2 Budsjettets profil

2.1 Innledning

Det finanspolitiske opplegget innebærer som nevnt en innstramming på opp mot 1 pst målt ved utviklingen i det olje-, rente- og aktivitetskorrigerte underskuddet. Betalte skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge øker med 3,4 mrd kroner som følge av skatte- og avgiftsopplegget. Det skjer videre en inndragning gjennom at statens netto renteinntekter øker med vel 2 mrd kroner. Hovedforklaringen er økte renter fra statsbankene. Disse motsvares imidlertid dels av høyere renteutgifter på innenlandsk statsgjeld. Med en innstramning på opp mot 1 pst er det med dette utgangspunkt rom for en underliggende utgiftsvekst fra anslag på regnskap 1998 til 1999 på 1 pst. Sammenlignet med vedtatt budsjett 1998 blir utgiftsveksten 1¾ pst.

Innenfor et budsjett med moderat utgiftsvekst har regjeringen prioritert blant annet følgende i 1999 i forhold til vedtatt budsjett for 1998:

• Kreftplan (135 mill kroner)
• Psykiatriplan (400 mill kroner)
• Utstyrsplan for sykehus (130 mill kroner)
• Innsatsstyrt finansiering til sykehusbehandling (300 mill kroner)
• Eldreomsorgen (1 453 mill kroner) ¹⁾>
• Distriktspolitiske tiltak ( 620 mill kroner)
• Kontantstøtte for 1- og 2-åringer (2 060 mill kroner)
• Barnehager (360 mill kroner)
• Jernbaneverket (260 mill kroner)
• ENØK-tiltak (77 mill kroner)
• Næringslivssatsing, inkl jordbruksavtalen og handlingsplanen for små bedrifter
• Oppfølging av Jødebo-saken (101,5 mill kroner)
• Handlingsplan for funksjonshemmede (66 mill kroner)
• Tusenårsmarkeringen (73 mill kroner)
• Økt bevilgning til Norges Forskningsråd over Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett (55 mill kroner).

¹⁾> Budsjetteringsmåten ble endret i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 1998. Bevilgningen i 1999 følger samme bevilgningsmåte som etter endringen. Mens de øvrige tallene angir endring i forhold til vedtatt budsjett 1998, er bevilgningsendringen under eldreomsorgen derfor relatert til utgiftsnivået etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett.

Disse prioriteringene tilsvarer alene en utgiftsøkning på om lag 6,8 mrd kroner sammenlignet med vedtatt budsjett for 1998. En stor del av utgiftsøkningene gjelder økte overføringer til kommuneforvaltningen.

I tillegg kommer økning i innvilgningsrammene for SNDs grunnfinansieringsordning (300 mill kroner), SNDs lavrisikolåneordning (400 mill kroner) og i Husbanken (fra 8 til 9 mrd kroner). Det er også foreslått betydelige økninger i rammene for Landbruksbanken (150 mill kroner) og SNDs distriktsrettede risikolåneordning (170 mill kroner).

Statsbudsjettets profil preges også av store utgiftsøkninger som skyldes tidligere fattede vedtak og endringer i blant annet demografiske og makroøkonomiske forhold. De største utgiftsøkningene av denne typen, sammenlignet med opprinnelig vedtatt budsjett for 1998, er:

• Økte utbetalinger til alderspensjonister og uførepensjonister som følge av den demografiske utviklingen, uføretilgang, G-regulering og økt særtillegg våren 1998 og økt gjennomsnittlig opptjening av tilleggspensjon (10 334 mill kroner)
• Økte utgifter til medisinsk rehabilitering og tekniske hjelpemidler som blant annet følger av den tekniske utviklingen (1 327 mill kroner)
• Økte utgifter til fødselspenger (558 mill kroner)
• Økte utgifter for folketrygden til kjøp av legemidler (580 mill kroner)
• Utgifter til drift av statlige mottak for asylsøkere (355 mill kroner)
• Avgiftskompensasjon til rutebiler (380 mill kroner)
• Merverdiavgiftskompensasjon til kommuner og fylkeskommuner (113 mill kroner)
• Tilskudd til Statens Pensjonskasse (419 mill kroner)

I tillegg kommer økte sykepengeutbetalinger som følge av økt fraværstilbøyelighet og økt sysselsetting med om lag 1,4 mrd kroner.

Sammenlignet med vedtatt budsjett for 1998, bidrar disse forholdene til at statsbudsjettets utgifter øker nominelt med over 15 mrd kroner. Enkelte foreslåtte innsparingstiltak i denne proposisjonen vil dempe noe av veksten fra 1998 til 1999.

Utgiftsøkningene som er bundet opp, og utgiftsøkningene som følger av regjeringens satsing på prioriterte områder, utgjør til sammen betydelige beløp. Volumveksten innenfor disse omtalte utgiftsområdene vil samlet sett innebære en høyere utgiftsvekst enn regjeringen kan anbefale. Budsjettforslaget er basert på en reell underliggende utgiftsvekst på 1¾ pst fra vedtatt budsjett 1998. Derfor er det nødvendig å foreslå utgiftsreduksjoner på en rekke andre områder.

Regjeringen foreslår bl a i statsbudsjettet å endre ferieloven for å redusere ferien med én dag. Dette vil øke den årlige arbeidstiden og dermed bidra til å redusere presset i arbeidsmarkedet og øke verdiskapingen.

Kommunal- og regionaldepartementet vil i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet fremme en odelstingsproposisjon med forslag om å endre ferieloven på en slik måte at man reduserer antall feriedager med én dag, fra 25 til 24 virkedagers ferie (ferielovens § 5). Som følge av reduksjonen i antall feriedager vil prosentsatsen for feriepenger bli foreslått nedjustert med 0,4 prosentpoeng, fra 10,2 til 9,8 pst av arbeidsfortjenesten i opptjeningsåret. Det forventes at forslaget til endringer i ferieloven blir behandlet slik at endringene kan gjennomføres fra 1. januar 1999. Det innebærer at feriens lengde reduseres med én dag fra og med ferieåret 1. januar - 31. desember 1999. Videre endres prosentsatsen for feriepenger med virkning fra og med opptjeningsåret 1. januar til 31. desember 1999.

Forslaget om utvidelse av arbeidsgiverperioden for sykelønn fra 2 uker og 2 dager til 3 uker fra 1. april 1999 må ses i sammenheng med forslaget om å redusere ferien med én dag. Budsjettmessig innsparing av dette tiltaket er anslått til om lag 680 mill kroner i 1999.

Redusert ferie i kombinasjon med redusert sats for feriepenger innebærer at lønnstakere må arbeide én dag mer i året uten at dette gir økt inntekt, når en ser lønn og opptjening av feriepenger under ett. En del av den samlede inntektsveksten fra 1998 til 1999 vil derfor skyldes at lønnstakere må arbeide én dag mer i året. For å få en rimelig grad av likebehandling mellom pensjonister og lønnstakere har en som en budsjettmessig forutsetning lagt til grunn en regulering av grunnbeløpet våren 1999 som gir 0,3 prosentpoeng lavere vekst fra 1998 til 1999 enn den anslåtte lønnsveksten for arbeidstakerne. Dette gir reduserte utbetalinger på 300 mill kroner.

Stortingets retningslinjer for regulering av grunnbeløpet er: «Siktemålet for reguleringa skal vere å gi pensjonistar med folketrygdpensjon ei inntektsutvikling om lag på linje med venta utvikling for yrkesaktive og i tråd med dei prinsipp og mål som er lagt til grunn for gjennomføringa av det inntektspolitiske opplegget elles.» En anser at forslaget er i tråd med de retningslinjer Stortinget har vedtatt for regulering av grunnbeløpet.

Utvidelsen av kontantstøtten er en av de største satsingene på budsjettet. Småbarnstillegget ble i sin tid innført som et ekstra tilskudd til familiene med de yngste barna. Kontantstøtten kommer som et nytt og bedre tilbud til de som velger andre omsorgsformer enn barnehage. Regjeringen foreslår derfor bortfall av småbarnstillegget i barnetrygden for mottakerne av kontantstøtten. Den budsjettmessige innsparingen er anslått til 660 mill kroner.

I lys av utviklingen på arbeidsmarkedet reduseres gjennomsnittlig antall tiltaksplasser under ordinære arbeidsmarkedstiltak til 8000. Andre større innstrammingsforslag er:

• Ingen igangsettelse av nye statlige bygg under Statsbygg. Bevilgningene til igangsetting av nye bygg under Statsbygg foreslås satt ned til 0 fra 162 mill kroner i vedtatt budsjett for 1998.
• Økte egenbetalinger i helse- og omsorgssektoren blant annet gjennom økt brukerbetaling ved korttidsopphold i institusjoner (40 mill kroner), barn over 7 år og pensjonister må betale samme prosentvise andel av kostnadene for legemidler og sykepleieartikler som den øvrige befolkning (335 mill kroner), utgiftstaket for egenandeler økes fra 1290 til 1550 kroner (105 mill kroner) og egenandelen for legehjelp, psykologhjelp og fysioterapi økes med 7 pst fra januar 1999 (175 mill kroner).
• Referanseprissystemet foreslås utvidet til nye sykdomsgrupper og utvidet ved å la flere former for legemidler (f eks legemidler både i kapsel og tablettform) bli regnet som medisinsk likeverdige. Forslaget anslås å gi en innsparing på om lag 75 mill kroner.
• Ordningen med tilskudd til sysselsetting av sjøfolk foreslås avviklet fra 1.1.99 som følge av bedre generelle rammebetingelser og gode økonomiske vilkår for skipsfartsnæringen de siste årene. Forslaget vil gi en innsparing på om lag 200 mill kroner i forhold til vedtatt budsjett 1998.
• Kravet til minsteinntekt for å få rett til sykepenger økes fra 0,5 G til 1,25 G. Forslaget anslås å gi en innsparing på 265 mill kroner.
• Refusjonsordningen for dokumentavgift på kraftverk foreslås fjernet. Forslaget anslås å gi en netto innsparing på 125 mill kroner.
• Stabilt samboende (dvs samboende 12 av de 18 siste månedene) uten felles barn, men med særkullsbarn, gis samme rettigheter vedrørende overgangsstønad som ektepar og stabilt samboende med felles barn. Forslaget anslås å gi en innsparing på 85 mill kroner.
• Forsvarsbudsjettet holdes nominelt på om lag dagens nivå, noe som tilsvarer en reell reduksjon i forsvarsrammen eksklusiv internasjonale fredsoperasjoner på i underkant av 600 mill kroner. Gjennom omdisponeringer innenfor forsvarsrammen vil det bli foreslått å ytterligere tilføre internasjonale operasjoner (fredsoperasjoner) inntil 220 mill kroner for 2. kvartal 1999. Midler til eventuelle fredsoperasjoner i 2. halvår 1999 vil bli foreslått bevilget som tillegg og utenfor forsvarsrammen.
• Det foreslås at barnetrygden ikke prisjusteres og at satsstrukturen for søskengraderingen forenkles. Forslagene vil gi en innsparing på 865 mill kroner.

De større utgiftsreduksjonene, som er omtalt i dette kapitlet, utgjør i alt om lag 5 mrd kroner.

Endringer i arbeidslivet og samfunnsutviklingen for øvrig gjør at det er behov for å vurdere ulike bestemmelser i arbeidsmiljøloven, blant annet arbeidstidsbestemmelsene. Både hensynet til arbeidstakerne og arbeidsgiverne kan tilsi behov for større fleksibilitet. På denne bakgrunn vil regjeringen nedsette et partssammensatt utvalg. Mangelen på arbeidskraft i mange bransjer kan tilsi at arbeidsmiljølovens grenser for overtidsarbeid pr uke og pr fire uker mykes opp. Utvalget vil derfor bli bedt om å avgi en delinnstilling om dette spørsmålet i løpet av kort tid, slik at et eventuelt forslag om slik oppmyking innenfor de gjeldende grenser for overtidsarbeid pr år kan fremmes raskt.

2.2 Prioriterte områder

2.2.1 Kreftplan

En målsetting er å bygge opp den nasjonale strålebehandlingskapasiteten til det nivå som WHO anbefaler – 36 strålemaskiner i Norge. I budsjettet for 1999 foreslås det en styrking på om lag 135 mill kroner til tiltak mot kreft, herav 70 mill kroner spesielt for å styrke stråleterapitilbudet. Det bevilges også midler til forebyggingstiltak i regi av Ernæringsrådet og Tobakksskaderådet, og til utvidet mammografitilbud.

2.2.2 Opptrappingsplan for psykisk helse

Stortinget har sluttet seg til hovedlinjene i opptrappingsplanen for psykisk helse (St prp nr 63 (1997-98)). Planen innebærer at det skal investeres for om lag 6,3 mrd kroner i løpet av planperioden 1999 – 2006, og at driftsutgiftene gradvis økes til et nivå som ligger reelt om lag 4,6 mrd kroner over utgiftsnivået i 1998.

I lys av personellsituasjonen ble det i St prp nr 63 (1997-98) lagt til grunn en noe sterkere opptrapping mot slutten enn i starten av planperioden. I budsjettforslaget for 1999 avsettes det 400 mill kroner mer til psykisk helsevern sammenliknet med vedtatt budsjett for 1998. Med dette tas et første skritt i realiseringen av opptrappingsplanen. Det foreslås å øke de frie inntektene for fylkeskommunene med 65 mill kroner. Det er for øvrig fordelt 335 mill kroner til opptrappingsplanen herunder 130 mill kroner til kommunene, knapt 160 mill kroner til fylkeskommunene og knapt 50 mill kroner til statlige tiltak, herunder utdanningstiltak.

2.2.3 Utstyrsinvesteringer ved sykehus

Regjeringen følger opp sin 5-års plan for å bedre utstyrssituasjonen i norske sykehus (St prp nr 61 (1997-98) Om Nasjonal kreftplan og plan for utstyrsinvesteringer ved norske sykehus, jf Innst S nr 226 (1997-98)). Planen skal iverksettes i perioden 1998-2002 med en samlet bevilgningsramme på nær 3 mrd kroner. Medregnet fylkeskommunal medfinansiering legges det opp til om lag 5,3 mrd kroner til investeringer i medisinsk teknisk utstyr i løpet av planperioden. For 1999 legges det i henhold til planen inn en økning på 130 millioner kroner.

2.2.4 Sykehusbehandling

Refusjonsandelen i den innsatsstyrte finansieringsordningen (ISF) for sykehus er for 1999 videreført med 45 pst som i 1998. Refusjonen er justert med 4,25 pst for antatt kostnadsøkning. For å fortsatt stimulere til økt behandling uten innleggelse inkluderes dagkirurgi i ISF fra 1.1.1999. Målsetningen for 1999 er en aktivitetsvekst på ¾ pst i forhold til 1998, og ressursinnsatsen er økt med om lag 300 mill kroner ved styrking av fylkeskommunenes rammetilskudd og på øremerket DRG post. Det er sannsynlig at aktiviteten i 1998 vil bli noe høyere enn tidligere budsjettert. Endelig avklaring av dette vil foreligge i mai 1999. Av den økte bevilgningen på 300 mill kroner er 175 mill kroner foreløpig avsatt til å dekke de økonomiske konsekvensene av denne meraktiviteten.

2.2.5 Eldresatsing

Gjennomføring av Stortingets vedtak i forbindelse med St meld 50 (1996-97) Handlingsplan for eldreomsorgen, er et viktig satsingsområde for regjeringen. Av hensyn til den generelle økonomiske situasjonen og for å gi kommunene bedre tid til planlegging og gjennomføring av tiltak innenfor handlingsplanen, foreslår regjeringen å utvide planperioden med 2 år, til 2003.

Det foreslås at de øremerkede midlene til drift på kap. 670, post 61 økes med 800 mill kroner, slik det ble varslet i kommuneøkonomiproposisjonen for 1999 (jf St prp nr 60 (1997-98)). Rammene for tilsagn om tilskudd til investeringer i sykehjem og omsorgsboliger på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett reduseres fra 5 800 nye enheter til 3 700 nye enheter i 1999, i tråd med utvidelsen av handlingsplanperioden. Sammenlignet med revidert nasjonalbudsjett øker bevilgningene til investeringsformål med 653 mill kroner.

