4 Toll

4.1 Innledning

Finansdepartementet legger med dette fram forslag til endringer i tollavgifter for budsjetterminen 1998. Finansdepartementet har funnet det praktisk og formålstjenlig å også behandle disse forslagene i den alminnelige skatte- og avgiftsproposisjonen, i stedet for i en egen proposisjon som tidligere. Dette vil også bidra til en mer samlet framstilling av inntektssiden på statsbudsjettet. Det vises generelt til de endringene i Stortingets behandling av statsbudsjettet som er vedtatt fra i høst.

Innledningsvis gis en orientering om proveny og fordeling av tollinntektene etter land og varegrupper. Det gis videre en orientering om fremdriften i den gradvise omleggingen av det tollbaserte importvernet for landbruksvarer. Det foreslås enkelte tiltak som gjelder tollen på industrivarer, blant annet tollfrihet for farmasøytiske produkter, fjerning av enkelte lave tollsatser og tollfrihet for enkelte produkter som har vilkårlig tollbelastning i forhold til beslektede tollfrie varer. Det gis også en orientering om endringer på toll- og opprinnelsesområdet i frihandelsavtalene og om utviklingen i rammevilkårene for samhandelen med utviklingslandene.

4.2 Tollproveny

4.2.1 Tollprovenyet i 1997 og 1998

Tollinntektene for 1997 er anslått til 2 590 mill kroner. Anslaget er blant annet basert på at tollinntektene fra industrivarer økte med vel 14 prosent i første halvår 1997 i forhold til første halvår i fjor, til tross for tollnedtrappingene etter WTO-avtalen og enkelte andre tollreduksjoner i 1997. Tollinntektene i 1996 var på 2 455 mill kroner, en reduksjon fra 2 647 mill kroner i 1995.

Tollinntektene forventes reelt å øke noe også i 1998. Økningen i tollinntektene skyldes dels en forventet økning i importen av industrivarer, dels en økning av tollprovenyet fra import av landbruksvarer. Tollinntektene i 1998-budsjettet anslås til 2 715 mill kroner, dvs en økning på 5 prosent fra 1997. I anslaget er det tatt høyde for tollreduksjoner etter WTO-avtalen fra 1994 og den særskilte Ministererklæringen om IT-produkter, samt forslagene til tollreduksjoner omtalt i avsnittet om endringer i tollavgifter for industrivarer.

Av totalanslaget på 2 715 mill kroner anslås 1000 mill kroner å være toll på landbruksvarer. Anslaget for landbruksvarer er basert på forutsetningene om innenlandske normalårsavlinger i 1997 og 1998 av korn, poteter og grøntprodukter, samt forventede verdensmarkedspriser på korn.

Det foretas auksjonering av tollkvoter i henhold til WTO-avtalen og GSP-ordningen. Auksjoneringen omfatter diverse kjøttvarer og hermetiserte produkter, foruten honning, egg, kål og smør. Inntektene fra auksjoneringen var 0,5 mill kroner i 1996 og 2,1 mill kroner i 1997. Inntekter fra auksjoneringen anslås til 2,6 mill kroner for 1998. Disse fordeler seg med 2,3 mill kroner fra WTO-kvotene og 0,3 mill kroner fra GSP-kvotene. Økningen i anslaget for WTO-kvotene for 1998 i forhold til 1997 skyldes større kvoter i 1998. Dette følger av WTO-avtalen.

4.2.2 Fordeling av tollproveny etter land og varegrupper

Tabell 4.1 viser import og tollinntekter for første halvår 1997 fordelt på land og varegrupper. Tabellen viser også gjennomsnittlig effektiv tollsats og prosentvis andel av tollinntektene for de ulike varegrupper og land.

Import fra EU bidrar til om lag 40 prosent av tollinntektene, mens import fra USA og Japan bidrar til henholdsvis 12 og 4 prosent av tollinntektene. Import fra utviklingsland står for 36 prosent av tollinntektene. Gjennomsnittlig tollbelastning første halvår 1997 på varer fra EU var 0,6 prosent, fra Japan 1,2 prosent og fra USA 1,8 prosent. På varer fra utviklingsland var den gjennomsnittlige tollbelastningen 3,4 prosent. For samlet import fra alle land var tollbelastningen 1,1 prosent.

Tollbelastningen varierer sterkt mellom varegrupper. Klær og tekstilvarer står alene for 40 prosent av tollinntektene. Gjennomsnittlig tollbelastning for klær er 7,8 prosent. For innførsel fra utviklingslandene er gjennomsnittlig effektiv tollsats på klær 17,1 prosent. Toll på klær fra utviklingslandene står alene for 22 prosent av de samlede tollinntektene. Den høye importandelen av klær fra utviklingsland, kombinert med høye tollsatser på klær, kan delvis forklares med at tollbelastningen på varer fra utviklingsland, på tross av GSP-systemet, er betydelig høyere enn for industriland som USA og Japan. Import av industrivarer fra EU er i utgangspunktet tollfrie hvis varene er av EØS-opprinnelse, i motsetning til f eks industrivarer fra Japan. Når den samlede importen fra EU har en gjennomsnittlig tollbelastning på om lag det halve av importen fra Japan, kan dette dels forklares med mer omfattende landbruksvareimport fra EU (landbruksvarer er som oftest ikke tollfrie), dels at ikke alle varer fra EU oppfyller kravene til opprinnelse i EØS-avtalen. Landbruksvarenes andel av tollinntektene utgjør 33 prosent. Dette er samme andel som i første halvdel av 1996.

