6 Økonomiske og administrative konsekvenser

De økonomiske og administrative konsekvensene av etableringen av Lotteritilsynet og Lotterinemnda og opprettelsen av Lotteriregisteret ligger i Stortingets lovvedtak. Lotteritilsynet og Lotterinemnda skal finansieres ved gebyrer som skal betales av aktørene i lotterimarkedet. De økonomiske rammene for Lotteritilsynet og Lotterinemndas virksomhet fastsettes i statsbudsjettet, for 2000 og 2001 se St.prp.nr 1 (1999-2000) budsjettkapittel 3464/464 med justeringer i St.prp.nr 61 (1999-2000) og St.prp.nr 26 (2000-2001) samt St.prp.nr 1 (2000-2001) budsjettkapittel 3305/0305. Lotteritilsynets driftsbudsjett for 2001 er på 45,523 mill kr.

Lotteritilsynet vil overta hovedansvaret for administrativ kontroll og ansvaret for godkjenning av organisasjoner etter lotteriloven fra politiet. Politiet tilføres ansvar for autorisasjon av lokalinnehavere. Totalt sett vil disse endringene medføre en reell nedgang i politiets ressursbruk i tilknytning til lotteriforvaltningen. Nedgangen i ressursbruk vi tilta etter hvert som de aktuelle lokalinnehavere er autorisert og et nytt og forenklet saksbehandlingssystem for lotterisaker er innført i løpet av 2001/2002.

Forslag til grunnlag og satser for gebyrer som omhandlet i forskriftsutkastet kapittel 4 ble første gang sendt på høring 29. februar 2000 og deretter behandlet i Ot.prp.nr. 49 (1999-2000). På bakgrunn av Justiskomiteens anførsel i Innst.O.nr. 12 (2000-2001) om at engangsgebyrene for autorisasjon av entreprenører og godkjenning av organisasjoner og foreninger kunne økes, ble gebyrene for dette i høringsbrevet 16. november 2000 foreslått satt til kr 20.000 og kr 1.000 mot kr 12.000 og kr 600 i Ot.prp.nr. 49 (1999-2000). Inntektene fra disse gebyrene vil i overveiende grad være engangsinntekter som påløper i 2001 og begynnelsen av 2002. Økningen i forhold til forslaget i Ot.prp.nr. 49 (1999-2000) vil derfor gi en noe raskere inndekning av kostnadene ved etableringen av Lotteritilsynet, men vil på sikt ikke kunne bidra nevneverdig til dekning av driften.

Lotteriforvaltningen skal være selvfinansierende i den forstand at gebyrinntektene skal dekke kostnadene. På den annen side skal ikke gebyrinntektene gi en overdekning. Etter at etableringskostnadene for den nye lotteriforvaltningen er dekket og en har vunnet nærmere erfaring med hvilke inntekter de ulike gebyrene innebærer, må det foretas en ny vurdering av gebyrenes størrelse. En vil på det tidspunkt dessuten ha bedre grunnlag for en nærmere vurdering av Lotteritilsynets dimensjonering.

Justis- og politidepartementet

tilrår:

1. Stortingets vedtak 23. november 2000 til lov om endringar i lov 24. februar 1995 nr. 11 om lotterier m.v. sanksjoneres.

2. Loven om endringar i lov 24. februar 1995 nr. 11 om lotterier m.v. trer i kraft 1. januar 2001.

3. Endringen i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. § 8-6 annet ledd ved lov 16. mai 1997 nr. 28 om endringer i lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. og i visse andre lover trer i kraft 1. januar 2001.

4. Lotterinemnda oppnevnes i samsvar med vedlagte forslag.

5. Forskrift om Lotteritilsynet og Lotteriregisteret m.m. fastsettes i samsvar med vedlagte forslag.