KAPITTEL 13

MERKNADER TIL LOVUTKASTET

Til § 2 annet ledd ny nr.6:

Bestemmelsen omfatter et hvert datamaskinprogram, dvs. både såkalte standardprogram og individuelt tilpassede program. At også retten til datamaskinprogram er tatt med gjør det helt klart at det er uten betydning hvorvidt programmet er knyttet til plate, diskett, tape eventuelt annen bærer i form av vare, eller om tilgangen til programmet skjer gjennom nettverk eller ved annen overføring.

Til § 2 nytt fjerde ledd:

Siden forslaget innebærer en betydelig utvidelse av avgiftsområdet for tjenester har en funnet det riktigst at loven inneholder en definisjon av tjenestebegrepet. Utvalget har funnet det vanskelig å gi en positivt formulert definisjon og har derfor valgt en negativ formulering. Avgiftsplikten inntrer likevel først når tjenester er gjenstand for omsetning.

Tjenestebegrepet blir meget vidt, og det vil nok omfatte en rekke ytelser som det i dag kanskje ikke er vanlig å betegne som tjenester. For det første omfatter det immatrielle verdier. Dette er for så vidt ikke nytt, idet overdragelse og annen utnyttelse av patenter, lisenser, varemerker og produksjonsmetoder o.l. er avgiftspliktig også i dag, jfr. merverdiavgiftsloven § 13 annet ledd nr.5. Som eksempel på immatrielle verdier som vil bli å regne som tjenester kan nevnes opphavsrett til åndsverk, jfr. lov om opphavsrett til åndsverk m.v. av 12. mai 1961 nr. 2. Kravet til omsetning fører til at retten må være utnyttet mot betaling for at det skal være aktuelt med avgiftsplikt. Se også forslagets § 13 annet ledd nr. 7. Videre kan nevnes rettigheter tilknyttet fast eiendom som ikke regnes som vare etter § 2 annet ledd nr. 3, f.eks. beiterett, rett til å ta vann, fallrettigheter i vassdrag etc., anses som tjeneste.

Rent fiskalt begrunnede offentlige avgifter og gebyrer vil som hovedregel ikke kunne regnes som vederlag for tjenester fra det offentlige. En rekke offentlige avgifter og gebyrer er imidlertid av en slik karakter at det kan oppstå spørsmål om det de offentlige ytelser de skal dekke, må anses som tjenester. Et eksempel er rettsgebyr. I forarbeidene til rettsgebyrloven heter det at et av formålene med lovrevisjonen var å øke gebyrene slik at de skulle gi tilnærmet full kostnadsdekning for gebyrpliktige forretninger sett under ett. Ved siden av rettsgebyrene har man tinglysingsgebyr. Det er flere generelle kontrollordninger som dekkes gjennom ulike avgifter og gebyrer, og også på en rekke andre felt er det etablert ulike gebyrordninger. I de tilfeller hvor gebyrene inngår i mer generell finansiering av offentlig virksomhet uten at det kan pekes på at betaleren får noen bestemt gjenytelse, er det lite å oppnå ved å trekke virksomheten inn under avgiftsplikt etter merverdiavgiftsloven. Utvalget har derfor foreslått at tjenestebegrepet avgrenses mot ytelser som er ledd i offentlig myndighetsutøvelse. Således vil rettsgebyr, tinglysingsgebyr, behandlingsgebyr etter bygningsloven, gebyr for utstedelse av pass og førerkort etc. falle utenfor fordi de ikke anses som vederlag for tjenester. Ved tvil om det kan sies å foreligge en ytelse som ledd i offentlig myndighetsutøvelse, er det et vesentlig tolkingsmoment om det vil oppstå konkurransevridning i forhold til annen virksomhet som drives av private næringsdrivende.

Et vidt tjenestebegrep kan også reise spørsmål om det skal beregnes avgift ved betaling av medlemskontingent til forskjellige foreninger og organisasjoner. Det vises her til merknadene til § 13 annet ledd nr. 9.