Den nasjonale målsettingen om 12 030 årsverk og 24 400 nye omsorgsboliger/sykehjemsplasser innen handlingsplanperiodens utløp vil likevel stå fast.

2.2.6 Fastlegereformen

Det legges opp til at alle landets innbyggere skal få tilbud om å velge fastlege i løpet av høsten 1999. Det er i budsjettet lagt inn til sammen 75 mill kroner ekstra til forberedelse av fastlegereformen, hvorav 65 mill kroner på Sosial- og helsedepartementets budsjett. Store deler av utgiftene vil følge av kostnader knyttet til datainvesteringer i Rikstrygdeverket og til utsending av informasjon mv til den enkelte. I tillegg foreslås det også bevilget 15 mill kroner i stimuleringstilskudd for å bedre stabiliteten i almenlegetjenesten.

2.2.7 Distriktspolitiske tiltak

Regjeringen foreslår at bevilgningene til konkrete distriktspolitiske tiltak økes med om lag 620 mill kroner fordelt over Barne- og familiedepartementet (5 mill kroner), Fiskeridepartementet (25 mill kroner), Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (40 mill kroner), Kommunal- og regionaldepartementet (420 mill kroner), Kulturdepartementet (10 mill kroner), Landbruksdepartementet (15 mill kroner), Miljøverndepartementet (20 mill kroner), Nærings- og handelsdepartementet (35 mill kroner), Sosial- og helsedepartementet (25 mill kroner) og Samferdselsdepartementet (25 mill kroner) sine budsjetter for 1999. Sammenlignet med foregående år legger regjeringen med dette opp til en markert økning av den distriktspolitiske innsatsen, med en mer helhetlig og samordnet innsats på tvers av departementene. Regjeringen vil følge opp den distriktspolitiske satsingen i kommende budsjettår.

Regjeringen vil styrke tilretteleggingen for nye og attraktive arbeidsplasser i distriktene. Eksempler på tiltak er nettverkskredittordningen for kvinner, etable-rerstipend for ungdom, utvikling av kompetansebaserte næringer i distriktene, økte rammer for distriktsutviklingstilskuddet/risikolån, samt tiltak for å øke verdiskapingen innen skogsektoren. Gjennom prosjekter som skal bidra til økte IT-anvendelser i regionene, og utbygging av høyhastighetskommunikasjon i distriktene, vil regjeringen ta i bruk informasjonsteknologien offensivt som et nærings- og distriktspolitisk virkemiddel. Regjeringen vil styrke samarbeidet mellom regionalt næringsliv og de regionale FoU-miljøene, de regionale forskningsinstituttene vil bli styrket og det skal satses på utvikling av desentraliserte utdanningstilbud og fleksible studieløsninger. Regjeringen vil på bred basis bidra til å gjøre steder i distriktene mer attraktive og levedyktige gjennom bl a å styrke rammene for kulturtiltak i distrikts-Norge, og tiltak overfor ungdom i distriktene på kultur- og fritidsområdet. For en nærmere omtale av de enkelte tiltakene under distriktssatsingen vises det til St prp 1 (1998-99) for Kommunal- og regionaldepartementet.

2.2.8 Kontantstøtten

Innføring av kontantstøtte er nedfelt i Voksenåsenerklæringen som utgjør det politiske grunnlaget for Sentrumsregjeringen. Her heter det blant annet:

«Det innføres en ordning med omsorgstilskudd i barnetrygden/kontantstøtte til familier som ikke benytter seg av eller ikke har tilbud om offentlige omsorgsløsninger som drives med statlig driftstilskudd. Dette legges fram som egen sak for Stortinget. Ordningen innføres fra 1. august 1998 for barn fra 1 til 2 år (etter perioden for fødselspenger/ svangerskapspermisjon) og for barn fra 2 til 3 år fra 1. januar 1999. Beløpet settes tilsvarende statstilskuddet til heldags barnehageplass. Det skjer en avkorting av støtten for dem som har deltids barnehageplass.»

Voksenåsenerklæringen åpner for at alle skal få offentlig tilskudd til sin omsorgssituasjon: De som velger barnehage, får denne omsorgshjelpen i form av statstilskudd. De som velger andre løsninger, får omsorgshjelp gjennom kontantstøtte.

Voksenåsenerklæringen ble fulgt opp i St prp nr 1 Tillegg nr 3 (1997-98) fra regjeringen. Her heter det blant annet:

«For å sikre en reell valgfrihet for barnefamiliene når det gjelder omsorgsform for barna, foreslår regjeringen å innføre en kontantstøtteordning. Reell valgfrihet innebærer både at det finnes barnehagetilbud til de som ønsker det og at familier som ønsker andre omsorgsformer, gis økonomisk mulighet for dette valget. Ordningen vil også bidra til en mer rettferdig fordeling av offentlige midler mellom de familier som henholdsvis har og ikke har barnehageplass.»

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 1998 sluttet Stortingets flertall seg til at det innføres en ordning med kontantstøtte.

Kontantstøtte for ett-åringer fra 1.8.98 var første skritt i retning av en politikk for mer tid til omsorg, større valgfrihet og likebehandling av barnefamiliene. I budsjettforslaget for 1999 følges dette opp med midler til å utvide kontantstøtteordningen til to-åringer fra 1.1.99 som forutsatt i «Lov om kontantstøtte for småbarnsforeldre» som Stortinget vedtok i juni 1998.

I forhold til vedtatt budsjett for 1998 er bevilgningen til kontantstøtte for 1999 økt med 2 060 mill kroner. Total bevilgning i 1999 er 2 820 mill kroner.

2.2.9 Barnehager

En forutsetning for økt valgfrihet for småbarnsfamiliene er at familier som ønsker det kan få en barnehageplass tilpasset familiens behov. Bevilgningen i 1999 er økt med 360 mill kroner i forhold til vedtatt budsjett for 1998. Dette inkluderer nye plasser for 1999, helårsvirkning av etablerte plasser i 1998, konsekvenser av vesentlig høyere utbygging i 1997 og økte kostnader som følge av flere plasser for barn under 3 år. Regjeringen legger til grunn at det vil være nødvendig å etablere nye barnehageplasser frem til og med år 2000 for å nå målsetningen om barnehageplass til alle som ønsker det. Det er særlig mangel på plasser for barn under tre år. Hovedtyngden av plassene må derfor etableres for denne aldersgruppen. Samtidig er det i denne aldersgruppen usikkerheten omkring behovet er størst bl a på grunn av omstillingen etter grunnskolereformen, mer bruk av korttidsplasser, større fleksibilitet i barnehagene og innføring av kontantstøtten. I anslaget over utgiftene til statstilskudd til barnehager legges det opp til minst 2 500 nye plasser i 1999. Anslaget er såpass forsiktig fordi usikkerheten rundt om i kommunene om behovet vil være stor. Fra 1.8.99 er det lagt opp til en harmonisering av tilskuddssatsene til barnehagene med satsene for delvis kontanstøtte. Dette innebærer en økning av tilskuddssatsene for korttidsplasser. Merutgiftene i 1999 som følge av harmoniseringen er beregnet til 90 mill kroner .

2.2.10 Internasjonal bistand

Til bistand som etter OECDs retningslinjer kan godkjennes som offisiell utviklingshjelp (ODA) foreslås bevilget 10 211 mill kroner, tilsvarende 0,88 pst av BNI-anslaget for 1999. Dette er en nominell økning på 138 mill kroner (1,4 pst) i forhold til 1998. På grunn av den økonomiske situasjonen vil gjennomføringen av den varslede opptrappingsplanen for utviklingshjelpen måtte utsettes ett år - og vil bli nærmere presentert i neste års statsbudsjett.

Regjeringen presenterer i budsjettet for 1999 sin plan for gjeldslette. Tiltakene i gjeldsplanen utgjør en helhetlig, landspesifikk strategi for innretning av norsk politikk på gjeldsområdet, inkludert en systematisk bruk av eksisterende gjeldslettemekanismer og konkrete tiltak for å forbedre disse. Det viktigste nye er likevel forslaget om ensidig norsk ekstralette på toppen av multilaterale gjeldsletteavtaler og forslaget om at all bilateral gjeldslette etter gjeldsplanen kan gjøres uten å belaste bistandsbudsjettet.

De fattigste landene, særlig i Afrika, vil være prioritert i bistandsarbeidet. Hovedmålet for bistandsinnsatsen er å bidra til varige bedringer i økonomiske, sosiale og politiske kår for befolkningen i utviklingslandene. Det vil bli lagt spesiell vekt på helse og utdanning. Regjeringen vil arbeide for at de fattigste land blir prioritert såvel bilateralt som multilateralt. Humanitære tiltak, herunder tiltak for menneskerettigheter og flyktninger, vil bli fulgt opp.

Til bistand i ikke-ODA-godkjente land og til internasjonale miljøtiltak foreslås bevilget 259,3 mill kroner.

2.2.11 Jernbaneverket

Bevilgningene til Jernbaneverket foreslås økt med om lag 260 mill kroner. Innenfor dette budsjettforslaget legges det opp til en økning av vedlikeholdsinnsatsen med 22,0 pst - fra 686,7 til 838,0 mill kroner. Vedlikeholdet har avgjørende betydning for driftsstabiliteten i togframføringen. Vedlikeholdet i det sentrale østlandsområdet med stort trafikkvolum vil bli opprioritert. Videre vil innsatsen bli økt på fjerntogstrekningene Bergen-, Dovre- og Sørlandsbanen, blant annet med tanke på innfasing av de nye krengende ekspresstogene fra sommeren 1999. Til investeringer er ført opp 1 349 mill kroner, som er en økning med 90,2 mill kroner eller 7,3 pst fra 1998. De høyest prioriterte prosjektene er ferdigstillelse av Nye Nationaltheatret stasjon, støytiltak i Gamlebyen i Oslo, videreføring av dobbeltsporarbeider på Vestfold- og Østfoldbanen, samt krengetogrelaterte investeringstiltak på Bergen-, Dovre- og Sørlandsbanen. Bevilgningene til krengetogtiltak utgjør 310 mill kroner.

2.2.12 Energiøkonomisering og nye fornybare energikilder

Regjeringen har i Revidert nasjonalbudsjett 1998 og stortingsproposisjonen om grønne skatter fått tilslutning til tiltak som vil bedre lønnsomheten av nye fornybare energikilder. Som følge av dette foreslås det fritak for investeringsavgift for vindkraftanlegg, bioenergi, varmepumper, fjernvarme, mini- og mikrokraftverk. I tillegg foreslås det en produksjonsstøtte for vindkraft tilsvarende halv elektrisitetsavgift. Elektrisitetsavgiften foreslås økt med 2,5 øre/kWh til 8,25 øre/kWh i 1999. Sammen med en tilsvarende økning av avgiftene på fyringsolje til 63,6 øre/liter vil dette bidra til å begrense energiforbruket, styrke lønnsomheten av enøk-tiltak og bedre konkurranseevnen til fornybar energiproduksjon som bioenergi, varmepumper og spillvarme. Det skal vurderes om elavgiften kan graderes etter forbruket.

Over Olje- og energidepartementets budsjett økes bevilgningene til energiøkonomisering og fornybare energikilder fra 193 til 270 mill kroner, en økning på om lag 40 pst. Det vil blant annet bli satset mer på varmepumper, fjernvarme og solenergi. En rekke vindkraftanlegg er under planlegging og konsesjonsbehandling. Investeringsstøtte vil være nødvendig for at disse planene skal realiseres.

Økningen i bevilgningene skal også gi større tyngde til arbeidet med å begrense energiforbruket. Olje- og energidepartementet vil styrke energiarbeidet lokalt gjennom tiltak rettet mot kommunesektoren. Det skal gjennomføres tiltak som stimulerer til kommunal deltakelse i utnyttelse av spillvarme, nye fornybare energikilder og effektiv energibruk ved rehabilitering og nybygging. Informasjon, opplæring og nettverksbygging vil videreutvikles for viktige energibrukere innen offentlig og privat sektor. Det skal også gjennomføres enøk-tiltak som prioriterer den delen av bygningsmassen som er eldst.

2.2.13 Næringslivsatsing

Regjeringen vil styrke teknologisatsingen i næringslivet gjennom opprettelsen av en ny ordning med prosjektutviklingstilskudd. Ordningen vil bli nyttet til prosjekter som er i overgangsfasen mellom ideutvikling og marked. Den er hovedsakelig rettet mot den forsknings- og utviklingsaktivitet som har sitt utspring i universitets- og høgskolemiljøene og næringslivets egen forsknings- og utviklingsaktivitet. Det er i 1999 foreslått en bevilgning på 25 mill kroner og en tilsagnsfullmakt på 75 mill kroner.

I tillegg foreslås en betydelig styrking av teknologisatsingen i de fire regionale såkornfondene ved å tilføre hvert av dem 40 mill kroner i ansvarlig lån og 10 mill kroner i tapsfond. Sammen med tilsvarende privat kapital og tidligere bevilgninger vil hvert av fondene etter dette få en kapitalbase på 100 mill kroner. Den nye kapitalen forutsettes nyttet til teknologibaserte prosjekter.

Det foreslås en betydelig utvidelse av rammene for SNDs grunnfinansieringsordning og lavrisikolåneordning. Innvilgningsrammen for grunnfinansieringsordningen (for fiskebåter) økes fra 500 mill kroner i 1998 til 800 mill kroner i 1999. Innvilgningsrammen for lavrisikolåneordningen økes fra 400 mill kroner i 1998 til 800 mill kroner i 1999.

For å styrke aktivt og privat eierskap i små og mellomstore bedrifter går regjeringen inn for en gunstigere skattemessig behandling av opsjoner og ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift. Videre vil vilkårene for overtakelse av familieeide bedrifter bedres. Regjeringen legger samtidig med statsbudsjettet fram en handlingsplan for små bedrifter, der det blant annet legges opp til å gjennomføre regelverksforenklinger.

Som følge av jordbruksoppgjøret for 1998/99 er det lagt inn en betydelig økning av Landbruksdepartementets rammer. I forhold til vedtatt budsjett 1998 utgjør økningen som følge av jordbruksoppgjøret 675 mill kroner.

2.2.14 Den økonomiske behandlingen i Norge av den jødiske minoritet under 2. verdenskrig

Som oppfølging av forslagene i St prp nr 82 (1997-98) foreslås det i 1999 bevilget over Justisdepartementets budsjett 60 mill kroner til individuelle utbetalinger (erkjentlighetsbeløp) og 1,5 mill kroner til administrasjon av utbetalingsordningen. I tillegg foreslås bevilget 40 mill kroner over Kirke- utdannings- og forskningsdepartementets budsjett til opprettelse og drift av et kompetansesenter for studier av jødeutryddelsen og livssynsminoriteters stilling i Norge. Medregnet foreslått bevilgning i St prp nr 82 (1997-98) på 223 mill kroner, utgjør samlet foreslått bevilgning i 1998 og 1999, 324,5 mill kroner av en total ramme på opp mot 450 mill kroner.

2.2.15 Handlingsplan for funksjonshemmede

Det legges fram en handlingsplan for funksjonshemmede for perioden 1998-2001. Bevilgningen til tiltak under den reviderte handlingsplanen foreslås økt med 66 mill kroner på Sosial- og helsedepartementets budsjett. Økningen skal bl a gå til personlige assistenter, forsøksprosjekt med omsorgslønn, tilgjengelighet på trygdekontorene, redusert egenbetaling for høreapparater og heving av aldersgrensen for omsorgspenger for foreldre til funksjonshemmede og alvorlig syke barn.

2.2.16 Miljøsatsing

For å hindre skade på helse og miljø skal bruken av de farligste kjemikaliene (miljøgifter) bli redusert og stanset. Samtidig vil miljøovervåkningsinnsatsen bli styrket. Regjeringen har satt nye ambisiøse nasjonale mål for luftkvalitet. En realisering av målene vil kreve en betydelig skjerpet virkemiddelbruk, bl a ved piggdekkreguleringer, veiprising, styrket kollektivtilbud og akutte tiltak mot de trafikkrelaterte utslippene. Den regionale kulturminneforvaltningen får en betydelige opptrapping.