Tabell 4.1Import og tollbelastning 1. halvår 1997

Varegruppe	EU				USA				Japan				U-land				Alle land
	mill kroner		prosent		mill kroner		prosent		mill kroner		prosent		mill kroner		prosent		mill kroner		prosent
	Import	Toll	Effektiv tollsats	Andel toll	Import	Toll	Effektiv tollsats	Andel toll	Import	Toll	Effektiv tollsats	Andel toll	Import	Toll	Effektiv tollsats	Andel toll	Import	Toll	Effektiv tollsats	Andel toll
Alle varegrupper	80 575	519	0,6	40	8 690	154	1,8	12	4 368	53	1,2	4	13 534	458	3,4	36	116 893	1 282	1,1	100
Kjøtt- og kjøttvarer	37	10	27	1	3	1							12	1			68	15	22,1	1
Korn- og kornvarer	569	122	21,4	10	76	6	7,9		5				25	1			648	135	20,8	11
Frukt og grønnsaker	868	75	8,6	6	126	3	2,4						581	9	1,5	1	1 766	100	5,7	8
Fôrstoffer, unntatt korn	305	43	14,1	3	89	13	14,6	1					52				617	83	13,5	6
Kjemiske produkter	9 298	22	0,2	2	561	17	3	1	85	3	3,5		280	2	0,7		10 981	46	0,4	4
Tekstilgarn, -stoffer og -varer	1 501	5	0,3		68	6	8,8		7				352	26	7,4	2	2 080	40	1,9	3
Kontormask./edb-utstyr	2 642	80	3	6	1 312	49	1,7	4	607	22	3,6	2	905	32	3,5	2	5 530	184	3,3	14
Telekom.apparater og -utstyr	2 565	31	1,2	2	366	5	1,4		306	14	4,6	1	440	17	3,9	1	3 777	69	1,8	5
Klær og tilbehør	2 286	19	0,8	2	39	6	15,3		8	1			1 668	285	17,1	22	4 318	335	7,8	26
Fottøy	576	2	0,3		13		7,6						330	24	7,3	2	952	28	2,9	2
Vitensk. og tekn. instrum.	1 252	8	0,6	1	417	14	3,4	1	111	3	2,7		45	2	4,4		1 937	28	1,4	2

De oppgitte tollbeløp er basert på varedeklarasjoner fra importørene. Sum toll for alle land og varegrupper stemmer derfor ikke fullt ut overens med innbetalte tollinntekter i perioden. Effektive tollsatser og andel toll er beregnet på grunnlag av avrundede tall for import og tollinntekter. Effektive tollsatser er derfor ikke beregnet ved lave importtall. Varegrupper som ikke er spesifisert i tabell 4.1, står for 18 prosent av samlede tollinntekter. Andel toll viser den prosentvise andel av totale tollinntekter fordelt på varegrupper og land.

Kilde: Statistisk sentralbyrå (tallene er bearbeidet av Finansdepartementet).

4.3 Endringer i tollavgifter for landbruksvarer

4.3.1 Omlegging av importvernet for landbruksvarer

Stortinget har ved flere anledninger sluttet seg til at tollvernet for landbruksprodukter bør tilpasses slik at jordbruket og næringsmiddelindustrien gradvis gis reell konkurranse. I St prp nr 72 (1995-96) ble hovedretningslinjene for slike tilpasninger trukket opp. I tollproposisjonen for 1997 ble det opplyst at Finansdepartementet ville komme tilbake til forslag om tilpasninger i tollvernet i tollproposisjonen for 1998. I St prp nr 70 (1996-97) om jordbruksoppgjøret for 1997 ble det varslet forslag om å gjennomføre endringer i importvernet for blomster, frukt, grønt og fjørfekjøtt fra 1. januar 1998. Det har vært lagt til grunn at et forslag om tilpasninger i tollvernet skulle sendes på høring før det fremmes for Stortinget. Av ulike grunner er ikke et slikt forslag sendt på høring ennå. Det medfører at det heller ikke har vært mulig å fremme forslag om tilpasninger i tollvernet i denne proposisjonen. Regjeringen har imidlertid i sitt arbeid lagt til grunn at tempoet i arbeidet med tilpasninger i importvernet i størst mulig grad skal følge de retningslinjer som ble trukket opp i St prp nr 70 (1996-97).

4.3.2 Endringer i tolltariffen

Finansdepartementet har i samarbeid med Landbruksdepartementet vurdert behovet for oppdelinger av enkelte varenumre i tolltariffen. De nye oppdelingene vil medføre at bruken av individuelle tollnedsettelser blir redusert, noe som gir større stabilitet i rammevilkårene for importen. Departementet foreslår ytterligere oppdelinger under kapittel 2, samt visse endringer i teksten under kapittel 4 i tolltariffen. Dette gjelder storfe og egg. Det vises til forslag til vedtak I, samt undervedlegg 3.1 der det gis en oversikt over disse forslagene.

Oppdelingene forutsettes ikke å medføre endringer i tollsatser som vil kunne ha uønskede konsekvenser for berørte næringer i Norge. Finansdepartementet ber på samme måte som i fjorårets tollproposisjon om fullmakt til å iverksette de nye inndelinger og tollsatser som anses nødvendige i budsjettåret. Det vises til forslag til vedtak III.

Arbeidet med nye oppdelinger i tariffen vil fortsette i 1998.

4.3.3 Tollnedsettelser på landbruksvarer

4.3.3.1 Administrative tollnedsettelser

Systemet med administrative tollnedsettelser, dvs forvaltningens fullmakter til å nedsette eller helt frita for den tariffbestemte innførselstoll for landbruksvarer, er utførlig beskrevet i de siste års proposisjoner om tollavgifter. Det vises til St prp nr 1 (1995-96) Om tollavgifter, avsnitt 3.2 og St prp nr 1 (1996-97) Om tollavgifter, avsnitt 3.4.

Forskrift om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer, fastsatt av Landbruksdepartementet 29. september 1995 med hjemmel i tolltariffens innledende bestemmelser §5, angir de retningslinjer Statens Kornforretning skal følge ved vedtak om administrative tollnedsettelser. I løpet av perioden 1. juli 1996 - 30. juni 1997 mottok Toll- og avgiftsdirektoratet 60 meldinger fra Statens Kornforretning om ca 1000 generelle administrative tollnedsettelser. I 1996 ble det innvilget ca 15000 individuelle tollnedsettelser. I første halvår 1997 er det innvilget ca 4000 individuelle tollnedsettelser. Nedgangen i antall individuelle tollnedsettelser skyldes blant annet nye oppdelinger i tolltariffens kapittel 6, jf St prp nr 1 (1996-97) Om tollavgifter, avsnitt 3.3.1, og nye rutiner for tollnedsettelser innenfor importkvoten for ost.

Overgangen til et tollbasert vern for landbruksvarer har gitt en rekke tekniske og regelverksmessige utfordringer. De frister Landbruksdepartementet og Statens Kornforretning har fastsatt for iverksettelse av de administrative tollnedsettelsene, har skapt problemer ved Ë jourføring av tollsatsene i tollvesenets elektroniske deklareringssystem, TVINN. Dersom TVINN-systemet ikke blir løpende oppdatert, vil dette medføre betydelig merarbeid så vel for tollvesenet som for næringslivet. Det arbeides nå med å finne fram til tekniske løsninger for overføring av data over linje mellom Statens Kornforretning og Toll- og avgiftsdirektoratet.

