4 Andre endringer

4.1 Internasjonalt forsvars- og militærpolitisk samarbeid

4.1.1 Bakgrunn

For at sikkerhets- forsvarspolitikk, samt militærpolitisk samarbeid, skal kunne fremmes på en mest mulig effektiv måte, er det viktig at militære og sivile representanter både har en felles forståelse av denne politikken, og gjennomfører en tett og løpende koordinering av sin internasjonale virksomhet. Dette er særskilt viktig som en følge av den utvikling i retning av nærere politisk-militært samarbeid som de siste årene har foregått, spesielt i NATO.

På denne bakgrunn gis nedenfor to sett med oppdrag til FMO. Det første settet har å gjøre med prosedyrer for koordinering og samarbeid mellom FD og FMO m.h.t. internasjonalt samarbeid. Det andre settet omfatter spesifikke policy-spørsmål som departementet anser det nødvendig at FD/FMO utreder nærmere.

4.1.2 Retningslinjer

De overordnede retningslinjer til FMO på dette felt er at instrukser fra hovedstaden i forsvars- og militærpolitiske spørsmål alltid skal være samordnet mellom FD og FMO før de sendes. Ofte vil koordinerte rammeinstrukser kunne ivareta dette samordningsbehovet.

I tillegg skal FMO sørge for at alle norske militære representanter i internasjonale fora (inkl. militærattachéene) forholder seg til følgende retningslinjer:

• Norsk militært personell som representerer Norge i internasjonale fora, skal fremme en politikk som på forhånd er omforent mellom FD og FMO.
• Dette personell skal også gjennom adekvat rapportering besørge at politisk relevant informasjon blir videreformidlet til norske sivile og militære myndigheter så raskt som det er praktisk mulig.
• Innrapportering ad militær tjenestevei om spørsmål av politisk relevans, skal framsendes med gjenpart til FD.

FD vil i samarbeid med FO utarbeide en instruks som skal gjelde for alle norske representanter i fora for internasjonalt sikkerhets-, forsvars- og militærpolitisk samarbeid. Denne vil bli distribuert i løpet av september 2001.

4.1.3 Oppdrag FMO

Endringene i den norske og i de øvrige allierte styrkestrukturer, og i samarbeidsformene og prioriteringene i NATO, har innvirkning på prioriteringer m.h.t. aktiviteter og planarbeid i Forsvaret. På bakgrunn av dette bes FMO gjennomføre følgende tiltak/utredninger:

• En grundig gjennomgang av norsk trenings- og øvingsvirksomhet med sikte på å vurdere hvorvidt denne er i samsvar med operasjonskonseptet og innrettet mot å øke evnen til alliert samvirke. Det anmodes om konkrete anbefalinger om hvordan Forsvarets evne til samvirke med allierte enheter kan forbedres, og hvordan forholdene bedre kan legges til rette for alliert trening i Norge Frist: 1. juni 2002.
• En grundig vurdering av framtidige norske forsterkningsbehov, inkludert omfanget av allierte styrker i NATOs nye styrkestruktur som må være utstyrt, øvd og dermed egnet for innsetting i Norge. Frist: 1. januar 2002.
• En grundig vurdering av omfanget av og innholdet i internasjonalt forsvarssamarbeid, bl.a. med Russland, våre nordiske og baltiske naboland samt samarbeidet i Partnerskap for fred. Vurderinger og anbefalinger om ytterligere samarbeidstiltak bør inngå, så vel som omfanget av framtidige øvelser i samarbeid med disse landene. Frist: 1. juni 2003.
• En justering av innmeldingen til NORDCAPS’ og andre relevante internasjonale styrkeregistre i henhold til endringene i Forsvarets styrkestruktur, samt en ytterligere vurdering av Norges bidrag til NORDCAPS, herunder muligheten for et "Framework Nation" ansvar for h.h.v. sanitetselementet, transportkontroll, ildstøtte, CIMIC og etterretning. Frist: 1. november 2001.
• Prioritert deltagelse i FDs igangsatte utredningsprosjekt om flernasjonalt samarbeid, med sikte på å få tatt nødvendige skritt i retning av å øke Norges samarbeid med andre land omkring forskning og utvikling, anskaffelser, drift og vedlikehold, strategisk transport, logistikkstøtte, kommando- og kontrollsystemer og operative enheter fra alle forsvarsgrener.

