3 Budsjettets inntekter

3.1 Innledning

Kapittel 3 inneholder en samlet oversikt over statsbudsjettets inntekter. Skatte- og avgiftsopplegget i budsjettforslaget blir nærmere omtalt i St meld nr 1 (1998-99) Nasjonalbudsjettet 1999, St prp nr 1 (1998-99) Skatte-, avgifts- og tollvedtak og Ot prp nr 1 (1998-99) Skatteopplegget 1999. Lovendringer. De ulike fagproposisjonene inneholder en mer detaljert oversikt over departementenes inntekter.

De samlede inntektsbevilgningene på statsbudsjettet for 1999 er anslått til 608 mrd kroner. Dette er en brutto budsjettstørrelse som inkluderer lånetransaksjoner og overføringene fra Statens petroleumsfond. Tilbakebetalinger på statens utlån og lån staten må oppta for å dekke finansieringsbehovet, representerer endringer i sammensetningen av statens netto formue. Slike endringer vil framgå av kapitalregnskapet. Statsbudsjettets inntekter, eksklusive lånetransaksjonene og overføring fra Statens petroleumsfond, er anslått til 509 mrd kroner.

Tabell 3.1 Statsbudsjettets inntekter 1999 (mill kroner)

Kilde: Finansdepartementet

3.2 Skatter og avgifter fra fastlands-Norge

Anslagene for skatter og avgifter for 1999 tar utgangspunkt i reviderte tall for 1998. Reviderte tall for 1998 er basert på en gjennomgang av statistikken for innbetalte skatter og avgifter hittil i 1998, samt de vekstforutsetninger for bl a sysselsetting, etterspørsel, lønninger og priser som er lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 1999. I tillegg er det tatt hensyn til virkningene av forslaget til skatte- og avgiftsopplegg, samt forslaget om å endre de kommunale og fylkeskommunale skattørene.

Samlet innebærer forslaget til skatte- og avgiftsopplegget for 1999 en økning i innbetalte skatter og avgifter på om lag 4,0 mrd kroner, hvorav om lag 0,5 mrd kroner gjelder oljeselskapene. Det foreslåtte skatte- og avgiftsopplegget gir en økning i påløpte skatter og avgifter for Fastlands-Norge neste år som er om lag 2,9 mrd kroner høyere enn økningen i de innbetalte skattene, hvorav 1,4 mrd kroner gjelder konjunkturavgiften på investeringer i nye bygg og anlegg. En må anta at påløpte, ikke innbetalte skatter og avgifter også har en innstrammende effekt. Denne effekten fanges ikke opp av endringen i det olje-, rente- og aktivitetskorrigerte underskuddet som er basert på innbetalte inntekter og utgifter. Skatte- og avgiftsopplegget innebærer derfor at budsjettopplegget har noe større innstrammende effekt enn endringen i det olje-, rente- og aktivitetskorrigerte budsjettunderskuddet alene gir uttrykk for.

I anslaget på samlet skatte- og avgiftøkning er ikke virkningen av omleggingene i forbindelse med Stortingets behandling av St prp nr 54 (1997-98) Grønne skatter innarbeidet. I tråd med Stortingets vedtak foreslås det å bruke inntektene fra grønne skatter til å gi skattelettelser og til kompensasjon over statsbudsjettets utgiftsside.

Forslaget til endringer i skatte- og avgiftsreglene må ses på bakgrunn av behovet for innstramminger i økonomien. Regjeringen legger videre opp til en tilnærming mellom skatt på arbeid og kapital, styrking av fordelingsprofilen i skattesystemet og forenklinger av reglene i forslaget til skatteopplegg for 1999.

