeproduksjon til FIST/H bør i stor grad foregå i Nord-Norge for å holde investerings- og driftskostnadene så lave som mulig. Deler av FIST/H vil imidlertid settes opp i Sør-Norge. Den hurtige reaksjonsstyrken og forsterkingsstyrken settes opp i Sør-Norge og etableres med Østerdalen garnison/Rena som standkvarter. Alle enheter i FIST/H skal kunne settes inn i operasjoner innenfor en brigaderamme, både i Norge og internasjonalt.

FIST/H skal utvikles i tråd med IVB for St.meld. nr. 38 (1998-99), justert i.f.t. St.prp. nr. 45 (2000-2001) og NATOs styrkemål.

Hærens krigsorganisasjon blir betydelig redusert. I Nord-Norge reduseres den mobile strukturen til en mobil divisjonskommando med et antall divisjonstropper og en selvstendig mekanisert brigade, Brig N, og en taktisk mobiliseringsbrigade under 6. DivKdo, lagret i Troms. I tillegg videreføres en selvstendig mobiliseringsbrigade i Trøndelag. Stab FIST/H skal være hjemmeavdeling for avdelinger fra Hæren og stabspersonell og observatører fra alle forsvarsgrener i internasjonale oppdrag. Ved nasjonal krise eller krig skal stab FIST/H ha kapasitet til å lede Hærens innsatsstyrker (Hurtig reaksjons-, oppfølging og forsterkningsstyrke) som en nasjonal reaksjonsstyrke.

Den nåværende territorielle struktur i Hæren inklusiv støttestruktur nedlegges, men ny territoriell struktur opprettes i form av inntil 20 feltkompanier og en ny støttestruktur.

Regionfelt Østlandet skal utvikles i tråd med Stortingets forutsetninger og tidsplanen skal holdes.

FMO

Etabler en reaksjons- og oppfølgingsstyrke på inntil 1100 personell innen 1. juli 2002. Den skal være operativ fra dette tidspunkt og ha kapasitet til å ivareta Hærens løpende utenlandsengasjement. Når styrken ikke er stasjonert i utlandet, skal den stå på beredskap for å kunne nyttes i oppdukkende krisesituasjoner. Styrkens reaksjonsevne, når den ikke er deployert i en løpende uteoperasjon, skal være slik at styrken kan meldes inn som en reaksjonsstyrke i internasjonale styrkeregistre. Inntil annet måtte bli bestemt betyr dette i NATO-sammenheng 30 dagers beredskap.

Omorganiser Telemark bataljon til en hurtig reaksjonsstyrke på inntil 700 befal, vervede og mannskaper på beredskapskontrakt snarest mulig og senest innen 1. juli 2003. Bataljonen skal tilfredsstille NATOs krav til hurtige reaksjonsstyrker, hvilket inntil annet måtte bli bestemt innebærer et beredskapskrav på 3-7 dager. Styrken etableres på Rena snarest og virksomheten for Telemark bataljon ved Heistadmoen nedlegges senest innen 1. juli 2003.

Opprett en forsterkningsstyrke på inntil 400 personell og etabler denne på Rena snarest og senest innen 1. juli 2005. Den skal være operativ fra dette tidspunkt og ha kapasitet til å forsterke de ovennevnte styrkene med bl.a. stridsvogner, artilleri og pansrede ingeniøravdelinger innen 30 dager.

Enhetene settes opp i en brigaderamme, og administrativ foresatt avdeling skal være kadre til en brigadestab.

Nedlegg Brig S, Brig 6 og Brig 15 snarest og senest innen 31. desember 2001.

Nedlegg 20 feltbataljoner og dagens støttestruktur snarest og senest innen 31. desember 2002.

Opprett inntil 20 feltkompanier og ny støttestruktur snarest og senest innen 31. desember 2002.

FBT

Støtt FMO med å etablere ovennevnte styrkeenheter.

VII

Det opprettes to utdannings- og kompetansesentra:

• Utdannings- og kompetansesenter for hærens kamptropper, betegnet KAMPUKS, lokalisert til Østerdalen garnison med et kampinspektorat.
• Utdannings- og kompetansesenter for Hærens trenvåpen, betegnet logistikk UKS (LOGUKS), på Sessvollmoen med et treninspektorat.

De våpenvise regimenter med de våpenvise inspektorater og de våpenvise utdannings- og kompetansesentra legges ned. Dette omfatter Søndenfjeldske dragonregiment, Artilleriregimentet, Ingeniørregimentet, Sambandsregimentet, Trenregimentet, Våpenteknisk regiment, samt utdannings- og kompetansesentra for Hærens Intendantur, Hærens våpentekniske korps og Hærens transportkorps.

Infanteriets befalsskoler i Trondheim og Harstad, og leirene Hvalsmoen, Eggemoen, Helgelandsmoen, Evjemoen og garnisonen i Fredrikstad legges ned.

3.4.2 Oppdrag utdannings- og kompetansesentra

Forutsetninger og merknader

Reduksjonen i Hærens styrkestruktur skal følges av reduksjoner i styrkeproduksjonsapparatet. Hærens våpen skal slås sammen og reduseres i antall slik at man bl.a. kan redusere volumet i den totale organisasjonen ved å hente ut synergieffekter av sammenslåingen.

Garnisonene som skal legges ned, skal frigjøres for avhending så raskt som mulig. Dette innebærer at noen virksomheter må overføres til midlertidige etablissementer ved Østerdalen garnison før den endelige EBA-tilpasningen er gjennomført. Hensikten er å oppnå fordeler ved samtrening av de ulike troppeartene, samt å frigjøre midler ved avhending så raskt som mulig. Det skal søkes å overføre virksomheten innen den enkelte garnison så raskt som mulig, slik at hele garnisoner frigjøres for avhending. Det er først når hele garnisoner legges ned, at man kan oppnå betydelige driftsbesparelser.

FMO

Etabler KAMPUKS ved Østerdalen garnison snarest og senest innen 1. januar 2003 – om nødvendig med bruk av midlertidige løsninger og med midlertidig reduserte krav til styrkeproduksjon. Det skal søkes å overføre virksomheten til Østerdalen garnison suksessivt slik at behovet for restaktivitet og tidsaspektet i.f.t. avhending blir så lite som mulig. Kampinspektoratet opprettes på Rena.

Overfør nødvendige funksjoner fra Hvalsmoen og Eggemoen til Østerdalen garnison/Rena for å opprette KAMPUKS snarest og senest innen 1. januar 2003. Øvrig virksomhet ved Hvalsmoen og Eggemoen overføres til Østerdalen garnison/Rena snarest og senest innen 31. desember 2004, og garnisonene utrangeres og frigjøres til avhending fra samme dato.

