2.6 Utenriksøkonomi og...

2.6 Utenriksøkonomi og sparing

2.6.1 Driftsbalansen i alt og disponibel inntekt for Norge

Siden 1990 har det vært relativt betydelige overskudd på driftsbalansen. Det er i særlig grad høy eksportverdi av råolje og naturgass og overskudd på poster knyttet til skipsfart og oljeboring som har bidratt til overskuddene, jf. figur 2.26.

Tabell 2.14 Driftsbalansen overfor utlandet. Mrd. kroner

[1] Anslag.
[2] Korreksjonspost for delte olje- og gassfelt.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

I 1994 var det ifølge det reviderte nasjonalregnskapet et driftsoverskudd på 21 mrd. kroner, tilsvarende 2,4 pst. av BNP. For 1995 anslår en nå et overskudd på vel 33 mrd kroner, jf. tabell 2.14, som er noe lavere enn til Revidert nasjonalbudsjett. Anslaget for eksportverdien av råolje og naturgass er betydelig nedjustert, men i motsatt retning trekker en nedjustering av direkte import av varer og tjenester til oljevirksomheten. Denne siste justeringen er knyttet til en definisjonsendring som følge av hovedrevisjonen av nasjonalregnskapet. I 1996 anslås overskuddet på driftsbalansen til vel 48 mrd. kroner. Den kraftige økningen fra 1995 til 1996 kan i hovedsak tilskrives økt olje- og gasseksport. Utover i perioden reduseres underskuddet på rente- og stønadsbalansen som følge av økende nettofordringer overfor utlandet. Dette, sammen med ytterligere vekst i eksporten av råolje og naturgass, bidrar til at driftsoverskuddet øker ytterligere.

Utenriksøkonomien

Figur 2.26 Driftsbalansen overfor utlandet i pst. av BNP[1]

[1] Brudd i tallserien i 1988 p.g.a. hovedrevisjonen av NR-tallene.

Figur 2.27 Eksport av tradisjonelle varer. Indeks 1992=100[1]

[1] Tall for 1980-1987 er kjedet med de reviderte NR-tallene for senere år.
[2] Sesongkorrigert.

Figur 2.28 Import av tradisjonelle varer. Indeks 1992=100[1]

[1] Tall for 1980-1987 er kjedet med de reviderte NR-tallene for senere år.
[2] Sesongkorrigert.

Figur 2.29 Realpris for hovedgrupper av råvareeksporten. Indeks 1992=100 [1][2]

[1] Brudd i tallserien i 1988 p.g.a. hovedrevisjonen av NR-tallene.
[2] Nominelle priser deflatert med prisindeks for norsk import.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Disponibel brutto realinntekt for Norge anslås å øke med om lag 5 1/4 pst. fra 1994 til 1995, med 3 1/2 pst. i 1996 og med knapt 3 pst. pr. år i resten av beregningsperioden, jf. tabell 2.15. Med unntak av 1996 er veksten i disponibel brutto realinntekt for Norge høyere enn veksten i bruttonasjonalprodukt fram til 1999. Dette skyldes at underskuddet på rente- og stønadsbalansen reduseres utover i perioden. I 1996 motvirkes imidlertid dette av et bytteforholdstap - norske eksportpriser anslås å vokse klart mindre enn importprisene.

Tabell 2.15 Utviklingen i disponibel brutto realinntekt for Norge. Prosentvis endring fra året før

[1] Anslag.
[2] I det nye nasjonalregnskapet er reinvestert fortjeneste i norskeide selskaper i utlandet og utenlandsk eide selskaper i Norge inkludert i rente- og stønadsbalansen.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Siden 2. kvartal 1993 har verdien av den tradisjonelle vareeksporten - dvs. eksporten av varer utenom skip, oljeplattformer, råolje og naturgass - tatt seg kraftig opp, og på årsbasis fra 1993 til 1994 økte eksportverdien med 14 1/4 pst. ifølge reviderte nasjonalregnskapstall. Eksportveksten har imidlertid avtatt i inneværende år ifølge Statistisk sentralbyrås utenrikshandelsstatistikk for perioden januar-august. En legger nå til grunn en vekst i eksportverdien av tradisjonelle varer på i underkant av 12 1/2 pst. fra 1994 til 1995. For 1996 ventes lavere verdivekst som følge av svakere vekst i prisene.

