Samfunnsstraff
Underside | | Justis- og beredskapsdepartementet
Samfunnsstraff
Utsettelse av gjennomføring av samfunnsstraff. Beregning av straffetid
Forskriften § 3-1 gjelder så langt
den passer.
I straffetiden inngår ikke den tid domfelte har vært
innvilget avbrudd i medhold av straffegjennomføringsloven § 57. I
straffetiden inngår heller ikke den tid gjennomføring av
samfunnsstraff har vært avbrutt i medhold av
straffegjennomføringsloven §§ 58 tredje ledd og 59 annet ledd. For
øvrig gjelder forskriften § 3-3 første ledd bokstav c og annet ledd
så langt de passer.
Innholdet i samfunnsstraffen
Det skal utarbeides en
gjennomføringsplan mellom friomsorgen og domfelte om innholdet i
samfunnsstraffen.
Straffen skal tilrettelegges slik at den domfelte kan utføre
sitt ordinære arbeid eller skolegang uten fravær. Dersom hensynet
til bemanningen eller eksterne samarbeidsparter tilsier det, kan
det kreves at domfelte tar fri fra arbeid eller skole.
Utgangspunktet er at programdeltakelse er frivillig, men
informasjon om program i forbindelse med kartlegging av det nærmere
innholdet i samfunnsstraffen kan pålegges.
Timer brukt til kartleggingssamtale er en del av samfunnsstraffen og skal komme til fradrag i antallet timer.
Domfelte skal selv dekke reiseutgiftene i forbindelse med
gjennomføringen av samfunnsstraffen. Friomsorgen skal dekke
utgiftene dersom domfelte ikke selv har midler.
Straffavbrudd
Avbrudd gis i en bestemt periode av inntil 4 uker og kan senere forlenges én gang med inntil 4 uker. Spørsmålet om ytterligere forlengelse skal forelegges overordnet nivå for avgjørelse. I særlige unntakstilfeller kan regionalt nivå innvilge avbrudd for en ubestemt periode. Avbruddets totale lengde må stå i rimelig forhold til dommens lengde og begrunnelsen for avbruddet.
Reaksjon på brudd
Hvis domfelte nekter å avgi prøve for å avdekke
bruk av ulovlige berusende eller bedøvende midler, skal dette
regnes som brudd.
Manglende fremmøte til informasjons- og kartleggingssamtale
eller til avtalt program, regnes som brudd.
Friomsorgen har adgang til å gi en muntlig advarsel hvis den domfeltes brudd ikke er alvorlig.