Overfør nødvendige funksjoner fra Haslemoen til Østerdalen garnison/Rena for å opprette KAMPUKS snarest og senest innen 1. januar 2003. Øvrig virksomhet ved Haslemoen videreføres inntil videre.

Legg ned Søndenfjeldske dragonregiment, Artilleriregimentet, Ingeniørregimentet og UKS-delen av Oppland regiment med de våpenvise inspektorater og de våpenvise utdannings- og kompetansesentra snarest og senest innen 31. desember 2002.

Legg ned infanteriets befalsskoler i Trondheim og Harstad snarest og senest innen 1. august 2003 og utranger EBA for befalsskolen i Trondheim fra samme dato. Etabler en felles befalsskole for Hærens kampvåpen fra samme dato.

UKS samband videreføres på Jørstadmoen og omorganiseres til en SBUKS innen 31. desember 2002.

LOGUKS etableres ved Sessvollmoen snarest og senest innen 1. august 2002 – om nødvendig med bruk av midlertidige løsninger og med midlertidig reduserte krav til styrkeproduksjon. Det skal prioriteres å klargjøre for å ta imot deler av Luftforsvarets virksomhet fra Stavern som raskt som mulig, slik at denne garnisonen kan utrangeres og avhendes. Jf. eget punkt nedenfor om oppdrag om felles MP, VF, SAN og LV-utdanning.

De våpenvise regimenter med de våpenvise inspektorater og de våpenvise utdannings- og kompetansesentra legges ned. Dette omfatter Trenregimentet og Våpenteknisk regiment.

Helgelandsmoen legges ned snarest og senest innen 31. desember 2004. Garnisonen utrangeres og frigjøres til avhending fra samme dato.

FOKIV nedlegges og deler av virksomheten overføres til FSAF.

FBT

Støtt FMO med å etablere KAMPUKS og LOGUKS, samt eventuelt SBUKS. Følgende EBA-prosjekter skal prioriteres:

• EBA-prosjekter som klargjør for Telemark bataljons og Ingeniørvåpenets overføring til Østerdalen garnison/Rena.
• EBA-prosjekter som klargjør for å overføre all virksomhet fra Stavern så raskt som mulig, slik at denne garnisonen kan utrangeres og avhendes.

Avhend utrangert EBA ved Infanteriets befalsskole i Trondheim, Hvalsmoen, Eggemoen, Helgelandsmoen, Haslemoen og Fredrikstad garnison så raskt som mulig.

VIII

Utdanningsavdelingen ved Agder Regiment nedlegges.

3.4.3 Oppdrag utdanningsavdeling Agder Regiment

Forutsetninger og merknader

For å rasjonalisere styrkeproduksjonen i Hæren skal man konsentrere produksjonen til færre antall garnisoner.

FMO

Legg ned utdanningsavdelingen ved Agder Regiment innen 31. desember 2001. Utranger så mye som mulig av Evjemoen garnison, og minimum den EBA-massen som nyttes av utdanningsavdelingen, til samme dato. Øvrige deler av Evjemoen garnison utrangeres og frigjøres til avhending snarest og senest innen 31. desember 2002.

Opprett rekruttutdanning for HM Kongens Garde ved Heistadmoen garnison innen 1. august 2004.

FBT

Avhend Evjemoen så raskt som mulig.

XXII

• Heimevernets førstegangsutdanning gjennomføres på Værnes, Garnisonen i Porsanger og Heistadmoen.
• Heimevernets skolevirksomhet på Torpo legges ned.
• Heimevernets skole- og kursvirksomhet videreføres på Dombås.
• HV-07 lokaliseres til Kristiansandområdet.

Forslag nr. 24, vedtatt i Stortinget 14. juni 2001:

Førstegangstjenestens lengde for personell til HV skal være 100 operative dager.

3.4.4 Oppdrag Heimevernet

Forutsetninger og merknader

HVs mobiliseringsstyrke skal være 83.000 personell.

Det forutsettes at førstegangsutdanning av HV-mannskaper gjennomføres med en varighet av 100 operative dager. Værnes vil være en rasjonell plass å lokalisere mye av utdanningen, særlig p.g.a. plassering i.f.t. offentlig kommunikasjon. Værnes vil derfor være et naturlig sted for HV-UB utdanningen i Sør-Norge. Forsvarssjefen skal organisere utdanning til Sjø- og Luftheimevernet på en mest mulig kostnadseffektiv måte.

Heimevernets skole- og kursvirksomhet videreføres på Dombås med en våpenskole og en kursavdeling. HVSKD overtar ansvaret for Hjerkinn skytefelt.

Det skal gjennomføres rekruttutdanning for HV-mannskaper på Heistadmoen.

Øvrig utdanning i HV organiseres på en mest mulig kostnadseffektiv måte. Det forutsettes at Forsvaret i omstillingsperioden utnytter overskuddet av mannskaper som er produsert i andre forsvarsgrener til bruk i HVs krigsorganisasjon.

HV forutsettes å benytte spesialister tilført fra overskuddet av mannskaper som er produsert i andre forsvarsgrener.

FMO

Etabler utdanning for HV-UB på Værnes snarest og senest innen 1. august 2002. Nedlegg utdanning av HV-UB ved HV-04 på Kongsvinger og utranger overflødig EBA for avhending fra samme dato.

Etabler utdanning for HV-mannskaper til 100 operative dagers førstegangstjeneste på Værnes, Garnisonen i Porsanger og Heistadmoen innen 1. august 2005.

Etabler HV utdanningsavdeling på Porsangmoen for HV-UB og HV-mannskaper til 100 operative dagers førstegangstjeneste innen 1. august 2005.

Legg ned virksomheten ved HVSKT på Torpo fra 31. desember 2001 og overfør denne til HVSKD fra samme dato. Utranger Torpomoen for avhending fra samme dato.

Viderefør HVSKD etter dagens modell med våpenskole og kursavdeling. Overfør det administrative ansvaret for virksomheten ved Skytefeltadministrasjon Hjerkinn (SAH) fra Artilleriregimentet til HVSKD.

Vurder i samarbeid med FD HVs oppdrag, bemanningsrammer og utrustning innen 31. desember 2003.

FBT

Støtt FO med å etablere HV-utdanning på Værnes, Heistadmoen og Porsangmoen.

Avhend utrangert EBA ved Torpomoen og Kongsvinger så raskt som mulig.