Forskrift om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer er under revisjon. Landbruksdepartementet sendte et forskriftsutkast på høring våren 1997, og nødvendige forskriftsendringer skal etter planen iverksettes fra 1. januar 1998. Et siktemål med revisjonen er å forskriftsfeste gjeldende praksis. Revisjonen vil derfor ikke innebære større materielle endringer. Regelverket for import av landbruksvarer vil ses i sammenheng med og samordnes med tolltariffens innledende bestemmelser og det generelle tollregelverket om reisegods, flyttegods og proviantering.

I fjorårets tollproposisjon, avsnitt 3.4.2, ble det vist til at Finansdepartementet og Landbruksdepartementet skulle vurdere fristene for iverksettelse av vedtak om administrative tollnedsettelser. I forskriftsutkastet foreslås det å utvide iverksettelsesfristen fra minimum 2 dager til minimum 4 dager, med unntak for produktene innenfor grøntsektoren, hvor 2-dagers fristen foreslås opprettholdt.

4.3.3.2 Tollnedsettelser for innsatsvarer i produksjon av næringsmidler

Tollnedsettelser for innsatsvarer i industriell produksjon av næringsmidler, de såkalte selektive tollnedsettelsene, gis etter søknad. Myndighet til å innrømme slike tollnedsettelser for landbruksvarer ble fra 1. januar 1997 overført fra tollmyndighetene til landbruksmyndighetene, slik som foreslått i St prp nr 1 (1996-97) Om tollavgifter, avsnitt 3.4.3. Revidert forskrift om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer vil også inneholde bestemmelser om selektive tollnedsettelser, jf avsnitt 4.3.3.1 ovenfor. Statens Kornforretning vil inntil den reviderte forskriften trer i kraft fastsette tollnedsettelsene etter de retningslinjer tollmyndighetene har fulgt. Landbruksdepartementet tar imidlertid sikte på å gi særlige forskriftbestemmelser om de selektive tollnedsettelsene. Endringene innebærer blant annet at vareomfanget innenfor ordningen reduseres. Søknader om selektive tollnedsettelser for landbruksvarer som skal benyttes i annen industrivareproduksjon, feks stivelsesprodukter til fremstilling av papp, vil fortsatt behandles av tollmyndighetene etter tolltariffens innledende bestemmelser §12.

4.3.4 Innenlands bearbeiding av landbruksvarer

Ordningen med innenlands bearbeiding innebærer at det kan gis tollfrihet ved innførsel av varer til Norge så fremt disse varene er ment for gjenutførsel i bearbeidet stand. Finansdepartementet har en generell hjemmel i tolltariffens innledende bestemmelser §14 nr 10 til å gi slik midlertidig tollfrihet.

Det ble i 1995 innført en midlertidig ordning med innenlands bearbeiding av landbruksvarer, se St prp nr 59 (1994-95), avsnitt 4.1.3. Etter denne ordningen kan tollmyndighetene etter samtykke fra landbruksmyndighetene gi bevilling til å foreta bearbeiding av innførte varer til nedsatt toll, forutsatt at varen senere gjenutføres fra Norge som et foredlet produkt. Ordningen skal bidra til å sikre norsk næringsmiddelindustri vilkår på linje med konkurrentland når det gjelder råvarekostnader ved produksjon beregnet for eksport. Til sammen 27 bedrifter er til nå gitt bevilling til å drive slik virksomhet. Bevillingene har vært gitt med hjemmel i tolltariffens innledende bestemmelser §5 og forskrift om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer av 29. september 1995 §2 nr 8.

I St prp nr 1 (1996-97) Om tollavgifter, avsnitt 3.5, er det vist til at det vil bli vurdert hvorvidt den eksisterende ordning for innenlands bearbeiding av landbruksvarer skal reguleres i den generelle tollprosedyrebestemmelsen om innenlands bearbeiding i tolltariffens innledende bestemmelser §14 nr 10. For å ivareta de spesielle hensyn som knytter seg til landbruket foreslår departementet i denne forbindelse å endre §14 første ledd nr 10 bokstav c. Det vises til forslag til vedtak I.

Det er i forslaget til ny §14 første ledd nr 10 bokstav c inntatt særlige regler om søknadsbehandling og tillatelse, og disse vil utfylle de alminnelige forvaltningsrettslige regler om saksbehandling mv. I annet ledd i bokstav c forutsettes det at tillatelse til innenlands bearbeiding gis på bakgrunn av at landbruksmyndighetene har samtykket. Det er i bestemmelsens siste ledd foreslått en fullmakt til Finansdepartementet om de nærmere vilkår som kan settes. Finansdepartementet kan i samarbeid med Landbruksdepartementet fastsette nærmere bestemmelser i forskrift.

Særbestemmelsene for landbruksvarer vil etter forslaget hjemles i de alminnelige regler om tollfrihet ved innenlands bearbeiding av varer. Dette vil gi en bedre regelteknisk sammenheng, blant annet slik at det også gis fritak for merverdiavgift ved innførselen av slike varer, jf merverdiavgiftsloven §62 og §4 i forskrift av 12. desember 1975 (forskrift nr 12) gitt i medhold av lov om merverdiavgift §§62 og 66.

Det arbeides nå med en gjennomgang av reglene for innenlands bearbeiding og drawback for alle typer varer. Med drawback menes tilbakebetaling eller refusjon av toll for råvarer mv som er innført fra utlandet og brukt til fremstilling, bearbeiding, reparasjon, komplettering eller emballering av varer som er gjenutført til utlandet, jf tolltariffens innledende bestemmelser §19. Et forslag til en eventuell endring vil legges fram for Stortinget.

4.3.5 Tollbar vekt for matvarer i lufttett lukket emballasje

Toll blir enten beregnet etter en verditollsats angitt i prosent av varens tollverdi (ad valorem-toll), eller etter en spesifikk tollsats som kan være i kr pr kilo eller kr pr liter. Reglene for fastsettelse av varers vekt finnes i tolltariffens innledende bestemmelser §7. Etter §7 nr 1 er utgangspunktet at varens nettovekt skal legges til grunn ved beregning av tollen når ikke annet er bestemt. Det er i annet punktum gitt et unntak for matvarer i lufttett lukket emballasje. Disse skal fortolles etter vekten på varen med nærmeste innpakning (bruttovekt).