Tabell 2.16 Nøkkeltall for handelen med tradisjonelle varer. Prosentvis endring fra året før

[1] Iht. gamle nasjonalregnskapstall.
[2] Anslag.
[3] Eksportpris i forhold til importpris.
[4] Import av varer (SITC 0-2,4-9) hos Norges handelspartnere.

Kilde: Finansdepartementet, OECD og Statistisk sentralbyrå.

Den langvarige nedgangen i eksportprisene for tradisjonelle varer stoppet opp mot slutten av 1993, og fra 1993 til 1994 økte prisene i gjennomsnitt med vel 3/4 pst., jf. figur 2.27. Oppgangen var spesielt kraftig i 1. kvartal i år, men har siden avtatt noe. I gjennomsnitt lå eksportprisene i første halvår likevel om lag 7 pst. over gjennomsnittet i fjor. Økningen i eksportprisen må bl.a. ses i sammenheng med den kraftige veksten i spotprisene på metaller mot slutten av fjoråret. I første halvår i år har imidlertid spotprisene på metaller og andre industrielle råvarer falt noe, jf. avsnitt 2.3.1, og det er derfor grunn til å vente at eksportprisen på råvarer vil falle i andre halvår i år. Eksportprisen for både ferdigvarer og matvarer falt fra 1. til 2. kvartal.

Fallet i dollarkursen gjennom første halvår har trolig bidratt til prisfallet i 2. kvartal. Som en teknisk forutsetning legges det til grunn en effektiv styrking av kronekursen på knapt 2 1/4 pst. fra 1994 til 1995. Isolert sett bidrar dette til å trekke veksten i eksportprisen ned. Alt i alt anslås det en eksportprisvekst fra 1994 til 1995 på 7 pst., dvs. noe lavere enn til Revidert nasjonalbudsjett.

Det er betydelig usikkerhet knyttet til utviklingen i prisene for den tradisjonelle vareeksporten framover. Spesielt stor usikkerhet er knyttet til verdensmarkedsprisen på industrielle råvarer, deriblant metaller, som i 1994 utgjorde om lag 36,5 pst. av Norges tradisjonelle vareeksport. Tradisjonelt svinger prisen på slike varer mye, jf. figur 2.29, fordi de er spesielt følsomme overfor endringer i konjunkturene, særlig i USA. En lavere økonomisk vekst i USA enn lagt til grunn, jf. avsnitt 2.3.1, kan dermed relativt raskt slå ut i lavere priser. På den annen side vil en forsatt kraftig økonomisk vekst i en rekke asiatiske land, deriblant Kina, bidra til økt etterspørsel etter industrielle råvarer. Som følge av at avtalen mellom de største vestlige produsentene, bl.a. Hydro aluminium, og produsenter i Russland om frivillige produksjonsbegrensninger oppheves fra årsskiftet, vil det totale tilbudet av aluminium på verdensmarkedet øke. Framover vil tilbudet av de fleste typer metaller også være avhengig av om de store smelteverkene i det tidligere Sovjetunionen er i stand til å opprettholde og eventuelt øke produksjonen.

Den kraftige prisoppgangen på metaller ved metallbørsen i London gjennom 1994 nådde en foreløpig topp i slutten av januar i år, og prisene falt med vel 18 pst. til midten av mai. Fra mai til midten av august steg metallprisene noe igjen, men falt kraftig rundt månedsskiftet august/september. Noe av årsaken til dette er at de store amerikanske pensjonsfondene trakk seg ut av markedet som følge av reduserte vekstprognoser for inneværende år. Dette kan bety at vi står foran en periode med nedgang i råvareprisene. Alt i alt understreker den siste tids bevegelser i råvareprisene den store usikkerheten omkring prisutviklingen på norske eksportprodukter framover.

