Merknader til de enkelte paragrafer

Til § 1

Med denne bestemmelsen gjøres SCE-forordningens regler – med de tilpasninger som følger av EØS-avtalen – til norsk lov. Se nærmere om dette i punkt 1 ovenfor.

Til § 2

Bestemmelsen gjelder det nærmere rangforholdet mellom SCE-forordningen og norsk rett. Dette er også nedfelt i forordningen artikkel 8. Se nærmere om dette i punkt 2 ovenfor.

SCE-forordningen skal etter EØS-avtalen artikkel 7 bokstav a ”som sådan” gjøres til en del av norsk rett. Dette innebærer at man i den norske gjennomføringsloven ikke kan foreta tilpasninger til norsk rett eller omformulere bestemmelsene med sikte på klargjøringer, hvis ikke forordningen selv gir medlemsstatene adgang til å fastsette egne nasjonale regler. Som det fremgår av gjennomgåelsen av forordningens regler foran, gir den en forholdsvis knapp rettslig regulering av SCE-foretaket, og den bestemmer at reglene skal utfylles med de regler i nasjonal rett som gjelder for samvirkeforetak. I tillegg åpnes det på flere punkter for at medlemsstatene kan fastsette egne regler som avviker fra reglene i forordningen. Som det fremgår av punkt 5, foreslår departementet at denne muligheten til en viss grad benyttes, og slike regler er tatt inn i lovforslaget. Forordningens system innebærer at det – som etter SE-forordningen – vil være en vekselvirkning mellom gjennomføringsloven, forordningen og nasjonal rett ellers (i første rekke den særlovgivningen som foreligger). Det kan gjøre rettssituasjonen vanskelig tilgjengelig, fordi det krever at brukeren må forholde seg til minst tre regelsett samtidig.

For boligbyggelag og borettslag vil henholdsvis bustadbyggjelagslova og burettslagslova utgjøre en form for basisregulering av foretaksrettslige forhold. Det samme gjelder for meieriselskap, men i mindre grad idet meieriselskapsloven bare inneholder noen få regler om denne typen samvirkeforetak. Utover dette er det derimot meget sparsomt med lovregler om samvirkeforetak. Da må man falle tilbake på vedtektene supplert med ulovfestet samvirkerett. Dersom det vedtas en alminnelig lov om samvirkeforetak, vil denne loven utfylle forordningen for alminnelige SCE-foretak når det gjelder foretaksrettslige forhold.

For å unngå tvil om forholdet mellom SCE-forordningens regler, der den åpner for at det fastsettes avvikende regler i nasjonal lovgivning, og lovforslagets alminnelige henvisninger til annen lovgivning, har departementet utformet lovforslaget slik at avvikende bestemmelser direkte kommer til uttrykk i den foreslåtte gjennomføringsloven. Departementet antar at det ellers kan oppstå tvil om en lovbestemmelse som følger av den generelle henvisningen til lovgivningen, innebærer at det er fastsatt en slik særskilt nasjonal regel med avvikende løsning fra forordningen som forordningen flere steder åpner for.

Den generelle hovedregelen i § 2 første ledd første punktum innebærer at regler gitt i lov eller forskrift og som gjelder for samvirkeforetak, også gjelder for SCE-foretak. Regler i SCE-loven eller SCE-forordningen kan imidlertid føre til en annen løsning for SCE-foretak. Annet punktum understreker at krav i lovgivningen til organisering som et samvirkeforetak, ikke skal forstås som et hinder for organisering som SCE-foretak i stedet.

I annet ledd åpnes det for at det innenfor de rammer SCE-forordningen setter, kan gis utfyllende regler om forholdet mellom de ulike rettskildene som kommer til anvendelse på SCE-foretak. En tilsvarende regel gjelder etter SE-loven § 2 annet ledd første punktum.

Til § 3

Første punktum gir hjemmel til å fastsette nærmere regler til oppfyllelse av de krav som er nedfelt i rådsdirektiv (EF) nr. 72/2003 av 22. juli 2003 om utfyllende bestemmelser vedrørende vedtektene for europeiske samvirkeforetak med hensyn til arbeidstakernes innflytelse, jf. SCE-forordningen artikkel 1 nr. 6. Bestemmelsen må sees i sammenheng med forslaget til § 7 nr. 2 annet ledd nytt fjerde punktum i lov 5. mai 1927 nr. 1 om arbeidstvister, som er inntatt i lovforslaget § 14 nr. 1.

Annet punktum har til hensikt å tydeliggjøre prinsippet i SCE-forordningen artikkel 1 nr. 6 om at reglene om arbeidstakernes innflytelse i et SCE-foretak ikke suppleres av bustadbyggjelagslova eller annen nasjonal lovgivning om bedriftsdemokrati. I dag er ansattes medbestemmelsesrett i samvirkeforetak bare lovfestet for boligbyggelag, jf. bustadbyggjelagslova § 6-4 og omtale i utredningen punkt 14.6.1 på side 180-181. Ordlyden i lovteksten er likevel utformet generelt for å favne også eventuelle senere bestemmelser om bedriftsdemokrati i andre typer av samvirkeforetak.

Til § 4

Bestemmelsen er gitt i medhold av SCE-forordningen artikkel 2 nr. 2. Der er det også nedfelt nærmere vilkår for at et foretak som har sitt hovedkontor utenfor EØS-området, kan delta i stiftelsen av et SCE-foretak. Se nærmere om dette under punkt 5.1.1 ovenfor.

Til § 5

Første ledd første punktum slår fast at reglene i allmennaksjeloven skal supplere reglene om fusjon i SCE-forordningen for et norsk samvirkeforetak som deltar i fusjonen, jf. SCE-forordningen artikkel 2 nr. 1 fjerde strekpunkt og kapittel II avsnitt 2. SCE-forordningen artikkel 20 foreskiver imidlertid at lovbestemmelser som gjelder fusjon av samvirkeforetak – i den utstrekning det foreligger slike – skal ha forrang. I norsk rett gjelder det samvirkeforetak som driver virksomhet som omfattes av de lovhjemler det henvises til i lovforslaget første ledd annet punktum bokstav a og b. Disse reglene gjelder ellers bare ved fusjon mellom norske selskaper.

I annet ledd utpekes Foretaksregisteret som kompetent myndighet til å utstede attest som nevnt i SCE-forordningen artikkel 29 nr. 2. Før slik attest kan utstedes, skal registeret påse at selskapet har oppfylt de nærmere krav som følger av forordningen og lovgivningen. Foretaksregisteret gis også kompetanse til å kontrollere lovligheten av fusjonen etter forordningen artikkel 30.

Stiftelse av et SCE-foretak ved fusjon er ellers nærmere behandlet ovenfor i punkt 5.2.1.

Til § 6

Med første ledd suppleres SCE-forordningen artikkel 35 nr. 4 om offentliggjøring av omdanningsplanen med kravene i allmennaksjeloven § 13-13 om melding av fusjonsplanen til Foretaksregisteret. Dette innebærer blant annet en meldeplikt for foretaket til Foretaksregisteret, som på sin side skal påse at planen kunngjøres i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon.

Annet ledd innebærer at en statsautorisert eller registrert revisor skal bekrefte ”bytteforholdet for andelene av den tegnede kapitalen og størrelsen på en eventuell kontant utbetaling”, jf. SCE-forordningen artikkel 22 nr. 1 bokstav b, som det henvises til i artikkel 35 nr. 5. Se nærmere om dette under punkt 5.2.2.

Til § 7

Denne bestemmelsen gjelder flytting av at SCE-foretak til et annet EØS-land, jf. SCE-forordningen artikkel 7. Første ledd er forankret i forordningen artikkel 7 nr. 7 og utformet etter mønster av SE-loven § 7 første ledd. Tilsvarende krav om å opplyse om at selskapet er under avvikling, er nedfelt i aksjeloven og allmennaksjeloven, begges § 16-5 første ledd, bustadbyggjelagslova § 10-5 første ledd og burettslagslova § 11-5 første ledd. Hensikten med bestemmelsen er å styrke kreditorvernet.

Også med annet ledd tas det sikte på å gi kreditorene en særskilt beskyttelse ved flytting. Bestemmelsen har bakgrunn i SCE-forordningen artikkel 7 nr. 7. Annet ledd første punktum gir allmennaksjelovens regler om fusjon tilsvarende anvendelse ved flytting av SCE-foretak. Det innebærer blant annet at de fusjonerende foretakenes kreditorer skal varsles, og at kreditorene er gitt en rett til å kreve utestående, forfalte fordringer innfridd før flytting kan gjennomføres. For enkelte typer av samvirkeforetak er lignende regler nedfelt i egne lover. For disse foretakene er det derfor mer naturlig å la sistnevnte bestemmelser komme tilsvarende til anvendelse, jf. annet ledd annet punktumbokstav a og b.

Tredje ledd åpner for at myndighetene kan motsette seg flytting der det vil stride mot ”offentlige interesser”. Et slikt forbud må nedlegges av eget tiltak. Bestemmelsen innebærer med andre ord ingen plikt for et SCE-foretak som skal flytte, til å innhente særskilt tillatelse til dette. Bestemmelsen er gitt i medhold av SCE-forordningen artikkel 7 nr. 14.

Fjerde ledd utpeker Foretaksregisteret som kompetent myndighet etter forordningen artikkel 7 nr. 8.

Flytting av et SCE-foretak er ellers nærmere behandlet i punkt 5.1.2 ovenfor.

Til § 8

§ 8 gjelder europeiske samvirkeforetak som er organisert etter to-nivåsystemet, jf. forordningen artikkel 37 til 41. Forslaget er nærmere begrunnet i punkt 5.3.1. Se også de alminnelige merknadene under punkt 5.3.

Første ledd har bakgrunn i forordningen artikkel 37 nr. 4, mens annet ledd har bakgrunn i artikkel 37 nr. 2 annet ledd. Tredje ledd har bakgrunn i artikkel 37 nr. 3. En tilsvarende regel finnes i SE-loven § 9 tredje ledd annet punktum.

Arbeidstakernes rett til innflytelse i et SCE-foretak organisert etter to-nivåsystemet vil bli uttømmende regulert i forskrift med hjemmel i § 3.

Til § 9

Bestemmelsen gjelder organisering av et SCE-foretak etter ett-nivåsystemet. Forslaget er nærmere begrunnet i punkt 5.3.2 ovenfor. Se også de alminnelige merknadene under punkt 5.3. Arbeidstakernes innflytelse i et SCE-foretak organisert etter ett-nivåsystemet vil bli uttømmende regulert i forskrift gitt med hjemmel i SCE-loven § 3.

Til § 10

Bestemmelsen i første ledd foreskriver at et SCE-foretak har frihet til å gi nærmere regler i vedtektene om hvem som har fullmakt til å representere SCE-foretaket. Bestemmelsen har sin bakgrunn i SCE-forordningen artikkel 47 nr. 4. Uten denne bestemmelsen ville bare et samlet styre ha slik representasjonskompetanse. Det kan oppleves som upraktisk, og uten denne bestemmelsen ville adgangen til å representere foretaket være mer begrenset om man valgte SCE-foretaksformen enn den nasjonale samvirkeformen.

Med bestemmelsen i annet ledd benyttes adgangen i medhold av SCE-forordningen artikkel 47 nr. 2 til å ha avvikende regler om SCE-foretakets ansvar for fullmektigens handling. Hvorvidt SCE-foretaket blir bundet, vil bero på om handlingen ligger utenfor foretakets formål, og på om medkontrahenten var i aktsom god tro.

Se for øvrig nærmere omtale av reglene om representasjonsrett i punkt 5.3.3 ovenfor.

Til § 11

Bestemmelsen gjelder generalforsamlingen og går ut på at tingretten skal ha kompetanse til å innkalle i samsvar med nasjonal lovgivning om dette. For SCE-foretak som omfattes av bustadbyggjelagslova og burettslagslova, vil disse lovene regulere dette, jf. bustadbyggjelagslova §§ 5-8 til 5-11 og burettslagslova §§ 7-6 til 7-8. For øvrige SCE-foretak vil innkalling måtte skje i samsvar med vedtektene, jf. utredningen punkt 14.2.2 på side 174. Bestemmelsen har sin bakgrunn i SCE-forordningen artikkel 54 nr. 2.

Til § 12

I første ledd utpekes Foretaksregisteret til kompetent myndighet til å kreve at SCE-foretaket avvikles i samsvar med SCE-forordningen artikkel 73 nr. 1.

Annet ledd første punktum innebærer at allmennaksjelovens regler om oppløsning og avvikling etter kjennelse fra tingretten får tilsvarende anvendelse ved avvikling av SCE-foretak i henhold til artikkel 73. Siden bustadbyggjelagslova har egne, lignende regler om oppløsning og avvikling etter kjennelse fra tingretten, er det mer naturlig at disse gjelder tilsvarende for boligbyggelag, jf. annet ledd annet punktum.

Tredje ledd oppfyller kravet i SCE-forordningen artikkel 73 nr. 4 annet punktum.

Fjerde ledd pålegger Foretaksregisteret ansvaret for å underrette den staten hvor SCE-foretaket er registrert, om at det har sitt hovedkontor i Norge og dermed ikke oppfyller kravet om samlokalisering i artikkel 6. Bestemmelsen er forankret i artikkel 73 nr. 5 og må sees i sammenheng med lovforslaget § 14 nr. 2, jf. foretaksregisterloven ny § 3-1 c annet punktum, om at hovedkontorets beliggenhet skal registreres i Foretaksregisteret.

Det vises til nærmere omtale i punkt 4.2 ovenfor.

Til § 13

Bestemmelsen overlater ikraftsettingen til Kongen. Siden forordningen trer i kraft 18. august 2006 tas det sikte på ikraftsetting samme dag.

Til § 14

Departementet foreslår ikke at begrepet ”SCE-foretak” innarbeides i de bestemmelsene i lovgivningen som vil gjelde for SCE-foretak, se lovforslaget § 2 første ledd første punktum. Det er derfor bare foreslått endringer i noen få lover.

Nr. 1 Endringer i arbeidstvistloven

Med § 7 nr. 2 annet ledd nytt fjerde punktum avgrenses Arbeidsrettens kompetanse mot tvister om arbeidstakernes innflytelse i et SCE-foretak. Det er videre et vilkår at tvistene dreier seg om tariffavtaler inngått i medhold av SCE-loven § 3. Bestemmelsen er i tråd med det som gjelder for det tilsvarende regelverket om europeiske samarbeidsutvalg og europeiske selskap. Unntaket må sees i sammenheng med SCE-forordningen artikkel 1 nr. 6. Se også den foreslåtte § 3 i SCE-loven som hjemler adgang til å gi nærmere regler om arbeidstakernes innflytelse i et SCE-foretak.

Nr. 2 Endringer i foretaksregisterloven

Ved endringen i § 2-1 første ledd gjøres SCE-foretak registreringspliktige i Foretaksregisteret. Det følger av SCE-forordningen artikkel 11 nr. 1 at medlemsstatene er forpliktet til å sørge for at SCE-foretak blir registrert, og at det skjer i samsvar med lovgivningen for allmennaksjeselskaper.

Det foreslås en ny § 3-1 c om registrering av SCE-foretak. Første punktum foreskriver registreringsplikt i samsvar med SCE-forordningen. Bestemmelsen er forankret i forordningen artikkel 12. Annetpunktum inneholder en plikt til å registrere foretakets hovedkontor. Denne plikten må sees i sammenheng med kravet om samlokalisering i SCE-forordningen artikkel 6 og Foretaksregisterets plikt til å kreve at foretaket avvikles i samsvar med SCE-forordningen artikkel 73 nr. 1 jf. lovforslaget § 12 første ledd.

Ved endringen i § 6-2 annet ledd, jf. bokstav b, pålegges registerfører å forestå kunngjøring som nevnt i SCE-forordningen artikkel 13. De øvrige endringene i annet ledd er kun av redaksjonell art og skal ikke medføre noen realitetsendringer.

Det vises til nærmere redegjørelse for reglene om registrering og kunngjøring av et SCE-foretak i punkt 4.1 ovenfor.

Nr. 3 Endringer i lov om enerett til foretaksnavn

Ved § 2-2 nytt åttende ledd gjennomføres i norsk rett kravet i SCE-forordningen artikkel 10 nr. 1 og 2.