Øvrige organisasjonsendringer

Organisering av den øvrige styrkeproduksjon i Hæren - utdanningsbrigaden i Nord-Norge

3.4.5 Oppdrag øvrig styrkeproduksjon i Hæren

Forutsetninger og merknader

I fred vil 6. Divkdo få et koordinerende ansvar for styrkeproduksjon ved Hærens utdanningsavdelinger i Troms og Vest-Finnmark, jf. punkt 3.3.2.

En av 6. Divkdos viktigste oppgaver i fred vil være å vedlikeholde kompetanse og å produsere offiserer som er kvalifisert til tjeneste på dette nivået.

Jegerutdanning ved Garnisonen i Porsanger

3.4.6 Oppdrag jegerutdanning

FMO

Viderefør jegerutdanningen ved garnisonen i Porsanger i sammenheng med etableringen av Heimevernets utdanningsavdeling i Garnisonen.

Grensevaktutdanning

3.4.7 Oppdrag grensevaktutdanning

FMO

Grunnutdanningen til tjenesten ved den norsk-russiske grensen skal fortsatt lokaliseres til garnisonen i Sør-Varanger på Høybuktmoen.

Allierte treningssentra

3.4.8 Oppdrag allierte treningssentra

Forutsetninger og merknader

Bømoen/Mjølfjell og Åsegarden leir i kombinasjon med Evenes skal videreføres som allierte treningssentra. I tillegg vil Bardufoss flystasjon og garnisonen i Porsanger med Halkavarre skytefelt inneha viktige roller i norsk støtte til alliert trening. Samtrening på avdelingsnivå skal fortsatt gjennomføres som en del av forberedelsene til større øvinger og i forbindelse med alliert vintertrening. Koordinering på tvers av forsvarsgrenene skal sikre utnyttelse av ledig forlegningskapasitet i de enkelte garnisoner og skyte- og øvingsfelt på landsbasis der dette er mulig og ønskelig.

FMO

Viderefør Bømoen/Mjølfjell og Åsegarden leir som allierte treningssentra. Virksomheten ved Bømoen/ Mjølfjell skal administreres av HV-distrikt 10 i Jølster. De bygningsmessige fasiliteter på Bømoen/Mjølfjell oppgraderes og eventuelt utvides for å øke kapasitet og kvalitet så snart dette er praktisk mulig.

Legg ned det allierte treningssenteret i Steinkjer og utranger mest mulig av Steinkjersannan garnison snarest og senest innen 31. desember 2001.

FBT

Avhend utrangert EBA ved Steinkjersannan så raskt som mulig.

3.5 Sjøforsvaret

IX

En fregatt, to landgangsfartøyer, fire undervannsbåter, en minelegger, ett depotfartøy (KNM Horten) utfases. En minesveiper tas ut av styrkestrukturen.

3.5.1 Oppdrag utfasing av fartøy

FMO

Utfas KNM Stavanger innen 1. juli 2001 og frem anbefaling om avhending innen 1. januar 2002.

Utfas to landgangsfartøyer av Reinøysund-klassen innen 1. juli 2001 og frem anbefaling om avhending innen 1. januar 2002.

Utfas fire Kobben-klasse undervannsbåter innen 1. juli 2002 og frem anbefaling om avhending innen 1. juli 2002.

Utfas en Vidar-klasse minelegger innen 1. juli 2002. Utred kosteffektivitet av avhending kontra benyttelse som reservedelsfartøy og frem anbefaling innen 31. desember 2001.

Utfas KNM Horten innen 1. juli 2002 og frem anbefaling om avhending innen 1. juli 2002.

Utfas en Alta-klasse minesveiper av krigsstrukturen innen 1. juli 2002. Fartøyet benyttes som støttefartøy for minedykkere, jf. punkt 3.1.1.

X

• Orlogsstasjonene Olavsvern, Hysnes, Ulsnes, Marvika og Karljohansvern nedlegges.
• Olavsvern videreføres som base under Ramsund orlogsstasjon.

3.5.2 Oppdrag orlogsstasjoner

Forutsetninger og merknader

Ledig EBA ved orlogsstasjonene som nedlegges skal så langt som mulig utrangeres og avhendes (med unntak av Olavsvern). Det legges til grunn at Olavsvern skal være en understøttelsesbase uten stasjonerte avdelinger. Dette vil sannsynligvis medføre vesentlig lavere driftskostnader og gi større fleksibilitet med hensyn til framtidig løsning i.f.t. MTB-våpenets størrelse og stasjonering av Skjold-klassen.

FMO

Legg ned orlogsstasjonene Olavsvern, Hysnes, Ulsnes, Marvika og Karljohansvern innen 31. desember 2002 og utranger EBA ut i fra et totaløkonomisk perspektiv. Olavsvern orlogsstasjon videreføres som base under Ramsund orlogsstasjon. Kystvakten på Sortland videreføres.

FBT

Avhend utrangert EBA ved orlogsstasjonene så raskt som mulig.

XI

Kysteskadren opprettes på Haakonsvern.

Kystartilleriinspektoratet og Marineinspektoratet nedlegges.

3.5.3 Oppdrag Kysteskadren

FMO

Opprett Kysteskadren på Haakonsvern innen 1. januar 2002.

Legg ned Kystartilleriinspektoratet og Marineinspektoratet innen 31. desember 2001.

XII

Befalsskolen for Sjøforsvaret opprettes på Karljohansvern. Befalsskolen for Marinen og Befalsskolen for Kystartilleriet nedlegges.

3.5.4 Oppdrag Befalsskolen for Sjøforsvaret

FMO

Opprett Befalsskolen for Sjøforsvaret på Karljohansvern i Horten innen 1. juli 2002.

Legg ned Befalsskolen for Marinen og Befalsskolen for Kystartilleriet innen 1. juli 2002.

Støtt utredning om framtidig organisering og lokalisering av Forsvarets Hundeskole ledet av FD. Anbefaling fremmes innen 15. september 2001. Vær forberedt på å flytte virksomheten innen 1. august 2002.

Utranger ledig EBA etter Befalsskolen for kystartilleriet ved Oscarsborg innen 1. juli 2002.

FBT

Støtt FMO med etableringen Befalsskolen for Sjøforsvaret og FD i utredningen om lokalisering av Forsvarets hundeskole.

XIII

Kystjegerkommandoen opprettes ved Harstad. Bolærne øvingsfort, Herdla øvingsfort, Hysnes øvingsavdeling, Nes øvingsfort og Trondenes øvingsavdeling nedlegges.