Eksporten av matvarer, som hovedsakelig består av fisk og fiskeprodukter, utgjorde 17,9 pst. av den tradisjonelle vareeksporten i 1994. Markedet for eksporten av laks er preget av økt konkurranse bl.a. fra Chile. I første halvår i år lå eksportprisene for den tradisjonelle fiskeeksporten om lag 1 1/2 pst over gjennomsnittet for 1994, mens eksportprisene for oppdrettsfisk i første halvår lå om lag 9 1/2 pst. under gjennomsnittet i fjor.

For den tradisjonelle vareeksporten under ett anslås en prisvekst på knapt 2 pst. fra 1995 til 1996. Utover i perioden ventes vekst i eksportprisene for tradisjonelle varer om lag på linje med veksten i prisene på den tradisjonelle vareimporten.

Eksportvolumet av tradisjonelle varer har vært i oppgang siden 1. kvartal 1992, og fra 1993 til 1994 økte det med vel 13 pst. Veksten har avtatt noe hittil i år, og fra 1. til 2. kvartal var det en nedgang i eksportvolumet. I gjennomsnitt lå nivået i første halvår vel 4 pst. over samme periode i 1994. Mens det i fjor var ferdigvarer, metaller, fisk og fiskeprodukter som bidro til den sterke veksten, er det så langt i år eksporten av ferdigvarer som har gitt positive impulser, mens veksten i eksporten av metaller og fisk og fiskeprodukter har avtatt noe, jf. tabell 2.17. Det anslås nå en vekst i eksportvolumet for tradisjonelle varer fra 1994 til 1995 på 5 pst., dvs. noe i underkant av markedsveksten.

Tabell 2.17 Eksport av tradisjonelle varer fordelt på hovedgrupper [1]. Prosentvis volumendring fra året før

[1] Basert på vareinndelingen i kvartalsvis nasjonalregnskap. "Matvarer" omfatter produkter fra jordbruk, fiske og nærings- og nytelsesmidler. "Råvarer omfatter kjemiske råvarer, metaller og trefordelings-/skogbruksprodukter. "Energivarer" omfatter elektrisitet, bensin og fyringsoljer. "Ferdigvarer" omfatter hovedsakelig tekstil- og bekledningsvarer, trevarer, kjemiske og mineralske produkter, grafiske produkter og verkstedprodukter.
[2] Iht. gammelt nasjonalregnskap.
[3] Sesongjustert 1. halvår 1995 i forhold til gjennomsnittet i 1994.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Ved siden av usikkerheten knyttet til utviklingen i internasjonal økonomi kan strukturelle forhold i enkeltmarkeder ha betydning for deler av norsk eksport. Store investeringer, verden sett under ett, kan i en periode gi overproduksjon, lageroppbygging og fallende priser. Dette gjelder særlig oppdrettsnæringen, men også innenfor metallindustrien kan dette være en fare. De siste årene har det vært en betydelig økning i den norske eksporten av ferdigvarer, særlig av industrielle produkter. Disse produktene omsettes vanligvis i form av mer langsiktige tosidige kontrakter og er dermed noe mindre følsomme for endringer i etterspørselen. Dette kan bidra til at svingningene i norsk eksport av tradisjonelle varer blir mindre.

Markedsveksten for norske eksportvarer, målt ved økningen i vareimporten hos våre handelspartnere (eksklusive importen av energivarer), er anslått til 6 3/4 pst i 1996, jf. tabell 2.16. Sammensetningen av norsk tradisjonell eksport avviker relativt mye fra den samlede vareimporten hos handelspartnerne, og har i hovedsak bestått av varer der etterspørselen har økt mest i begynnelsen av oppgangskonjunkturen. Eksportmarkedsandelene, dvs. forholdet mellom norsk eksport og import hos handelspartnerne, vil derfor gjerne øke tidlig i en konjunkturoppgang, for deretter å avta senere i konjunktursykelen, jf. figur 2.21. Med de tendensene til avmatning internasjonalt som en nå ser, er det rimelig å anta at veksten i eksporten av tradisjonelle varer vil være noe mindre enn markedsveksten framover. For 1996 anslås en økning i eksporten av tradisjonelle varer på om lag 5 pst., noe som innebærer en nedgang i markedsandelene på 1 3/4 pst. For perioden 1997-99 ventes en vekst i eksporten av tradisjonelle varer på linje med markedsveksten.