2.2.17 Kultursatsing

I forbindelse med tusenårsmarkeringen foreslår regjeringen at det bevilges 73,3 mill kroner i 1999 til arrangørselskapet Tusenårsskiftet - Norge 2000 AS, og til det tidligere vedtatte prosjektet Eidsvoll 1814 –

Rikspolitisk senter som tusenårssted i Akershus fylke. I tillegg foreslås en tilsagnsfullmakt til arrangørselskapet på inntil 215 mill kroner i perioden 2000-2005. Regjeringen har lagt vekt på å opprettholde og styrke eksisterende kulturinstitusjoner. Bl a er tilskuddsordningen for museer i fylkeskommunene økt med 10 mill kroner.

2.2.18 Vegbevilgningene

Vegbudsjettet er nominelt på om lag samme nivå som 1998-bevilgningen. Innenfor budsjettrammen er vedlikehold av vegnettet, trafikksikkerhet, miljø og veginvesteringer for rassikring prioritert.

2.2.19 Innsats mot voldskriminalitet

Innsats mot vold på offentlig sted i Oslo og andre store byer skal gis prioritet gjennom regjeringens tiltaksplan «Trygghet i sentrum».

2.2.20 Norges Forskningsråd

Bevilgningene til Norges forskningsråd over Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett foreslås økt med ca 10 pst tilsvarende 55 mill kroner med særlig prioritet til medisinsk forskning. Regjeringen foreslår en samordnet og betydelig økt satsing på marin forskning over forskningsrådets budsjett. Regjeringen legger stor vekt på kompetanseutvikling i distriktene, og foreslår en økning av basisbevilgningene til de regionale instituttene på 15 mill kroner.

2.3 Utgifter under de enkelte departementene

2.3.1 Utenriksdepartementet

Programområde 02 Utenriksforvaltning

Til utenriksforvaltning foreslås for 1999 bevilget 1 603,2 mill kroner. Dette er en reduksjon på 115,6 mill kroner i forhold til 1998, som i hovedsak skyldes utfasing av EFTAs låne- og tilskuddsordning. Regjeringen vil legge stor vekt på NATO-samarbeidet, gi OSSE-formannskapet høy prioritet, og vil føre en aktiv Europa-politikk gjennom samarbeidet innen de forskjellige europeiske organisasjonene. Videre vil regjeringen vektlegge samarbeidet innenfor FN, inklusive kandidaturet til Sikkerhetsrådet, arbeidet med nedrustning, menneskerettigheter, en bærekraftig ressursforvaltning, styrking av det multilaterale handelssystem, samt presse- og kulturtiltak.

Programområde 03 Internasjonal bistand

Til internasjonal bistand foreslås for 1999 bevilget 10 470,3 mill kroner, fordelt med 10 211 mill kroner til offisiell utviklingshjelp (ODA-bistand) og 259,3 mill kroner til bistand i ikke-ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak.

Offisiell utviklingshjelp (ODA-bistand)

Det foreslås bevilget 10 211 mill kroner tilsvarende 0,88 pst av BNI-anslaget for 1999. Dette er en nominell økning på 138 mill kroner (1,4 pst) i forhold til 1998. Det legges opp til økt satsing på tiltak for sosial utvikling. I tillegg foreslås økte bevilgninger til humanitære formål og demokratitiltak. De fattigste landene, særlig i Afrika, vil være prioritert i bistandssamarbeidet blant annet gjennom regjeringens plan for gjeldslette. I samarbeidet med utviklingslandene vil regjeringen støtte prosesser og tiltak som bidrar til økonomisk og sosial utvikling, utbredelse av demokrati, respekt for menneskerettighetene og ansvarlig forvaltning av landenes ressurser.

Bistand til Sentral- og Øst-Europa (programkategori 03.50)

Det foreslås bevilget 259,3 mill kroner i 1999. I tillegg til bevilgningsforslaget foreslås det etablert en tilsagns-fullmakt under Samarbeidsprogrammet med Sentral- og Øst-Europa på 200 mill kroner. De viktigste innsatsområdene vil være : Styrke demokratiske styreformer gjennom tiltak for frie valg og respekt for grunnleggende menneskerettigheter, samt tiltak for forbedring av miljøsituasjonen i Sentral- og Øst-Europa, herunder redusere miljøtrusselen fra radioaktiv og annen forurensing blant annet gjennom Handlingsplanen for atomsaker.

Regjeringen vektlegger videre tiltak som kan bidra til levedyktig næringsvirksomhet gjennom kompetansebygging og teknologioverføring, samt å utvikle samarbeidet innenfor utdanning og forskning, helse- og sosialsektoren og på kulturområdet. Geografisk foreslås hovedtyngden av det prosjektrettede samarbeidet konsentrert om Nordvest-Russland og Baltikum.

2.3.2 Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

Kap 283 Meterologisk institutt er fra 1999 overført fra kategori 07.60 til kategori 07.70. Korrigert for denne overføringen utgjør økningen på kategori 07.60 10,8 pst, mens økningen på kategori 07.70 utgjør 9,2 pst.

Regjeringens forslag til bevilgning til kirke-, utdannings- og forskningsformål utgjør 37,0 mrd kroner. Dette er en økning på 5,4 pst i forhold til vedtatt budsjett.

Gjennomføringen av Reform 97 er en prioritert oppgave også i forslag til budsjett for 1999. I skoleåret 1999-2000 vil reformen være gjennomført for alle trinn i grunnskolen. I forbindelse med reformen gis det over Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett statlige tilskudd til investeringer, kompetanseutvikling, ekstraordinære læremidler og skolefritidsordninger. Kommunene og fylkeskommunene kompenseres i rammetilskuddet for økte driftskostnader i forbindelse med Reform 97. I tillegg er rammetilskuddet økt med om lag 210 mill kroner i kompensasjon for kommunale merkostnader knyttet til kjøp av nye lærebøker for 4., 7. og 10. klassetrinn.

Reform 94 er i hovedsak gjennomført. De særskilte bevilgningene i forbindelse med innføringen av reformen trappes ned i 1999.

Når det gjelder de ekstra stimuleringsmidlene til formidling og inntak av lærlinger, foreslås det å videreføre styrkingtiltakene innenfor gruppen av søkere med stort fravær og svake karakterer.

Arbeidet med IT i utdanningen følges opp gjennom fortsatt satsing på Skolenettet og digitale læremidler. Det foreslås en økt satsing på forsknings- og utviklingsarbeid innen pedagogisk bruk av IT, innovativ bruk av IT og etter- og videreutdanning for lærere.

På grunnlag av behovene for kvalifisert arbeidskraft og søkernes studieønsker, legger regjeringen opp til å opprettholde den høye kapasiteten innenfor IT-, lærer- og helsefagutdanningen. Dette gjøres gjennom opprettelse av nye studieplasser og omdisponering fra lavere prioriterte utdanninger. Det økte opptaket innen de nevnte utdanninger på om lag 2 100 studenter høsten 1998 foreslås videreført. Isolert sett medfører dette en økning på ca 1 450 studieplasser innenfor helsefag- og IT-utdanningen i 1999.

I budsjettet for 1999 har universitets- og høyskole-sektoren også fått en styrking ved at det ikke er tatt ut full helårseffekt av reduksjonen på 2 000 studieplasser i 1998 budsjettet.

De siste årene har det vært en nedgang i søkningen til høgre utdanning, noe som bl a henger sammen med nedgangen i størrelsen på ungdomskullene. Som følge av demografiske endringer og redusert søking til høgre utdanning legges det opp til en omstilling i Uh-sektoren som isolert sett medfører en reduksjon på 500 studieplasser fra høsten 1999. Både ved opprettelse av nye studieplasser og ved omdisponering av studieplassene er det lagt vekt på å prioritere de statlige høgskolene i distriktene. Det legges opp til en økning i byggingen av studentboliger på ca 100 enheter til i alt ca 600 enheter.

Som ledd i oppfølgingen av jødebooppgjøret foreslår regjeringen opprettet et senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteters stilling i Norge knyttet til Universitetet i Oslo.

Folkehøgskolene er prioritert innenfor regjeringens rammer. I tillegg til kompensasjon for prisstigning er det lagt inn 17 mill kroner i forhold til bevilgningsnivået etter Revidert nasjonalbudsjett 1998.

Oppfølging av Kompetansereformen vil bli sentral innenfor voksenopplæringsfeltet, og utviklingsarbeid vil bli prioritert i budsjettet for 1999. Satsingen vil bli konsentrert rundt dokumentasjon av realkompetanse inn mot videregående opplæring. Det er lagt inn 10 mill kroner til denne satsingen.

Bevilgningene til Norges forskningsråd er styrket, med særlig prioritet til medisinsk forskning. Som ledd i en satsing på marin forskning over flere departementers budsjetter, blir også den grunnleggende marine forskningen styrket. Regjeringen legger stor vekt på kompetanseutvikling i distriktene, og foreslår en betydelig økning av basisbevilgningene til de regionale instituttene. Det er lagt til rette for videreføring av forskningssamarbeidet gjennom EUs rammeprogram.

I forhold til Den norske kirke har regjeringen prioritert en styrking av driftsbevilgningen til presteskapet og økning av statstilskuddet til døvemenighetene og til Den norske Sjømannsmisjon. Statstilskuddet til de kirkelige fellesrådene i kommunene foreslås videreført i 1999 med 110 mill kroner. Det foreslås en økning av bevilgningen til Kirkelig utdanningssenter i nord, med bakgrunn i behovet for å styrke rekrutteringen til kirkelige stillinger i landsdelen.

2.3.3 Kulturdepartementet

Bevilgningen til kulturformål foreslås økt med 247,4 mill kroner tilsvarende 7,7 pst i forhold til vedtatt budsjett for 1998.

I forbindelse med tusenårsmarkeringen er det lagt inn 65 mill kroner til arrangørselskapet Tusenårsskiftet - Norge 2000 AS. Videre er det foreslått å bevilge 8,3 mill kroner til byggeprosjektet Eidsvoll 1814 - Rikspolitisk senter, som vil være tusenårssted i Akershus. Den foreslåtte økningen i bevilgning til kulturformål ekskl tusenårsmarkeringen er 5,4 pst i forhold til vedtatt budsjett for 1998. Det er også lagt inn midler til drift i etableringsfasen ved Eidsvoll 1814 - Rikspolitisk senter, samt til etablering av Ivar Aasen-tunet på Ørsta og av MUNIN, Foreningen for norsk faglitteratur i utlandet, som skal etableres under NORLA, Foreningen for norsk skjønnlitteratur i utlandet.

Den Norske Opera er pålagt å gjennomføre en rekke sikringstiltak i 1999, og det er lagt inn midler til dette. Det er videre lagt inn økt driftstilskudd blant annet til Nationaltheatret, Bergen Filharmoniske Orkester og Norsk Skogbruksmuseum. Samisk spesialbibliotek er foreslått styrket. Forvaltningsansvaret for spesialbiblioteket vil fra og med 1999 overføres til Sametinget.

I forbindelse med regjeringens distriktspolitiske satsing, er tilskuddsordningen for musikkfestivaler foreslått utvidet. Prosjektet Norsk Scenekunstbruk, der det legges vekt på samhandling mellom profesjonelle og amatører, foreslås utvidet til fire nye fylker. Rikskonsertenes tilskuddsordning for konserter på lokalt initiativ foreslås økt, og Norsk Jazzforum foreslås styrket for å utvikle nettverksfunksjoner for distriktene.

Nasjonalbibliotekavdelinga i Oslo opprettes i 1999. Det er lagt inn midler til overtakelse av nasjonalbibliotekfunksjonene ved Universitetsbiblioteket, samt til drift av den nye enheten, som består av Nasjonalbibliotekaren, Nasjonalbibliotekavdelinga i Oslo og Nasjonalbibliotekavdelinga i Rana.

Regjeringen foreslår at støtten til filmproduksjon og driftsstøtten til Norsk film AS videreføres, men på et noe lavere nivå. Det samme gjelder støtten til etterutdanning i pressen og støtten til spesialpublikasjoner for de partiene som er representert på Stortinget. Produksjonstilskuddet til aviser foreslås videreført på et noe høyere nivå. Det foreslås videre at kringkastingsavgiften økes med 60 kroner fra kr 1 530 til 1 590 kroner for å sikre NRK en forsvarlig økonomisk ramme, samt å dekke utgifter i forbindelse med innføring av digital teknologi.

Regjeringen la våren 1998 frem St meld nr 44 (1997-98), som er en tilleggsmelding til St meld nr 27 (1996-97) Om statens forhold til frivillige organisasjoner. Tilleggsmeldingen drøfter og fremmer forslag om statlige virkemidler som kan bidra til å bedre frivillige organisasjoners rammebetingelser. Sentralt står forslaget om en statlig tilskuddsordning til styrking av aktivitet i lokale, frivillige organisasjoner. Som følge av regjeringens forslag om å samordne Det norske Pengelotteriet med spillene til Norsk Tipping AS, jf St meld nr 44 (1997-98) og Ot prp nr 74 (1997-98), foreslås bevilgningene til idrettsformål tatt ut av statsbudsjettet. Det statlige tilskuddet til idretten vil etter dette i sin helhet komme fra spilleoverskuddet i Norsk Tipping AS.

2.3.4 Justis- og politidepartementet

Justisdepartementet har en samordningsfunksjon for programområde 05 Sivilt beredskap. Dette innebærer ansvar for å utarbeide overordnede retningslinjer, tilrettelegge rammebetingelser og treffe prinsipielle avgjørelser på beredskapssektoren. Departementene har ansvaret for beredskapsplanleggingen innen sine fagområder. Hovedmålet for det sivile beredskap er å bidra til trygghet for at nødvendige forberedelser er gjort for at landet står rustet når ulykker, katastrofer eller krig truer.

For programområde 05 Sivilt beredskap foreslås en samlet bevilgning på 346,1 mill kroner i 1999. Dette innebærer en reduksjon på 4,9 prosent i forhold til vedtatt budsjett 1998. Reduksjonen skyldes at det foreløpig ikke er lagt inn midler under kap. 1360, post 71 til dekning av de samfunnspålagte oppgaver som Telenor utfører for totalforsvaret. Den samlede bevilgningen fordeles på seks departementer med ansvar for beredskapsplanleggingen; Justisdepartementet, Kulturdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Olje- og energidepartementet, Samferdselsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet. Justisdepartementets del av 05-området omfatter kap. 481 Direktoratet for sivilt beredskap og kap. 482 Politiberedskap. På Justisdepartementets budsjett foreslås det en bevilgning på 277,1 mill kroner på disse kapitlene i 1999.

For programområde 06 Justissektoren foreslås en bevilgning på 9,6 mrd kroner i 1999. I hovedsak går bevilgningen til politi- og lensmannsetaten, rettsvesen og kriminalomsorg, men også enkelte andre virksomheter og tilskuddsordninger som Justisdepartementet har ansvaret for omfattes av bevilgningen. Om lag 90 pst av bevilgningen under programområde 06 går til å dekke driftsutgifter. Den foreslåtte bevilgningen for 1999 utgjør en økning på 5,9 prosent fra vedtatt budsjett 1998.

Justisdepartementets hovedinnsatsområder i 1999 er:

• Redusert kriminalitet
• Trygghet og rettssikkerhet
• Åpenhet og demokrati
• Human asyl- og flyktningpolitikk

Bekjempelse av vold vil fortsatt være et høyt prioritert område for å sikre individets og fellesskapets grunnleggende rett til trygghet.

Et mer synlig politi og en rask og effektiv straffeforfølging vil kunne bidra til å redusere kriminaliteten og skape økt trygghet blant befolkningen. En rask straffesaksbehandling, herunder domsavsigelse og iverksetting av straff, vil også være av stor betydning.