3.5.5 Oppdrag Kystjegerkommandoen

FMO

Opprett Kystjegerkommandoen på Trondenes ved Harstad innen 1. januar 2002. Drift av avdelingsutdanningen skal være etablert innen 1. august 2005.

Legg ned Bolærne øvingsfort, Herdla øvingsfort, Hysnes øvingsavdeling, Nes øvingsfort og Trondenes øvingsavdeling innen 31. desember 2001. Overflødig EBA utrangeres fra samme dato.

FBT

Avhend utrangert EBA ved Bolærne øvingsfort, Herdla øvingsfort, Hysnes øvingsavdeling, Nes øvingsfort og Trondenes øvingsavdeling så raskt som mulig.

XVIII

Rekruttutdanning i Luftforsvaret legges til KNM Harald Haarfagre.

3.5.6 Oppdrag rekruttutdanning ved KNM Harald Haarfagre

Forutsetninger og merknader

Hensikten med å overføre Luftforsvarets mannskapsutdanning til KNM Harald Haarfagre, er å frigjøre Værnes til HVs virksomhet. Dette er en forutsetning for å kunne overføre HV-UB utdanning fra Kongsvinger, og slik gjennomføre virksomheten ved Kongsvinger garnison på en mest mulig kosteffektiv måte.

FMO

Reduser mannskapsutdanning for Sjøforsvaret ved KNM Harald Haarfagre slik at Luftforsvarets mannskapsutdanning på Værnes kan overføres innen 31. desember 2002.

Etabler mannskapsutdanning for Luftforsvaret ved KNM Harald Haarfagre innen 31. desember 2002.

Etabler førstegangstjeneste for mannskaper til SHV ved KNM Harald Haarfagre innen 31. desember 2003.

FBT

Støtt FMO med å overføre mannskapsutdanning for Luftforsvaret fra Værnes til KNM Harald Haarfagre.

3.6 Luftforsvaret

XIV

L-70 våpensystemet utfases.

3.6.1 Oppdrag L-70 våpensystem

Forutsetning og merknader

L-70 systemet er gjennom begynnelsen av 90-tallet blitt modernisert for om lag 1 mrd. kr. På denne bakgrunn skal man søke å realisere de verdier som ligger i systemet gjennom salg. Destruering skal i utgangspunktet ikke finne sted. Dersom dette likevel synes som eneste mulighet, skal FD varsles slik at Stortinget kan orienteres før destruering gjennomføres.

FMO

L-70 utfases snarest og senest innen 31. desember 2001. Systemet skal avhendes innen 31. desember 2003.

XV

Luftforsvarets flystasjoner organiseres i tre kategorier; hovedflystasjoner, flystasjoner og mobiliseringsflystasjoner.

Stasjonene omorganiseres og endrer status:

• Bodø og Ørland nedlegges som hovedbaser og videreføres som hovedflystasjoner.
• Rygge nedlegges som hovedflystasjon.
• Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme overfor Stortinget forslag om fremtidig virksomhet på Rygge, Gardermoen og Kjeller, for behandling i høstsesjonen 2001.
• Bardufoss nedlegges som hovedbase og organiseres som flystasjon.
• Gardermoen og Andøya nedlegges som deployeringsbaser og videreføres som flystasjoner.
• Sola kadreflystasjon nedlegges som deployeringsbase og organiseres som flystasjon.
• Evenes, Langnes, Værnes, Flesland og Torp nedlegges som deployeringsbaser og videreføres som mobiliseringsflystasjoner.
• Banak nedlegges som flystasjon og legges under Bodø hovedflystasjon som egen stasjonsgruppe.

3.6.2 Oppdrag Luftforsvarets flystasjoner

Forutsetninger og merknader

Med omorganisering og endring av status forstås en forenkling av betegnelsene for flystasjonsstrukturen i Luftforsvaret, som innebærer at de nye betegnelsene skal være identiske for fred og krig.

Endringer i organisasjonsplanene med hensyn til framtidig organisering av de ulike strukturelementene skal gjennomføres som en del av oppdragene for omorganisering av de enkelte elementene.

Det legges til grunn at Bardufoss videreføres som flystasjon og med en bemanning som fullt ut sikrer stasjonens evne til å operere taktiske helikoptre, understøttelse av kystvakthelikoptre, til å gi vertslandsstøtte og fullt ut understøtte alliert trening, også med tanke på synergieffekt i samvirke med NALLADS som videreføres på Rusta/Bardufoss.

FMO

Flystasjonsstrukturen skal innen 31. desember 2001 endres slik:

• Endre status for Bodø og Ørland fra hovedbase til hovedflystasjon i krig og fred.
• Bardufoss omorganiseres fra hovedflystasjon i fred og hovedbase i krig til flystasjon i krig og fred.
• Gardermoen og Andøya omorganiseres fra deployeringsbase til flystasjon i krig og fred.
• Evenes, Langnes, Værnes, Flesland og Torp omorganiseres fra deployeringsbaser til mobiliseringsflystasjoner i krig og fred.
• Sola omorganiseres fra kadreflystasjon i fred og deployeringsbase i krig til flystasjon i krig og fred.
• Omorganiseringen av Rygge hovedflystasjon, gjennomføres etter Stortingets vedtak, jf. utredning nevnt under.

Delta i arbeidsgruppe ledet av FD for utredning av framtidig virksomhet på Rygge, Gardermoen og Kjeller. Utredningen omfatter organisering og lokalisering av all virksomhet ved disse avdelingene med unntak av overføringen av 332 skvadron til Bodø. 332 skvadron skal overføres, jf. neste nedenstående pkt. Arbeidsgruppen skal legge fram sin innstilling innen 15. september 2001. Inntil endelig beslutning m.h.t. ovennevnte er fattet, skal alle investeringsprosjekter knyttet til ovennevnte enheter utsettes eller stanses midlertidig. Eventuelle unntak kan kun godkjennes av departementet.

FBT

Delta i arbeidsgruppe som nevnt over.

XVI

Luftforsvarets skvadroner organiseres og lokaliseres slik:

• En kampflyskvadronstruktur bestående av 338 skvadron lokalisert ved Ørland hovedflystasjon, og 331 skvadron og 332 skvadron lokaliserert ved Bodø hovedflystasjon.
• 334 skvadron gjenopprettes ved Sola flystasjon som skvadron for helikoptre til fregattene.
• 337 skvadron overføres til Sola flystasjon i forbindelse med innføring av enhetshelikopter.