Verdien av den tradisjonelle vareimporten - dvs. varer utenom skip og oljeplattformer, men inklusive råolje - økte med over 15 pst. fra 1993 til 1994. Mot slutten av fjoråret og i 1. kvartal i år var det tegn til en viss utflating i importverdien, men de siste månedene har veksten tatt seg opp igjen, og på årsbasis regner en nå med en økning i importverdien på vel 11 pst. For 1996 og i årene 1997-99 regner en med at veksten i importverdien gradvis vil avta.

Importprisene for tradisjonelle varer falt både i 1991 og 1992, men økte med om lag 1 1/2 pst fra 1992 til 1993, jf. figur 2.28. I fjor økte importprisene moderat til tross for at en depresiering av industriens effektive valutakurs på knapt 1 1/2 pst. bidro til å trekke prisveksten opp. Prisene ligger i første halvår i år om lag 1 pst. over gjennomsnittet i fjor. På årsbasis anslås importprisene for tradisjonelle varer å øke med 2 pst. fra 1994 til 1995. En har lagt til grunn en vekst i handelspartnernes konsumpriser på 2 1/2 pst. Nesten tre fjerdedeler av den tradisjonelle vareimporten er ferdigvarer, og importprisene vil derfor i stor grad være bestemt av kostnadsnivået i produsentlandet i tillegg til valutakursen. Styrkingen av den effektive kronekursen i år bidrar til å trekke importprisveksten ned.

I 1996 og utover i perioden har en også lagt til grunn at veksten i importprisen for tradisjonelle varer vil være noe mindre enn konsumprisveksten hos handelspartnerne.

Importvolumet av tradisjonelle varer økte med knapt 15 pst. fra 1993 til 1994. Oppgangen i investeringene og en dreining av konsumet over mot mer importintensive varer førte samtidig til en betydelig nedgang i hjemmemarkedsandelene, dvs. norske importkonkurrerende produsenters andeler av hjemmemarkedet, jf. tabell 2.16. Veksten i importvolumet fortsatte i første halvår i år etter den noe svakere utviklingen i 4. kvartal i fjor. Gjennomsnittsnivået i første halvår lå 7 3/4 pst. over gjennomsnittet i 1994 ifølge foreløpige KNR-tall. Det anslås nå en vekst i importvolumet av tradisjonelle varer på 9 pst. fra 1994 til 1995 og en nedgang i hjemmemarkedsandelene på 2 3/4 pst.

Veksten i importvolumet bestemmes dels av endringene i den samlede etterspørselen i Fastlands-Norge og dels av utviklingen i hjemmemarkedsandelene, som igjen er avhengig av bl.a. forholdet mellom importpriser og priser på konkurrerende norske produkter. Et voksende internasjonalt varebytte og økende grad av spesialisering har ført til en trendmessig nedgang i hjemmemarkedsandelene, jf. figur 2.21, og fra 1995 til 1996 anslås en nedgang om lag på linje med trenden. Sammen med de etterspørselsanslagene som nå er lagt til grunn, gir dette en økning i importvolumet på 4 1/4 pst. fra 1995 til 1996. Utover i perioden anslås at veksten i importvolumet vil avta ytterligere, som følge lavere vekst i etterspørselen fra Fastlands-Norge.

2.6.3 Skipsfarten og tjenestebalansen for øvrig

Skipsfartens netto fraktinntekter var i 1994 på om lag 25 mrd kroner. Oppgangen i internasjonal økonomi har ført til økt aktivitet i skipsfartsnæringen og en kraftig økning i ratene innenfor både bulk og tankmarkedet. Depresieringen av dollaren i første halvår i år har imidlertid bidratt til å trekke veksten ned målt i norske kroner. I lys av den økte aktiviteten i næringen og en gunstig rateutvikling, anslås en viss økning i fraktinntektene fra skipsfarten i inneværende år. Samtidig ventes skipsfartens utgifter i utlandet å falle noe. Alt i alt forventes nettofraktinntektene å øke med vel 1 1/2 mrd. kroner til knapt 27 mrd. kroner i inneværende år. En legger også til grunn en viss økning i nettofraktene utover i perioden.