Til § 5 første ledd nr. 2:

Denne bestemmelsen, som omhandler Postverkets tjenesteytelser, foreslås opphevet. Et mer begrenset unntak for Postverkets ombringelse av post er foreslått tatt inn i § 13 annet ledd nr. 11. Det vises til bemerkningene til denne bestemmelse.

Til § 5 første ledd nr. 3:

Bestemmelsen fritar bankers utleie av bankbokser og oppbevaring av verdigjenstander. Utvalgets forslag til fritak for finansieringstjenster i § 13 annet ledd nr. 5 omfatter ikke slike tjenester. Opphevelse av § 5 første ledd nr. 3 vil således innebære at bankenes utleie av bankbokser og oppbevaring av verdigjenstander blir avgiftspliktig.

Til § 5 første ledd nr.4:

Endringsforslaget er en følge av at det nå er fritakene som er regnet opp i § 13 annet ledd. Forslaget innebærer ingen realitetsendring, men vil som tidligere slå fast at virksomhet med omsetning av tjenester utenfor loven er underlagt lovens bestemmelser om regnskaps- og legitimasjonregler, opplysningsplikt, straffebestemmelser etc. i kap.XI, VII, XIX og XX.

Til § 13 annet ledd nr.1:

Henvisningen til folketrygdloven § 2-5 nr.1 og 2 vil innebære at også fysiskalsk behandling, behandling av psykolog, kiropraktor logoped/audiopedagog blir omfattet av unntaket. Utvalget utelukker ikke at også andre tjenester kan anses som helsetjeneste. Det foreslås derfor at vedkommende fagmyndighet, i dette tilfellet Helsedirektoratet, trekkes inn ved avgjørelse av hvilke tjenester som etter denne bestemmelsen bør unntas som helsetjeneste. De nærmere regler om dette forutsettes gitt i forskrift. Forebyggende helsetjenester kan ikke utelukkes å bli omfattet av unntaket, men det er en klar forutsetning at ordinær virksomhet som drives av treningsinstitutter, helsestudioer, solstudioer osv. ikke vil bli omfattet. Unntaket gjelder heller ikke skjønnhetspleie. Ambulansetjeneste anses som en avgiftsfri helsetjeneste og ikke som persontransport.

Til § 13 annet ledd nr.2:

Unntaket forutsettes også å gjelde sosiale tjenester som ikke støttes økonomisk av det offentlige, f.eks. dagmammavirksomhet og privat pleie hvor klienten betaler full pris. Også tjenester som isolert sett er avgiftspliktige etter loven kan bli avgiftsfrie etter denne bestemmelse når de inngår i tjeneste som hovedsaklig har karakter av å være sosial tjeneste. Således kan offentlig organiserte ordninger for transport av eldre, syke og uføre, samt hjemmehjelpsordninger for samme omfattes av bestemmelsen. Det samme kan gjelde servering av mat i sosiale institusjoner. Fritaket vil imidlertid ikke gjelde ordinær omsetning av varer og tjenester ved institusjoner, f.eks. kiosksalg.

Forslaget til unntak for sosiale tjenesteytelser vil ikke løse avgrensningsproblemene med hensyn til avgiftsplikt for andre tjenester som utføres i og utenfor sosiale institusjoner. Dette gjelder eksempelvis hårpleie for eldre i og utenfor institusjon. Av betydning for spørsmålet om avgiftsplikt antas å være hensynet til å unngå konkurranseforvridning i forhold til ordinær virksomhet drevet av private næringsdrivende.