Tidligere straffedømte utgjør hovedtyngden av innsatte i fengslene. Et sentralt område innen det forebyggende arbeidet vil derfor være individuell oppfølging og rehabilitering av dem som allerede har utviklet en kriminell løpebane når disse er inne til soning.

Justisdepartementet vil fortsatt prioritere en mer human flyktning- og asylpolitikk, og vektlegge de humanitære sidene i praktiseringen av regelverket. Det er en selvfølge at asylsøkere garanteres samme rettssikkerhet som norske borgere.

Som følge av St prp nr 82 (1997-98) er det foreslått opprettet et eget kap 476 Et historisk og moralsk oppgjør med behandlingen i Norge av den økonomiske likvidasjon av den jødiske minoritet under den 2. verdenskrig, under programkategori 06.70 Erstatninger, tilskudd mm. Det er foreslått bevilget 61,5 mill kroner på Justisdepartementets budsjett til dette formål i 1999. I tillegg er det foreslått bevilget 40 mill kroner på Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett. Dersom utbetalingene av erkjentlighetsbeløp utover året gir indikasjon på at det foreslåtte beløpet ikke er tilstrekkelig, vil regjeringen komme tilbake til saken i løpet av 1999, f eks i forbindelse med fremleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett 1999.

2.3.5 Kommunal- og regionaldepartementet

Den økte ressursinnsatsen til kommuner og fylkeskommuner de senere årene reflekterer en betydelig satsing for å bedre det offentlige tjenestetilbudet på viktige områder, og for å styrke sysselsettingen. Regjeringen har ved utformingen av det økonomiske opplegget for 1999 lagt opp til en samlet vekst på vel 1 1/4 pst fra 1998 til 1999. I faste kroner utgjør denne økningen om lag 2,6 mrd kroner. Hoveddelen av veksten vil være knyttet til handlingsplaner for eldre, psykiatri og kreft. I tillegg er det lagt opp til økte bevilgninger til barnehager for å finansiere økt utbygging.

Regjeringen foreslår å øke skattøren for skatt på alminnelig inntekt for personlige skattytere med 1 1/2 prosentenhet for 1999. Dette er en økning på 1 prosentpoeng til kommunene og 1/2 prosentpoeng til fylkeskommunene. Skatt på alminnelig inntekt fra etterskuddspliktige skattytere (selskapsskatten) vil fra 1999 i sin helhet tilfalle staten.

Norge er inne i det sjette året på rad med sterk økonomisk vekst. Dette har blant annet ført til økt sentralisering. En stabil bosetting er en viktig forutsetning for å kunne realisere viktige samfunnsmål knyttet til ressursutnyttelse, miljø, velferd og trivsel. For å nå målet om å sikre hovedtrekkene i bosettingsmønsteret, foreslår regjeringen å tilføre betydelige ressurser til distriktspolitikken for 1999. Innen distrikts- og regionalpolitikken foreslås det en operasjonsramme på 1 898 mill kroner og en bevilgningsramme på 2 226 mill kroner for budsjettåret 1999, inkludert 208 mill kroner i lån til SIVA. Operasjonsrammen er i 1998 på 1 510 mill kroner, mens bevilgningsrammen som reflekterer samlede bevilgninger er på 1 778 mill kroner, inkludert vel 200 mill kroner i lån til SIVA. Operasjonsrammen for programkategori 13.50 Regional- og distriktspolitikk er økt med 25,6 pst fra 1998 til 1999. Bevilgningsrammen er økt med 25,0 pst. I tillegg til økningen i operasjonsrammen skyldes dette økningen i lån til SIVA. Rammen for den distriktsrettede risikolåneordningen er i 1998 på 310,2 mill kroner. Det foreslås en låneramme på 480 mill kroner i 1999. Tapsprosenten foreslås opprettholdt på 25 pst. Regjeringen vil følge opp den distriktspolitiske satsingen i kommende budsjettår.

Bevilgningen på programkategori 13.20 Innvandring foreslås økt fra 1 755 mill kroner i 1998 (vedtatt budsjett) til 2 056 mill kroner i 1999, det vil si en økning på 17 pst. Hovedårsaken til økningen er at bevilgningen til statlige mottak for asylsøkere foreslås økt som følge av veksten i antall asylsøkere som kommer til Norge.

Rask og god bosetting av flyktninger i kommunene er et viktig mål for regjeringen. For å bedre bosettingskommunenes rammebetingelser foreslår regjeringen å øke integreringstilskuddet fra kr 280 000 til kr 290 000 summert over de fem tilskuddsberettigede årene. Integreringstilskuddssatsen har vært uendret siden 1994. I tillegg foreslår regjeringen innenfor Barne- og familiedepartementets budsjett å øke det særskilte tilskuddet til kommunenes arbeid med enslige mindreårige fra kr 80 000 til kr 90 000 pr år. Videre foreslås det at aldersgrensen for dette tilskuddet endres fra 18 til 20 år.

Kommunal- og regionaldepartementet er på bakgrunn av forslaget om norsk ratifisering av Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter (St prp nr 80 (1997-98)) tillagt et samordningsansvar for statlig politikk som særlig berører nasjonale minoritetsgrupper i Norge. Med nasjonale minoriteter forstås grupper med langvarig tilknytning til Norge, som kvener, skogfinner, romanifolket (tatere/de reisende), rom (sigøynere) og jøder. Regjeringen foreslår at tilskuddet til nasjonale minoriteter økes til 2,5 mill kroner i 1999, hvilket er en økning på 1,75 mill kroner fra 1998. Bevilgningen omfatter både prosjektstøtte og grunnstøtte til organisasjoner med basis i nasjonale minoriteter.

Regjeringen foreslår en økning på 11,9 mill kroner på Sametingets budsjett. Forslaget omfatter 5 mill kroner til inventar til sametingsbygget og 6,9 mill kroner som rammeøkning til Sametinget. Av dette forutsettes 3 mill kroner avsatt til samiske kulturformål, deriblant til Varanger samiske museum. Regjeringen foreslår videre at bevilgningen til Sametinget fra 1999 stilles til Sametingets disposisjon under én 50-post. Dette skjer som ledd i en overgang til en friere budsjettmessig stilling for Sametinget. Regjeringen legger stor vekt på samordning av samiske saker også i budsjettsammenheng, og har etablert nye prosedyrer for behandling av samiske saker. Samiske saker fremmes samlet til regjeringens budsjettkonferanser, og regjeringens samepolitikk og bevilgninger til særlige samiske tiltak gis en samlet omtale i en egen publikasjon.

Det overordnede målet for regjeringens boligpolitikk er at alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø. Husbankens samlede utlånsramme økes med 1 mrd kroner til 9 mrd kroner i 1999, jf Stortingets behandling av St meld nr 28 (1997-98) Oppfølging av HABITAT-II - Om miljøhensyn i bolig- og byggsektoren (Innst S nr 223 (1997-98)), og den framlagte St meld nr 49 (1997-98) Om boligetablering for unge og vanskeligstilte. I begge disse stortingsmeldingene omtales bruken av lån gjennom Husbanken som gode og effektive virkemidler for å nå bolig-, miljø- og sosialpolitiske målsettinger.

Videre legger regjeringen opp til forbedringer av bostøtteordningen gjennom å harmonisere regelverket for ordningens to målgrupper; barnefamilier og alders-, uføre og etterlattepensjonister. Dagens boligavgrensning i bostøtten for barnefamilier innebærer at noen faller utenfor ordningen pga finansieringskilden for boligen. Dette gjelder særlig barnefamilier med lave inntekter som bor i privatfinansierte utleieboliger. Regjeringen foreslår derfor å oppheve avgrensningen for barnefamilier med hensyn til utleieboliger, men Husbanken skal fortsatt stille krav til at boligen har en nøktern og god standard med moderat leiepris. Videre foreslås det å øke boutgiftstaket (høyeste akseptable boutgifter) for barnefamilier.

Regjeringen la våren 1998 fram St meld nr 49 (1997-98) Om boligetablering for unge og vanskeligstilte. Stortingsmeldingen konkluderer med at det generelt er gode muligheter for boligetablering for unge, men at unge vanskeligstilte og andre utsatte grupper har betydelige boligetableringsproblemer. Det er imidlertid store regionale ulikheter og som en oppfølging av meldingen legger regjeringen opp til at Husbanken skal kunne yte midler til enkelte kommuner til utarbeidelse av egne lokale boligsosiale programmer rettet mot vanskeligstilte.

Når det gjelder de to ordningene tilskudd til byfornyelse og boligkvalitet og boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger, vil regjeringen endre budsjetteringsprinsipp for tilskuddspostene. Dette er for å imøtekomme Riksrevisjonens kritikk om at det overføres for store beløp fra år til år. Denne endringen er kun av teknisk karakter. Aktivitetsnivået som kan initieres av tilskuddsordningene videreføres for ordningen med Tilskudd til byfornyelse og boligkvalitet, mens det reduseres noe for ordningen med Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger.

Gjennomføringen av Handlingsplanen for eldreomsorgen foreslås forlenget med to år, fra fire til seks år. Dette begrunnes i hensynet til den generelle økonomiske utviklingen og for å gi kommunene bedre tid til å gjennomføre tiltakene i handlingsplanen. Bevilgningene knyttet til etablering av omsorgsboliger og sykehjemsplasser blir derfor noe redusert i 1999 i forhold til den opprinnelig planen.

2.3.6 Sosial- og helsedepartementet

Sosial- og helsedepartementets budsjettforslag for 1999 er på 166 962,2 mill kroner. Dette tilsvarer om lag 14,3 pst av forventet bruttonasjonalprodukt for 1999. Folketrygdens utgifter utgjør om lag 85 pst av budsjettforslaget.

Budsjettforslaget innebærer en vekst på om lag 10,7 pst i løpende priser, eller 16,1 mrd kroner sammenliknet med vedtatt budsjett for 1998. Utgiftene til folketrygden øker med 14,5 mrd kroner. Om lag 6 mrd kroner av denne veksten skyldes økt grunnbeløp i folketrygden fra 1. mai 1998. Av de største postene i trygdebudsjettet viser utgiftene til uførepensjon og sykepenger en økning korrigert for grunnbeløpsregulering og lønnsutvikling på henholdsvis om lag 2 mrd kroner og drøyt 500 mill kroner. Dette er veksten etter innsparingstiltak.

Budsjettforslaget innebærer en betydelig vekst i de sykdomsrelaterte stønadsordningene under folketrygden. I tillegg til visse innstrammingstiltak, vil regjeringen også sette ned et offentlig utvalg for å utrede årsakene til økningen i sykefraværet og nytilgangen til uførepensjon, og foreslå tiltak som kan begrense veksten i sykefraværet og uføretilgangen.

Budsjettforslaget innebærer en prioritering av helsetjenester og eldreomsorg. Gjennomføring av Stortingets vedtak i forbindelse med St meld 50 (1996-97) Handlingsplan for eldreomsorgen, er et viktig satsingsområde for regjeringen. Både av hensyn til den generelle økonomiske situasjonen og for å gi kommunene bedre tid til planlegging og gjennomføring av tiltak innenfor handlingsplanen, foreslår regjeringen å utvide planperioden med 2 år, til 2003. Midler til drift økes med 800 mill kroner som er i tråd med opprinnelig handlingsplan.

Sosial- og helsedepartementets budsjettsatsing innen den somatiske helsetjenesten i 1999 skjer først og fremst gjennom kreft- og utstyrsplan og den videre satsing på innsatsstyrt finansiering. Midler til økt stråleterapitilbud prioriteres i oppfølgingen av kreftplanen. Psykiatriplanen gis en moderat innfasing bl a i lys av personellsituasjonen.

Det er behov for en stram finanspolitikk og ikke alle formål kan prioriteres samtidig. Det er derfor nødvendig med tiltak for å begrense utgiftsveksten. Regjeringen foreslår bl a økt egenbetaling for helsetjenester og økt arbeidsgiveransvar for sykepenger ved at arbeidsgiverperioden utvides til tre uker. Utvidelsen av arbeidsgiverperioden må ses i sammenheng med forslaget om å redusere ferien med én dag.

Programområde 09 Sosiale formål omfatter hovedsakelig øremerkede tilskudd til omsorgstjenester til eldre og funksjonshemmede, rustiltak og kontantytelser som krigspensjon og AFP.

Av hensyn til den generelle økonomiske situasjonen og for å gi kommunene bedre tid til planlegging og gjennomføring av tiltak innenfor handlingsplanen for eldreomsorgen, foreslår regjeringen å utvide planperioden med 2 år, til 2003. Det foreslås at de øremerkede midlene til drift på kap 670, post 61 økes med 800 mill kroner, slik det ble varslet i kommuneøkonomiproposisjonen for 1999 (jf St prp nr 60 (1997-98)), mens rammene for tilsagn om tilskudd til investeringer i sykehjem og omsorgsboliger på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett reduseres fra 5 800 nye enheter til 3 700 nye enheter i 1999. Dette er i tråd med utvidelsen av handlingsplanperioden. Den nasjonale målsettingen om 12 030 årsverk og 24 400 nye omsorgsboliger/sykehjemsplasser innen handlingsplanperiodens utløp vil likevel stå fast.

Regjeringen går inn for en mer offensiv rusmiddelpolitikk og foreslår en styrking av budsjettet for 1999 med vel 40 mill kroner, sammenlignet med vedtatt budsjett for 1998. Den økte bevilgningen vil bli nyttet til oppfølging av St prp nr 58 (1997-98) Handlingsplan for redusert bruk av rusmiddel (1998-2000) og videre oppbygging av et landsdekkende tilbud om metadonassistert behandling.

Det fremlegges en stortingsmelding om handlingsplan for funksjonshemmede for perioden 1998-2001. Det foreslås avsatt 66 mill kroner på Sosial- og helsedepartementets budsjett som styrking til bl a følgende tiltak: personlige assistenter, forsøk med omsorgslønn for foreldre med funksjonshemmede barn, tilgjengelighet på trygdekontorene og brukermedvirkning i trygdeetaten.

Krigspensjoner bygger på et inntektsgradert pensjonsgrunnlag. Det gjenstår nå to pensjonsgrunnlag. Fra 1. september 1999 foreslås det at alle innsats- og overgrepspersoner skal få krigspensjon ut fra høyeste pensjonsgrunnlag. Merutgiftene på årsbasis er på om lag 50 mill kroner, mens utgiftene i 1999 vil være på 16 mill kroner.

Programområde 10 Helsevern omfatter i hovedsak utgifter til statssykehusene og andre statlige institusjoner, ulike øremerkede tilskudd til fylkeskommunale sykehus samt andre tilskuddsordninger til helseformål og forebyggende arbeid. Statssykehusene går over til nettobudsjettering. Dette innebærer en teknisk reduksjon på utgiftssiden med om lag 1 300 mill kroner.

Stortinget har vedtatt en 5-årig plan for å bedre utstyrssituasjonen i norske sykehus, jf St prp nr 61 (1997-98) Om Nasjonal kreftplan og plan for utstyrsinvesteringer ved norske sykehus, og Innst S nr 226 (1997-98). Planen skal iverksettes i perioden 1998-2002 med en samlet bevilgningsramme på nær 3 mrd kroner. Medregnet fylkeskommunal medfinansiering legges det opp til investeringer i medisinsk teknisk utstyr på tilsammen ca 5,3 mrd kroner til i løpet av planperioden. For 1999 legges det i henhold til planen inn en økning på 130 mill kroner.

Innen år 2003 skal den nasjonale strålebehandlingskapasiteten bygges opp til det nivå som WHO anbefaler – 36 strålemaskiner i Norge. I budsjettet for 1999 foreslås det en styrking på 135 mill kroner til tiltak mot kreft, herav 70 mill kroner spesielt for å styrke stråleterapitilbudet. Det bevilges også økte midler til forebyggingstiltak i regi av Ernæringsrådet og Tobakksskaderådet, og til utvidet mammografitilbud. Samlet styrking til utstyr og tiltak mot kreft foreslås til 265 mill kroner.