Nettoimporten av skip, dvs. importen av skip fratrukket eksporten av eldre skip, var om lag 3 mrd. kroner i 1994, eller vel 1 mrd. kroner lavere enn i 1993. Oppgangen i internasjonal skipsfart så langt i år har ført til økt kontrahering av skip blant norske redere. Avtalen om kraftige reduksjoner i subsidiene på byggingen av skip mellom de store skipsbyggingsnasjonene fra og med 1. januar 1996, kan isolert sett også ha bidratt til økt kontrahering. Det er imidlertid knyttet stor usikkerhet til hvor mange av de skipene som nå er kontrahert av norske redere som vil bli registrert i norsk skipsregister. En antar at økt import av nye skip i årene framover i noen grad vil føre til utskiftninger av flåten og dermed økt eksport av eldre skip. På usikkert grunnlag har en anslått en nettoimport av skip på om lag 4 mrd kroner i årene framover.

Definisjonen av nordmenns konsum i utlandet er lagt vesentlig om som følge av hovedrevisjonen av nasjonalregnskapet. Tidligere omfattet denne posten både forretnings- og feriereiser, mens forretningsreiser nå føres som vareinnsats i bedriftene. Selskapsreiser er dessuten blitt flyttet fra nordmenns konsum i utlandet til konsum av tjenester. Samlet har dette ført til at posten nordmenns konsum i utlandet er vesentlig nedjustert. I første halvår i år lå nordmenns konsum i utlandet målt i volum sesongjustert om lag på samme nivå som gjennomsnittet i fjor. For 1995 under ett anslås en oppgang på knapt 4 pst., mens en for perioden 1996-99 venter en vekst på om lag 1 pst. pr. år.

Utlendingers konsum i Norge økte med vel 13 pst. i volum fra 1993 til 1994, noe som bl.a. må ses i sammenheng med OL på Lillehammer. I første halvår i år har sesongjustert volum for utlendingers konsum i Norge falt med knapt 2 pst. i forhold til gjennomsnittet i 1994. For 1995 anslås nå en nedgang i utlendingers konsum i Norge på 1 pst., mens en for 1996 og videre framover venter en økning på 2 pst. pr. år.

Handelen med andre tjenester omfatter eksport og import av tjenester i tilknytning til varehandel, samferdsel, forsikring, konsulenttjenester m.v. I 1994 var nettoimporten av andre tjenester på vel 6 1/2 mrd. kroner, en nedgang på vel 2 mrd. kroner fra året før. Eksportvolumet av andre tjenester i første halvår ligger sesongjustert knapt 13 pst. under gjennomsnittet i fjor, mens importvolumet av andre tjenester ligger 6 3/4 pst. under gjennomsnittet i 1994. Nettoimporten av andre tjenester økte med nesten 2 mrd. kroner i første halvår sammenliknet med samme periode i fjor. For 1995 legger en nå til grunn en nettoimport av andre tjenester på vel 8 mrd. kroner, mens en i 1996 og utover i perioden venter at nettoimporten av andre tjenester vil falle.