4.2 Framtidig langtidsplanlegging for Forsvaret

4.2.1 Bakgrunn

Langtidsplanlegging er et av hovedelementene i en styrking av Forsvarets ledelse på strategisk nivå. Dette innebærer et forsterket politisk-militært fokus på langtidsplanlegging, og utvikling av rutiner for å sikre at den kommende plansyklusen gjennomføres i henhold til overordnede strategiske føringer.

4.2.2 Retningslinjer

• Utredningsressursene i Forsvaret skal prioriteres mot omleggingen.
• En helhetlig vurdering av Forsvarets langtidsplanlegging vil bli gjennomført i tilknytning til felles prosjektarbeid om omorganiseringen av det øverste ledelsesapparatet, jf. punkt 3.2. Planleggingsprosessen som lå til grunn for St.prp. nr. 45 (2000-2001), skal evalueres, inkludert beskrivelse av forbedringspotensialet. Evalueringen skal omfatte metodikk, valg av delstudier, kompetanse, prosesser, verktøy – inkludert kostnadsverktøy, produkter og kunder.

4.2.3 Oppdrag FMO

• FMO skal bistå departementet i å evaluere planleggingsprosessen som lå til grunn for St.prp. nr. 45 (2000-2001), med ferdigstillelse innen 31. desember 2001.
• FMO skal bistå departementet med å avgi politisk-militære føringer for FFIs FA 2004 innen 31. desember 2001 .

4.2.4 Oppdrag FFI

• FFI skal, etter spesifikt oppdrag, bistå FD og FMO i ulike typer langtidsplanleggings- og andre relevante utredningsoppdrag med høy prioritet i omstillingsperioden. Viktigst vil være nærmere spesifisert bistand i arbeidet med neste langtidsproposisjon eller -melding for Forsvaret.

4.3 Sivilt-militært samarbeid

4.3.1 Bakgrunn

Det er behov for å videreutvikle og fornye det sivilt-militære samarbeidet generelt og totalforsvaret spesielt. Dette har sin bakgrunn i de betydelige endringene som har skjedd både i det trusselbildet Forsvaret skal bidra til å håndtere, og i de samfunnsstrukturer det sivilt-militære samarbeid skal fungere innenfor. Stortinget legger stor vekt på at Totalforsvaret skal styrkes og fornyes som en viktig pilar i forsvarskonseptet.

4.3.2 Retningslinjer

• Rekvisisjonsordninger skal vurderes i forhold til den nye strukturen, inkl. vektlegging av DCI-kravene. Norges særlige ansvar i.f.m. strategisk sjøtransport skal ivaretas.
• INFO OPS-relaterte trusler skal inngå i alle relevante vurderinger.
• Eksistensen av sikre og robuste tele- og informasjonssystemer som redskap for samordning mellom Forsvaret og den sivile beredskap, er avgjørende. Samordning i et totalforsvarsperspektiv skal tillegges stor vekt i utbyggingen av informasjonssystemer.

4.3.3 Oppdrag

FMO skal:

• Innføre brukerbetaling for de tjenester til støtte for det sivile samfunn der departementet har vedtatt at brukerbetaling skal benyttes.
• Instruks for Forsvarets bistand til politiet i fred (jf. kgl. res. av 13. februar 1998), skal evalueres, spesielt med tanke på å kunne yte støtte til det sivile samfunn mest mulig effektivt og uten forsinkende ledd. Arbeidet utføres i samarbeid med departementet.
• Foreta en vurdering av hvilke av Forsvarets lagerbeholdninger det kan være aktuelt å samordne med sivile lagerbeholdninger, og på hvilken måte en slik samordning mest hensiktsmessig bør finne sted.
• Utrede grensesnittet mellom Forsvaret og andre aktører innenfor IKT sikkerhet med utgangspunkt i trusler relatert til informasjonsoperasjoner.
• Avklare behovet for – og virkemidler for å sikre – sivil støtte til Forsvaret i krisesituasjoner, og inngå nødvendige avtaler om slik støtte.