3.6.3 Oppdrag Luftforsvarets skvadroner

FMO

Overfør alle F-16 kampfly fra Rygge til hhv Bodø og Ørland innen 1. august 2002.

Nedlegg 332 skvadronen på Rygge og gjenopprett 332 skvadron på Bodø, oppsatt med F-16 innen 1. august 2002. Reduser støttefunksjonene på Rygge i tråd med denne aktivitetsreduksjonen innen samme dato.

Nedlegg 334 skvadron som kampflyskvadron på Bodø, og gjenopprette skvadronen på Sola som maritim helikopterskvadron for fregattene. Skvadronen skal være klar til å motta nye enhetshelikoptre når de leveres.

Nedlegg 337 skvadron på Bardufoss, gjenopprett 337 skvadron på Sola og sett opp avdelingen med nye enhetshelikoptre fra disse innfases. Etabler en maritim helikoptergruppe på Sola og en felles vedlikeholdstjeneste for enhetshelikoptrene, tilpasset valg av vedlikeholdskonsept. Gjenopprettingen av 337 skvadron og etableringen av en maritim helikoptergruppe skal gjennomføres i takt med innføringen av nye helikoptre.

For øvrig vises det til St.prp. nr. 45 (2000-2001), jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001).

FBT

Vær forberedt på å avhende utrangert EBA så raskt som mulig i tråd med anbefaling og endelig beslutning om lokalisering av virksomhetene ved Rygge, Kjeller og Gardermoen.

Støtt FO med å etablere 334 og 337 skvadron og en maritim helikoptergruppe på Sola.

XVII

Luftforsvarets stasjoner Gråkallen og Kongsvinger legges ned og virksomheten konsentreres til Luftforsvarets stasjon Mågerø.

3.6.4 Oppdrag luftkommando og -kontroll

FMO

Legg ned Luftforsvarets stasjoner Gråkallen og Kongsvinger snarest og senest innen 31. desember 2003. Konsentrer virksomheten til Luftforsvarets stasjon Mågerø. Utranger overflødig EBA fra samme tidspunkt.

FBT

Avhend utrangert EBA ved Luftforsvarets stasjoner Gråkallen og Kongsvinger så raskt som mulig.

FTD

Støtt FMO med å konsentrere virksomheten til Luftforsvarets stasjon Mågerø.

Luftforsvarets flyskole.

3.6.5 Oppdrag Luftforsvarets flyskole

FMO

Legg ned flyskolen på Værnes innen 31. desember 2002. Opprett flyskolen på Bardufoss flystasjon innen samme dato. Før flyskolen flyttes skal mulige samarbeidsordninger med den sivile flyskolen på Bardufoss avklares, og en anbefaling skal fremlegges for FD innen 31. mars 2002.

XIX

Luftoperativt inspektorat, luftkommando- og kontrollinspektoratet og bakkebasert støtteinspektorat opprettes på Rygge. Lufttjenesteinspektoratet, Luftverninspektoratet, Evalueringsinspektoratet, Baseforsvarsinspektoratet, Flytryggingsinspektoratet og Luftkontrollinspektoratet nedlegges.

3.6.6 Oppdrag Luftforsvarets inspektorater

FMO

Inspektoratorganisasjonen i Luftforsvaret skal endres ved å nedlegge Lufttjenesteinspektoratet, Luftverninspektoratet, Evalueringsinspektoratet og Luftkontrollinspektoratet innen 31. desember 2002. Innenfor samme tidsrom skal FMO opprette Luftoperativt inspektorat, Luftkommando- og kontrollinspektorat og Bakkebasert støtteinspektorat, i henhold til utredningen om virksomheten på Rygge, Kjeller og Gardermoen, jf. punkt 3.6.2.

Flytryggingsinspektoratets oppgaver skal ikke inkluderes i de framtidige inspektoratene. Oppgavene skal videreføres som en del av Luftforsvarsstaben direkte underlagt Generalinspektøren for Luftforsvaret og omorganiseringen skal gjennomføres innen 31. desember 2002.

FBT

Støtt FMO med opprettelsen av Luftforsvarets inspektorater. Det skal ikke iverksettes byggeprosjekter på Rygge før utredningen om framtidig virksomhet på Rygge, Gardermoen og Kjeller er behandlet.

XX

Luftforsvarets Befalsskole i Stavern og Luftforsvarets tekniske befalsskole på Kjevik nedlegges. Luftforsvarets befalsskole ved Luftforsvarets skole- og kompetansesenter Kjevik opprettes.

3.6.7 Oppdrag Luftforsvarets befalsskole

FMO

Nedlegg Luftforsvarets befalsskole i Stavern og Luftforsvarets tekniske befalsskole på Kjevik innen 1. august 2002. Opprett Luftforsvarets befalsskole på Kjevik fra samme dato.

FBT

Støtt FO med opprettelsen av Luftforsvarets befalsskole på Kjevik.

XXI

Luftforsvarets skolesenter Stavern nedlegges.

3.6.8 Oppdrag Luftforsvarets skolesenter Stavern

Forutsetninger og merknader

Nedleggelsen utføres som en konsekvens av at eksisterende skolevirksomhet på LSS erstattes av felles utdanningsordninger med tilsvarende skoler i andre forsvarsgrener og at Luftforsvarets befalsskole opprettes på Kjevik.

FMO

Nedlegg Luftforsvarets skolesenter Stavern (LSS), inklusive all skolevirksomhet snarest og senest innen 1. juli 2002. Kompetansesenter FIS/P og Kompetansesenter forvaltning overføres til FSAF fra samme dato - om nødvendig med bruk av midlertidige løsninger. Overfør nødvendige funksjons- og systemorienterte kurs til FFS/avdeling Halden også fra samme dato.

FBT

Avhend utrangert EBA ved Luftforsvarets skolesenter Stavern så raskt som mulig.

3.7 Fellesutdanning sanitet, militærpoliti, luftvern og vognfører

XXIII

• Et militærmedisinsk utdannings- og kompetansesenter (MUKS) etableres.
• Sanitetsregimentet, Lahaugmoen og Luftforsvarets sanitetsskole, Stavern, nedlegges.
• MUKS vurderes lokalisert innenfor alternativene Østerdalen garnison, Sessvollmoen og Lahaugmoen.

3.7.1 Oppdrag MUKS

FMO

Legg ned Luftforsvarets sanitetsskole, Stavern, innen 1. august 2002. Overfør nødvendig styrkeproduksjon til MUKS fra samme dato.