Hovedtrekkene i skatte- og avgiftsopplegget er følgende:

• skatten på alminnelig inntekt økes fra 28 pst til 29 pst, toppskatten forenkles og klassefradraget og minstefradraget økes
• grensen for skattefri nettoinntekt for pensjonister endres. Minstepensjonister uten annen inntekt og formue betaler likevel ikke skatt
• foreldrefradraget økes for dokumenterte utgifter til pass og stell av barn
• ligningsverdien for fast eiendom (ekskl skog) oppjusteres
• reglene for fradrag for reiser mellom hjem og arbeid forenkles, og strammes inn for bruk av bil
• en rekke beløpsgrenser og fradrag holdes nominelt uendret, herunder særfradragene for alder og uførhet mv og grensene i formuesskatten
• reglene for opsjonsbeskatning endres, slik at mindre opsjoner ikke skattlegges ved tildeling, samt at grensen for skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift økes
• den ekstra arbeidsgiveravgiften på lønnsinntekter over 16 G økes til 15 pst
• grunnrenteskatten på kraftproduksjon økes
• rederibeskatningen strammes inn
• det regelfestes en konjunkturavgift for nye bygg og anlegg
• forbruksavgiften for elektrisitet foreslås økt, samt at fritaket for elektrisitetsavgift for elektrokjeler med brenselfyrt reserve foreslås fjernet
• grunnavgift på mineralolje innføres
• mindre endringer i motorvognavgiftene og årsavgiften
• avgiftene på alle tobakksprodukter med unntak av sigaretter økes
• fribeløpet i arveavgiften dobles
• investeringsavgiften for jordbruk og skogbruk fjernes.

Regjeringen tar sikte på å innføre en ordning der innbetalt dokumentavgift kommer til fradrag i arveavgiften ved arveavgiftsoppgjøret ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter. Dette vil ha samme virkning som et fritak for dokumentavgift ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter. Regjeringen tar sikte på å komme tilbake med et konkret forslag til en slik ordning i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1999.

Samlede skatter og avgifter til statskassen fra Fastlands-Norge anslås å utgjøre 381,0 mrd kroner i 1999, en økning på 26,2 mrd kroner eller 7,4 pst fra anslag på regnskap for 1998. Økningen skyldes i hovedsak økt aktivitet i økonomien og lønns- og prisvekst fra 1998 til 1999. Økningen i innbetalte skatter og avgifter som følge av skatte- og avgiftsopplegget er inkludert.

Skatt på inntekt og formue er anslått til 88,0 mrd kroner for 1999, en økning på om lag 9,7 mrd kroner eller 12,3 pst fra anslag på regnskap for 1998.

Trygdeavgift og arbeidsgiveravgift til folketrygden i 1999 øker med 5,6 pst fra 1998 og er samlet anslått til 112,6 mrd kroner.

Merverdi- og investeringsavgiften er anslått å innbringe 115,2 mrd kroner i 1999, som tilsvarer en økning på 4,7 pst fra året før.

Øvrige særavgifter medregnet tollinntekter er samlet anslått til 65,2 mrd kroner i 1999, som tilsvarer en økning på 8,9 pst fra året før.

3.3 Statens forretningsdrift

Det samlede avskrivningsbeløpet for de statlige forvaltningsbedriftene føres under kapittel 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift. Avskrivningsgrunnlaget er bokført kapital pr 31. desember året før budsjettåret. Det benyttes et linært avskrivningssystem der avskrivningstiden for ulike avskrivningsobjekter (maskiner og utstyr, bygninger og anlegg, transportmidler mv) varierer med forventet levetid. Avskrivningene utgiftsføres under hver enkelt forvaltningsbedrift. Avskrivningen må dermed også inntektsføres i statsbudsjettet for å få samsvar med kontantprinsippet. Avskrivningene i 1999 beløper seg til 2 749 mill kroner.

Renter av statens kapital i forvaltningsbedriftene tas samlet til inntekt under kapittel 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift. Grunnlaget for renteberegning er den delen av bedriftenes investeringer som ikke finansieres ved kontantoverskudd fra driften. Dette regnes som lån fra statskassen, selv om investeringene utgiftsføres brutto i henhold til kontantprinsippet. Rentesatsen for lån til forvaltningsbedriftene skal tilsvare gjennomsnittlig rente på 5-års statsobligasjoner i en 12-månedersperiode fram til 30. september året før budsjettåret. Lånet regnes å være gitt for en 5-års periode, og må deretter eventuelt fornyes. Renter på statens kapital forventes å utgjøre 164 mill kroner i 1999.