Refusjonsandelen i den innsatsstyrte finansieringsordningen for sykehus er for 1999 videreført med 45 pst som i 1998. Refusjonen er justert med 4,25 pst for antatt prisstigning. For fortsatt å stimulere til økt behandling uten innleggelse inkluderes dagkirurgi i ISF fra 1.1.1999. Målsetningen for 1999 er en aktivitetsvekst på ¾ pst i forhold til 1998, og ressursinnsatsen er økt med om lag 300 mill kroner ved styrking av fylkeskommunenes rammetilskudd og på øremerket DRG post. Det er sannsynlig at aktiviteten i 1998 vil bli noe høyere enn tidligere budsjettert. Endelig avklaring av dette vil bli klarlagt i mai 1999. Av den økte bevilgningen på 300 mill kroner er 175 mill kroner foreløpig avsatt for å dekke de økonomiske konsekvensene av meraktivitet.

Stortinget har sluttet seg til hovedlinjene i opptrappingsplanen for psykisk helse jf behandling av St prp nr 63 (1997-98). Planen er lagt opp med sikte på at det skal investeres for om lag 6,3 mrd kroner i løpet av planperioden 1999 – 2006, og at driftsutgiftene gradvis økes til et nivå som ligger reelt om lag 4,6 mrd kroner over utgiftsnivået i 1998.

I lys av personellsituasjonen ble det i St prp nr 63 (1997-98) lagt til grunn en noe sterkere opptrapping mot slutten enn i starten av planperioden. I budsjettforslaget for 1999 avsettes det 400 mill kroner mer til psykisk helsevern sammenliknet med vedtatt budsjett for 1998. Med dette tas et første skritt i realiseringen av opptrappingsplanen. Det foreslås å øke de frie inntektene med 65 mill kroner. Denne grunnfinansieringen er forbeholdt fylkeskommunene. Det er for øvrig fordelt 335 mill kroner til opptrappingsplanen herunder 130 mill kroner til kommunene, i underkant av 160 mill kroner til fylkeskommunene og knapt 50 mill kroner til statlige tiltak herunder utdanningstiltak.

Det legges opp til at alle landets innbyggere skal få tilbud om å velge fastlege i løpet av høsten 1999. Det er i budsjettet lagt inn til sammen 75 millioner kroner ekstra til forberedelse av fastlegereformen, hvorav 65 millioner kroner på SHDs budsjett. Store deler av utgiftene følger av kostnader knyttet til datainvesteringer i Rikstrygdeverket og til utsending av informasjon mv til den enkelte. I tillegg foreslås det bevilget 15 mill kroner i stimuleringstilskudd for å bedre stabiliteten i almenlegetjenesten

Programområde 29 sosiale formål omfatter folketrygdens utgifter til sykepenger, medisinsk rehabilitering med mer, alders- og uførepensjoner og stønad til enslige forsørgere. I tillegg kommer ulike stønader i forbindelse med uførhet, funksjonshemming, og ved gravferd og utgifter til trygdeadministrasjonen.

Regjeringen vil sette ned et offentlig utvalg for å utrede årsakene til økningen i sykefraværet og nytilgangen til uførepensjon, kartlegge ordningenes sosialpolitiske rolle og samfunnsøkonomiske betydning, og foreslå tiltak som kan redusere sykefraværet og begrense uføretilgangen.

På bakgrunn av utviklingen i sykefraværet og økningen i folketrygdens utgifter til sykepenger fremmet regjeringen forslag i Revidert nasjonalbudsjett for 1998 om å utvide arbeidsgiverperioden med tre dager til tre uker. Forslaget fikk ikke tilslutning i Stortinget. Regjeringen mener at utviklingen ytterligere har understreket behovet for innstramming, og fremmer på ny forslag om å utvide arbeidsgiverperioden til 3 uker fra 1. april 1998. Dette er beregnet å gi et proveny for staten samlet på om lag 680 millioner kroner i 1999. Om lag 600 millioner kroner kommer som innsparing under folketrygdens budsjett. En utvidelse av arbeidsgiverperioden kan motivere arbeidsgiveren til å iverksatte arbeidsmiljøtiltak for å forebygge arbeidsrelatert fravær. Utvidelsen av arbeidsgiverperioden må ses i sammenheng med regjeringens forslag om å redusere ferien med én dag. Skjermingsordningen for kronisk syke foreslås også utvidet til tre uker.

Regjeringen vil understreke arbeidsgiverens ansvar for sykdomsforebyggende tiltak. Samarbeidet mellom partene i arbeidslivet videreføres blant annet i form av en særskilt innsats for reduksjon av ensidig gjentakelsesarbeid. Det opprettes et 4-årig prosjekt for et sekretariat for en idébank for sykefraværsarbeid. Det settes av 3 mill kroner for 1999.

Redusert ferie i kombinasjon med redusert sats for feriepenger innebærer at lønnstakere må arbeide én dag mer i året uten at dette gir økt inntekt når en ser lønn og opptjening av feriepenger under ett. For å få en rimelig grad av likebehandling mellom pensjonister og lønnstakere har en som en budsjettmessig forutsetning lagt til grunn en regulering av grunnbeløpet våren 1999 som gir 0,3 prosentpoeng lavere vekst fra 1998 til 1999 enn den anslåtte lønnsveksten for arbeidstakerne. Dette gir en redusert utbetaling på 300 mill kroner i 1999.

Ordningen med trygdeetatens kjøp av helsetjenester trappes opp til å gjelde alle fylker i løpet av 1999. Ordningen styrkes med 15 mill kroner (til 25 mill kroner) i 1999 i tillegg til at trygdeetaten styrkes administrativt med i alt 10 mill kroner til oppfølging av sykmeldte.

Minste inntektsgrunnlag for rett til sykepenger fra trygden heves fra ½ G til 1 ¼ G fra 1. januar 1999. Dette innebærer en viss tilnærming til det som gjelder for rett til arbeidsledighetstrygd. Innsparingen vil være om lag 300 mill kroner på årsbasis og rundt 265 mill kroner første år.

Retten til pleie- og omsorgpenger for kronisk eller alvorlig syke og funksjonshemmede barn økes fra 16 til 18 år. Forslaget vil gi merutgifter på om lag 12 mill kroner for 1999.

Aleneboende enslige forsørgere har rett til en ekstra barnetrygd. Denne retten gjelder ikke stabilt samboende. Regjeringen foreslår at folketrygdens overgangsstønad til enslige forsørgere heller ikke skal kunne gis når den enslige forsørger lever i et stabilt samboerforhold som har vart i minst 12 av de siste 18 mnd. Etter gjeldende regelverk kan stabilt samboende med særkullsbarn motta overgangsstønad. Avvikling av rett til overgangsstønad for disse skal gjelde fra 1. juli, og mindreutgiftene for 1999 er beregnet til 85 mill kroner.

Den enkelte stønadsmottaker kan selv velge hvordan ytelser skal utbetales og disse overføringskostnadene betales av trygdeetaten. Det foreslås ved lovendring at utbetaling av ytelser til personer i Norge skal skje ved overføring til konto når stønadsmottakeren har konto. Med virkning fra 1. juli gir en omlegging av utbetalingsrutinene en innsparing i 1999 på 26 mill kroner og om lag det dobbelte i år 2000.

Programområde 30 Helsevern omfatter bl a folketrygdens refusjoner til ulike helsetjenester (legehjelp, syketransport) og utgifter til legemidler på blå resept.

Det er også under folketrygdens ytelser på dette området en betydelig underliggende vekst, for eksempel til legemidler, sykepleieartikler og til syketransport. Ved prisforhandlinger og ved en gjennomgang og styrking av oppfølgingen av syketransportordningen er siktemålet å begrense utgiftsveksten.

Sosial- og helsedepartementets budsjettforslag innebærer en betydelig styrking av det offentlige tjenestetilbudet innen helse- og omsorgssektoren. For å skaffe budsjettmessig rom for en slik satsing har det også vært nødvendig å foreta visse økninger av gjeldende egenbetalingsregler under dette programområdet. Det foreslås at pensjonister og barn over 7 år skal betale den samme prosentvise andel av kostnadene for legemidler og sykepleieartikler som den øvrige befolkning. Andelen økes dermed for disse gruppene fra 12 pst til 36 pst, mens makimalbeløpet pr resept økes fra kr 110 til kr 330. Dette anslås å gi nettoinnsparinger på 335 mill kroner. Det innføres egenbetaling på 100 kroner døgnet også for ortopediske pasienter etter større operasjoner på opptreningsinstitusjoner. Dette gir en innsparing på vel 20 mill kroner.

Utgiftstaket for egenandeler foreslås økt fra 1290 kroner til 1550 kroner. Det foreslås å øke egenandelene for legehjelp, psykologhjelp og fysioterapi med 7 pst fra januar 1999. Egenandelen for syketransport økes med 5 kroner til 55 kroner hver vei. Disse endringene gir en innsparing på vel 300 mill kroner.

For direkteimporterte eller parallellimporterte legemidler som kan grupperes sammen fordi de innholder samme medisinske virkestoff i samme mengde og samme form, er det fastsatt en referansepris som er den maksimalpris folketrygden dekker. Denne referanseprisen defineres av prisen på det billigste legemiddelet, som vanligvis er parallellimportert. På denne måten utnytter folketrygden at legemidler utenlands ofte selges til lavere priser enn i Norge. Ved å utvide referanseprissystemet til nye sykdomsgrupper og ved å la legemidler med ulik farmasøytisk form (for eksempel legemidler både i kapsel og i tablettform), når disse regnes som medisinsk likeverdige, inkluderes i referanseprissystemet, kan dette gi en innsparing på 75 mill kroner i 1999.

Med virkning fra 1. juli 1998 er det gjennomført endringer i lov om folketrygd som innebærer at trygderefusjoner for undersøkelse og behandling forbeholdes helsepersonell som har driftsavtale med fylkeskommune eller kommune. Allmennleger uten driftsavtale vil fortsatt motta trygderefusjon fram til innføringen av fastlegeordningen. Det er beregnet en netto innsparing i trygderefusjoner i 1999 på 180 mill kroner. Disse midlene er omdisponert til en ny øremerket tilskuddsordning for fylkeskommuner og kommuner som oppretter driftsavtaler med yrkesutøvere som hittil har hatt praksis uten driftsavtale. Fylkeskommuner og kommuner har inngått om lag 1450 nye driftsavtaler med et samlet omfang på vel 900 årsverk.

2.3.7 Barne- og familiedepartementet

Regjeringens forslag under Barne- og familiedepartementet omfatter programområde 11 Familie- og forbrukerpolitikk og programområde 28 Fødselspenger. For 1999 foreslås en bevilgning under disse to programområdene på nær 28 mrd kroner, hvorav 20,5 mrd kroner under programområde 11 og 7,5 mrd kroner under programområde 28. Totalt sett innebærer dette en økning av departementets budsjett i forhold til vedtatt budsjett for 1998 på 12,4 pst. Økningen skyldes i hovedsak innføringen av kontantstøtte for småbarnsforeldre under programkategori 11.10.

I 1999 er hovedmålene å legge til rette for gode oppvekst- og levekår for barn og ungdom, en trygg økonomisk og sosial situasjon for barnefamiliene, full likestilling mellom kvinner og menn og å ivareta forbrukernes rettigheter, interesser og sikkerhet. I budsjettforslaget er det satset på en forbedret familiepolitikk i tråd med Voksenåsenerklæringen. En politikk som styrker familiens situasjon, vil bidra til å gjøre storsamfunnet bedre å leve i og vil medvirke til å sikre de som vokser opp et trygt oppvekstmiljø. Politikken legger til rette for økt valgfrihet og samværstid for småbarnsfamiliene gjennom kontantstøtte, tiltak for økt fleksibilitet i familie- og arbeidsliv og arbeid for å sikre kvinner og menn reelle muligheter til å delta på lik linje i samfunnet. Der familien ikke strekker til, har samfunnet en særlig plikt til å sikre barn og unge fullverdige omsorgstilbud og gode oppvekstkår.

Kontantstøtte for ettåringer fra 1.8.98 var første skritt i retning av en politikk for mer tid til omsorg, større valgfrihet og likebehandling mellom barnefamiliene. I budsjettforslaget følges dette opp med midler til å utvide kontantstøtteordningen til toåringer fra 1.1.99 som forutsatt i «Lov om kontantstøtte for småbarnsforeldre» som Stortinget vedtok i juni. For 1999 foreslås det bevilget vel 2,8 mrd kroner til kontantstøtte.

For det store flertallet av barnefamiliene vil likevel barnetrygden fortsatt være den viktigste overføringsordningen. Det er foreslått visse endringer i satsstrukturen - ved at søskenprofilen er moderert, og at det foreslås endringer i målgruppen for småbarnstillegget. Når det gjelder søskenprofilen er forslaget at første og andre barn får dagens førstebarnssats, mens tredje barn og de øvrige i søskenrekken får dagens tredjebarnssats. Det kan argumenteres med at flere barn gir stordriftsfordeler heller enn at det koster mer pr barn. Endringen representerer også en forenkling.

Videre foreslås det at småbarnstillegget skal falle bort for familier som får hel eller delvis kontantstøtte. Småbarnstillegget ble i sin tid innført som et tilskudd til familiene med de yngste barna nettopp for å gi disse en noe romsligere økonomi når de sto foran valget av omsorgsform for småbarna. Det er lite hensiktsmessig å ha to overføringsordninger med samme formål. Men for familiene med barnehageplass vil det i dagens situasjon fortsatt være behov for dette tillegget, bl a for å holde foreldrebetalingen på et forsvarlig nivå. Det er derfor foreslått at tillegget utbetales for barn som det ikke ytes kontantstøtte for.

Enslige forsørgere på full overgangsstønad med barn i alderen 0 til 3 år fikk med virkning fra 1.1.98 et ekstra småbarnstillegg i samband med omleggingen av stønadsordningene for denne gruppen. Dette spesielle tillegget vil familiene med barn i alderen 0 til 1 år beholde. Bakgrunnen for dette er unge, enslige forsørgeres særlig utsatte økonomiske situasjon.

En forutsetning for økt valgfrihet for småbarnsfamiliene er også at familier som ønsker det kan få en barnehageplass tilpasset familiens behov. Målet om full barnehagedekning står derfor fast. Regjeringen legger til grunn at det vil være nødvendig å etablere nye barnehageplasser frem til og med høsten år 2000. Det er særlig mangel på plasser for barn under tre år. Hovedtyngden av plassene må derfor etableres for denne aldersgruppen, samtidig som det er i denne aldersgruppen usikkerheten omkring behovet er størst bl a på grunn av omstillingen etter grunnskolereformen, merbruk av korttidsplasser/økt fleksibilitet i barnehagene og innføring av kontanstøtten. I anslaget over utgiftene til statstilskudd til barnehager legges det opp til minst 2 500 nye plasser i 1999. Anslaget er såpass forsiktig nettopp fordi usikkerheten rundt om i kommunene om behovet vil være store. Fra 1.8.99 er det lagt opp til en harmonisering av tilskuddssatsene til barnehagene med satsene for delvis kontanstøtte.

Å sikre barn og ungdom gode oppvekst- og levekår er blant regjeringens viktigste oppgaver. Et overordnet mål for barne- og ungdomspolitikken er å sikre alle barn og unge likeverdige tilbud og utviklingsmuligheter, uavhengig av sosial bakgrunn og hvor i landet de bor. Regjeringen ønsker å videreføre utviklingsprogrammet for styrking av oppvekstmiljøet som skal bidra til å bedre barn og ungdoms muligheter for deltakelse, medvirkning og mestring. Som et ledd i regjeringens satsing på distriktene, foreslås det satt igang satsinger på kultur- og fritidsområdet som kan bidra til å styrke ungdomsbosettingen i distriktene. Det er avsatt 5 mill kroner til dette formålet i 1999.

Fødselspengeordningen vil bli videreført uten endringer i 1999.

2.3.8 Nærings- og handelsdepartementet

Nærings- og handelsdepartementet prioriterer virkemidler som legger grunnlaget for økt verdiskaping gjennom omstilling og nyskaping. Dette gjelder særlig innsats for å sikre kompetanse, kapitaltilgang og bedre rammevilkår for små og mellomstore bedrifter, som er den bedriftsgruppen som har det største vekstpotensialet framover.