2.6.4 Norges nettogjeld og rente- og stønadsbalansen

Nettogjelden overfor utlandet ble redusert med om lag 23,5 mrd. kroner i løpet av 1994, og utgjorde ved utgangen av fjoråret knapt vel 29 mrd. kroner eller 3,4 pst. av BNP, jf. figur 2.4. Endringen i Norges nettogjeld framkommer som overskuddet på driftsregnskapet overfor utlandet og endringene i verdien av fordrings- og gjeldsposter forårsaket av valutakursendringer og andre omvurderinger. I første halvår i år var det et overskudd på driftsbalansen overfor utlandet på nesten 13 1/2 mrd kroner, samtidig som omvurderinger bidro til å redusere nettogjelden med knapt 12 mrd. kroner. Ved utgangen av juni utgjorde dermed Norges nettogjeld overfor utlandet vel 4 mrd. kroner. Med utgangspunkt i det anslåtte overskuddet på driftsregnskapet i 1995, og forutsatt uendrede valutakurser ut året, vil Norge gå over i nettofordringsposisjon i løpet av andre halvår i år. Norges nettofordringer er på usikkert grunnlag anslått til nesten 16 mrd. kroner ved utgangen av inneværende år og 59 mrd. kroner ved utgangen av 1996. På bakgrunn av de betydelige anslåtte driftsoverskuddene ventes nettofordringene å øke ytterligere fram mot århundreskiftet.

Underskuddet på rente- og stønadsbalansen var i overkant av 31 mrd. kroner i 1994, dvs. om lag 3 mrd. kroner høyere enn i 1993. I første halvår i år ligger underskuddet på rente- og stønadsbalansen knapt 2 mrd. under samme periode i fjor. For 1995 anslår en nå et underskudd på rente- og stønadsbalansen på vel 25 mrd. kroner. I 1996 ventes underskuddet å gå noe ned, og det anslås at underskuddet blir mer enn halvert innen utgangen av tiåret som følge av stadig økende netto renteinntekter fra utlandet.

2.6.5 Finansinvesteringer etter sektor

For et land sett under ett kan netto fordringsoppbygging bare skje i form av økte fordringer overfor utlandet gjennom overskudd på driftsbalansen (evt. gjennom omvurderinger av finansielle beholdninger). Overskudd på driftsbalansen krever dermed at landets sparing er større enn nettorealinvesteringene.

Oljeprisfallet i 1986 førte til betydelige underskudd på driftsbalansen overfor utlandet i perioden 1986-88. I disse årene var dermed samlet sparing i økonomien lavere enn nettorealinvesteringene, jf. figur 2.30. Utover i perioden ventes den samlede sparingen å øke mer enn nettorealinvesteringene. De betydelige overskuddene på driftsbalansen som er anslått gjennom beregningsperioden, skyldes mao. at nettorealinvesteringene forventes å holde seg relativt lave.

Figur 2.30 Samlet sparing og nettorealinvesteringer for Norge i prosent av disponibel inntekt

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Figur 2.31 Finansinvesteringer etter sektor.
Mrd. kroner

[1] Finansinvesteringer i offentlig forvaltning inkluderer nettokapitalinnskudd i statlig forretningsdrift (inkl. SDØE).

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Overskudd i utenriksøkonomien motsvares definisjonsmessig av like store nettofinansinvesteringer for de innenlandske sektorene sett under ett. Husholdningene og ikke-personlige foretak har gått fra å ha betydelige negative nettofinansinvesteringer på 1980-tallet til å ha positive nettofinansinvesteringer så langt på 1990-tallet, jf. figur 2.31. En anslår nå at ikke-personlige foretak vil fortsette å bygge opp finansformuen også utover i beregningsperioden, mens husholdningenes finansformue ventes å være om lag uendret i år og til neste år, for så å falle noe mot slutten av perioden. For foretakssektoren er det særlig petroleumssektorens finansinvesteringer som øker utover i perioden, mens finansinvesteringene for øvrige bedrifter i Fastlands-Norge, som har vært positive på begynnelsen av 1990-tallet, faller svakt. Det må imidlertid understrekes at det er meget stor usikkerhet knyttet til fordelingen av nettofinansinvesteringene mellom foretakssektoren og husholdningene, også i de historiske tallene. Offentlig forvaltning hadde positive nettofinansinvesteringer gjennom hele 1980-tallet med en topp i 1985. Siden har offentlig forvaltnings netto finansinvesteringer falt, og i perioden 1991-94 var de negative. Fra og med 1995 og utover i perioden venter en imidlertid at offentlig forvaltning igjen vil ha positive nettofinansinvesteringer, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.