Valg av kompetent myndighet i Norge

De ulike inndrivingsmyndighetenes oppgaver i Norge i dag

Etter departementets vurdering er det ikke aktuelt å etablere et nytt organ for å ivareta oppgavene etter avtalen. En må derfor undersøke hvilke eksisterende organer som kan være egnet til å være kompetent organ i henhold til avtalen.

Privatrettslige krav

De fleste privatrettslige krav inndrives som tidligere nevnt gjennom de alminnelige namsmyndighetene. Det finnes ikke noe sentralt overordnet organ for de alminnelige namsmyndighetene som ville være egnet til å ta i mot og behandle begjæringer fra utlandet om opplysninger til bruk i inndrivingsøyemed. Underholdsbidrag inndrives gjennom Trygdeetatens Innkrevingssentral og Folketrygdkontoret for utenlandssaker, jf. punkt 4.1.4.

Skattekrav

Begjæring om innfordring av krav som omfattes av den nordiske bistandsavtalen 7. desember 1989 skal sendes til Skattefogden i Oslo og Akershus. For krav som omfattes av nordisk avtale om gjensidig bistand i tollsaker 11. februar 1981 skal begjæring om innkreving sendes Toll- og avgiftsdirektoratet.

Bøtestraffer m.m.

Bøtestraffer og avgjørelser om inndragning og om sakskostnader i straffesaker mv. som er fastsatt i et nordisk land kan i henhold til samordnet nordisk lovgivning fullbyrdes i de andre nordiske landene, jf. for Norge lov 15. november 1963 om fullbyrding av nordiske dommer på straff mv. §§ 1 og 2. I Norge er det Statens Innkrevingssentral (SI) som tar i mot begjæring om å innkreve bøter som er fastsatt i et annet nordisk land, og som står for innkrevingen i Norge. Når SI får oppdrag om å inndrive f.eks. en svensk bot i Norge, så kommer begjæringen direkte fra Kronofogden i Sverige. Den går ikke via en norsk statsadvokat eller en annen norsk myndighet. Det er også SI som fremmer begjæring til de aktuelle nordiske innkrevingsmyndighetene når man ønsker å innkreve en norsk bot mv. utenfor Norge.

Underholdsbidrag

Trygdeetatens innkrevingssentral står for innkreving av underholdsbidrag etter ekteskapsloven og barneloven etter reglene i lov 9. desember 1955 nr. 5 om innkreving av underholdsbidrag m.v. Underholdsbidrag fra et annet nordisk land, som kan fullbyrdes her i riket etter avtale med vedkommende land (jf. konvensjon mellom Norge, Danmark, Finnland, Island og Sverige om inndriving av underholdsbidrag, undertegnet i Oslo den 23 mars 1962), blir innkrevet etter de samme reglene. Etter gjeldende rett skal begjæring fra et annet nordisk land fremsettes for Folketrygdkontoret for utenlandssaker. Det er planlagt at Trygdeetatens Innkrevingssentral skal ta over arbeidet med innkreving i de nordiske landene.

Utpeking av kompetent organ i henhold til avtalen

På bakgrunn av Statens Innkrevingssentrals (SI) rolle i forbindelse med innkreving av norske og utenlandske straffebøter m.m. (se ovenfor i punkt 4.1.3), kan det være naturlig at det også er SI som får oppgaven med å ta i mot og svare på begjæringer om opplysninger fra utenlandske myndigheter med ansvar for inndriving av slike krav.

Når det gjelder begjæringer om opplysninger i tilknytning til inndriving av privatrettslige krav, bør man etter departementets syn unngå å involvere de alminnelige namsmyndighetene. Det er gjort nærmere rede for dette ovenfor i kapittel 3.1. Departementet foreslår i stedet at SI også skal svare på disse begjæringene, og at SI i den forbindelse kan bruke de registrene og andre informasjonskilder som de ellers bruker i inndrivingsarbeidet. Med det apparatet og de informasjonssystemene SI har i dag, fremstår organet som velegnet for en slik oppgave. Opprinnelig (1990) var oppgaven til SI å kreve inn økonomiske straffekrav utstedt av politiet og domstolene, men i dag innkrever SI også en rekke andre kravstyper, bl.a. tollforelegg, årsavgift for motorvogn, TV-lisensavgift, utdanningslån fra Lånekassen, eldre bidragsgjeld og ulike gebyrer ilagt av ulike offentlige myndigheter.

For underholdsbidrag, toll og skatter har man valget mellom å legge oppgaven til Statens Innkrevingssentral eller til henholdsvis Trygdeetatens Innkrevingssentral, Toll- og avgiftsdirektoratet og Skattefogden i Oslo og Akershus. Det enkleste systemet får man hvis oppgaven legges til SI. Det er i utgangspunktet liten grunn til å la kravets art være avgjørende for hvilken myndighet som skal utlevere opplysninger om en persons formuesforhold. På den annen side kan det være hensiktsmessig å holde seg til de samme samarbeidspartnere som når det er spørsmål om inndriving, og det kan dessuten være at disse kan opplyse saken bedre. For disse kravstypene mener departementet derfor at den søkende myndigheten bør kunne velge om den vil henvende seg til Statens Innkrevingssentral eller til henholdsvis Trygdeetatens Innkrevingssentral, Toll- og avgiftsdirektoratet og Skattefogden i Oslo og Akershus. Den myndigheten som mottar begjæringen, skal besvare den.