Oppdragene skal gjennomføres snarest mulig i lys av øvrig utredningsbelastning på FMO,

dog senest innen 31. desember 2002.

4.4 Krav til operativ evne

4.4.1 Bakgrunn

Forsvarets evne til å løse pålagte oppgaver er det viktigste målet for Forsvarets virksomhet. Det er derfor av overordnet betydning for styringen av Forsvaret at forsvarssjefen har et sett med krav til operativ evne å forholde seg til.

4.4.2 Retningslinjer

Det overordnede krav til operativ evne til Forsvaret som helhet er at de militære styrker skal kunne løse Forsvarets oppgaver slik disse er skissert i Innst. S. nr. 342 (2000-2001). Denne evnen er igjen avhengig av et sett med egenskaper, som for de enkelte avdelinger består av:

• operativ kapasitet, inkludert kampkraft, overlevelsesevne og interoperabilitet
• reaksjonstid
• taktisk og strategisk mobilitet
• utholdenhet, også ved bruk av flernasjonale løsninger
• evne til ledelse, kommando og kontroll
• evne til styrkegenerering.

Målene for de enkelte avdelinger skal derfor være i hvilken grad de innehar disse egenskapene. Hvorvidt dette er tilfellet, vil igjen avhenge av tilgjengeligheten på personell og personellets utdannelses-, øvings- og treningsnivå, tilgjengeligheten på materiell og dettes standard, samt av mengden kompetanse i organisasjonen som helhet. Denne tilgjengeligheten utgjør derfor de sentrale resultatindikatorer.

4.4.3 Oppdrag

Departementet anser ikke at det har tilstrekkelig informasjon til å gi presise oppdrag i henhold til ovennevnte. Det gis derfor følgende oppdrag:

• FMO skal sørge for at Forsvaret inntil videre opprettholder den nødvendige operative kapasitet som skisseres i kapittel 2.1.3 i dette skriv.
• FMO skal innen 31. desember 2001 fastsette operative krav til relevante enheter, og en plan for når de enkelte enheter skal være fullt operative.
• FMO skal bidra til at departementet innen 31. desember 2001 får utarbeidet mål- og resultatindikatorer for styrkeelementene i Forsvarets innsatsstyrke.
• FMO skal bidra til at departementet innen 1. juli 2002 får utarbeidet mål- og resultatindikatorer for Forsvarets styrkestruktur forøvrig.

4.5 Forskning og utvikling i Forsvaret

4.5.1 Bakgrunn

Kunnskap og kontinuerlig læring må være grunnleggende elementer i det nye forsvaret. Et solid forskningsmiljø vil være en hjørnestein i Forsvaret som kunnskapsorganisasjon.

4.5.2 Retningslinjer

• FoU-arbeidet skal målrettes mot utvalgte områder som er av betydning for Forsvarets utvikling og framtidige oppgaver.
• Forsvarets egne FoU-organer skal konsentere sin innsats på områder hvor sivil kompetanse ikke er tilgjengelig.
• FMO skal utvikle og styrke samarbeidet med sivile fagmiljøer på utvalgte områder.
• FMO skal ha tilstrekkelig tilgang til oppdatert kompetanse innen den delen av forskningen som omhandler grunnleggende problemer knyttet til rammebetingelsene for anvendelse av militærmakt, herunder deltagelse i internasjonale operasjoner.
• FoU-aktiviteten skal bidra til å finne hensiktsmessige løsninger for planlagte investeringer, slik at kapasitetsbehov ivaretas og anskaffelsene foregår på en systematisk og helhetlig måte.
• Forsvaret og norsk industri må i større grad innstille seg på å komme med i internasjonalt forsknings- og teknologisamarbeid.
• Materiellrelatert forskning og utvikling i Forsvaret skal innrettes mot å tilegne seg kunnskap som er nødvendig for å kunne utarbeide konseptuelle løsninger og spesifikasjoner for å tilføre Forsvaret egnet materiell.