Til § 13 annet ledd nr.3:

Bestemmelsen tar sikte på å unnta all tradisjonell skolemessig utdannelse innen grunnskole, videregående skole, høyskole og universitet samt annen faglig utdannelse fra avgiftsplikt. For en rekke kursvirksomheter, og fritidsrettet undervisning som eksempelvis danseundervisning, rideundervisning etc. vil det foreligge avgiftsplikt. Likeledes vil kjøreopplæring for personkjøretøy bli avgiftspliktig. Privat instruksjon i skiferdigheter, tennis, golf, seiling og annen sport og idrett som ikke skjer gjennom idrettsforeninger (se § 13 annet ledd nr. 8), vil bli avgiftspliktig. Fritaket vil heller ikke omfatte opplæring som skjer i tilknytning til salg av varer etc. og opplæring som ledd i peronalutvikling, eller økonomisk, administrativ eller annen organisatorisk konsulentbistand.

Til § 13 annet ledd nr.4:

Bestemmelsen vil gjelde både ubebygget og bebygget eiendom, og unntaket omfatter all utleie av fast eiendom både til bolig- og næringsformål. Det forutsettes at adgangen til frivillig registrering for oppføring av bygg eller anlegg for utleie utvides til å gjelde drift av fast eiendom.

Bestemmelsen om fritidseiendom i annet punktum vil innebære at utleien blir avgiftspliktig dersom det for det første foreligger en fritidseiendom og denne for det annet p.g.a. utleie ikke skal prosentlignes (dvs. utleie av mer enn halve eiendommen i minst halve året). Disse grenser må allerede nå trekkes ved inntektsligningen på grunnlag av reglene i skatteloven § 42 b med tilhørende forskrifter av 24. juni 1976, og lovforslaget er knyttet til denne grensen. Ved avgjørelsen om det foreligger utleie for kortere tid enn én måned, forutsettes det at faktisk leietid legges til grunn.

Sosiale tjenesteytelser er forslått unntatt etter lovforslagets § 13 annet ledd nr. 2. Overnatting i ulike behandlingsinstitusjoner forutsattes unntatt etter denne bestemmelsen, selv om oppholdet er av kortere varighet enn én måned.

I siste punktum er det foreslått at avgiftsplikt vil foreligge ved utleie til parkering, lagring og opplag av motorkjøretøyer, tilhengere og båter. På denne måten vil det ikke lenger ha avgiftsmessig betydning om slike varer mottas til oppbevaring eller om det leies ut fast eiendom. Avgiftsplikt vil foreligge i begge tilfeller. Bestemmelsen forutsetter også avgiftsplikt for all parkering i parkeringshus og på gateplan hvor det betales parkeringsavgift, eksempelvis vil det foreligge avgiftsplikt ved betaling av parkometeravgift. Bestemmelsen fører likevel ikke til avgiftsplikt når utleien skjer sammen med utleie av bolig, eller separat utleie tilknyttet bolig. Lovforslaget kan gi tolkingsvansker når det skjer utleie til bestemte beboere og garasjeanlegget er skilt ut fra boligmassen. Avgrensning av avgiftsplikten forutsettes nærmere regulert gjennom forskrift med hjemmel i mval § 13 tredje ledd.

Til § 13 annet ledd nr.5:

Forslaget innebærer fritak for de sentrale tjenesteområder innen forsikring og finansiering, herunder fonds- og aksjemegling. Det er de oppregnede tjenester som foreslås fritatt, ikke forsikrings- og finansieringsinstitusjonene som sådan. Forsikringstjenester omfatter også reassuranse. Fritaket er ment å omfatte formidling av kjøp og salg av valuta (valutamegling). Videre forutsettes de finansielle deler av factoringvirksomhet fritatt, men ikke de deler som er administrative tjenester. Leasing omfattes ikke og foreslås således fortsatt avgiftspliktig på linje med annen utleie. Fritaket for aksjer, obligasjoner o.l. er ment å omfatte også handel med opsjoner.