Delta i arbeidsgruppe som skal utrede lokalisering av et felles kompetansesenter for sanitetsvirksomhet i Forsvaret (MUKS). Østerdal garnison, Lahaugmoen og Sessvollmoen skal vurderes som likeverdige lokaliseringsalternativer. Arbeidsgruppen ledes av FD og skal avgi sin innstilling innen 15. september 2001.

Forbered nedleggelse av Sanitetsregimentet på Lahaugmoen og sanitetsutdannelsen ved Havari- og ABC-vernskolen ved KNM Tordenskjold, Haakonsvern. Dykkermedisinsk kompetanse skal videreføres på Haakonsvern.

Vær forberedt på å opprette MUKS i.h.t. anbefaling og endelig beslutning om lokalisering, innen 1. august 2002.

FBT

Støtt FMO og FD med ovennevnte oppdrag. Avhend utrangert EBA ved Stavern garnison så raskt som mulig.

XXIV

Forsvarets militærpolitiskole opprettes på Sessvollmoen. Militærpolitiskolen i Stavern, militærpolitiskolen på Haakonsvern og militærpolitiseksjonen på Sessvollmoen nedlegges.

3.7.2 Oppdrag Forsvarets militærpolitiskole

FMO

Etabler Forsvarets militærpolitiskole på Sessvollmoen innen 1. august 2002 etter retningslinjer angitt i St.prp. nr. 45 (2000 - 2001), pkt 7.4.1.

Virksomheten knyttet til Hærens MP-seksjon ved Trenregimentet, Sessvollmoen, Sjøforsvarets MP-skole ved KNM Tordenskjold, Haakonsvern, og Luftforsvarets MP-skole, Stavern, legges ned fra samme tidspunkt.

XXV

1. Luftvernets utdannings- og kompetansesenter etableres på Rygge.
2. Luftvernutdanningen ved Ørland og Bodø videreføres med en NASAMS-gruppe på Ørland og en NASAMS-gruppe i Bodø.
3. NALLADS-batteri for utdanning av det landbaserte luftvernet i Sjøforsvaret og ett NALLADS-batteri for utdanning til Hæren etableres på Bardufoss.
4. Luftvernavdelingen ved Østfold regiment i Fredrikstad nedlegges.

3.7.3 Oppdrag felles luftvernutdanning

FMO

Vær forberedt på å etablere Luftvernets utdannings- og kompetansesenter (LV-UKS), våpenskole og befalsskoleutdanning innen 1. august 2003 i.h.t. utredning om virksomheten ved Rygge, Gardermoen og Kjeller, jf. oppdrag gitt for Luftforsvaret.

Etabler følgende utdanningsavdelinger for utdanning av vernepliktige mannskaper til luftvern innen 1. august 2002:

• Ett NALLADS-batteri som skal styrkeprodusere til Hæren ved Rusta leir/Bardufoss.
• Ett NALLADS-batteri som skal styrkeprodusere for Sjøforsvaret ved Rusta leir/Bardufoss.
• En NASAMS-gruppe ved Bodø.
• En NASAMS-gruppe ved Ørland hovedflystasjon. Denne skal også omfatte Forsvarets innsatsstyrke/NASAMS, men alle NASAMS-avdelinger må bidra med personell til denne styrken.

Fagansvar for LV samles og legges inn under Generalinspektøren for Luftforsvaret.

Hærens aktivitet ved Østfold regiment legges ned og Fredrikstad garnison utrangeres innen 1. august 2002.

Aktiviteten for Sjøforsvaret innenfor luftvern ved Nes fort legges ned fra samme tidspunkt.

Aktiviteten for Luftforsvaret innenfor luftvern ved Bardufoss hovedflystasjon legges ned fra samme tidspunkt.

XXVI

Et felles kompetansesenter for vognførerutdanning etableres på Sessvollmoen.

3.7.4 Oppdrag felles kompetansesenter for vognførerutdanning

Forutsetninger og merknader

Dette skal være det tunge faglige kompetansesenteret for vognførerutdanning i Forsvaret

FMO

Etabler et felles kompetansesenter for vognførerutdanning (FKV) som en del av LOGUKS på Sessvollmoen innen 1. august 2002, etter retningslinjer gitt i St.prp. nr. 45 (2000 - 2001), pkt 7.4.1.

Etabler regionale utdanningssteder innen 1. august 2002 ved allerede eksisterende miljø for vognførerutdanning ved følgende steder: Garnisonen i Porsanger, Heggelia garnison, SBUKS på Jørstadmoen og Sessvollmoen (som en del av FKV).

Virksomheten ved nåværende kjøreskoler som driver vognføreropplæring, legges ned fra samme tidspunkt. I tillegg nedlegges kjøreinstruktørutdanningen ved Trenregimentet, Sessvollmoen.

Kjøreinstruktørutdanningen ved Luftforsvarets skolesenter, Stavern, legges ned og virksomheten overføres til Sessvollmoen innen 1. august 2002, jf. øvrig nedleggelse av aktivitet i Stavern.

FBT

Støtt Forsvarets overkommando med ovennevnte oppdrag.

3.8 Felles forvaltningsutdanning

XXVII

Forsvarets forvaltningsskole etableres, samlokaliseres og organiseres i Oslo ved Forsvarets skolesenter Akershus festning (FSAF). Framtidig forvaltningsutdanning på stabsskole II-nivå vil være en integrert del av Forsvarets stabsskole (FSTS) innenfor FSAF, mens Forsvarets forvaltningsskole/Halden opprettes for gjennomføring av den øvrige forvaltningsutdanningen.

Forvaltningsskolene i Hæren (Halden), Sjøforsvaret (Bergen) og Luftforsvaret (Stavern) sammen med Forsvarets overkommando/økonomiutviklingsavdelingen i Oslo, Kompetansesenter forvaltning (KFV) og Forsvarets informasjonssystem/Personellkompetansesenter (FIS/P-KS) i Stavern legges ned.

3.8.1 Oppdrag felles forvaltningsutdanning

FMO

Opprett Forsvarets forvaltningsskole (FFS) ved Forsvarets skolesenter Akershus festning (FSAF) i Oslo med virkning fra 1. august 2002. Forvaltningskompetanse tilføres Forsvarets stabsskole (FSTS) og forvaltningsutdanning på stabsskole II-nivå skal være en integrert del av FSTS. Fra samme dato opprettes FFS/Halden under FFS for å ivareta gjennomføringen av den øvrige forvaltningsutdanningen. Det forutsettes at etableringen ved FSAF finner sted i FSTS’ lokaler som frigjøres ved omstrukturering av FSTS I.

