5 MÅL OG RESULTATINDIKATORER FOR OMSTILLINGEN AV FORSVARET

5.1 MÅL

Målene for omstillingen er delt inn i overordnede mål og delmål. De overordnede målene er definert i Strategien for omstillingen, pkt. 2.1.1: Omorganiseringen av Forsvaret. Delmålene tilsvarer det enkelte vedtak og i tillegg mål for politikk og utredninger. Målene innordnes i milepælsplaner, som oppdateres i de periodiske IVBene til etatene. De periodiske IVBene er i hovedsak knyttet til St.prp. nr. 1 og eventuelt andre budsjettproposisjoner.

5.1.1 Overordnede mål

De overordnede målene for perioden 2001 til 2005 er fastlagt i strategidelen av dette skriv, og er som følger:

• Organisasjon: All virksomhet skal ha opphørt ved alle enheter som er vedtatt nedlagt – nye enheter skal være fullt operative. Det har selvstendig verdi å foreta organisatoriske endringer hurtigst mulig, selv om dette kan innebære midlertidige løsninger m.h.t. fysisk lokalisering av virksomhet.

• Personell: Antall årsverk skal reduseres med minimum 5000. Innen utløpet av omstillingsperioden skal samlede utgifter til personelldrift reduseres til et maksimalnivå som skal defineres nærmere i samarbeid mellom FD og etatene innen 31. desember 2001.

• EBA: Omfanget av bygningsmassen skal reduseres med minimum 2 millioner kvadratmeter; EBA som ikke skal benyttes i den nye strukturen, skal være utrangert og i størst mulig grad avhendet. Innen utløpet av omstillingsperioden skal samlede utgifter til EBA-drift reduseres til et maksimalnivå som skal defineres nærmere i samarbeid mellom FD og etatene innen 31. desember 2001.

• Materiell: Materiell som ikke skal benyttes i den nye styrkestrukturen, skal være utfaset og i størst mulig grad avhendet. Innen utløpet av omstillingsperioden skal samlede utgifter til materielldrift reduseres til et maksimalnivå som skal defineres nærmere i samarbeid mellom FD og etatene innen 31. desember 2001.

M.h.t. EBA- og materiellinvesteringer er det et absolutt krav at det tas høyde for endringer vi er kjent med vil komme, men som vi ikke kjenner den fulle rekkevidden av, f.eks. GOLF, FLO og EBA 2000. For å minimalisere usikkerheten knyttet til investeringsprosjektene, må det likeledes være et absolutt krav at etatene utvikler og vedlikeholder full oversikt over pågående og planlagt bruk av investeringsmidler.

Samlet skal driftsutgiftene for Forsvaret reduseres med minimum 2 milliarder kroner per år, sammenlignet med et alternativ uten omlegging. Innen 1. september 2001 skal det foreligge en referansebane (simulert utvikling) for drifts- og totalbudsjettets utvikling uten de endringer som iverksettes, i form av halvårlige tall for hele omstillingsperioden. Dette gir mulighet for å måle omstillingen i forhold til den utviklingen vi ellers ville ha hatt.

5.1.2 Delmål

Det enkelte omstillingstiltak, jf. vedtakene i Innst. S. nr. 342 (2000 - 2001), er definert som delmål for omstillingen. Det utarbeides oppdrag i.f.t. hvert omstillingstiltak, hvor analysegrunnlag og detaljeringsgrad avhenger av hvor viktige tiltakene er for den totale omstillingen. De viktigste delmålene for omstillingen er gjengitt nedenfor. De tilhørende nedleggelsene/-reduksjonene er viktigst for omstillingen, da det er disse som skal danne grunnlaget for å videreføre en struktur med tilstrekkelig kvalitet.

• Omorganisering av øverste ledelse og kommandostruktur, herunder fellesoperativ ledelse og HV-distriktsstaber.
• Etablering av en felles vernepliktsforvaltning.
• Omorganisering av verksted- og lagerorganisasjonen.
• Etablering av en felles forvaltningsutdanning.
• Etablering av Hærens KAMPUKS.
• Omorganisering av virksomheten på Værnes.
• Omorganisering av styrkeproduksjonen for Heimevernet.
• Omorganisering av styrkeproduksjonen for HMKG.
• Etablering av Hærens LOGUKS.
• Etablering av FIST/H.
• Nedleggelse av orlogsstasjoner.
• Utfasing av marinefartøy.
• Omorganisering av luftvernvirksomheten.
• Omorganisering av kontroll & varslingsvirksomheten.
• Nedleggelse av virksomheten i Stavern.