Fritaket gjelder ikke forvaltningstjenester og inkassovirksomhet. Det vil følgelig bli avgiftsplikt på utleie av bankbokser og annen oppbevaring av verdigjenstander. Avgiftsplikten for forvaltningsvirksomhet vil også gjelde mer generell administrasjon av formuesposter f.eks. besørgelse av oppgjør for utbytte på aksjer, oppgjør for innløsing av obligasjoner etc. Verdipapirsentralen og dennes kontoførere vil også bli avgiftspliktige. Aktiv forvaltningsservice, dvs. fondsmeglerforetakenes tjenester i forbindelse med løpende avtale om å bestyre en aksjeportefølje og gjennom kjøp og salg sikre størst mulig avkastning, jf. § 2 bokstav e) i lov om verdipapirhandel, anses i denne forbindelse ikke som forvaltning, men likestilles med foretakenes øvrige formidling av verdipapiromsetning.

Fritaket omfatter ikke rådgivning og annen bistand i forbindelse med emisjoner, f.eks. utarbeidelse av prospekt o.l. Dette er forutsatt avgiftspliktig på linje med annen rådgivning og administrativ bistand.

Til § 13 annet ledd nr.6:

Utlån fra biblioteker faller utenfor avgiftslovens område fordi det ikke betales vederlag for tjenestene. Forslaget tar sikte på å fange opp de tilfeller hvor biblioteker tar vederlag for å stille bøker, tidsskrifter etc. til rådighet for publikum. Fritaket forutsettes å omfatte lydbøker og lydaviser for blinde. Derimot forutsettes utleie av plater og kassetter med lyd eller bilde å bli avgiftspliktig. Det samme gjelder kopieringstjenester mot vederlag. For muséer og gallerier er fritaket begrenset til publikumsinntektene av inngangspenger. Fritaket vil f.eks. ikke omfatte oppdrag med vurdering og taksering av gjenstander og kunstverk. Institusjonenes omsetning av kataloger, programmer, prospektkort og suvenirer reguleres av lovens § 5 første ledd nr.1 bokstav c som ikke foreslås endret.

Til § 13 annet ledd nr.7:

Forslaget omfatter inngangspenger som betales for teater-, opera- og ballettforestillinger. Utenfor unntaket faller kinoforestillinger og konserter samt annen underholdning som sirkus, tivoli, dyreparker o.l. Det samme gjelder inngangspenger til stevner, messer, utstillinger m.v.

Unntaket for opphavsrett er begrenset til skrifter av alle slag, sceneverk herunder hørespill, musikkverk og bearbeidelser av slike verk. Det vises til lov om opphavsrett til åndsverk av 12.mai 1961 § 1 nr. 1, 3 og nr. 4. Fritaket gjelder opphavsmannen og hans arvinger innen opphavsrettens vernetid. Utøvende kunstnere er fritatt for fremførelse av slike verk som nevnt. Dette gjelder likevel ikke dersom en eller flere kunstnere selv arrangerer en konsert e.l. og oppkrever inngangspenger fra publikum. Unntaket omfatter ikke tjenester som ytes av oversettere.

Til § 13 annet ledd nr.8:

Forslaget innebærer at inngangspenger til idrettsarrangementer som hovedregel skal avgiftsberegnes, men at departementet kan fastsette regler som avgrenser avgiftsplikten. Unntak fra avgiftsplikten forutsetter derfor at departementet gir nærmere bestemmelser. For medlemskontingenter, startkontingenter og andre vederlag for instruksjon og veiledning i regi av en idrettsforening, foreslås fritaket begrenset til idrettsforeninger som driver virksomhet som organiseres av Norges Idrettsforbund herunder bedriftsidrett og handicapidrett. Om instruktører eller trenere blir avgiftspliktig vil avhenge av om vedkommende er ansatt av foreningen eller opptrer selvstendig. Det vil bli avgiftsplikt på vederlag for bruk av treningsstudior o.l., svømmehaller, skiheiser etc.