4.5.3 Oppdrag:

• FMO skal, sammen med FFI, bistå FD i å utarbeide en revidert strategi for FoU i Forsvaret. Arbeidet skal være ferdigstilt innen 1. juli 2002.

4.6 Investerings- og næringspolitikk

4.6.1 Bakgrunn

Norske styrker må møte allierte krav slik at enhetene kan stilles til disposisjon for NATO-operasjoner. Dette fordrer at materiellet kvalitetsmessig er på høyde med det våre allierte disponerer, og at det samsvarer med relevante standarder som sikrer interoperabilitet. DCI gir føringer for hvordan dette skal kunne oppnås. Et utvidet samarbeid med andre land er et avgjørende virkemiddel for å få kapasiteter til en lavere kostnad enn gjennom utelukkende nasjonal innsats.

4.6.2 Retningslinjer

• Materiellkostnadene skal i et levetidsperspektiv søkes holdt så lave som mulig uten at det går på bekostning av å møte nødvendige krav til kvalitet og interoperabilitet, særlig gjennom økt satsing på flernasjonale løsninger.
• Internasjonalt samarbeid skal prioriteres. Nasjonale utviklingsprosjekter skal ikke iverksettes før det er dokumentert at det med overveiende sannsynlighet, sett i et levetidsperspektiv, ikke finnes andre og mer kosteffektive løsninger som kan gi den ønskede kapasitet. Særutviklede norske løsninger vil bli mindre aktuelt i framtiden.
• Forsvarets behov og betydelige nasjonale forsvarsindustrielle kompetanseområder skal være styrende for valg av internasjonale samarbeidsprosjekter, innretningen av gjenkjøpene og prioriteringen av materiellrelatert forskning og utvikling.
• Alle større anskaffelser i Forsvaret skal totalprosjekteres. Konsept- og definisjonsfase skal gis økt oppmerksomhet med tilstrekkelige ressurser. Arbeidet skal innrettes mot å tilveiebringe kapasiteter. Systemløsninger skal velges på bakgrunn av kapasitets- og kost-/nyttevurderinger.
• I etableringen og videreutviklingen av FLO skal FMO sørge for at DCI-kravene ivaretas i størst mulig grad.

4.6.3 Oppdrag FMO

• FMO skal bistå FD i utredningsarbeidet om deltagelse i OCCAR og LOI.
• I arbeidet med DCI er det identifisert en rekke ressurskrevende eller kompliserte områder hvor medlemslandene oppfordres til å forsøke ulike former for samarbeid for å etablere kapasiteter. Forsvaret skal delta i dette arbeidet.
• Som et bidrag til implementeringen av DCI skal FMO planlegge for norsk deltagelse i et NATO-prosjekt for å tilføre alliansen en kapasitet for luftbåren bakkeovervåkning fra 2004 ved at det foreløpig settes av 75 mill kr pr år i perioden 2004-2013.
• FMO skal bistå FD i arbeidet med vurderingen av satsningsområdene for norsk deltagelse i internasjonalt forsvarsrelatert forsknings- og teknologisamarbeid, som skal gjennomføres innen 31. desember 2002.
• FMO skal bidra til arbeidet i en arbeidsgruppe som, innen 31.desember 2002, skal evaluere og revidere de eksisterende strategier og regelverk for anskaffelser.