I tillegg til ovennevnte delmål kommer delmål for politikk (policy) innenfor områdene:

• Internasjonalt sikkerhets- og forsvarspolitisk samarbeid, langtidsplanlegging og sivilt-militært samarbeid.
• Personellpolitikk, herunder:

• Personellpolitiske virkemidler.
• Utdanning og kompetanse.
• Vernepliktsordningen.
• Reserveoffiserenes rolle.

• Forskning og utvikling (FOU), herunder forholdet til:

• Industrielt samarbeid.
• Investeringer og avhending i et helhetlig perspektiv (for både EBA og materiell).

• Investerings- og næringspolitikk.

For avhending av EBA og særlig boliger, vil det primært gjelde at vi skal søke å hente inn størst mulig inntekter til Forsvaret og staten. For dette området er det vesentlig at man ikke ødelegger lokale markeder ved å legge for store kvanta ut til salgs samtidig. Imidlertid vil det være behov for å avhende så raskt som mulig.

For materiell vil forholdet til å avhende så raskt som det er forsvarlig veie tyngst, da etterspørselen sannsynligvis ikke påvirkes merkbart av de kvanta vi tilbyr. Innenfor dette skal man imidlertid søke å få så høye salgsinntekter som mulig.

5.2 Resultatindikatorer og krav

Resultatindikatorer skal videreutvikles utover i omstillingsperioden. Milepæler for dette arbeidet er definert for styringsområdene personell, EBA, og materiell.

5.2.1 Organisasjon:

Alle delmål får tidsfrister for gjennomføring. Operativ status blir således en resultatindikator (KLAR eller nedlagt). Dette kan også gjelde enkeltelementer i strukturen (hvor for eksempel FOHK kan være et enkeltelement under fellesoperativ kdo-struktur).

Driftsutgifter ved avdelinger som er besluttet nedlagt, skal holdes på et minimumsnivå.

5.2.2 Personell:

For etableringen av ny struktur utarbeides årsverkrammer for enkelte hovedfunksjoner, for eksempel for fellesoperativ kommandostruktur.

Årsverk under kategoriene militære og sivile er således resultatindikatorer. %-vis reduksjon i.f.t. målet om reduksjon vil likeledes være en resultatindikator. Arbeidet med kategorisering av militære i.h.t. de tre styringslinjene (operativ evne, logistikk og styrkeproduksjon) og fordeling på årsverk og stillinger, gjennomføres innen 31. desember 2001.

I samarbeid med etatene skal det utarbeides en indikator for personellrelaterte utgifter, som bl.a. lønn, utgifter til konsulenter, reiseutgifter med mer for administrasjon og drift av strukturen.

5.2.3 EBA:

FMO får krav til utrangering av kvadratmeter i.f.t. følgende kategorier:

• Eiendommer og annen EBA
• Utdannings-, øvings-, lager-, vedlikeholds-, velferds- og fritidsanlegg.
• Administrasjons- og stabsanlegg, forlegninger og messer
• Boliger

FBT får krav til avhending av kvadratmeter i.f.t. ovennevnte kategorier, samt fullstendig avhending av "røde" kategorier.

Beholdning av utrangert og ikke utrangert EBA og %-vis avhending i.f.t. målet vil være resultatindikatorer.

5.2.4 Materiell og logistikk (herunder bl.a. reservedeler og ammunisjon ):

FMO får krav til utfasing og avhending av materiell og logistikk. Volumet på materiell må angis i enheter/verdi i.f.t. hva som er hensiktsmessig. En oversikt over materiell som må avhendes i perioden skal utarbeides innen 31. desember 2001.

Beholdning og %-vis avhending i.f.t. målet vil være resultatindikatorer.

5.3 Rapporteringskrav

5.3.1 Bakgrunn

Rapportering om utviklingen i oppdragene i dette iverksettingsbrevet vil være helt sentral styringsinformasjon i den kommende omstillingsperioden.

Det skal ikke utarbeides nye eller egne rapporteringsrutiner; all rapportering til FD skal skje i de fastlagte rapporter.

5.3.2 Rapporter

De endelige krav til rapportering vil fremkomme i de årlige iverksettingsbrev.

5.3.2.1 Resultat- og kontrollrapporter (RKR)

RKR er i hovedsak en kvartalsvis avviksrapport. Rapporten skal utarbeides ved slutten av de tre første kvartalsvise terminer, i tillegg til at den inngår i del 1 av etatens årsrapport (nytt f.o.m. 2000).