Hærens forvaltningsskole, Halden, Sjøforsvarets forvaltningsskole, Haakonsvern og Luftforsvarets forvaltningsskole, Stavern, legges ned innen 1 august 2002.

Kompetansesenter forvaltning (KFV) i Stavern inkluderes i FFS og legges ned innen 1. august 2002. Forsvarets informasjonssystem/Personell - kompetansesenter (FIS/P-KS) i Stavern inkluderes i FFS og legges ned innen 1. august 2002. Stavern garnison utrangeres fra samme dato.

FBT

Støtt Forsvarets overkommando med å etablere en felles forvaltningsutdanning.

Avhend utrangert EBA så raskt som mulig.

3.9 Logistikk

XXVIII

Forsyningssenter Sør- og Vestlandet inklusiv Evje tekniske verksted og filial Voss, Forsyningslager Trøndelag (EBA-avdelingen og MEB-avdelingen videreføres), Heistadmoen tekniske verksted, Hvalsmoen tekniske verksted, Rakkestad tekniske verksted, Haslemoen tekniske verksted og Rinnleiret tekniske verksted nedlegges.

3.9.1 Oppdrag logistikkorganisasjonen

Forutsetninger og merknader

Behovet for teknisk støtte til virksomheten som skal gjennomføres på Heistadmoen i framtiden, må ivaretas. Denne virksomheten vil imidlertid bli basert på færre og lettere avdelinger enn de som er lokalisert til Heistadmoen i dag. Derfor skal Heistadmoen tekniske verksted nedlegges i dagens form, og det må utarbeides en plan for ivareta behovet for teknisk støtte.

Nedleggelse av øvrige logistikkenheter er resultat av nedleggelse av garnisoner og virksomheter som er deres primærkunder. Videre er dette samkjørt med fremdriftsplan for etablering av FLO. For å ivareta ettersyn av Brig 12, må det vurderes hvordan dette kan gjennomføres på en mest mulig kostnadseffektiv måte med de avdelinger som videreføres i Trøndelag.

Som følge av at ovennevnte verksteder/-forsyningsenheter nedlegges og for å ivareta logistikkstøtte til framtidig primærvirksomhet, er det behov for å utvide Rena tekniske verksted og renovere Elverum tekniske verksted.

Oppgaver som skal videreføres og materiell som kan gjenbrukes i FLO, skal være overført gjenværende FLO-enheter snarest og senest ved nedleggelse.

Oppdragene skal gjennomføres med grunnlag i departementets iverksettingsbrev for FLO av 8. mai 2001, og samordnes med etableringen av FLO.

FMO

Legg ned og utranger Evje tekniske verksted snarest og senest innen 31. desember 2001.

Legg ned og utranger Forsyningssenter Sør- og Vestlandet inklusiv filial Voss, Forsyningslager Trøndelag (EBA-avdelingen og MEB-avdelingen videreføres), Rakkestad tekniske verksted, og Rinnleiret tekniske verksted snarest og senest innen 31. desember 2002.

Legg ned og utranger Heistadmoen tekniske verksted i dagens form snarest og senest innen 1. juli 2003. Utarbeid en plan for teknisk støtte til framtidig virksomhet ved garnisonen. Planen skal legges fram tidsnok til at man kan innarbeide de budsjettmessige konsekvenser i budsjettet for 2003.

Legg ned og utranger Hvalsmoen tekniske verksted snarest og senest innen 1. juli 2004.

Legg ned og utranger Haslemoen tekniske verksted snarest mulig og senest innen 1. juli 2003. Viderefør nødvendig teknisk støtte på Haslemoen.

FBT

Avhend utrangert EBA så raskt som mulig.

3.10 Fellesvirksomheter

Forslag nr. 11, vedtatt i Stortinget 14. juni 2001:

Forsvarets musikk organiseres med en struktur på fem korps. Forsvarets distriktsmusikkorps Sørlandet i Kristiansand og Forsvarets distriktsmusikkorps Østlandet i Halden legges ned.

Forslag nr. 50, vedtatt i Stortinget 14. juni 2001:

Stortinget ber regjeringen innen 2003 vurdere om Divisjonsmusikken i Halden og Kristiansand skal overflyttes til Kulturdepartementet og drives videre i samarbeid med de aktuelle fylkeskommuner og kommuner.

3.10.1 Oppdrag Forsvarets musikk

Forutsetninger og merknader

Forsvarets distriktsmusikkorps Sørlandet og Forsvarets distriktsmusikkorps Østlandet skal nedlegges.

Det skal utredes hvorledes Forsvarets distriktsmusikkorps Sørlandet og Forsvarets distriktsmusikkorps Østlandet eventuelt kan videreføres innen en annen statlig sektor. Inntil dette er avklart og gjennomført, skal Forsvaret videreføre virksomheten ved korpsene, men samtidig holde kostnadene ved disse på et absolutt minimumsnivå.

FMO

Stortinget har vedtatt å nedlegge Forsvarets distriktsmusikkorps Sørlandet og Forsvarets distriktsmusikkorps Østlandet. Imidlertid har Stortinget også bedt regjeringen innen 2003 vurdere om disse korps skal overflyttes til Kulturdepartementet og drives videre i samarbeid med de aktuelle fylkeskommuner og kommuner. Inntil nærmere avklaring foreligger videreføres virksomheten. Etter en eventuell nedleggelse, styrkes de gjenværende fem korps med til sammen 25 stillinger.

Det skal ikke gjennomføres noen investeringer forbundet med Forsvarets distriktsmusikkorps Sørlandet og Forsvarets distriktsmusikkorps Østlandet. Iverksett midlertidig ansettelsesstopp for alle Forsvarets musikkorps inntil virksomheten ved Forsvarets distriktsmusikkorps Sørlandet og Forsvarets distriktsmusikkorps Østlandet er avklart, slik at noe av dette personellet kan tilbys overføring til eventuelt ledige stillinger ved gjenværende korps dersom de besluttes redusert.

XXIX

Lønnsadministrasjonen samles og lokaliseres til Harstad etter at de planlagte

omorganiserings– og effektiviseringsprosessene er gjennomført.

Øvrige avdelinger for lønnsadministrasjon legges ned.

3.10.2 Oppdrag felles lønnsadministrasjon

FMO

Etabler en felles lønnsadministrasjonen i Harstad etter at de planlagte omorganiserings– og effektiviseringsprosessene er gjennomført, herunder innføring av et felles IT-lønnssystem.

