Utredning om kapitalstrukturen i sparebanksektoren og andre regelverksspørsmål som har tilknytning til sparebanker
Sparebanker utgjør en viktig del av finansnæringen i Norge, både nasjonalt og lokalt. Sparebanksektoren har en særlig viktig rolle som kilde til finansiering for næringslivet i alle deler av landet, og som bidragsyter til allmennyttige formål.
Sparebanker har to egenkapitalklasser, eierandelskapitalen og grunnfondskapitalen, mens andre banker bare har én (aksjonærenes kapital). Regelverket for egenkapitalbevis tar utgangspunkt i strukturen og virksomheten i den norske sparebanksektoren, samtidig som det er fastsatt så likt som mulig som for aksjer. Egenkapitalbeviset er viktig for sparebankenes evne til å tilpasse seg vekstmuligheter og soliditetsmål, og eierandelskapitalen utgjør i dag en betydelig del av kapitalgrunnlaget for bankenes virksomhet.
Basert på innspill fra blant annet sparebanksektoren ser Finansdepartementet at det kan være behov for å utrede enkelte regelverksspørsmål som har tilknytning til sparebankene, og da særlig regler om egenkapitalbevis. Som en del av et slikt arbeid antar departementet at det også kan være hensiktsmessig å foreta en bredere vurdering av kapitalstrukturen i sparebanksektoren og hvordan denne kan påvirke mulighetene for å ivareta og videreutvikle sparebankenes egenart og samfunnsfunksjon.
I tillegg til en generell vurdering av kapitalstrukturen legger departementet opp til at en utredning kan omfatte ulike problemstillinger knyttet til overskuddsanvendelse, egenkapitalbevisenes tapsabsorberende evne, egenkapitalbeviseiernes innflytelse og spørsmål knyttet til sparebankstiftelsene:
Departementet ser blant annet for seg at følgende problemstillinger kan følges opp i en ev. utredning:
Klargjøring av reglene om ekstraordinært utbytte/utbytte basert på mellombalanse og andre tilpasninger til endringer i aksjelovgivningen
Departementet har hatt på høring et forslag om å innføre forbud mot å utdele utbytte basert på mellombalanse (kvartalsresultat osv.). Høringen av saken har avdekket behov for ytterligere utredning, samt behov for andre tilpasninger i finansforetaksloven som følge av endringer i allmennaksjeloven.
Klargjøring av reglene om gaveutdeling i form av utdeling av kundeutbytte, herunder den skattemessige behandlingen av slikt utbytte
Flere sparebanker har de senere år innført en praksis med utdeling av overskudd tilordnet sparebankens grunnfond til bankens kunder i form av såkalt kundeutbytte. Departementet har mottatt flere henvendelser med ulike synspunkter på denne praksisen.
Gjennomgang av reglene om fordeling av utbyttemidler og tilbakeholdt overskudd på ulike kapitalformer, i lys av hensynet til å opprettholde stabil eierbrøk
I forbindelse med departementets uttrykte forventing om å avstå fra å dele ut mer enn 30 pst. av samlet resultat for 2019-2020 i utbytte frem til 30. september i år, har det oppstått enkelte spørsmål om forholdet mellom utdelinger til egenkapitalbeviseiere og til grunnfondet/gaver. Det kan være hensiktsmessig å se på om reglene kan klargjøres i lys av erfaringene fra i vår, og om det er behov for justeringer.
Klargjøring av reglene om utdelinger fra utjevningsfondet
Finansforetaksloven § 10-8 stiller krav om tillatelse fra Finanstilsynet ved reduksjon av egenkapitalen. Det er lagt til grunn at utdelinger utover årets resultat innebærer reduksjon av kapitalen. Noen sparebanker har i enkelte år delt ut mer enn 100 prosent av resultatet tilordnet egenkapitalbeviseierne gjennom bruk av utjevningsfondet. Det er ulike synspunkter og praksis på om slik utdeling krever tillatelse etter § 10-8 på samme måte som bruk av opptjent kapital i en aksjesparebank, selv om det samlet sett (dersom det holdes tilbake midler i grunnfondet) ikke utdeles mer enn 100 prosent av det samlede årsresultatet.
Mulighet for reduksjon av eierbrøken gjennom nedsettelse av eierandelskapital og tilbakeføring av midler som utdeles til sparebankstiftelsen
Departementet har mottatt et regelverksinnspill fra Sparebanken Sogn og Fjordane og Sparebankstiftinga Sogn og Fjordane om å legge til rette for å redusere eierbrøken ved nedsettelse av eierandelskapitalen og utdeling til sparebankstiftelsen. Regelverksinnspillet er ment å åpne for at beløpet som stiftelsen mottar, kan tilbakeføres vederlagsfritt til grunnfondskapitalen i sparebanken som opprettet stiftelsen.
Finansdepartementet imøteser ev. synspunkter på ovennevnte oppsummering av de ulike temaene, og også på om et samlet opplegg kan omfatte andre og ev. mer generelle problemstillinger av betydning for sparebankenes kapitalstruktur, egenart og samfunnsfunksjon. Departementet ønsker i tillegg synspunkter på hvordan et utredningsarbeid kan organiseres. Vi ber om at ev. innspill oversendes departementet innen 1. november 2021.
På bakgrunn av ovennevnte og ev. innspill vil departementet vurdere innretningen på det videre arbeidet. Departementet vil også i lys av ev. innspill vurdere om noen av de aktuelle spørsmålene kan utredes og avklares raskt.
Med hilsen
Geir Åvitsland e.f.
ekspedisjonssjef
Jens Christian Werring-Westly
kst. avdelingsdirektør