En del av de produktene som er pakket i lufttett emballasje er omfattet av protokoll 2 til frihandelsavtalen mellom Norge og EF fra 1972. Dette er såkalte "RÅK-varer", dvs varer omfattet av ordningen med råvarepriskompensasjon for bearbeidede landbruksvarer. Ved omleggingen av importvernet for landbruksvarer til et tollbasert vern i 1995 måtte systemene med intern utjevningsavgift og variabel importavgift for RÅK-varene opphøre. Disse avgiftene ble i likhet med de kvantitative importrestriksjonene omberegnet til toll, og inkludert i tollsatsene.

Matvarer pakket i luftett lukket emballasje, men som ikke er omfattet av protokoll 2, fortolles etter tolltariffens innledende bestemmelser §7 nr 1 om vekt. Disse produktene får en høyere tollsats på grunn av at emballasjen medregnes i vekten. Dette er etter departementets oppfatning en utilsiktet forskjellsbehandling av ellers like varer, og det foreslås derfor en endring i tolltariffens innledende bestemmelser §7 nr 1. Det vises til forslag til vedtak I. Forslaget innebærer at varens nettovekt som hovedregel skal benyttes som grunnlag for beregning av toll etter vekt, så fremt ikke annet er bestemt i tolltariffen.

4.4 Endringer i tollavgifter for industrivarer

4.4.1 Tollnedtrappinger i henhold til WTO-avtalen mv

Norge har i henhold til WTO-avtalen av 1994 samt Ministererklæringen om liberalisering av handel med informasjonsteknologiprodukter, forpliktet seg til videre nedtrapping av tollsatser på industrivarer fra 1. januar 1998. Til sammen anslås den bundne tollnedtrappingen å gi et provenytap på 170 mill kroner. Tollsatsene i henhold til tollnedtrappingsplanen fremgår av vedleggene 2 A, 2 B, 2 C og 2 D i St prp nr 3 (1994-95) vedtatt av Stortinget 21. desember 1994. For informasjonsteknologiprodukter endres tollsatsene i henhold til tollnedtrappingstabell i vedlegg 1 i St prp nr 62 (1996-97) vedtatt av Stortinget 20. juni 1997.

4.4.2 Endringer som følge av gjennomgang av tollsatsene i den norske tolltariffen

Dagens kompliserte tollavgiftsstruktur på industrivarer påfører såvel det offentlige som næringslivet unødige administrative kostnader. Satsene har over tid fått en relativt vilkårlig utforming og fører til utilsiktede vridninger i økonomien. På bakgrunn av dette ga Finanskomiteens flertall i Budsjett-innst S nr 16 (1996-97) uttrykk for at samfunnsøkonomiske hensyn tilsier en gjennomgripende revisjon av tollsatsene på industrivarer. Som en oppfølging av dette foreslår departementet de endringer som omtales nedenfor.

Varenumre i tolltariffen som inneholder produkter dekket av WTO-overenskomsten om farmasøytiske produkter

I forhandlingene under Uruguayrunden, jf St prp nr 3 (1994-95), ble Norge og en rekke andre land enige om en overenskomst vedrørende markedsadgang for farmasøytiske produkter. Overenskomsten omfattet blant annet avskaffing av toll på ca 6000 farmasøytiske produkter angitt i et særskilt vedlegg. Tollvesenet har på denne bakgrunn innrømmet individuelle tollfritak for varer omfattet av overenskomsten etter søknad fra importør, med hjemmel i tolltariffens innledende bestemmelser §12. Toll- og avgiftsdirektoratet har lagt til grunn at det gis tollfritak dersom produktet skal anvendes i farmasøytisk virksomhet.

Etter nærmere vurdering er departementet kommet til at det vil være mest samsvarende med overenskomsten å innarbeide tollfritakene i tolltariffen. Det foreslås derfor at tollen på alle varenumre omfattet av overenskomsten settes til null. Det vises til forslag til vedtak I samt undervedlegg 3.5.

Varelisten samsvarer imidlertid ikke helt med oppdelingene i den norske tolltariffen. Bare enkeltprodukter innenfor de respektive varenumre vil være omfattet av tollfritakene. En innarbeiding av produktlisten i den norske tolltariffen ville således medføre en rekke nye tariffoppdelinger. Slike inndelinger ville gjøre tolltariffen mer uoversiktlig og vanskeligere å håndtere for næringslivet og tollvesenet. Det foreslås derfor at tollfritakene gjøres gjeldende for hele varenumre som dekker flere produktkategorier enn dem som er dekket av overskomsten. Undervedlegg 3.5 og forslag til vedtak I er utformet i samvar med dette. Forslaget har vært forelagt legemiddelindustribransjen, som ser positivt på tiltaket, blant annet fordi forslaget omfatter innsatsvarer i norsk produksjon. Provenytapet anslås til 15 mill kroner i 1998.

Fjerning av enkelte tollsatser under 3 prosent

For å forenkle satsstrukturen og redusere omfanget av dagens tollsatser, og dermed også de administrative kostnadene, vedtok Stortinget å fjerne de fleste tollsatser på industrivarer på under 3 prosent, de såkalte "bryderitollsatser", fra 1. januar 1997. Det gjenstår enkelte varenumre med tollsatser under 3 prosent. Å fjerne disse vil derfor være en oppfølging av Stortingets vedtak for 1997. Varenumre i tolltariffen som omfattes av forslaget, fremgår av undervedlegg 3.6. Provenytapet som følge av forslaget anslås til 4 mill kroner i 1998 og på årsbasis. Det vises til forslag til vedtak I.

Produkter som har ubalansert tollbelastning i forhold til beslektede tollfrie produkter

Det foreslås tollfrihet for enkelte produkter som har vilkårlig tollbelastning i forhold til beslektede tollfrie varer, og hvor det ikke foreligger beskyttelsesinteresser. Varenumre i tolltariffen som omfattes av forslaget, fremgår av undervedlegg 3.7. Provenytapet av forslaget anslås til 15 mill kroner i 1998 og 16 mill kroner på årsbasis. Rundt 10 mill kroner av disse skyldes avvikling av tollen på deler og tilbehør til fotokopieringsapparater. Slike produkter er dekket av Ministererklæringen om IT-produkter, og ville dermed være tollfrie i år 2000 i henhold til tollnedtrappingsplanen som følger av Ministererklæringen. Det vises til forslag til vedtak I.

