Innledning

En arbeidsgruppe nedsatt av Haag-konferansen for internasjonal privatrett ferdigstilte våren 2004 et utkast til en konvensjon om internasjonale vernetingsavtaler. Utkastet inneholder regler om jurisdiksjon på grunnlag av vernetingsavtaler og om anerkjennelse og fullbyrdelse av slike dommer.

Det sentrale formålet med konvensjonsutkastet er å fremme internasjonal handel og å legge til rette for internasjonale investeringer ved å gjøre vernetingsavtaler til et effektivt redskap for løsning av tvister. Dette sikres gjennom regler om anerkjennelse og fullbyrding av rettsavgjørelser basert på en slik vernetingsavtale.

Konvensjonen kan vise seg å bli like betydningsfull for tvisteløsning ved domstolene som New York-konvensjonen 10. juni 1958 om anerkjennelse og fullbyrding av voldgiftsavgjørelser har vist seg å bli for voldgiftsdommer.

Konvensjonsutkastet kan sies å bestå av følgende tre hovedprinsipper:

• den valgte konvensjonsstatens domstoler skal være forpliktet til å behandle saken (artikkel 5),
• domstoler i alle andre konvensjonsstater skal være forpliktet til å utsette eller avvise saken (artikkel 7), og
• en rettsavgjørelse avsagt innenfor rammene av konvensjonen skal kunne anerkjennes og fullbyrdes i en annen konvensjonsstat (artikkel 9).