Avsetning til investeringsformål tas til inntekt under hver enkelt forvaltningsbedrift. Avsetningen utgjør den delen av kontantoverskuddet fra driften som benyttes til å finansiere netto investeringer i bedriften. Avsetning til investeringsformål utgiftsføres på driftsbudsjettet under hver enkelt forvaltningsbedrift før driftsresultatet fastsettes, og må derfor også inntektsføres på inntektskapittel for å få samsvar med kontantprinsippet.

I tabell 3.2 nedenfor er inntektene på statsbudsjettet under forvaltningsbedriftene splittet opp. I tillegg inntektsføres 280 mill kroner i tilbakeføringer fra GIEK.

Tabell 3.2 Renter, avskrivninger og avsetninger til investeringsformål i 1999 fordelt på de enkelte forvaltningsbedrifter (1 000 kroner)

Kilde: Finansdepartementet

3.4 Renteinntekter og utbytte

3.4.1 Renteinntekter

Statens renteinntekter ekskl renteinntekter fra kapitalinnskudd i statlig forretningsdrift og petroleumsvirksomhet består i hovedsak av renter fra statsbankene, renter av statens kontantbeholdning og renter av lån til statsforetak og statsaksjeselskaper. Renteinntektene fra statsbankene og kontantbeholdningen anslås til 17,8 mrd kroner i 1999, det vil si en økning i forhold til anslag på regnskap for 1998 på 4,8 mrd kroner.

Renteinntektene fra statsbankene (Husbanken, Landbruksbanken, Lånekassen for utdanning, SND, og Kommunalbanken) anslås til 10,9 mrd kroner i 1999. Dette er en økning på 3,1 mrd kroner i forhold til anslag på regnskap for 1998 på 7,8 mrd kroner. Statens renteinntekter fra statsbankene er knyttet til rentene på statssertifikater og -obligasjoner. Økningen skyldes i hovedsak høyere renter på 0-3 måneders statssertifikater som følge av økningen i pengemarkedsrentene.

De økte renteinntektene fra statens kontantbeholdning skyldes dels høyere rentesatser og dels høyere gjennomsnittlig innestående på statens foliokonto.

3.4.2 Utbytte

Statens samlede inntekter fra utbytte vil med foreliggende resultatanslag utgjøre om lag 4 568,6 mill kroner. Dette er en reduksjon i forhold til vedtatt budsjett 1998 på 1 571,3 mill kroner. Reduksjonen har særlig sammenheng med at det for 1999 budsjetteres med et utbytte fra Statoil som ligger 1 440 mill kroner lavere enn i vedtatt budsjett 1998. Det vises til nærmere omtale av utbytteforslagene i de enkelte departementers budsjettproposisjoner.

Tabell 3.3 viser vedtatt budsjett 1998 og forslag til bevilgninger i Gul bok 1999 for alle utbyttepostene på statsbudsjettet.

Tabell 3.3 Utbytte fra statlig eide selskaper (1 000 kroner)

>

1) Statkorn holding, Veterinærmedisinsk oppdragssenter, Statens skogplanteskoler og Drevsjø trelast.
²⁾> Norsk Hydro, Kongsberg Gruppen, Olivin, Raufoss, Norsk Vekst og Arcus.
Kilde: Finansdepartementet

Omfanget av det statlige eierskapet i næringslivet stiller krav om retningslinjer blant annet for utbyttepolitikk og avkastningskrav. I St meld nr 40 (1997-98) om eierskap i næringslivet har regjeringen slått fast viktige hovedprinsipper for styring av statlige selskaper gjennom utbyttepolitikk og avkastningskrav. Det legges til grunn at de statlige selskapene i denne sammenheng skal kunne drive sin virksomhet etter de samme retningslinjer som de private bedriftene de konkurrerer med.

