Vedlegg 3 - Hva gjøres...
Underside | | Helse- og omsorgsdepartementet
Vedlegg 3 - Hva gjøres i dag for å øke rekrutteringen til og stabilisering av legestillinger i utkantkommunene?
For å stimulere til at de uteksaminerte medisinerne blir i landsdelen er det knyttet spesielle tiltak til grunnutdanning ved Universitetet i Tromsø. Minimum 50 % av studentene skal ved opptak ha nordnorsk tilknytning etter nærmere angitte kriterier. Studentene har 4 måneder praksis i sykehus og 2 måneder praksis i primærhelsetjenesten i nordnorske kommuner i 5. studieår. Undersøkelser publisert i tidsskriftet for Den Norske Lægeforening i 1988 og 1993 gir grunnlag for å si at etablering av medisinerutdanningen i Tromsø med opptak av studenter fra 1973, har tilført Nord-Norge leger som ønsker å bli i Nord-Norge.
Legefordelingsavtalen er en avtale om tiltak for å bedre legedekningen i utkantstrøk inngått mellom Den Norske Lægeforening, KS og Oslo kommune. Den erstatter midlertidig lov om stillingsstopp for leger. Avtalens ¤ 2 sier at "det skal ikke opprettes nye legestillinger uten at tillatelse til dette er innhentet av ULS". ULS står for: Utvalg for Legestillinger og Stillingsstruktur. Det ble opprettet 1.9.1995 og er en sammenslåing av Legefordelingsutvalget og Stillingsstrukturutvalget. Reglene omfatter også nye hjemler for drift av allmenn- og spesialistpraksis. Medlemmer av Den Norske Lægeforening kan ikke tjenestegjøre i nyopprettet stilling som ikke er godkjent etter reglene.
Avansementsmessige og faglige stimuleringsordninger
- Fortrinnsrett til stillinger i andre deler av landet. Legefordelingsavtalen ¤ 4.3 sier at "Leger som etter 1. januar 1988 har minst 5 års samlet tjeneste i kommunehelsetjenesten i Finnmark eller i Nord-Troms, eller har vært overlege ved sykehus i Finnmark eller i Nordland, har fortrinnsrett til likeartet stilling i øvrige kommuner/fylkeskommuner."
- Helse- og ulikhet-programmet i Finnmark. Finnmark ble av regjeringen utpekt som prøvefylke som ledd i en nasjonal strategi for å oppnå WHOÕs mål "Helse for alle i år 2000" (jfr. Stortingsmelding nr. 41 1987/88 Nasjonal helseplan). Helse- og ulikhetsprogrammet har et tidsperspektiv på 10 år, ut 1998. Et av delmålene er å fastsette større "tiltakspakker", samt å evaluere nytteverdien av de statlige tiltak for å øke og stabilisere helsetjenesten i Finnmark, og psykisk helsevern i Troms. Helsepersonelltiltak er definert med egne innsatsområder. Det er flere delprogrammer: medisinsk forskning i Finnmark, spesialistutdanningsprogrammer i allmennmedisin, samfunnsmedisin og psykiatri, osv.
- Utdanningsprogram for leger i Nord-Trøndelag, Nordland og Troms i allmennmedisin og samfunnsmedisin. Til dette programmet er det bl.a. knyttet en deltids koordinatorstilling som er finansiert av Sosial- og helsedepartementet.
- I følge Nord-Norge-reglene har leger i utkantstrøk rett til 4 måneders studiepermisjon med lønn hvert 3. år. "Nord-Norge-reglene" bygger på stortingsvedtak fra 1963 om stimuleringstiltak for distriktsleger i Nord-Norge.
Økonomiske virkemidler
- Ettergiving av utdanningslån. Opprinnelig en 3-års prøveordning som har blitt videreført også i 1995 og 1996. Ordningen omfatter "Ettergiving av utdanningslån for låntakarar som er busette i og utøver eit yrke i Finnmark eller i ein av dei sju virkemiddelkommunane i Troms, og for legar som utøver eit yrke som lege i utvalde kommunar utanfor denne regionen".
- Takst 15 er en tilleggstakst ved legevakt i Finnmark og enkelte kommuner i Nordland og Troms.
2 uker ekstra velferdspermisjon med lønn. Dette er også iflg. Nord-Norge-reglene.
Kommunale/lokale tiltak: f.eks. direkte lønnsplassering/driftsklasseplassering, gunstige leiepriser-avtaler på bolig osv.