4.4.3 Tollnedsettelser for innsatsvarer til bruk i produksjon av industrivarer

Tollnedsettelser for innsatsvarer til bruk i produksjon av industrivarer, de såkalte selektive tollettelser, gis med hjemmel i tolltariffens innledende bestemmelser §12. Myndighet etter bestemmelsen er ved kongelig resolusjon av 16. desember 1966 gitt til Finansdepartementet. I brev av 22. april 1992 har Finansdepartementet overført denne myndigheten til Toll- og avgiftsdirektoratet. I brevet gis retningslinjer for utøvelse av myndigheten til å gi selektive tollettelser.

Toll- og avgiftsdirektoratet har så langt i 1997 innvilget ca 200 søknader om selektive tollettelser til enkeltbedrifter; de fleste søknadene gjelder forlengelser av tidligere tillatelser. Som følge av omleggingen av importvernet for landbruksvarer ble søknader om selektive tollettelser for landbruksvarer overført til landbruksmyndighetene, jf avsnitt 4.3.3.2. For varer som skal benyttes til fremstilling av industriprodukter skal søknadene fortsatt behandles av tollvesenet.

Stortinget har tidligere vedtatt at selektive tollettelser som er innvilget for mere enn 20 år siden, skal trekkes tilbake, jf St prp nr 1 (1990-91) Om tollavgifter. Importører som har fått trukket tilbake sine tollettelser, og som fortsatt benytter vedkommende innsatsvare, må derfor søke på nytt. I noen utstrekning har søknader om tollnedsettelser vært lagt fram for Stortinget i forbindelse med de årlige proposisjonene om tollavgifter. Departementet er kommet fram til at det er lite hensiktsmessig å fortsette en slik praksis, hvor enkeltbedriftenes søknader om selektive tollettelser omtales i stortingsproposisjonen. Ettersom de selektive tollnedsettelser er omfattet av den fullmakt departementet er gitt i tolltariffens innledende bestemmelser §12, synes det lite formålstjenlig at Stortinget inviteres til å ta stilling til de enkelte søknader. Departementet har derfor lagt opp til at bare saker som antas å ha større provenymessig eller næringspolitisk betydning eller for øvrig er av prinsipiell art, fremlegges i proposisjonen.

4.4.4 Tekniske endringer i tolltariffen

4.4.4.1 Trikotasje gjort elastisk med elastomergarn

Finansdepartementet foreslår en teknisk endring av kap 60 og 61 for så vidt gjelder tollmessig likebehandling av trikotasje gjort elastisk med gummitråd og trikotasje gjort elastisk med elastomergarn. Det vises til vedtak I og undervedlegg 3.2.

Forslaget innebærer ubetydelig provenytap.

4.4.4.2 Innarbeiding i tolltariffen av enkelte administrative tollfritak

Det foreslås å innarbeide enkelte administrative tollfritak i tolltariffen. Dette vil skape bedre oversikt over gjeldende tollsatser, og sikre likebehandling. Det medfører også enklere administrative rutiner ved at importørene ikke behøver å kreve tollnedsettelse i forbindelse med tolldeklarasjonen. Varenumre i tolltariffen som omfattes av forslaget fremgår av undervedleggene 3.3 og 3.4. I sistnevnte vedlegg er det foretatt en oppsplitting av enkelte varenumre i tolltariffen. Dette er gjort for at administrative tollfritak som kun dekker deler av et eksisterende varenummer, kan innarbeides i tolltariffen uten at fritaket dermed berører produkter, under de samme varenumre, som ikke er dekket av tollfritaket. Forslaget vil ikke ha provenykonsekvenser. Det vises til forslag til vedtak I.

4.5 EØS-avtalen og de øvrige frihandelsavtalene

4.5.1 Norges forhandlinger med EU på landbruksområdet

4.5.1.1 Resultatet av protokoll 2-forhandlingene med EU

Protokoll 2 til frihandelsavtalen mellom Norge og EU fra 1973 regulerer handelen med bearbeidede landbruksvarer som er omfattet av ordningen med råvarepriskompensasjon (RÅK). Forhandlingene om en avtale angående anvendelse av tollsatser i henhold til protokoll 2 til frihandelsavtalen ble avsluttet i fjor høst. Avtalen ble iverksatt fra 1. januar 1997, med tilbakevirkende kraft fra 1. september 1996.

Formålet med avtalen var å forbedre markedsadgangen for disse varene ved at partene gjennomførte gjensidige reduksjoner av tollsatsene. Norge gjennomførte også visse endringer i systemene for tollberegning. Avtalen innebærer også en videreføring av tollkvotene for bearbeidede landbruksvarer som man ble enig om under kompensasjonsforhandlingene i 1995, jf St prp nr 1 (1995-96) Om tollavgifter, vedlegg 4.1 og 4.2.

Etter planen skal det nå forhandles om ferdigstillelse av EØS-avtalens protokoll 3, som grovt sett omfatter de samme varene som frihandelsavtalens protokoll 2. All handel med EU med bearbeidede landbruksvarer vil med en slik avtale på plass kunne skje innenfor EØS-avtalens rammer.

4.5.1.2 Artikkel 19-forhandlingene

EØS-avtalens artikkel 19 sier at Norge og EU skal søke å fremme handelen med landbruksvarer. Med dette som formål skal partene med to års mellomrom gjennomgå vilkårene for handel med landbruksvarer.

Det siste året er det ført forhandlinger mellom Norge og EU i henhold til artikkel 19 i EØS-avtalen. Forhandlingene omfatter i hovedsak handel med såkalte ubearbeidede landbruksvarer. Fra norsk side har man under forhandlingene lagt vekt på å oppnå bedre markedsadgang for produkter hvor vi har spesielle eksportinteresser. Det er særlig lagt vekt på å oppnå løsninger som kan bidra til at den tradisjonelle eksporten til Sverige kan opprettholdes.

Forhandlingene vil bli videreført utover høsten. Det antas at resultatet av forhandlingene vil kunne iverksettes i løpet av 1998. Departementet legger til grunn at et eventuelt forhandlingsresultat kan iverksettes med hjemmel i tolltariffens innledende bestemmelser §5.

4.5.2 Endringer i opprinnelsesreglene i frihandelsavtalene - europeisk kumulasjon

Med europeisk kumulasjon menes et system hvor varer kan bearbeides i de ulike land i Europa og likevel beholde sin preferansestatus. I de siste to års proposisjoner om tollavgifter er det redegjort for arbeidet med etableringen av systemet med europeisk kumulasjon i frihandelsavtalenes opprinnelsesregler. Målet har vært å binde de ulike frihandelsavtaler i Europa sammen gjennom opprinnelsesprotokollene, slik at varer skal kunne bearbeides i de ulike land i Europa og likevel beholde sin tollpreferansestatus. Når systemet er iverksatt fullt ut, skal det fritt kunne anvendes innsatsmaterialer med opprinnelse i andre europeiske land omfattet av frihandelsområdet, uten tap av retten til preferansetollbehandling.