Regjeringen vil med utgangspunkt i disse hovedprinsippene arbeide videre med en konkretisering av de generelle retningslinjene for styring av statlige selskaper, herunder avkastningskrav og utbyttepolitikk. Utarbeidelse av funksjonelle krav til økonomireglementets bestemmelser om styring av statlige selskaper vil måtte avvente dette arbeidet.

3.5 Petroleumsinntekter

Inntektene fra Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) omfatter i hovedsak driftsresultat, avskrivninger og renter. Videre omfatter inntektene fra petroleumsvirksomheten skatt og avgift på utvinning, inkludert CO ₂-avgift, samt aksjeutbytte fra Statoil.

Tabell 3.4 Inntekter fra petroleumsvirksomheten (mill kroner)

Kilde: Finansdepartementet

Driftsresultatet for SDØE er anslått til 29 900 mill kroner for 1999. Dette er en økning på 9 000 mill kroner i forhold til anslag på regnskap for 1998. Økningen følger av at pris- og produksjonsanslagene er høyere for 1999 enn for 1998. Det legges til grunn en oljepris på henholdsvis 100 og 110 kr pr fat for 1998 og 1999.

De kalkulatoriske størrelsene avskrivinger og renter inngår som kostnader i beregningen av SDØEs driftsresultat, samtidig som de føres som inntekter på egne poster. På denne måten skilles ut den delen av driftsinntektene som dekker nedskrivning av investeringer og finansieringskostnader ved investeringene.

Betalte skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten, inkludert CO ₂-avgift, er anslått til å bli 24 700 mill kroner i 1999. Anslaget er 3 400 mill kroner lavere enn anslag på regnskap for 1998.

Betalte skatter og avgifter anslås å falle med om lag 3 900 mill kroner fra 1998 til 1999. Det anslåtte fallet i betalte skatter på tross av en anslått økning i påløpte skatter har sammenheng med reglene om innbetaling av terminskatt. Disse reglene fører til et etterslep i betalte skatter i forhold til påløpte skatter.

Inntektene fra avgiften på utslipp av CO ₂ i petroleumsvirksomheten er anslått til 4 000 mill kroner i 1999, mot et anslag på regnskap for 1998 på 3 500 mill kroner. Satsen for CO ₂-avgift for forbrenning av råolje og naturgass ble i forbindelse med behandlingen av Revidert Nasjonalbudsjett 1998 oppjustert fra 89 øre til 107 øre gjeldende fra 2. halvår 1998. Avgiften foreslås videreført nominelt uendret i 1999.

Aksjeutbytte fra Statoil er redusert med 1 440 mill kroner i forhold til vedtatt budsjett 1998. Anslaget er basert på en politikk der selskapet betaler et utbytte på 50 pst av overskuddet etter skatt. Reduksjonen har i hovedsak sammenheng med at det forventes et lavere overskudd i Statoil i 1998, som igjen medfører et lavere utbytte i 1999. I tillegg utgjorde utbyttet i 1998 68 pst av årsresultatet for 1997.

3.5.1 Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten

Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er summen av inntekter fra petroleumsvirksomheten fratrukket utgiftene. Tabellen under viser hvordan netto kontantstrøm fremkommer. En nærmere omtale av inntektene og utgiftene til petroleumsvirksomheten er gitt i avsnitt 3.5 og 4.5.

Tabell 3.5 Kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten (mill kroner)