4.7 Forsvarets forskningsinstitutt

4.7.1 Bakgrunn

FFIs rolle som rådgiver for Forsvarets politiske og militære ledelse, vil fortsatt være fremtredende i omleggingsperioden. Omfanget av og innrettingen på FFIs virksomhet vil imidlertid i stor grad bli påvirket av den pågående omstillingen i Forsvaret. I tillegg vil andre endringer i instituttets eksterne rammebetingelser kunne ha til dels stor innvirkning på den framtidige innretting av virksomheten.

Sett i lys av omstillingene i Forsvaret og endringene i instituttets rammebetingelser vil departementet gjennomgå FFIs egen utredning om den framtidige innretting av instituttets virksomhet, og Forsvarets og FFIs felles innstilling om den faglige innretting av FFI og samhandelen mellom de to. På denne bakgrunn vil departementet vurdere å gjennomføre en uavhengig analyse av FFIs virksomhet, omfang, faglige standard, finansieringsmodell og kostnadsnivå innen mai 2002.

I tråd med Stortingets føringer i Innst. S. nr. 342 (2000-2001) vil departementet jevnlig foreta overordnede vurderinger av FFIs basisbevilgning og oppdragsmidler, spesielt med henblikk på Forsvarets totale ressurssituasjon.

4.7.2 Oppdrag FFI

I tillegg til instituttets faste oppdrag, skal FFI i omstillingsperioden legge vekt på følgende:

• I tråd med den generelle utviklingen mot et sterkere og mer forpliktende internasjonalt samarbeid, bør FFI gå i tettere samarbeid med allierte og andre land, samt utenlandske organisasjoner som kan bidra til å imøtekomme økende kompetansekrav. Også instituttets samarbeid med andre nasjonale FoU-organer bør styrkes.
• FFI skal i størst mulig grad tilpasse seg Forsvarets varierende behov, og bidra til at Forsvaret velger systemer med de høyeste kost-/nytte-ratioene, særlig sett i en alliert sammenheng.
• FFI skal videreutvikle kostnadsverktøy av særlig relevans for Forsvaret.

4.7.3 Oppdrag FMO

Forsvaret skal i alle sammenhenger legge pris- og kvalitetsvurderinger til grunn for hvorvidt det ønsker å benytte FFI eller få dekket sitt kompetansebehov andre steder med relevant FoU-kompetanse.

4.8 Forsvaret som kunde hos FLO (og Forsvarsbygg)

4.8.1 Bakgrunn

Iverksettingsbrevet for FLO, jf. St.prp. nr. 55 (1999-2000), jf. Innst. S. nr. 25 (2000-2001) rettet seg først og fremst til sjef FLO. Også resten av FMO må imidlertid endre sitt handlingsmønster for at etableringen av FLO skal ha den ønskede effekt.

4.8.2 Retningslinjer

FMO for øvrig må tilpasse seg den nye måten å organisere logistikkvirksomheten på, ved å opptre som en profesjonell kunde. Dette innebærer blant annet at reell horisontal samhandel skal gjennomføres ved å etablere et klart skille mellom kunde og leverandør, og at kultur og holdninger endres i retning av større grad av kostnadsbevissthet.

4.8.3 Oppdrag FMO

FMO skal umiddelbart påbegynne utviklingen av tiltak for å:

• Etablere nødvendig kompetanse på relevante nivå for å kunne opptre som en profesjonell kunde og stille krav til leverandøren(e).
• Etablere budsjettrutiner og systemer som setter primærvirksomheten som helhet i stand til å benytte midler til logistikk på en kostnadseffektiv måte.
• Gjennomgå hele materiell- og tjenestespekteret for å avklare hva som av beredskapsmessige eller andre grunner skal kjøpes av FLO i forhold til materiell og tjenester som kan kjøpes hos andre leverandører, og utarbeide kriterier for dette. Disse kriteriene skal forelegges FD før de tas i bruk.

Disse oppdragene er også relevante for FMOs forhold til Forsvarsbygg.

4.9 Omlegging av Forsvarets eiendomsforvaltning

(Iverksetting av St.prp. nr. 77 (2000-2001), Omlegging av forsvarets eiendomsforvaltning, jf. Innst. S. nr. 343 (2000-2001)).