Dette arbeidet ble på teknisk nivå sluttført i 1996, og de nødvendige endringer av opprinnelsesprotokollene er vedtatt av EØS-rådet, EFTAs råd og i de blandede komiteer under hver frihandelsavtale. Ordningen med europeisk kumulasjon ble behandlet og godkjent i statsråd ved kongelig resolusjon av 22. november 1996, og iverksatt av Finansdepartementet med hjemmel i tolltariffens innledende bestemmelser §12 annet punktum. Iverksettelsen innebærer således at alle land tilknyttet det europeiske frihandelsnettverket, dvs EFTA-landene, EU-landene, de baltiske stater og de sentral- og østeuropeiske land, vil utgjøre ett frihandelsområde med ett sett av identiske opprinnelsesregler. Tilsammen omfatter dette frihandelsområdet nå 29 land.

Systemet med europeisk kumulasjon skulle etter planen gjennomføres for alle de berørte landene med virkning fra 1. januar 1997. På grunn av gjennomføringsproblemer i enkelte land var imidlertid dette ikke mulig, og gjennomføringen skjedde suksessivt i løpet av første halvår 1997.

4.5.3 Utviklingen i frihandelsavtalene

EFTA/Øst-Europa-avtalene

I de fleste av EFTAs frihandelsavtaler med sentral- og østeuropeiske land er det bestemt at all toll på tekstiler skal være avviklet innen 1. januar 1998. Alle EFTA-land unntatt Norge har allerede etablert tollfrihet på tekstiler overfor alle disse landene. I følge EFTAs frihandelsavtaler med Romania og Bulgaria er tidspunktet for full tollfrihet for tekstiler satt til 1. januar 1999. For at også innførsel av tekstiler fra Romania og Bulgaria skal stilles på lik linje med innførsel fra andre frihandelspartnere, foreslår departementet parallell avvikling av gjenværende toll på tekstiler overfor alle våre frihandelspartnere, slik at det blir tollfrihet for tekstiler fra alle disse landene fra 1. januar 1998. Det vises til forslag til vedtak II.

EFTA/Baltikum-avtalene

Fra 1. juni 1996 ble de tidligere bilaterale avtaler mellom Norge og henholdsvis Estland og Latvia erstattet av tradisjonelle EFTA-avtaler med tilhørende bilaterale landbruksprotokoller. På tilsvarende måte ble Norges avtale med Litauen erstattet av en EFTA-avtale med virkning fra 1. januar 1997.

EFTA/Tyrkia-avtalen

Tyrkia har i løpet av 1997 arbeidet med sikte på å inngå frihandelsavtaler med aktuelle land i Europa, noe som på sikt vil kunne inkludere Tyrkia i systemet med europeisk kumulasjon. Dersom det oppnås enighet mellom de berørte land om å inkludere Tyrkia, vil de nødvendige endringer i opprinnelsesreglene i EFTAs frihandelsavtaler og i EØS-avtalen kunne gjennomføres etter vedtak i de blandede komiteer. Finansdepartementet har tidligere for lignende tilfeller foretatt slike endringer med hjemmel i tolltariffens innledende bestemmelser §12 annet punktum.

EFTA/Israel-avtalen

I likhet med Tyrkia faller Israel utenfor systemet med europeisk kumulasjon. Israel har uttrykt ønske om å få etablert et avgrenset kumulasjonssystem mellom henholdsvis EU, EFTA og Israel. Innen EFTA er det enighet om å harmonisere opprinnelsesprotokollen i EFTA-landenes frihandelsavtale med Israel med EØS-avtalens bestemmelser. Endringer kan gjennomføres etter vedtak av Den blandede komite under EFTA/Israel-avtalen. Som nevnt ovenfor vil Finansdepartementet kunne foreta slike endringer med hjemmel i tolltariffens innledende bestemmelser §12.

4.5.4 Nye frihandelsavtaler

EFTA-landene startet forhandlinger om frihandelsavtaler med henholdsvis Marokko og Tunisia i 1996. En frihandelsavtale mellom EFTA og Marokko med tilhørende landbruksprotokoller mellom den enkelte EFTA-stat og Marokko, ble undertegnet 19. juni 1997. Forhandlingsresultatet innebærer at det ved innførsel av industrivarer og fiskeprodukter til EFTA-landene innrømmes full frihandel. Ved innførsel til Marokko er det enighet om varierende overgangsperioder for sensitive produkter. For de mest sensitive varer er denne perioden på 12 år, en periode som tilsvarer EFs avtale med Marokko. For bearbeidede landbruksprodukter er det etablert ordninger for priskompensasjon tilsvarende andre EFTA-avtaler. For basislandbruksprodukter har Norge gitt Marokko ensidige tollinnrømmelser. Opprinnelsesprotokollen er utformet etter reglene i Marokkos avtale med EF. Partene er enige om, i samarbeid med EU, å arbeide for å modernisere opprinnelsesregelverket slik at det blir harmonisert med tilsvarende regelverk i EFTAs avtaler med landene i Sentral- og Øst-Europa.

Det er ennå ikke bestemt når avtalen med Marokko skal iverksettes, men det må antas at avtalen kan tre i kraft i løpet av 1998. Forhandlingene med Tunisia forventes sluttført i løpet av 1997. Utenriksdepartementet vil legge fram proposisjoner for Stortinget om samtykke til ratifikasjon av avtalene. Finansdepartementet ber i denne forbindelse om Stortingets fullmakt til i budsjettperioden å kunne iverksette de tollmessige sider ved avtalene i samsvar med forhandlingsresultatene. Det vises til forslag til vedtak IV.

EFTA-landene har undertegnet samarbeidserklæringer med henholdsvis Jordan og Libanon, samt en interim samarbeidserklæring med PLO. Det er enighet om å starte forhandlinger om frihandelsavtaler med Kypros og Malta, samt en interim frihandelsavtale med palestinske selvstyremyndigheter. Det antas at disse forhandlinger vil pågå utover i 1998, slik at iverksetting av eventuelle frihandelsavtaler ikke kan påregnes i løpet av 1998.