Kilde: Finansdepartementet

3.5.2 Overføringer til og fra Statens petroleumsfond

Loven om Statens petroleumsfond slår fast at fondet skal underbygge de langsiktige hensyn ved anvendelse av petroleumsinntektene. Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet skal i sin helhet overføres til fondet fra statsbudsjettets utgiftsside på kapittel 2800. Sammen med avkastningen på fondet utgjør denne overføringen fondets inntekter. Den delen av fondets inntekter som forutsettes anvendt over statsbudsjettet til å dekke opp det oljekorrigerte underskuddet overføres deretter fra fondet til stasbudsjettets inntektsside. Det blir dermed netto avsatt midler i fondet dersom overføringen fra fondet til statsbudsjettet er lavere enn netto kontantstrømmen fra petroleumsvirksomhet. Det er akkumulert kapital i fondet fra og med 1995. Anslagene på overføringer til og fra Statens petroleumsfond vil bli endret i løpet budsjettåret henholdsvis basert på oppdaterte anslag på kontantstrømmen fra petroleumsvirksomhet og statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd. Tilbakeføringen fra fondet vil bli endelig fastsatt ut fra anslag på statsregnskap i forbindelse med nysalderingen av budsjettet i desember 1999. Fondets forskrifter sier at statsbudsjettets netto kontantstrøm i sin helhet skal overføres til fondet. Denne overføringen fastlegges dermed først endelig ut fra de regnskapsførte netto petroleumsinntektene.

Tabell 3.6 Statens petroleumsfond. Inntekter og utgifter 1998-99 (mill kroner)

Kilde: Finansdepartementet

3.6 Andre inntekter

Statsbudsjettets inntekter fordeler seg på i alt 481 ulike inntektsposter. De fleste av disse inneholder mindre beløp. 95 prosent av inntektene (eksklusive overføring fra petroleumsfondet og lånetransaksjoner) kommer fra 36 poster på 1 mrd kroner eller mer. 393 poster inneholder bevilgninger på under 100 mill kroner og 258 poster er på mindre enn 10 mill kroner.

Inntektsbevilgninger som kommer inn under andre inntekter er salg av materiell, leieinntekter, oppdragsinntekter, salg av eiendommer, overføringer fra andre statsregnskap og inntekter under Folketrygden, jf boks 1.1. Av større inntektsbevilgninger som er gruppert under andre inntekter, kan nevnes:

• Overføring fra Norges Bank
• Tilbakeføring av midler fra Statens banksikringsfond
• Spilleoverskudd Norsk Tipping AS
• Rettsgebyr
• Refusjon fra folketrygden for sykepenger for statsansatte.

Det er innført nettobudsjettering for Rikshospitalet og Radiumhospitalet. Denne endringen i budsjetteringsmåten medfører at inntektssiden er redusert med om lag 1,3 mrd kroner og at utgiftene er redusert tilsvarende.

Andre inntekter inkluderer også bevilgningen for kap 5309 ymse inntekter. Under post 29 foreslås det bevilget 50 mill kroner som er det samme som i vedtatt budsjett 1998.

3.7 Lånetransaksjoner

Postene fra 90 til 99 på statsbudsjettets inntektsside inneholder avdrag på lån fra staten, salg av statens aksjer og obligasjoner, samt opptak av lån. Postene beskriver endringer i sammensetningen av statens formue som framkommer i statens kapitalregnskap. Først og fremst dreier det seg om avdrag og tilbakebetalinger fra statsbanker og statsbedrifter. Tilbakebetalingene anslås å utgjøre 47,4 mrd kroner i 1999.

Statsbudsjettet gjøres opp i balanse før lånetransaksjoner. Brutto finansieringsbehov bestemmes derfor av differansen mellom utlån og tilbakebetalinger og bevilges over kap 5999 Statslånemidler post 90. Brutto finansieringsbehov anslås nå til 46,8 mrd kroner i 1999.

Ved behandlingen av St prp nr 65 (1997-98) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1998, jf Innst S nr 252 (1997-98), vedtok Stortinget å gi regjeringen fullmakt til salg av statlige aksjer i 1998 for inntil 500 mill kroner. Det var en forutsetning at salget kunne skje til akseptable priser.

Det vil kunne vise seg vanskelig å gjennomføre salget i samsvar med fullmakten i løpet av budsjettåret 1998. Regjeringen vil derfor be om at fullmakten forlenges i 1999 slik at en kan bruke mer tid på gjennomføring av salget. Det vises til forslag til romertallsvedtak XI under Finans- og tolldepartementet i denne proposisjon.

Tabell 3.7 Avdrag 1999 (mill kroner)

Kilde: Finansdepartementet