Innenfor regjeringens budsjettopplegg for 1999 er det på Nærings- og handelsdepartementets programområde gitt prioritet til satsing på tiltak og virkemidler som følger opp sentrale næringspolitiske målsettinger i Voksenåsenerklæringen og framlagte stortingsmeldinger om næringspolitikk. Sentrale elementer i denne satsingen er gjennomføring av handlingsplan for små bedrifter, regjeringens næringsrettede IT-plan og oppfølgingsplan for håndtering av år 2000-problemet.

Handlingsplanen for små bedrifter følges opp gjennom bevilgninger og prosjekter under flere programkategorier. Det tas sikte på å gjennomføre regelverksendringer og andre tiltak for å lette innrapportering for bedriftene, blant annet en omfattende forskriftsgjennomgang og program for kompetanseoppbygging og nyskaping i regi av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND).

Samlet er det satt av nærmere 30 mill kroner særskilt til tiltak under handlingsplanen for små bedrifter på Nærings- og handelsdepartementets budsjett for 1999. Det foreslås utvidelse av den regionale såkornkapitalordningen og ny prosjekttilskuddsordning under SND, og det omprioriteres midler under Norges forskningsråd (NFR). I tillegg legges det opp til en gunstigere skattemessig behandling av opsjoner og ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift. Videre vil vilkårene for overtakelse av familieeide bedrifter bli bedret ved at bunnfradraget i arveavgiften foreslås økt og at dokumentavgiften ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter kommer til fradrag i arveavgiften.

Innenfor programkategorien for forskning og utvikling prioriteres bevilgninger til informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Det foreslås tilsammen 70 mill kroner til spesielle IT-tiltak fordelt med 40 mill kroner til videreføring av arbeidet med år 2000-problematikken (Aksjon 2000), 25 mill kroner til en ny ordning for høyhastighetskommunikasjon og 5 mill kroner til etablering av ordninger for sertifisering av IT-sikkerhet. I tillegg tilføres NFR 10 mill kroner til IT-anvendelse i regionene. Videre omprioriteres NHDs midler innenfor rammebevilgning til NFR til styrking av forskningsinnsatsen på IKT-området og andre politisk høyprioriterte forskningsområder.

Som statlig tilskudd til dekning av norsk deltakelse i EXPO 2000 foreslås en særskilt bevilgning på 20 mill kroner. I tillegg omdisponeres 10 mill kroner av tidligere bevilgede midler til eksportfremme til EXPO.

Som ledd i oppfølging av Næringsmeldingen og Eierskapsmeldingen foreslår regjeringen opprettet en ny ordning med prosjektutviklingstilskudd under SND med en ramme på 100 mill kroner, hvorav 25 mill kroner bevilges for 1999. Videre foreslås 200 mill kroner til kapitalutvidelse (160 mill kroner) og tapsfond (40 mill kroner) til den regionale såkornkapitalordningen over SNDs budsjett. Det forutsettes at private investorer skyter inn tilsvarende midler. Videre utvides innvilgningsrammene for SNDs lavrisikolåneordning og ordning for grunnfinansiering av fiskebåter til 800 mill kroner for hver ordning. De tilsvarende rammer for 1998 er 400 mill kroner (lavrisikolån) og 500 mill kroner (fiskebåter).

Økt sjøsikkerhet er en prioritert oppgave for regjeringen, og det legges opp til en viss styrking av Sjøfartsdirektoratets budsjett på dette området.

Som følge av bedre generelle rammebetingelser og gode økonomiske vilkår for skipsfartsnæringen de siste årene, går regjeringen inn for å avvikle ordningen med tilskudd til sysselsetting av sjøfolk i 1999. Støtten for bygging av skip (verftsstøtten) foreslås videreført med samme støttesatser som for 1998. Garantiordningen for SUS/Baltikum legges om for å gjøre den mer hensiktsmessig.

På inntektssiden tilbakeføres 1,5 mrd kroner fra Statens Varekrigsforsikring til statskassen. Videre tilbakeføres 275 mill kroner i likvide midler fra GIEK. Utbytte fra statlige aksjeselskaper under NHD økes med 277 mill kroner.

2.3.9 Fiskeridepartementet

Fiskeridepartementets budsjettforslag for 1999 har en utgiftsramme på 1 887,9 mill kroner under programområde 16. I tråd med vanlig praksis er det ikke satt av midler til en eventuell fiskeriavtale for 1999. I forhold til vedtatt budsjett for 1998 innebærer forslaget en nominell økning på utgiftssiden på 31,6 mill kroner eller 1,7 pst. Dersom fiskeriavtalen for 1998 holdes utenom er rammen 146,6 mill kroner eller 8,4 pst høyere enn vedtatt budsjett 1998.

Regjeringen vil i tråd med St meld nr 51 (1997-98) Perspektiver på utvikling av norsk fiskerinæring, legge til rette for økt verdiskaping i fiskeri- og havbruksnæringen. I budsjettet for 1999 styrkes marin forskning og utvikling med en ekstra satsing på 23 mill kroner, hovedsakelig kanalisert gjennom Norges Forskningsråd. Bevilgningen til Norges forskningsråd økes nominelt med 25 mill kroner, mens øvrige forskningsformål økes nominelt med tilsammen 3 mill kroner.

Det er fremdeles nødvendig å redusere den totale flåtekapasiteten for å få en bedre struktur og kapasitetstilpasning i fiskeflåten. I budsjettet for 1999 er de tidligere ordningene med tilskudd til kontrahering og kondemnering slått sammen til en felles ordning for flåtefornyelse og kapasitetstilpasning. Rammen for ordningen er satt til 60 mill kroner.

I St meld nr 46 (1996-97) Havner og infrastruktur for sjøtransport er det lagt opp til en satsing på fiskerihavner og farleder. Dette følges opp i budsjettet for 1999 ved at rammen for investeringer i havner og farleder økes nominelt med 15 mill kroner i forhold til vedtatt budsjett for 1998.

I budsjettet for 1999 er det ellers gitt prioritet til å videreføre kjerneaktivitetene ved Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet og Kystverket på et høyt nivå. Nødvendige tiltak innen ressursforvaltning har høy prioritet i 1999.

2.3.10 Landbruksdepartementet

Regjeringen foreslår et budsjett for Landbruksdepartementet for 1999 med vekt på å sikre forbrukerne trygge matvarer, et distriktspolitisk sterkt landbruk og tiltak som kan sikre et levedyktig landbruk i hele landet. Budsjettforslaget har en ramme på 14 405 mill kroner, ekskl lånebevilgninger, som er en økning på 5,2 pst i forhold til 1998. Kap. 1150 Til gjennomføring av jordbrukstavtalen er økt med 675 mill kroner som følge av jordbruksoppgjøret 1998/99.

Regjeringen vil prioritere god dokumentasjon av dyre- og plantehelsen. Informasjon skal være basert på tilgjengelige og troverdige data for den standarden som til enhver tid rår, slik at forbrukerne kan ha tillit til matvarene som frembys. Regjeringen vil videreføre kontrolltiltakene innenfor dyrehelse innenfor en ramme på 46 mill kroner og forsterke kontrollen i planteproduksjonen. Regjeringen foreslår å endre finansieringen av kjøttkontrollen for å stimulere til en sikker og kostnadseffektiv kjøttkontroll.

Et framtidsrettet landbruk krever at kvinner og ungdom finner det attraktivt å gå inn og arbeide i næringene. Regjeringen mener at klare forbedringer i rammevilkårene for landbruket, særlig i distriktene, samt gode sosiale ordninger er viktige virkemidler for å bidra til langsiktig rekruttering og likestilling.

Regjeringen legger vekt på å styrke miljøarbeidet i landbruket. Resultatkontrollen intensiveres og omfatter bl a forurensning og kulturlandskap. Regjeringen vil følge opp handlingsplan for redusert bruk av plantevernmiddel og prioritere økologisk landbruk

Regjeringen legger opp til en styrking av arbeidet med samfunnsplanlegging og arealforvaltning for et strengere jordvern. Budsjettforslaget følger opp forslaget om endringer i jordskifteloven som er til behandling i Stortinget, med en økning av bevilgningen til Jordskifteverket med 19 mill kroner.

Regjeringen vil stimulere til langsiktige investeringer og utviklingstiltak i skogbruket og næringsutvikling i små og mellomstore bedrifter. Slike tiltak vil gi særlig effekt i næringssvake områder fordi det er i slike områder det er størst potensial for økt aktivitet i skogbruket.

Budsjettforslaget innebærer at det bevilges 495 mill kroner til forsknings- og utviklingsrettede tiltak innenfor Landbruksdepartementets område. Dette er en økning på 5,4 pst i forhold til 1998. Forskning om mat og helse, miljø og landbruk, arealforvaltning og skogen som ressurs i et moderne samfunn vil vektlegges.

2.3.11 Samferdselsdepartementet

Bevilgningene på Samferdselsdepartementets budsjett er for 1999 redusert med 5,3 pst sammenlignet med vedtatt budsjett 1998. Foruten et generelt stramt budsjettopplegg skyldes reduksjonen særlig bortfall av lånebevilgninger til Oslo Lufthavn AS og NSB Gardermobanen AS. Eksklusive lånetransaksjoner er økningen 1,3 pst.

Stortingsmeldingene om Norsk veg- og vegtrafikkplan, Norsk jernbaneplan og Norsk luftfartsplan - alle for perioden 1998-2007 - og Stortingets behandling av meldingene våren 1997, er viktige grunnlag for budsjettforslaget for 1999. For 1999 har det vært nødvendig å redusere ambisjonene i forhold til planene og Stortingets behandling av disse. Innenfor foreslåtte budsjettrammer er vedlikehold av jernbane- og vegnettet, jernbaneinvesteringer, samt veginvesteringer for rassikring, trafikksikkerhet, miljø og kollektivtransport gitt prioritet. Øvrige veginvesteringer og investeringer under Luftfartsverket foreslås redusert.

Mange store veg- og jernbaneprosjekter er allerede igangsatt og gir dermed betydelige problemer med å redusere investeringsaktiviteten på kort sikt uten større merkostnader og andre ulemper. Ut fra budsjettrammenes størrelse har det likevel vært nødvendig å strekke flere prosjekter ut i tid, selv om dette gir kostnadsøkninger. Selv om både veg- og særlig jernbanevedlikeholdet styrkes, vil en pga tidligere forsømt vedlikehold og de behov som trafikkutvikling og kravene til framkommelighet stiller, fortsatt ligge lavere enn ellers ønskelig.

Under Administrasjon som gjelder Samferdselsdepartementets egen virksomhet, er det ført opp 216,2 mill kroner som er 7,3 pst høyere enn for 1998. Driftsbudsjettet er om lag uendret, mens forskningsinnsatsen med særlig vekt på telekommunikasjonsforskning er styrket.

Som godtgjørelse for innenlandske flyruter foreslås bevilget 263,6 mill kroner. Flyrutetilbudene innenfor statens engasjement i regional luftfart videreføres, men med en vesentlig kapasitetsutvidelse på Vestlandet og Helgeland. Anbudsruten Fagernes–Oslo/Bergen nedlegges 31. juli 1999. Statens overtakelse av eierskapet til 26 regionale lufthavner ble fullført pr. 1. februar 1998. I tilskudd til ikke-statlige flyplasser foreslås bevilget 52,9 mill kroner. Bevilgningen vil bl a benyttes til tilskudd til enkelte ikke-statlige flyplasser og til avtalte rente- og avdragsrefusjoner. Videre vil 34,9 mill kroner gå til delvis dekning av omkostningene ved statens overtakelse av regionale lufthavner slik at statens forpliktelser ved utløpet av 1999 vil være redusert til om lag 78 mill kroner. Luftfartsverkets investeringer foreslås redusert med 22,6 pst fra 1998 til 1999 – fra 798,3 til 618,2 mill kroner. Av 1999-forslaget forutsettes 438,2 mill kroner å gå til stamrutenettet og 180,0 mill kroner til de regionale lufthavnene. Som oppgjør for Fornebu vil Luftfartsverket, som tidligere forutsatt, motta om lag 2,3 mrd kroner i 1999. Beløpet skytes inn i Oslo Lufthavn AS som ansvarlig lånekapital og vil av selskapet bli benyttet til nedbetaling på statslån.

Budsjettforslaget for vegformål på 9 546,5 mill kroner er nominelt om lag likt med 1998-bevilgningen. Pga økende vedlikeholdsbehov og de betydelige bindinger som igangværende og vedtatte investeringsprosjekter gir, er bevilgningsforslaget preget av vanskelige avveininger. Innenfor foreslåtte rammer er budsjettforslagets post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger mm gitt prioritet med en nominell vekst på 4,6 pst. Dette for bl a å kunne videreføre standarden på driften av vegnettet og ferjetilbudet, samt å styrke trafikksikkerhetsinnsatsen. Enkelte tiltak av betydning for bevaring av vegkapitalen så som f eks rehabilitering av kystbruer vil bli styrket. Prioriteringen av drift og vedlikehold medfører at riksveginvesteringene reduseres med 6,6 pst nominelt. Innenfor investeringsbudsjettet legges det blant annet opp til en betydelig satsing på rassikringstiltak, økte tilskudd til kollektivtransportinvesteringer og bedring av trafikksikkerheten. Avsetningen til strekningsvise prosjekter på stamvegnettet og øvrig riksvegnett er betydelig redusert i forhold til 1998. Bare et begrenset antall nye prosjekter igangsettes, og for flere igangværende prosjekter vil det være nødvendig med senere og mindre rasjonell anleggsdrift enn ellers ønskelig. Vegvesenets inntekter foreslås økt betydelig, blant annet ved at gebyrene for førerprøver og dagprøvekjennemerker gjøres mer kostnadsriktige.

Under Særskilte transporttiltak er ført opp 380,0 mill kroner som kompensasjonen til tilskuddsberettiget bussdrift når avgiftsfritaket for autodieselavgift bortfaller. Det er videre ført opp 200,6 mill kroner til hurtigruten i samsvar med gjeldende tilskuddsavtale.

Innenfor budsjettforslaget for Jernbaneverket legges det opp til en økning av vedlikeholdsinnsatsen med 22,0 pst - fra 686,7 til 838,0 mill kroner. Vedlikeholdet har avgjørende betydning for driftsstabiliteten i togframføringen. Vedlikeholdet i det sentrale østlandsområdet med stort trafikkvolum vil bli opprioritert. Videre vil innsatsen bli økt på fjerntogstrekningene Bergen-, Dovre- og Sørlandsbanen, blant annet med tanke på innfasing av de nye krengende ekspresstogene fra sommeren 1999. Til investeringer er ført opp 1 349 mill kroner som er en økning med 90,2 mill kroner eller 7,3 pst fra 1998. De høyest prioriterte prosjektene er ferdigstillelse av Nye Nationaltheatret stasjon, støytiltak i Gamlebyen i Oslo, videreføring av dobbeltsporarbeider på Vestfold- og Østfoldbanen, samt krengetogrelaterte investeringstiltak på Bergen-, Dovre- og Sørlandsbanen. Etter forslag fra regjeringen ble 1998-bevilgningen til krengetogtiltak økt fra 75,3 til 243,4 mill kroner ved budsjettrevisjonen våren 1998. For 1999 foreslås innsatsen ytterligere opptrappet - til 310 mill kroner. Til kjøp av persontransporttjenester fra NSB BA er ført opp 980,0 mill kroner, som er en økning med 50,0 mill kroner eller 5,4 pst fra 1998. Økningen skyldes i hovedsak økte kapitalkostnader som følge av nytt togmateriell. Rutetilbudet i 1999 vil i utgangspunktet være uendret fra 1998. Når Romeriksporten åpnes for trafikk legges det likevel opp til forbedringer av det ordinære togtilbudet i det sentrale østlandsområdet.