4.5.5 Grensetollsamarbeidet med Finland og Sverige

Norge har gjennom lang tid hatt et grensetollsamarbeid med Sverige og Finland. Som følge av at Sverige og Finland ble medlemmer av EU 1. januar 1995, ble det nødvendig å inngå en avtale om grensetollsamarbeidet direkte med EF for å videreføre samarbeidet.

Avtalen bygger på de grensetollsamarbeidsavtalene Norge har hatt med Sverige fra 1959 og med Finland fra 1968. Disse gir partene gjensidig kompetanse til å utføre tolltjeneste i grenseområdene. Samarbeidet har til hensikt å lette trafikken mellom de nordiske land, og sparer samtidig landene for betydelige administrative kostnader. Den nye avtalen med EF innebærer at det materielle innholdet i de eksisterende avtaler videreføres. Avtalen trådte i kraft 1. juli 1997, og omfatter 13 tollsteder i de tre land, hvorav 7 på norsk territorium.

4.6 Tollpreferansesystemet for utviklingsland (GSP)

4.6.1 Innledning

GSP-ordningen innebærer tollpreferanser for import fra utviklingsland. Ordningen er et ensidig tiltak overfor utviklingslandene fra industrilandenes side. Tollpreferansene under GSP-ordningen er ikke bundet i WTO, og kan trekkes tilbake av industrilandene. De minst utviklede landene (MUL) er gitt særskilte tollpreferanser innenfor GSP-systemet.

4.6.2 Import fra GSP-land

Import av landbruksvarer med GSP-preferanse gikk ned med 14 prosent i første halvår 1997 i forhold til første halvår 1996. Dette bryter med trenden de siste par årene. Importen av landbruksvarer med GSP-preferanse i 1996 økte med 21 prosent i forhold til 1995, og med 26 prosent fra 1994 til 1995.

Importen av landbruksvarer med GSP-preferanse fra de minst utviklede landene (MUL) økte sterkt både i 1995 og i 1996, og har også økt sterkt i første halvår 1997 i forhold til første halvår 1996. Importen fra MUL utgjør imidlertid lave verdier, slik at de relative endringene lett blir store.

Omleggingen av importvernet for landbruksvarer fra et kvantitativt til et tollbasert vern ble iverksatt fra 1. januar 1995. Samtidig ble det innført en midlertidig GSP-ordning for landbruksvarer. En revidert GSP-ordning med utvidet vareomfang ble iverksatt 1. juli 1995. Utviklingen i GSP-importen så langt tyder på at disse endringene har virket i retning av økt import fra GSP-landene.

Tabell 4.2 viser import fra preferanseberettigede utviklingsland i første halvår 1997, fordelt på landbruksvarer og industrivarer, med spesifisering av de varegrupper som har størst andel av importen fra GSP-land. Det gis også en nærmere spesifisering av importen fra MUL. For omtale av tollbelastning på import fra utviklingsland vises også til avsnitt 4.2.2 om fordeling av tollproveny etter land og varegrupper.

Tabell 4.2Import fra GSP-land i første halvår 1997. Importverdier i mill kr

	Total import	Tollpliktig import 1>	Tollpliktig import som kan få GSP-behandling					Import med GSP behandling i forhold til total import fra GSP-land 3)>
			Total	I prosent av tollpliktig import	Fått GSP-behandling	I prosent av tollpliktig import	Utnyttelses-grad for GSP-systemet 2)>
	(1)	(2)	(3)	(3/2)	(4)	(4/2)	(4/3)	(4/1)
GSP-land (inklMUL)
Landbruksvarer	1869	510	485	95	333	65	69	18
Industrivarer	10650	3916	2207	56	1791	46	81	17
Malm ogmetallavfall	1418
Prefabrikertebygninger,sanitær ogvarmeutstyr	2951	5	5	100	4	78	78	-
Klær og tilbehør	1644	1556	241	16	185	12	77	11
Alle varer	12518	4426	2692	61	2124	48	79	17
MUL
Landbruksvarer	80	41	41	100	41	99	99	51
Industrivarer	1579	91	91	100	58	64	64	4
Skip og båter mv	1131
Alle varer	1659	132	132	100	99	75	75	6

1) Tollpliktig import er import av varer med ordinære tollsatser høyere enn 0, som også vil gjelde import fra utviklingsland med mindre det gis GSP-behandling.
2) Tallene som angir utnyttelsesgraden av GSP-ordningen i forhold til import av varer som i utgangspunktet er tollpliktige, kan være for lave. Dette har sammenheng med at en del av importen kommer gjennom tollsuspensjoner. Videre vil en del av varene fra GSP-landene ikke oppfylle kriteriene i GSP-ordningens opprinnelsesregler.
3) Import med GSP-behandling i forhold til totalimport angir hvor stor del av importen GSP-systemet har reell betydning for.
Kilde: Statistisk sentralbyrå (tallene er bearbeidet av Finansdepartementet).

4.6.3 Erfaringer med GSP-ordningen for landbruksvarer

For at myndighetene på et tidlig tidspunkt skal kunne avdekke eventuelle markedsforstyrrelser som følge av GSP-importen, er det etablert et system med forhåndslisensiering for import av sensitive landbruksprodukter. Overvåkningsordningen omfatter korn, mel, kraftfÝr og kjøtt fra MUL (de minst utviklede land), og kjøtt og sensitive grønnsaker og frukt fra ordinære GSP-land. For en nærmere omtale av overvåkingsordningen vises det til St prp nr 1 (1996-97) Om tollavgifter, avsnitt 6.2 og St prp nr 1 (1995-96) Om tollavgifter, avsnitt 6.2.

Overvåkningsordningen fastsetter såkalte indikative tak for matkorn, karbohydratkraftfÝr og proteinkraftfÝr. Det har vært registrert en betydelig import av en del av varene som er med i overvåkningsordningen. I 1996 ble det i alt importert 1620 tonn storfekjøtt fra MUL, dette tilsvarer om lag 3 prosent av norsk storfekjøttproduksjon. Importen av storfekjøtt i 1997 har så langt vært lavere, blant annet på grunn av problemer med gjennomføringen av salmonellaprogrammet i første halvdel av året. Importen av roser fra MUL har økt mye fra 1995 til 1996. Økningen har fortsatt i 1997, og i første halvår 1997 har importerte roser representert ca halvparten av den norske omsetningen. Omkring 90 prosent av disse rosene er fra MUL.