XXX

En felles vernepliktsforvaltning for Forsvaret etableres på Hamar. Vernepliktsverkets sentrale stab i Oslo, og de seks regionale avdelingene i Oslo, Hamar, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Harstad legges ned.

3.10.3 Oppdrag felles vernepliktsforvaltning

FMO

Felles vernepliktsforvaltning for Forsvaret etableres på Hamar snarest og senest innen 1. juli 2003 etter retningslinjer gitt i St. prp. nr. 45 (2000 – 2001), pkt. 7.6.2. Sesjonering gjennomføres regionalt.

Vernepliktsverket skal da kunne forvalte og ajourføre data om alt vernepliktig og utskrevet personell som ikke er i tjeneste. Øvrige deler av FMO vil fortsatt forvalte personell i fredsstrukturen. Forsvarsgrenene skal fastsette egen krigsorganisasjon. VPV skal imidlertid forestå mobiliseringsdisponering av alt personell – herunder stadig tjenestegjørende befal, vervede og sivilt ansatte.

Kompetanse knyttet til rulleførervirksomheten ved forsvarsgrenene, Heimevernet, Forsvarets overkommando/Sanitetsstaben og Feltprestkorpset overføres til VPV. Et minimum av nødvendig kompetanse og ressurser beholdes ved forsvarsgrenenes kompetansesentra, HV-distriktsstaber, FO/SAN og FPK for kvalitetssikring og koordinering mot VPV.

Nedleggelse av sentral stab og regionale avdelinger og overføring av ressurser og etablering i nye lokaler må fases slik at virksomheten til en hver tid er i stand til å løse sine primæroppgaver i takt med omstillingen av Forsvaret for øvrig.

Utranger overskytende EBA ved nedleggelsen av de regionale avdelinger.

FBT

Støtt FO med etableringen av Felles vernepliktsforvaltning på Hamar.

Støtt FO med nedleggelse av Vernepliktsverkets sentrale stab og regionale avdelinger samt etablering av informasjonssentre lokalisert til Akershus, Kjevik, Bergen, Værnes og Harstad.

Avhend utrangert EBA så raskt som mulig.

FTD

Støtt FO med innføringen av et felles datasystem (FIS/P) og andre forhold som er en forutsetning for etablering av et sentralisert og elektronisk VPV-arkiv.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Stortinget tar ikke stilling til om Nasjonal sikkerhetsmyndighet skal opprettes som et eget direktorat direkte underlagt Forsvarsdepartementet.

3.10.4 Oppdrag Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Forutsetninger og merknader

Regjeringen foreslo i St. prp. nr. 45 (2000 – 2001) at nasjonal sikkerhetsmyndighet skulle opprettes som et eget direktorat direkte underlagt Forsvarsdepartementet. Direktoratet skulle hete Direktoratet for forebyggende sikkerhet. Stortinget har ikke tatt stilling til regjeringens forslag. Forsvarskomiteen har i Innst. S. nr. 342 (2000-2001) bedt regjeringen komme tilbake til Stortinget med spørsmålet i forbindelse med den varslede stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet og beredskap.

Oppgavene til Nasjonal sikkerhetsmyndighet skal inntil videre ligge hos forsvarssjefen ved Sikkerhetsstaben. Det skal videre igangsettes et arbeid i tilknytning til den varslede stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet og beredskap om den organisatoriske tilknytning for Nasjonal sikkerhetsmyndighet.

Hovedformålet med regjeringens forslag om å etablere Nasjonal sikkerhetsmyndighet som et eget direktorat, var å sette Nasjonal sikkerhetsmyndighet i stand til å møte framtidens oppgaver og utfordringer, særlig de omfattende oppgaver på sivil sektor. Oppgavene i sivil sektor tilsa at Nasjonal sikkerhetsmyndighet ble organisert utenfor Forsvarets militære organisasjon. Imidlertid vil Nasjonal sikkerhetsmyndighet etter departementets oppfatning også kunne ivareta sine oppgaver og møte framtidens utfordringer på en god måte som en del av Forsvarets militære organisasjon. Dette forutsetter imidlertid at Sikkerhetsstaben organiseres som en enhet direkte underlagt forsvarssjefen med følgende oppgaver:

• utøve de tverrsektorielle koordinerings- og kontrolloppgaver som påhviler Nasjonal sikkerhetsmyndighet i henhold til sikkerhetsloven med forskrifter
• utøve andre sikkerhetsoppgaver etter pålegg fra Forsvarsdepartementet
• holde Forsvarsdepartementet orientert om den sikkerhetsmessige tilstand i hele virkeområdet
• utøve oppgaver for forsvarssjefen som følge av dennes virksomhetsansvar for Forsvaret
• holde forsvarssjefen orientert om den sikkerhetsmessige tilstand i Forsvaret.

FMO

Etabler Sikkerhetsstaben som en selvstendig driftsenhet direkte underlagt forsvarssjefen innen 31. desember 2002. Etableringen av Sikkerhetsstaben som selvstendig driftsenhet skal skje innenfor gjeldende personellmessige og budsjettmessige rammer for FO/S. Sikkerhetsstaben skal ledes av en direktør. Instruks for denne fastsettes av forsvarssjefen i samråd med FD. Styringsdialog føres mellom forsvarssjef/direktør og Forsvarsdepartementet for oppgavene 1 til 3 ovenfor. For oppgavene 4 til 5 gjennomføres styringsdialog mellom direktør og stabssjef/FO. Sikkerhetsstabens budsjett fremstår som et eget kapittel i forsvarsbudsjettet med separate poster for henholdsvis oppgavene 1 til 3 og 4 til 5. Sikkerhetsstaben skal være en selvstendig driftsenhet og ivareta nødvendig personell-, økonomi- og materiellforvaltning, samt kontraktshåndtering.

Forsvarets militære organisasjon skal stille personellressurser til rådighet for departementets videre arbeid med å utarbeide forslag til organisatorisk plassering av Nasjonal sikkerhetsmyndighet.

Til orientering gjengis øvrige vedtak som FD vil påse at blir fulgt opp:

XXXI

Stortinget ber regjeringen nedsette en egen arbeidsgruppe som skal utrede vernepliktige og utskrevne befalets oppgaver og funksjoner i det fremtidige forsvar.

XXXII

Stortinget ber regjeringen gjennomføre innsparinger på om lag 75 mill. kroner pr. år ved tilpassing av Forsvarets eiendommer, bygg og anlegg til minimal bygningsstandard.

Forslag 54, vedtatt i Stortinget 14. juni:

Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om statushevende tiltak for vernepliktige.