Til Post- og teletilsynet foreslås ført opp 144,1 mill kroner, ekskl refusjon til Telenor AS. I forhold til 1998 er dette en økning med 1,9 mill kroner eller 1,3 pst. Virksomheten selvfinansieres gjennom avgifter og gebyrer. Forslaget er basert på uendret aktivitetsnivå.

Staten betaler Posten Norge BA for å opprettholde et servicenivå det ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt å drive, men som det er samfunnsmessige ønskelig å opprettholde. Et nytt og klart bedre beregningsopplegg for fastsetting av statlige kjøp av posttjenester ble lagt til grunn for 1998-budsjettet. Beregningsmodellen er nå blitt videre forbedret. Med utgangspunkt i modellen foreslås bevilget 580,0 mill kroner for 1999, dvs. samme beløp som for 1998. Sammen med overskuddet fra enerettsområdet tar bevilgningen sikte på å kompensere merkostnadene ved å drive de bedriftsøkonomisk ulønnsomme tjenstene. For 1997 og 1998 ble det bevilget til sammen 640 mill kroner som tilskudd til restrukturering i Posten. For 1999 foreslås en sluttbevilgning på 200 mill kroner.

2.3.12 Miljøverndepartementet

Vern og bruk av biologisk mangfold - Regjeringen legger opp til å sikre en forsvarlig forvaltning av de store rovdyrene, samtidig som det opprettholdes et aktivt jordbruk med mulighet for å utnytte utmarksbeitene. Det vil bli igangsatt et eget bestandsregistreringsprogram og det er avsatt midler til særlig utsatte bruk for å bidra til omstilling. Regjeringen fører en restriktiv politikk på genteknologifeltet hvor etikk og sikkerhet for helse og miljø står sentralt. Dette innebærer bl a forbud mot genmodifisert mat og dyrefór med antibiotikaresistensgener, strengere merkeregler enn EU og forbud mot kloning av dyr.

Klimatiltak - Regjeringen vil arbeide for at Norge oppfyller Kyotoforpliktelsen om klimagassutslippene i perioden 2008-12. CO ₂-avgiften er hovedvirkemidlet for reduksjon av CO ₂-utslipp. Avgifter vil bli benyttet for andre klimagasser der dette er hensiktsmessig. Sluttbehandlingsavgiften for avfall vil eksempelvis bidra til å redusere metanutslippene. Regjeringen vil om kort tid sette ned et utvalg som skal utrede et nasjonalt kvotesystem for klimagasser i tråd med Innst S nr 247 (1997-98). På grunnlag av en slik utredning vil regjeringen legge fram et forslag til videre oppfølging overfor Stortinget.

Helse- og miljøfarlige kjemikalier - For å hindre at kjemikalier forårsaker skade på helse og miljø skal bruken av de farligste kjemikaliene søkes stanset. De farligste kjemikaliene vil bli redusert og stanset først.

Lokal luftkvalitet og støy - Regjeringen har satt nye ambisiøse nasjonale mål for luftkvalitet. En realisering av målene vil kreve en betydelig skjerpet virkemiddelbruk og må bygge på samspill mellom berørte statlige myndigheter og aktuelle kommuner og fylkeskommuner. En helhetlig virkemiddelbruk vil bl a omfatte piggdekkreguleringer, vegprising, styrket kollektivtilbud, diverse punkttiltak og akutte tiltak mot de trafikkrelaterte utslippene, samt virkemidler og tiltak overfor vedfyring og eventuelle andre stasjonære kilder. Regjeringen vil styrke arbeidet med å redusere støyproblemene i Norge, og tar sikte på å utvikle nasjonale mål for støy i løpet av 1999.

By og tettstedsutvikling - By- og tettstedsutvikling skal skje i samsvar med de rikspolitiske retningslinjene for samordnet areal- og transportplanlegging. Regjeringen legger vekt på å stimulere til utarbeidelse av regionale planer for miljøvennlige transportløsninger, arealbruk og senterstruktur, herunder retningslinjer for lokalisering av varehandel. Slike planer skal avløse midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre og forutsetter å gi innspill til nasjonal transportplanlegging.

Elektronisk sjøkartlegging - Regjeringen vil trappe opp arbeidet med elektroniske sjøkart for norskekysten.

Bruk av pålitelige elektroniske sjøkart i kombinasjon med moderne navigasjonssystemer vil øke sikkerheten til sjøs. Bruk av slike systemer vil kunne redusere faren for skader på person og miljø, redusere materielle kostnader, samt øke regulariteten, korte ned seilingsruter og styrke næringsgrunnlaget langs kysten.

Lokal Agenda 21 - I løpet av 1998 er hovedelementer i infrastrukturen for miljøvernmyndighetenes arbeid med lokal Agenda 21 kommet på plass. I 1999 er det viktig å gripe fatt i følgende tema: biologisk mangfold, energi og klima, materielt forbruksmønster, avfall og gjenvinning og helse og miljøfarlige kjemikalier (stoffer).

Nord- og polarområdene - I arbeidet med å sikre at nasjonale, regionale og globale miljøvernbehov blir ivaretatt i de nordlige nærområdene, vil regjeringen bidra til at russiske myndigheter og næringsliv skal få forsvarlig kontroll over landets miljøproblemer, skape en bærekraftig utvikling og redusert fare for grenseoverskridende forurensning fra industri, offshore og atomvirksomhet . Svalbard skal bevares som et tilnærmet uberørt villmarksområde, og skal utvikles som base for norsk og internasjonal forskning og miljøovervåking i nord.

Kulturminner og kulturmiljøer - Hovedutfordringene er knyttet til et styrket styrings- og beslutningsgrunnlag, etablering av økonomiske incentiver til eiere av fredete og verneverdige kulturminner, samt styrking av den regionale kulturminneforvaltningen i fylkeskommunen. For 1999 er i tillegg sikring av bergkunsten prioritert.

Sektorvise miljøhandlingsplaner - resultatoppfølging - For å tydeliggjøre sektorenes ansvar i miljøvernpolitikken, skal sektorene utarbeide miljøhandlingsplaner. Et nasjonalt system for resultatoppfølging vil bli videreutviklet og resultatene vil bli presentert i dokumentet «Regjeringens miljøprofil og rikets miljøtilstand». For å styrke beslutningsgrunnlaget i miljøvernpolitikken og skaffe det nødvendige grunnlaget for resultatoppfølgingsystemet, foreslår regjeringen å øke bevilgningene til miljøovervåkning.

2.3.13 Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Tekniske omlegginger

Ordningen under kap 1560 Pristilskudd, som omfatter frakttilskudd til bensin og autodiesel, foreslås avviklet i sin nåværende form med virkning fra 1. januar 1999. Ordningen foreslås erstattet med en selvfinansierende frakttilskuddsordning. Tilskuddsordningen som omfatter særtilskudd til Nord-Norge videreføres med de samme tilskuddssatser som i 1998.

Det er opprettet to nye kapitler under programkategori 01.60 Statsbygg. Kap 1581 Kompensasjon til Luftfartsverket omfatter en engangsbevilgning, tilsvarende verdien av statens eiendommer på Fornebu, til Luftfartsverket i forbindelse med nedleggelsen av Fornebu. Kap 1582 Utvikling av Fornebuområdet omfatter bevilgninger til Statsbyggs administrative håndtering av dette arbeidet og til nødvendige investeringer i infrastruktur og opprydning for å få solgt, makeskiftet eller bortfestet de statlige eiendommene til god pris. Kapitlet foreslås opprettet for å synliggjøre det statlige engasjementet via Statsbygg i arbeidet med etterbruk av Fornebu.

For å sikre gjennomføringen av tiltaksaktiviteter i 1999 og begynnelsen av år 2000 foreslås det innført en ordning med tilsagnsfullmakter under kap 1591 Arbeidsmarkedstiltak og kap 1592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede.

Profilen i budsjettforslaget

Programkategori 00.20 Slottsforvaltningen er i hovedsak knyttet til forvaltning, drift, vedlikehold og ettersyn av Slottet, Bygdøy kongsgård og Oscarshall slott.

Bevilgningsforslaget under Programområde 01 Fellesadministrasjon er om lag 12,6 mrd kroner og representerer en økning på ca 15,5 pst i forhold til vedtatt budsjett 1998. Økningen knytter seg i hovedsak til bevilgninger i forbindelse med arbeidet med etterbruk av Fornebu. Bevilgningsforslaget knyttet til Statsbyggs virksomhet er om lag 5,0 mrd kroner. Det foreslås bevilget om lag 6,3 mrd kroner til de ulike pensjonsordningene under Statens Pensjonskasse, inklusive driften av Pensjonskassen. Dette innebærer en økning som kan tilskrives reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden og et økende antall pensjonister. Bevilgningen under programområde 01 dekker også driften av departementet og dets underliggende virksomheter, med unntak av Arbeidsdirektoratet. Store oppgaver for departementet i 1999 er bl a å bidra til bevisstgjøring og fremdrift i forhold til år 2000-problemet i statsforvaltningen.

Programområde 19 Arbeidsliv

Norsk økonomi er inne i en sterk høykonjunktur som har vært preget av høy sysselsettingsvekst og sterk reduksjon i ledigheten. For neste år ventes en lavere sysselsettingsvekst enn inneværende år og reduksjonen i ledigheten vil kunne stoppe opp. En venter imidlertid at arbeidsmarkedet vil være stramt også i 1999.

Formidling av arbeidsledige til ubesatte stillinger vil være arbeidsmarkedsetatens viktigste oppgave kommende år. Arbeidsmarkedstiltakene skal understøtte formidlingsvirksomheten og vil derfor i første rekke rettes mot å gi kompetanse til ledige slik at disse raskest mulig kan gå inn i de ledige jobbene. Regjeringen legger opp til et tiltaksnivå under kap 1591 Arbeidsmarkedstiltak på gjennomsnittlig ca 8 000 plasser i 1999.

Yrkeshemmede utgjør en viktig arbeidskraftressurs, og et hovedmål for attføringsprosessen er å bistå yrkeshemmede arbeidssøkere slik at de blir i stand til å ta ordinært arbeid etter at attføringen er ferdig. Arbeidsmarkedstiltakene skal nyttes slik at brukere får et helhetlig og målrettet attføringsopplegg med sikte på at de fullfører attføringen raskest mulig med et godt resultat. For 1999 legger regjeringen opp til et tiltaksnivå under kap 1592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede på gjennomsnittlig om lag 19 700 plasser inklusiv styrket tilbud til personer med alvorlige psykiske lidelser.

Programkategori 33.40 Arbeidsliv omfatter for Arbeids- og administrasjonsdepartementet dagpenger og ytelser til yrkesrettet attføring.

Dagpenger skal kompensere for bortfall av ordinær arbeidsinntekt på grunn av arbeidsledighet, samtidig som ordningen skal motivere til arbeid og tiltaksdeltakelse. Ordningen skal støtte opp under den aktive arbeidsmarkedspolitikken ved å gi inntektssikring i en tidsbegrenset periode. Retten til dagpenger kan midlertidig falle bort ved vegring mot å ta imot tilbud om arbeid eller tiltak.

Ytelser til yrkesrettet attføring er delt opp i attføringspenger og attføringsstønad. Attføringspenger gir stønad til livsopphold til personer som fyller vilkårene for attføring etter folketrygdlovens kapittel 11. Det utbetales attføringspenger til yrkeshemmede under yrkesrettet attføring, dvs på tiltak, i ventetid før attføringstiltak kommer i gang og i ventetid mellom ulike tiltak. Ferdig attførte kan også etter nærmere regler motta attføringspenger. Attføringsstønad gir kompensasjon for utgifter som knytter seg til et godkjent attføringstiltak.

2.3.14 Finans- og tolldepartementet

>

1) Omfatter alle utgifter i forbindelse med renter og avdrag på statsgjelden i 1998.
²⁾> Programkategori 24.20 består i 1999 av utgifter i forbindelse med renter og avdrag, m v på statlige fordringer. I 1998 besto kategorien av bevilgningene til utenlandsk statsgjeld. Disse er inkludert i programkategori 24.10, jf ovenfor.

Programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner omfatter Kongehuset, Regjeringen, Statsministerens kontor, Stortinget, Forsvarets ombudsmannsnemnd, Stortingets ombudsmann for forvaltningen, Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste og Riksrevisjonen. Økningen på 25 mill kroner, dvs 2,9 pst, fra vedtatt budsjett 1998 skyldes i hovedsak lønns- og prisjusteringer.

Programområde 23 Finansadministrasjon er økt med 529 mill kroner, dvs 11 pst. Om lag halvparten av økningen er relatert til refusjoner av merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner for kjøp av visse tjenester fra registrerte næringsdrivende. Videre skyldes økningen IT-anskaffelser og videreutvikling av større IT-baserte forvaltningssystemer i skatte-, avgifts- og tolladministrasjonen, samt lønns- og prisjustering.

Økningen under programkategori 23.10 Finansadministrasjon skyldes blant annet tilføring av nye oppgaver til Kredittilsynet, mens økningen under programkategori 23.30 Offisiell statistikk skyldes bl a økt anslag for oppdragsvirksomheten til Statistisk sentralbyrå.

Prioriterte oppgaver i 1999 under Finansdepartementet vil omfatte:

• Utviklingsarbeid på IT-området i skatte- og avgiftsforvaltningen, herunder bl a innføring av forhåndsutfylte selvangivelser, fortsatt utvikling av nytt skatteregnskap, modernisering av merverdiavgiftsforvaltningen, økonomisystem for statlige virksomheter og system for effektivisering av innenlandske særavgifter.
• Tiltak for å styrke arbeidsgiverkontrollen og for å motarbeide økonomisk kriminalitet.
• År 2000 problemet for IT-utstyr og programvare: Utbedring og beredskap i Finansdepartementet, underliggende etater og bank- og finanssektoren.

Under programområde 24 Statlig gjeld og fordringer, renter og avdrag m v anslås utgiftene å øke med 23,6 mrd kroner fra vedtatt budsjett 1998. Økningen skyldes store avdrag på innenlandsk statsgjeld. Det blir en svak økning i renteutgiftene på statsgjelden i forhold til 1998.

2.3.15 Forsvarsdepartementet

Over Forsvarsdepartementets budsjett foreslås bevilget 23,9 mrd kroner. Dette er en nominell økning på 0,3 pst.

Retningslinjene og hovedmålene i St meld 22 (1997-98), Innst S nr 245 (1997-98) om Forsvarets fremtidige utvikling og omstilling for perioden 1999 - 2002 er styrende for hovedprioriteringene i 1999-budsjettet. Ressursforutsetningen i meldingen la til grunn en videreføring av nivået i 1998-budsjettet eksklusiv utgifter til internasjonale operasjoner, som var forutsatt tilleggsbevilget. Den økonomiske situasjonen Norge befinner seg i har imidlertid fremtvunget behov for innstramming i offentlig virksomhet. Korrigert for lønns- og priskompensasjon og inntektsendringer betyr dette for forsvarsbudsjettet eksklusiv internasjonale fredsoperasjoner en reduksjon på snaut 600 mill kroner (ca 2,5 pst), sett i forhold til ressursforutsetningen i St meld nr 22 (1997-98). Reduksjonen skyldes et generelt rammenedtrekk, og at utgifter til deltagelse i pågående internasjonale fredsoperasjoner fram til første utskifting av styrkene i 1999 foreslås dekket innenfor rammene av forsvarsbudsjettet. Eventuelle utgifter til deltagelse i internasjonale fredsoperasjoner annet halvår vil bli foreslått bevilget som tillegg til forsvarsrammen.

Regjeringens intensjon er fra og med budsjettåret 2000 å legge langtidsmeldingens ressursforutsetninger og retningslinjer til grunn.

På bakgrunn av ovennevnte reduksjon har det vært nødvendig med betydelige innstramminger på øvrige deler av driftsbudsjettet, bl a som følge av at det i tråd med St meld nr 22 legges stor vekt på å gjennomføre NATO-øvelsen Battle Griffin. Det er derfor nødvendig med en reduksjon av gjennomføring av førstegangstjenesten, ved en kombinasjon av kortsiktige tiltak som forskyvning av hovedtyngden av innkallingen fra juli til oktober 1999, førtidsdimittering og evt reduksjon av antall innkalte.