I St prp nr 1 (1996-97) Om tollavgifter, avsnitt 6.2, ble det varslet en gjennomgang av overvåkningsordningen. Landbruksmyndighetene har kommet til at det ikke lenger er behov for lisensiering av importen av blomster (med unntak av roser), grønnsaker, frukt og frø. Finansdepartementet har som følge av dette bedt Toll- og avgiftsdirektoratet om å avvikle forhåndslisensieringen av disse varene. Inntil videre vil det kun kreves forhåndslisensiering av roser, poteter, løk og kål fra ordinære GSP-land. Det kreves i dag ingen forhåndslisensiering av roser, poteter, løk og kål fra MUL. Behovet for en forhåndslisensiering av disse produktene fra MUL har vært vurdert av landbruksmyndighetene. På bakgrunn av deres vurdering vil Finansdepartementet vurdere behovet for endringer nærmere. En eventuell innføring av en lisensieringsordning ved import av visse varer fra MUL vil innebære en mere restriktiv ordning enn dagens.

GSP-kvotene var tidligere langt på vei den eneste markedsadgangen utviklingslandene hadde for landbruksvarer som også kan produseres i Norge. Etter omleggingen av importvernet og revisjonen av GSP-systemet er dette endret ved at det er lagt større vekt på generelle tollpreferanser overfor GSP-land.

De tollfrie GSP-kvotene for honning og hermetikk av kjøtt og grønnsaker ble fordelt ved auksjon i 1996. Fire av kvotene ble fordelt i sin helhet mens det var relativt liten interesse for de andre kvotene. Når det gjelder faktisk import ble kvoten for honning best utnyttet, i tillegg til at det var en viss import av hermetisk skinke og corned beef. Innenfor de andre kvotene var det ingen import. Imidlertid har det også vært en viss import av produkter som hører inn under disse produktkategoriene utenfor kvotene. Det var feks ingen import innenfor kvoten på 150 tonn hermetiske grønnsaksblandinger, men det var en generell import på 270 tonn grønnsaker som hører under samme tollvarenummer. På auksjonen i 1997 ble alle kvotene med unntak av to fordelt i sin helhet. Det var størst interesse for honningkvoten. Det foreligger ikke tall for importen innenfor disse kvotene så langt i år.

Fordeling av GSP-kvotene har til nå skjedd på samme måte som for WTO-kvotene. Landbruksdepartementet har nå fastsatt en egen forskrift som regulerer fordelingen av GSP-kvotene, noe som ikke innebærer vesentlige forskjeller i den praksis som har vært fulgt de siste to år. Det er gjennomført noen mindre endringer, blant annet ved at auksjonstidspunktet er flyttet fra januar i kvoteåret til oktober i året før kvoteåret starter. Videre gir auksjonerte kvoterettigheter for grønnsakshermetikk rett til å importere det tildelte kvantum i to påfølgende år. Dette er gjort for å sikre større kontinuitet for den enkelte importør. Rettigheten til å importere i år 1 og år 2 kan omsettes samlet eller hver for seg, men kvoterettigheten er ikke overførbar mellom år.

4.6.4 Nye GSP-land

GSP-landlisten er ikke endret i løpet av det siste året. GSP-systemet ble imidlertid først iverksatt 2. juni 1997 for Madagaskar, etter nødvendig notifisering av de ansvarlige organer for utstedelse av GSP-sertifikater. Madagaskar går inn under MUL-kategorien, som såkalt "minst utviklet land".

4.6.5 Tilbaketrekking av GSP-preferanser for Iran og Myanmar (Burma)

Flere land har iverksatt ensidige tiltak mot Iran og Myanmar, og det arbeides med sikte på å innføre folkerettslig bindende FN-sanksjoner mot disse land. Bakgrunnen er at myndighetene i Iran stadig synes å følge opp fatwaet mot forfatteren Salman Rushdie, og militærregimet i Myanmar er ansvarlig for forfølgning av opposisjonelle og alvorlige brudd på ILO- og FN-konvensjoner om tvangsarbeid og slaveri.

I påvente av bindende FN-sanksjoner mot Iran og Myanmar besluttet Regjeringen ved kongelig resolusjon av 16. mai 1997 å utelukke Iran og Myanmar fra den norske GSP-ordningen fra og med 30. mai 1997. Det ble forutsatt at utelukkelsen ikke skulle omfatte kontrakter som ble inngått før denne dato. Utelukkelsen medfører at det ved innførsel av varer fra disse to landene må betales ordinær toll fra og med 30. mai 1997.

Norges import fra Iran svarte i 1996 til 65,2 mill kroner, hvorav det meste bestod av tepper omfattet av GSP-ordningen. Importen fra Myanmar svarte i 1996 til 1,1 mill kroner, hvorav hele 98 prosent allerede var tollfri på MFN-basis.

4.6.6 Endringer i opprinnelsesreglene i GSP-ordningen

I opprinnelsesreglene i det norske GSP-systemet er det åpnet adgang for Finansdepartementet til å samtykke i regional kumulasjon for GSP-land tilhørende regionale økonomiske sammenslutninger. Slik tillatelse ble fra 1982 gitt til ASEAN-gruppen (The Association of South-East Asian Nations). ASEAN-gruppen omfattet Filippinene, Indonesia, Malaysia, Singapore og Thailand. Gruppen ble utvidet med Brunei i 1984. Med virkning fra 1995 ble Vietnam, og fra 23. juli 1997 Laos og Myanmar tatt opp som nye medlemmer av ASEAN. Etter at de nødvendige notifikasjoner er mottatt og godkjent, vil Finansdepartementet samtykke i at Vietnam og Laos inkluderes i kumulasjonsordningen i det norske GSP-systemet for ASEAN-gruppen. Departementet har ikke funnet å kunne gi samtykke til regional kumulasjon for Myanmar, idet dette landet inntil videre er ekskludert fra det norske GSP-systemet.

Som nevnt i fjorårets tollproposisjon, avsnitt 6.3, har det norske regelverket på GSP-området vært under revisjon. Arbeidet med nye opprinnelsesregler har imidlertid vært noe mere tidkrevende enn opprinnelig forutsatt. Et forskriftsutkast har på vanlig måte vært forelagt berørte institusjoner og organisasjoner. Høringsinstansenes uttalelser er under vurdering i Toll- og avgiftsdirektoratet. Det er forutsatt at de norske opprinnelsesreglene såvidt mulig vil samsvare med de tilsvarende opprinnelsesregler for Sveits og EU. Det gjenstår imidlertid å avklare visse avvikende synspunkter med hensyn til vareomfanget. Finansdepartementet tar sikte på at forskriften kan tre i kraft i løpet av høsten.

Lagt inn 13 oktober 1997 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen