Kort om innholdet i SCE-forordningen og forholdet til norsk rett

Reglene i SCE-forordningen kan deles inn i tre grupper etter hvilke rettsvirkninger de har:

1. regler som direkte gir foretakene rettigheter og pålegger dem plikter. Disse reglene skal uten videre gjøres til en del av norsk rett,
2. regler som pålegger medlemsstatene å iverksette nærmere bestemte tiltak, og
3. supplerende bestemmelser som medlemsstatene kan velge å gi nærmere regler om.

I Norge må SCE-forordningen gjøres til en del av norsk rett gjennom en egen gjennomføringslov. Forordningen artikkel 8 og 9 regulerer forholdet mellom de ulike rettskildene som kommer til anvendelse på SCE-foretak. Av artikkel 8 nr. 1 følger at den øverste rettskilden er forordningen, deretter foretakets vedtekter gitt i medhold av forordningen. For øvrig skal foretaket følge reglene i den staten der det har sitt forretningskontor. Av nasjonale rettsregler skal de som gjennomfører fellestiltak, ha forrang. Dernest følger spesiell samvirkerettslig lovgivning og endelig øvrige vedtekter. Artikkel 8 nr. 1 krysses imidlertid av nr. 2 om forrang for nasjonale regler som knytter seg til den type virksomhet SCE-foretaket utøver, og artikkel 9 som knesetter prinsippet om likebehandling med samvirkeforetak i vedkommende stat.

Det finnes ingen samlet, generell lovgivning om samvirkeforetak i Norge. Samvirkelovutvalget la 5. mars 2002 frem et forslag til en alminnelig lov om samvirkeforetak, jf. NOU 2002: 6 Lov om samvirkeforetak (heretter kalt ”utredningen”). Departementet arbeider nå med å følge opp forslaget. Dersom det blir vedtatt en alminnelig lov om samvirkeforetak i Norge, kan det ha en viss betydning for hvordan SCE-forordningen bør gjennomføres i norsk rett. Det vil bli pekt på enkelte slike spørsmål nedenfor ved gjennomgåelsen av endringsforslagene. Departementet antar likevel at dette først og fremst er av teknisk betydning og at det har mindre å si for de innholdsmessige sidene av lovforslagene.

Som det fremgår under punkt 3, er samvirkebegrepet i norsk rett noe mer omfattende enn etter SCE-forordningen. Av de typer samvirkeforetak som omfattes av forordningen, er det bare boligbyggelagene og borettslagene som er undergitt en helhetlig samvirkerettslig regulering, jf. lov 6. juni 2003 nr. 38 om bustadbyggjelag (bustadbyggjelagslova) og lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag (burettslagslova). For foretak som har meieridrift eller melkeomsetning til hovedformål, er det gitt bestemmelser om omdanning, fusjon og innløsning i lov 25. juni 1936 nr. 4 om enkelte bestemmelser angående meieriselskaper (meieriselskapsloven).

SCE-forordningen har store likhetstrekk med rådsforordning (EF) nr. 2157/2001 av 8. oktober 2001 om vedtektene for det europeiske selskap (SE). SE-forordningen er gjennomført i norsk rett ved SE-loven 1. april 2005 nr. 14, og departementet foreslår å gjennomføre SCE-forordningen på lignende vis.

SCE-forordningen forutsetter at en rekke direktiver er gjennomført i nasjonal rett. Alle disse direktivene er gjort til en del av EØS-avtalen gjennom innlemmelse i vedlegg VII Gjensidig godkjennelse av yrkeskvalifikasjoner, vedlegg IX Finansielle tjenester og vedlegg XXII Selskapsrett. De er alle gjennomført i norsk rett.