4.9.1 Bakgrunn

Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 77 (2000-2001) Omlegging av Forsvarets eiendomsforvaltning, jf. Innst. S. nr. 343 (2000-2001), ble det fattet følgende vedtak:

"Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet får fullmakt til å samle samtlige oppgaver knyttet til Forsvarets eiendomsforvaltning i en forvaltningsbedrift direkte underlagt Forsvarsdepartementet. Forvaltningsbedriften vil i hovedsak basere sin inntjening på kostnadsdekkende husleie fra brukerne av Forsvarets eiendommer, bygg og anlegg. "

Proposisjonen bygger på utredningen EBA 2000 om en helhetlig forvaltning av Forsvarets eiendommer, bygg og anlegg der berørte parter har deltatt.

Med bakgrunn i Stortingets vedtak etableres forvaltningsbedriften Forsvarsbygg (FB) som helhetlig eiendomsforvalter for Forsvarets eiendommer, bygg og anlegg. Det skal oppnås betydelige innsparinger som følge av overgang til ny forvaltningsmodell. Innsparingene må sees i sammenheng med de øvrige omstillingstiltak.

4.9.2 Retningslinjer

• Hensikten med forvaltningsordningen og samhandel innen EBA er å sikre best mulig totaløkonomi. Det skal oppnås betydelige innsparinger som følge av overgang til ny forvaltningsmodell.
• FB skal være en forvaltningsbedrift direkte underlagt Forsvarsdepartementet.
• Reell horisontal samhandel skal etableres.
• FBs kunder, herunder FMO, skal foreløpig ut fra sitt behov etterspørre tjenester fra FB.
• Det skal fra 1. januar 2002 betales kostnadsdekkende husleie for bruk av EBA til FB etter retningslinjer som vil bli utarbeidet av departementet i samarbeid med FMO og FBT.
• For å oppnå best mulig totaløkonomi skal både kunder og FB som leverandør ta initiativ til tiltak på EBA-sektoren som tilfredsstiller EBA-behovet til lavest mulig levetidskostnader.
• Innenfor et totaløkonomisk perspektiv skal EBA benyttes aktivt for å skape mest mulig funksjonelle og attraktive arbeidsplasser/produksjonssteder for det framtidige forsvaret.

4.9.3 Oppdrag FMO

• Etablere bestiller-/kundekompetanse for EBA på adekvat nivå (jfr. oppdrag knyttet til FLO i dette skriv).
• Overføre EBA-elementene i lokal forvaltningsmyndighet (LFM) til FB 1. januar 2002

4.9.4 Oppdrag FBT

• Forsvarets bygningstjeneste (FBT) og EBA-avdelingene ved lokale forvaltnings-myndigheters enheter i Forsvaret (LFM) samles i Forsvarsbygg (FB) som etableres 1. januar 2002.
• FB skal i hovedsak basere sin inntjening på kostnadsdekkende husleie fra brukerne av Forsvarets EBA. Etableringen innebærer at konsernstab skal være etablert og stillinger besatt, at styringsmodellen skal være definert, etablert og tatt i bruk, og at de nødvendige funksjoner og systemer for å ivareta FBs ansvar er på plass
• FBs leverandørrolle skal defineres. Nødvendige servicetilbud til alle deler av FMO skal være etablert og leieavtaler for all EBA i Forsvarets bruk opprettet.
• FB kan benytte midlertidige organisasjonselementer for å ivareta de store utbyggings- og avhendingsvolumene som følge av endringene i Forsvarets struktur. Kundenes etterspørsel av tjenester fra FB i forbindelse med omstillingen skal i denne sammenheng være dimensjonerende.
• FB skal utvikles til en desentralisert organisasjon basert på allerede etablerte regionale/lokale ledd som sikrer kunden nødvendig EBA og EBA-tjenester.

4.10 Avhending

4.10.1 Bakgrunn