I denne rapporten skal etatene rapportere om ledelsens syn på utviklingen i produksjonsåret sett i forhold til de hovedutfordringer som er angitt i de årlige iverksettingsbrev. I omstillingsperioden vil utviklingen i omstillingen være hovedutfordringen. Det er viktig å presisere at RKR er en avviksrapport. Det vil si at den skal rapportere om den planlagte fremdrift i oppdragene. Der det er utvikling ihht. fristen, og ingen særskilte forhold å melde, vil det ikke være behov for rapportering.

Utvikling av MRI på de ulike områdene vil videre være sentrale størrelser i rapportene. Disse vil utgjøre viktige deler av det omstillingsregnskapet som FD skal avlegge til Stortinget på halvårlig basis. Det vil si at det er RKR nr 2 og årsrapportens del 1 som vil være sentrale i forhold til det omstillingsregnskapet FD skal avlegge for Stortinget. For den interne styringen i Forsvaret vil alle RKR være like sentrale.

5.3.2.2 Årsrapporter

Etatene skal utarbeide årsrapporter ihht den utvikling av rapporteringskrav som har vært (2000). Årsrapportene kan være todelt, der evt avvik i 4.kvartal, regnskap og status på de ulike områdene vil være sentrale i rapportens del 1. I rapportens annen del vil en ledelsesbasert analyse av utvikling og status være sentral.

5.3.2.3 Ad hoc-rapporter

Det påhviler etatsleder et ansvar for å, uten opphold, rapportere utenom de fastsatte rapporter dersom det etter etatsleder er saker som departementet må få kjennskap til, eller som har behov for en politisk vurdering.

5.3.3 Mål- og resultatindikatorer (MRI)

Utviklingen i de fastsatte sentrale mål- og resultatindikatorene vil være sentral i all rapportering. Det er fastsatt MRI på alle områder, og disse skal være gjennomgående i hele organisasjonen.

5.3.4 Oppdrag i iverksettingsbrevet

Oppdragene i iverksettingsbrevet er ulike i sin natur. Rapporteringskravet knyttet til det enkelte oppdrag vil være bestemt også ut fra hvilken type oppdrag de ulike oppdragene er.

For hvert oppdrag er det en forutsetning at etatene utarbeider en realistisk milepælsplan med alle avhengige aktiviteter, der fristen er sluttdato for oppdraget. Milepælsplanen vil være utgangspunktet for avviksrapportering til FD. I de oppdrag der utviklingen går etter planen skal det ikke rapporteres.

5.3.4.1 Utredningsoppdrag

Har i mange tilfeller egne frister. Avviksrapportering vil ta utgangspunkt i framdrift i utviklingsarbeidet, og det er fra etatens side viktig å peke på eventuelle aktiviteter som er avhengige av vurdering i departementet.

5.3.4.2 Omstillingsoppdrag

Omstillingsoppdrag i de årlige iverksettingsbrev vil i hovedsak fremkomme i dette iverksettingsbrevet. Avviksrapporteringen i RKR vil være sentral i oppfølgingen av omstillingsoppdragene. Det skal spesielt legges vekt på konsekvensvurderinger og forslag til korrigerende tiltak i avviksrapporteringen. Aktiviteter på de ulike områdene skal være fastsatt i en milepælsplan for de enkelte oppdragene. Avvik i disse oppdragene vil være sentrale i omstillingsregnskapet.

5.3.4.3 Produksjonsoppdrag

Produksjonsoppdragene vil i hovedsak komme i de årlige iverksettingsbrev. Også i disse oppdrag er avviksrapporteringen sentral. Det skal spesielt legges vekt på konsekvensvurderinger og forslag til korrigerende tiltak i avviksrapporteringen.

5.3.5 Omstillingsregnskap (FMO)

I RKR og årsrapporten skal etaten sette opp et forslag til omstillingsregnskap, basert på eventuell avviksrapportering på omstillingsoppdragene og utviklingen i de sentrale mål- og resultatindikatorene. Prognoser for regnskapsutviklingen vil også være sentral i omstillingsregnskapet fordi resultatet skal kunne måles i både kortsiktige og langsiktige driftsinnsparinger.

5.4 KONKLUSJON

Det utarbeides overordnede mål og delmål for omstillingen, som settes sammen i milepælsplaner for forsvarssektoren. For å kunne følge opp fremdriften utarbeides det resultatindikatorer for målene, som det også vil stilles rapporteringskrav til. Rapportering i.f.t. operative krav til strukturen ivaretas av den årlige rapporteringen om operativ evne. MRIer og rapportering i.f.t. den løpende budsjett- og virksomhetsdialogen skal integreres med ovennevnte struktur og retningslinjer. IVB skal på denne måten oppdateres i.f.t. årlig produksjon (og budsjettproposisjoner).