Det er nødvendig å tilpasse balansen mellom drift og investering. Driftssituasjonen framtvinger prioriteringer innen drift og vedlikehold som bl a har konsekvenser for tilgjengeligheten av materiell og valg av virkemidler for å løse enkelte oppgaver. Forsvaret må konsolidere dagens driftsnivå for å kunne gjennomføre planlagte store investeringer som bl a nye fregatter og jagerfly.

Regjeringen tar i hovedtrekk sikte på å videreføre engasjementet i Bosnia (SFOR), innenfor rammen av en nordisk-polsk brigade i det amerikanske divisjonsområde i nord-øst Bosnia. Det er avsatt midler fram til første utskifting av styrkene. Regjeringen vil tidlig på nyåret fremme en proposisjon vedrørende omdisponering av midler innenfor rammen til inndekning av utgifter i størrelsesorden 220 mill kroner for annet kvartal.

På bakgrunn av Norges mangeårige engasjement i UNIFIL og problemer med rekrutteringen vil den norske deltakelsen bli avviklet innen utgangen av 1998. FNs sikkerhetsråd har besluttet å forlenge og utvide mandatet til UNPREDEP på bakgrunn av utviklingen i Kosovo. Norge er blitt forespurt om å delta, og regjeringen vil komme tilbake til rammene for et eventuelt norsk bidrag.

I 1999 vil NATO-øvelsen Battle Griffin 99, som omfatter øving av amerikansk marineinfanteri med forhåndslagret materiell i Trøndelag, være den viktigste øvelsen for Forsvaret. Øvelse Barents Peace vil være den høyest prioriterte aktiviteten med partnerlandene (PfP). Hæren og til dels Heimevernet vil øke aktivitetsnivået med hensyn til repetisjonstjeneste, mens Sjøforsvaret og Luftforsvaret reduserer aktiviteten på dette området.

Etter en helhetlig evaluering av detasjementet på Vigra anses de redningsoppdrag som utføres derfra å kunne ivaretas minst like godt fra Ørland. Videreføring av detasjementet framstår av den grunn som lite kostnadseffektiv ressursbruk. Regjeringen foreslår derfor å avvikle detasjementet med virkning fra 1. januar 1999. For å styrke redningsberedskapen i Oslofjord-regionen foreslås det å utplassere et Sea King redningshelikopter på Rygge hovedflystasjon så tidlig som mulig i 1999.

Innenfor kystvaktens driftsbudsjett vil oppgavene til havs bli prioritert. Indre kystvakt vil få et aktivitetsnivå tilsvarende den kostnadsramme Stortinget sluttet seg til for 1996, hvilket innebærer bl a at fire av dagens syv fartøyer tas ut av tjeneste. Antallet bruksvaktfartøyer reduseres fra syv til fem, hvorav ett overføres indre kystvakt. Anskaffelse av KV-Svalbard skyves ut i tid.

2.3.16 Olje- og energidepartementet

På inntektssiden budsjetteres driftsoverskuddet for Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) i petroleumsvirksomheten til om lag 30 mrd kroner. Dette er en reduksjon på 11,5 mrd kroner i forhold til vedtatt budsjett 1998 og skyldes i hovedsak lavere oljepris. Inntektsanslaget for 1999 er utarbeidet på grunnlag av en gjennomsnittlig oljepris på 110 kroner pr fat. SDØEs andel av investeringene forventes for 1999 å bli 24,1 mrd kroner, om lag en videreføring i forhold til vedtatt budsjett 1998. Det budsjetteres med 1,5 mrd kroner i utbytte fra Statoil.

Det foreslås totalt bevilget i underkant av 560 mill kroner under energi- og vassdragsforvaltning, en reduksjon på i overkant av 170 mill kroner i forhold til vedtatt budsjett 1998. Reduksjonen har først og fremst sammenheng med at ordningen med refusjon av dokumentavgift for kraftselskaper foreslås avviklet. Det foreslås totalt bevilget om lag 270 mill kroner til energiøkonomisering og nye fornybare energikilder, en økning på i overkant av 77 mill kroner - om lag 40 pst - i forhold til vedtatt budsjett 1998. Økningen vil hovedsakelig bli benyttet til å styrke arbeidet med å fremme innføringen av nye fornybare energikilder og begrense energiforbruket. Tilskuddsbevilgningen til investeringer i ledningsnettet er økt fra 20 til 35 mill kroner, en økning på 75 pst. Videre er driftsbevilgningen til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) styrket for å sette etaten bedre i stand til å håndtere økt arbeidsmengde innenfor prioriterte områder og for å gi etaten større tyngde i arbeidet med satsingen på enøk og alternative energikilder.

Under petroleumsforvaltning foreslås det totalt bevilget om lag 308 mill kroner, en reell videreføring i forhold til vedtatt budsjett 1998.

De samlede bevilgningene til forskning og utvikling over Olje- og energidepartementets budsjett er om lag videreført i budsjettet for 1999. I tillegg til bevilgninger på om lag 180 mill kroner over forskningskategorien, er det avsatt midler til forskning på nye fornybare energikilder over kapitlet for energiøkonomisering. Forskning knyttet til nye fornybare energikilder og effektiv energibruk er gitt prioritet i budsjettet for 1999.

Bevilgninger til sivilt beredskap (Olje- og kraftforsyningsberedskap) er samlet sett reelt videreført med 26 mill kroner i budsjettet for 1999.

2.3.17 Ymse utgifter

Under programområde 26 Ymse utgifter foreslås bevilget 6,2 mrd kroner. Bevilgningen er i sin helhet ført under kapittel 2309 Tilfeldige utgifter. Bevilgningen står som motpost for tilleggsbevilgninger og overskridelser, bl a til lønnsoppgjør for statsansatte, regulering av pensjoner i folketrygden, jordbruksavtalen og uforutsette utgifter.

Bevilgningen til ekstraordinære sysselsettingstiltak som tidligere inngikk i område 26, er fra og med 1999-budsjettet inkludert i den ordinære bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak som er foreslått og omtalt under Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett.

2.4 Utviklingstrekk og prioriteringer i statsbudsjettet i årene 1993-98

Endringer i nivået på og sammensetningen av statsbudsjettets utgifter må både ses i sammenheng med den aktuelle makroøkonomiske situasjonen og mer langsiktige utviklingstrekk i norsk økonomi og samfunnsmessige forhold.

Figur 2.1 viser statsbudsjettets reelle, underliggende utgiftsvekst og veksten i BNP for Fastlands-Norge i årene 1994 til 1998. Som det går fram av figuren var utgiftsveksten i årene 1994-98 lavere enn veksten i BNP i Fastlands-Norge. En viktig årsak er at veksten i privat sektor har vært sterk i denne perioden. Veksten i statens utgifter har vært lav for å motvirke press i den innenlandske økonomien.

Figur 2.1 Reell underliggende utgiftsvekst på statsbudsjettet og BNP-vekst for Fastlands-Norge.
Regnskap 1994-97. Anslag 1998.

Kilde: Finansdepartementet, Statistisk Sentralbyrå

2.4.1 Utviklingen på utvalgte politikkområder

Det fokuseres i dette avsnittet på utviklingen i statsbudsjettets utgifter i perioden 1993 - 98. Budsjettet for 1999 er beskrevet i de foregående avsnitt i dette kapitlet.

Figur 2.2 viser samlet realvekst fra 1993 til 1998 i den statlige ressursinnsatsen på utvalgte politikkområder, mens figur 2.3 viser de samme områdenes beløpsmessige betydning i 1998. Figur 2.2 viser at det har vært til dels kraftig vekst på enkelte områder siden 1993. Sterkest har veksten vært innenfor helsevern, pensjoner, bistand til utlandet, energi, justissektoren og kirke-, utdannings- og forskningsområdet. I tillegg har det vært en sterk vekst innenfor kulturområdet hvis en holder utenom utgifter i 1993 til Olympiske vinterleker 1994. Når fellesadministrasjonen viser så sterk vekst etter 1993 kan dette i stor grad forklares med bygging av nytt rikshospital, der Statsbygg er utbygger. Den markerte veksten i disse prioriterte områdene i løpet av perioden 1993-98 har vært mulig gjennom blant annet omdisponeringer på budsjettet til tross for forholdsvis stramme budsjettopplegg De største reduksjonene er gjennomført på områdene militært forsvar, miljøpolitikk, innvandring, arbeidsmiljø og distriktspolitikk, næringstøtte, arbeidsmarked og samferdsel. Utviklingen innen de enkelte områdene er omtalt nærmere nedenfor.

Figur 2.2 Samlet realvekst i perioden 1993-98

Figur 2.3 Statsbudsjettets utgifter utenom lånetransaksjoner i 1998, mrd kroner

Tabell 2.1 Bevilgninger over statsbudsjettet fordelt på politikkområder i løpende priser (1993,1997,1998) og gjennomsnittlig årlig realvekst 1993 - 1998 i pst

>

1) Utenom petroleumsvirksomhet
Kilde: Finansdepartementet

Tabell 2.1 inneholder tallgrunnlaget for figurene 2.2 og 2.3. Tallmaterialet i tabell 2.1 gir også gjennomsnittlig realvekst for perioden 1993 - 97 og realveksten fra 1997 til 1998. Et viktig utgiftsområde som det ikke har vært mulig å fordele på politiske områder, er rammetilskuddene til kommuner og fylkeskommuner. Dette medfører at enkelte større satsinger ikke framkommer i tabellen. Det gjelder blant annet grunnskolereformen, som i hovedsak finansieres ved at kommunene tilføres ekstra midler gjennom rammetilskuddet.

Fellesadministrasjon består i stor grad av utgifter under Administrasjondepartementet, Finansdepartementet og Utenriksdepartementet. Underliggende etater som Skattedirektoratet, Statistisk sentralbyrå og NORADs driftsutgifter er da inkludert. Bevilgningen til Statsbygg utgjør knapt 30 pst av bevilgningene under dette formålet. Hovedforklaringen på den sterke økningen under Statsbygg både fra 1993 til 1997 og i 1998 er byggingen av nytt Rikshospital. En økning i byggebevilgningen for universiteter bidrar også til å forklare veksten fra 1997 til 1998. Økningen i bevilgningene til annen fellesadministrasjon på 4 pst fra 1997 til 1998 kan i sin helhet forklares med økte bevilgninger under Skattedirektoratet og fornyelse av leiekontrakten for ambassadeboligen i London.

Overføringer til utlandet går reelt ned med om lag 2 pst fra 1997 til 1998. Nedgangen gjelder blant annet reduserte bevilgninger til Øst-Europa. I tillegg har utgiftene til flyktninger i Norge som finansieres innenfor bistandsrammen, økt. Flyktningeutgiftene er inkludert i området innvandring, arbeidsmiljø og distriktsutbygging.

Forsvarsutgifter og utgifter i forbindelse med sivilt beredskap reduseres reelt med om lag 5 pst fra 1997 til 1998. Halvparten av denne reduksjonen skyldes lavere utgifter i forbindelse med relokalisering av anleggene på Gardermoen.

Utgiftene til kulturformål er kraftig redusert siden 1993. Dette har imidlertid sammenheng med at det i 1993 ble utgiftsført 1,9 mrd kroner i forbindelse med De olympiske vinterlekene på Lillehammer i februar 1994. Utenom bevilgningene i forbindelse med De olympiske vinterlekene har det gjennomsnittlig vært en økning på 5 pst pr år i perioden 1993 - 1998.

Pensjoner og andre stønader viser en spesielt sterk vekst fra 1997 til 1998. Dette må blant annet ses på bakgrunn av økte bevilgninger til omsorgstjenester for eldre. I tillegg ble satsen for særtillegget økt i vår i forbindelse med trygdeoppgjøret slik at minstepensjonen for enslige økes med 1000 kroner pr måned. En har i tillegg observert en sterk vekst i utbetalte syke- og uførestønader fra 1997 til 1998. Det er også budsjettert med en sterk vekst i overføringer fra statsbudsjettet til Statens Pensjonskasse, blant annet som følge av utvidelse av ordningen med avtalefestet pensjon (AFP).

Utgifter til helsevern øker med 5 pst fra 1997 til 1998. Veksten skyldes i stor grad økte bevilgninger i forbindelse med innføring av innsatsstyrt finansiering av sykehus, økte bevilgninger til psykisk helsevern og ekstraordinære bevilgninger til innkjøp av sykehusutstyr. En har her tatt hensyn til at en stor del av bevilgningen til innsatsstyrt finansiering i 1998 ble motsvart av reduserte rammetilskudd til fylkeskommunene. Utgifter til helsevern øker i hele perioden, som følge av økte refusjoner for poliklinisk behandling og økte utgifter til dekning av medisiner på blå resept mv.

Familie- og forbrukerpolitikk har i perioden 1993 -97 vært preget av økt satsing på barnehager. Realverdien av barnetrygden har blitt noe redusert gjennom denne perioden. I tillegg ble det i 1993 brukt 494 mill kroner på et utviklingsprogram for barnevernet som ikke er videreført i senere år. Når det samlede området viser en reell nedgang fra 1993 til 1997 må dette imidlertid i stor grad tilskrives at merverdiavgiftskompensasjonen for matvarer er avviklet og at pristilskuddet til regulering av forbrukerprisene er sterkt redusert.

Dette området øker fra 1997 til 1998, i stor grad på grunn av økte botiltak og innføring av kontantstøtte. Økte botiltak er en følge av økt tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser, som er en del av omsorgsreformen for eldre. Kontantstøtte for 1-åringer ble innført først fra 1.8. slik at helårsvirkningen for statsbudsjettet av denne reformen først kommer i 1999.

Utgiftene til miljøvern og regional planlegging har blitt redusert fra 1993 til 1998. Dette kan i stor grad tilskrives reduserte tilskudd til kommunale avløpstiltak. Når reduksjonen blir på hele 16 pst fra 1997 til 1998 må dette imidlertid også ses på bakgrunn av ekstraordinært høye regnskapsførte utgifter til vrakpant på biler i 1997. Dette er en følge av at satsen for vrakpant ble økt ekstraordinært i 1996. I tillegg til høyere utbetalinger pr bil, ble det også vraket vesentlig flere biler enn normalt. En del av utbetalt pant for biler som ble vraket i 1996 ble imidlertid først regnskapsført i statsregnskapet for 1997.

Bevilgningen til innvandring, arbeidsmiljø og distriktsutbygging vil variere som følge av at tilgangen av asylsøkere og flyktninger varierer. I perioden 1993 - 97 gikk antall asylsøkere ned. Det er observert en økt tilgang i første halvår 1998. Det er forventet at det vil bli foreslått økte bevilgninger til flyktningeformål i løpet av 2. halvår. Dette er innarbeidet i tabell 2.1.

Når næringstøtten reduseres med 4 pst fra 1997 til 1998, må dette dels ses i sammenheng med en større bevilgning i 1997 for å avskrive aksjekapitalen til Kongsberg Våpenfabrikk AS.

Bakgrunnen for at bevilgningen til olje- og energiformål øker fra 1997 til 1998 er i sin helhet en større satsing på å innføre ny energiteknologi og bioenergi.

Et bedret arbeidsmarked har gjort det mulig å redusere omfanget av arbeidsmarkedstiltak i hele perioden. I tillegg gir lavere ledighet automatisk reduserte utgifter til dagpenger for arbeidsledige.

Samferdselbevilgningene reduseres reelt med om lag 7 pst fra 1997 til 1998. Bakgrunnen for denne nedgangen er reduserte investeringer i flyplassanlegg og reduserte tilskudd til omstrukturering av Posten Norge AB. Investeringene i ny hovedflyplass på Gardermoen og ny jernbaneforbindelse til flyplassen skjer i regi av egne aksjeselskaper og er dermed ikke inkludert i denne oversikten. Jernbaneverket overtok jernbanestrekningen Gardermoen - Eidsvoll fra Gardermobanen AS i 1998. Betalingen til Gardermobanen på 1,7 mrd kroner er ikke inkludert i tabell 2.1.