Til § 13 annet ledd nr.9

Det foreligger avgiftsplikt dersom en foreningskontingent eller deler av slik kontingent dekker en avgiftspliktig ytelse. Utvalget antar at utvidelsen av avgiftsplikten for tjenester vil medføre at det i økende grad vil oppstå spørsmål om avgiftsplikt på organisasjoners og foreningers kontingenter. Dette har sammenheng med at det meget vide tjenestebegrepet i § 2 fjerde ledd kan føre til at også deler av ordinære foreningsaktiviteter anses som tjenester overfor betalende medlemmer. Det foreslås derfor en bestemmelse som gir adgang til å frita ordinære foreningskontingenter. Det er forutsatt at fritaket bare skal gjelde kontingenter til ideelle allmennyttige foreninger. Den nærmere avgrensing foreslås overlatt til departementet. Kontingenter til idrettsforeninger vil omfattes av forslaget til § 13 annet ledd nr. 8.

Til § 13 annet ledd nr.10:

Forslaget omfatter alle lovlige lotterier og pengespill. Fritaket for formidling er foreslått for å unngå avgiftsplikt på lotterienes utgifter til kommisjonærer etc.

Til § 13 annet ledd nr.11:

Forslaget innebærer en begrensning av Postverkets nåværende fritak. Fritaket foreslås begrenset til Postverkets ordinære ombringelse av post med unntak av pakkeposttjenesten. Foruten pakkeposttjenesten vil det etter forslaget bli avgiftsplikt også på Postverkets spesialtjenester som f. eks. kurértjenester. Forslaget stdfester avgiftsplikten for Postverkets budbiltjenester. Postverkets betalingsformidling omfattes av forslaget til fritak i § 13 annet ledd nr.5.

Til § 13 tredje ledd

Bestemmelsen er foreslått endret slik at henvisningen til § 13 annet ledd nr. 10 om beregningsgrunnlaget for servering i hoteller o.l. sløyfes. Ved avgiftsplikt på romutleie vil det ikke lenger være nødvendig å opprettholde adgangen til å gi særkilte regler på dette området.

Til § 14 første ledd:

Det foreslås en redaksjonell endring av 2. punktum i denne bestemmelsen. Dette er en følge av at § 13 annet ledd nå foreslås endret, slik at det er de tjenester som faller utenfor avgiftsområdet som gjøres til gjenstand for oppregning.

Til § 14 annet ledd nr. 5, annet avsnitt:

Reglene i § 14 annet ledd må ses i sammenheng med § 22, hvor retten til fradrag for inngående avgift er avskåret selv om anskaffelsen skjer til bruk i avgiftspliktig virksomhet.

Det foreslås at det som nå ikke gis fradrag for anskaffelse og drift av personkjøretøy selv om dette er til bruk i avgiftspliktig virksomhet. Bestemmelsens ordlyd fastsetter likevel fradragsrett på visse vilkår for personkjøretøy til bruk i yrkesmessig utleievirksomhet. Den foreslåtte endringen består i at det også gis fradrag for anskaffelse og drift av personkjøretøy som skal benyttes i kjøreskoler og i virksomhet som driver persontransport mot vederlag. Forslaget innebærer at departementet også i slike tilfeller kan fastsette vilkår om minste eiertid og bruk.

Til § 16 første ledd nr. 3:

Endringen består i at ordene "av varen" er tatt ut. Dette innebærer at bestemmelsen også får gyldighet for persontransport.

Til § 16 nr. 9

Denne bestemmelsen inneholder fritak for transport som består i ferging av kjøretøy, men foreslås nå opphevet. Dette vil føre til at det skal betales avgift av slike tjenester.

Til § 22 første ledd nr. 1:

Endringen består i at ordene "og leie som nevnt i § 13 nr. 4 annet punktum" er tilføyet. Dette innebærer at det ikke foreligger rett til fradrag for avgift for utgifter til slik leie selv om tjenesten er til bruk i en avgiftspliktig virksomhet.

Til § 65 a, første ledd:

Endringen innebærer at departementet gis adgang til å bestemme at også private forbrukere, herunder forskjellige private institusjoner skal betale avgift ved import av tjenester. Dette er en utvidelse i forhold til tidligere, hvor det bare var næringsdrivende som ikke er registrert samt stat, kommune og institusjoner som eies av stat og kommune som kunne pålegges å betale avgift ved slik import.